Vurdering av dokument 8:58 (2004-2005) - forslag om styrket finansiering av videregående skoler

Jeg viser til brev av 21. april 2005 med anmodning om å vurdere følgende forslag fra stortingsrepresentantene Rune J. Skjælaaen, Magnhild Meltveit Kleppa og Eli Sollied Øveraas om styrket finansiering av videregående skoler:

• 1. Stortinget ber Regjeringen endre modellen for utregning av uttrekk av rammetilskuddet slik at det oppnås samsvar mellom trekk i rammetilskuddet og faktisk kostnadsreduksjon.

• 2. Stortinget ber Regjeringen påse at søknader om etablering av nye frittstående videregående skoler ikke gis godkjenning dersom det kan antas at en slik etablering vil føre til negative konsekvenser for fylkeskommunens øvrige opplæringstilbud.

Spørsmålene er vurdert i samråd med Utdannings- og forskningsdepartement.

Svar spørsmål 1

I dagens budsjettopplegg korrigeres den samlede inntektsrammen til kommunene og fylkeskommunene med endringen i antall elever i frittstående og statlige skoler, multiplisert med gjennomsnittskostnaden per elev (KOSTRA-tall).

De siste årene har det vært en årlig økning i antall elever i frittstående skoler. Ordningen med justering av kommunesektorens inntektsramme ble innført fra og med 2001 for at staten ikke skulle finansiere opplæring for nye elever som begynner i frittstående eller statlige skoler både gjennom inntektsrammen og over kapittel 228 post 70 Tilskudd til frittstående skoler.

Satsene for trekket er i dag lik 100 prosent av gjennomsnittskostnaden per elev i hhv. grunn- og videregående skole.

Kommunene/fylkeskommunene har ansvar for alle elevene som er bosatt i kommunen/fylkeskommunen, og må derfor til en hver tid ha en viss fleksibilitet i kapasiteten for å kunne tilpasse seg endringer i elevtallet i frittstående og statlige skoler, jf. bl.a. omtale i St. prp. nr. 64 (2001-2002), kommuneproposisjonen. Det er derfor sannsynlig at innsparingen for kommunesektoren knyttet til elever som går i frittstående og statlige skoler er lavere enn gjennomsnittskostnaden per elev.

I kommuneproposisjonen for 2006 foreslår Regjeringen at trekksatsen for justering av inntektsrammen bli redusert til 80 prosent av gjennomsnittskostnaden per elev slik at den samsvarer bedre med kommunesektorens innsparing for elever i frittstående skoler.

Det er forholdsvis store forskjeller i kostnadene for de femten ulike studieretningene. Dersom elevtallsveksten i videregående friskoler i hovedsak kommer på de billigste studieretningene, foreslår Regjeringen at det innføres to eller flere trekksatser slik at det blir symmetri mellom det staten trekker inn fra kommunene/ fylkeskommunen og kommunenes/fylkeskommunenes innsparing ved at elevene går i statlige eller private skoler.

Korreksjonsordningen er en del av utgiftsutjevningen i inntektssystemet. I korreksjonsordningen omfordeles midler fra kommuner/fylkeskommuner med stor andel elever i frittstående og statlige skoler til kommuner/fylkeskommuner med lavere andel elever i frittstående og statlige skoler. En arbeidsgruppe med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon er nedsatt for å vurdere mulige løsninger for å endre omfordelingen i korreksjonsordningen, slik at den på en riktigere måte tar hensyn til kommunesektorens innsparing ved elever i frittstående og statlige skoler.

Svar spørsmål 2

Fylkeskommunen har etter opplæringsloven ansvaret for å planlegge og bygge ut videregående opplæring med hensyn til nasjonale mål, søkernes ønsker og behovet samfunnet har for videregående opplæring. Samtidig lovfester friskoleloven retten til godkjenning og etablering av frittstående videregående skoler, forutsatt at lovens vilkår er oppfylt.

Regjeringen ser det som svært viktig at det er balanse mellom hensynet til fylkeskommunens overordnede ansvar etter opplæringsloven og hensynet til muligheten for å etablere frittstående videregående skoler. Dette ivaretas i dag ved at retten til godkjenning etter friskoleloven ikke gjelder dersom etablering av en frittstående videregående skole vil medføre "vesentlege negative konsekvensar for vertsfylket".

Fylkeskommunens konkrete innflytelse på avgjørelsen av søknader om godkjenning, følger av friskolelovens krav om at vertsfylket alltid skal gis anledning til å uttale seg i forbindelse med slike søknader. Hva som må til for at vesentlighetskravet skal anses oppfylt vil bero på en konkret vurdering. Siden det dreier seg om eventuelle fremtidige konsekvenser kreves selvsagt ikke annet av vertsfylket, enn at eventuelle påstander underbygges med den til enhver tid tilgjengelig dokumentasjon. Dette kan for eksempel være befolkningsdata, statistikk, kostnadsberegninger og ulike fylkeskommunale planer. Det kan ikke sies å være umulige for vertsfylket å fremskaffe denne type dokumentasjon, slik forslagsstillerne synes å legge til grunn.

Hvis slik dokumentasjon faktisk underbygger en påstand om at etablering av en friskole vil føre til urimelig kostnadskrevende skolestruktur eller at enkelte opplæringstilbud ikke lenger kan tilbys i nødvendig utstrekning, vil dette utvilsomt kunne oppfylle vesentlighetskravet. Det vil tale imot etablering av den aktuelle friskolen. Dette er klart uttalt i Ot.prp. nr. 64 (2003-2004).