Jeg viser til brev av 21. april 2005
med anmodning om å vurdere følgende forslag fra
stortingsrepresentantene Rune J. Skjælaaen, Magnhild Meltveit
Kleppa og Eli Sollied Øveraas om styrket finansiering av
videregående skoler:
1. Stortinget ber Regjeringen
endre modellen for utregning av uttrekk av rammetilskuddet slik
at det oppnås samsvar mellom trekk i rammetilskuddet og
faktisk kostnadsreduksjon.
2. Stortinget ber Regjeringen påse
at søknader om etablering av nye frittstående
videregående skoler ikke gis godkjenning dersom det kan
antas at en slik etablering vil føre til negative konsekvenser for
fylkeskommunens øvrige opplæringstilbud.
Spørsmålene er vurdert i samråd
med Utdannings- og forskningsdepartement.
I dagens budsjettopplegg korrigeres den samlede inntektsrammen
til kommunene og fylkeskommunene med endringen i antall elever i
frittstående og statlige skoler, multiplisert med gjennomsnittskostnaden
per elev (KOSTRA-tall).
De siste årene har det vært
en årlig økning i antall elever i frittstående
skoler. Ordningen med justering av kommunesektorens inntektsramme
ble innført fra og med 2001 for at staten ikke skulle finansiere
opplæring for nye elever som begynner i frittstående
eller statlige skoler både gjennom inntektsrammen og over
kapittel 228 post 70 Tilskudd til frittstående skoler.
Satsene for trekket er i dag lik 100 prosent
av gjennomsnittskostnaden per elev i hhv. grunn- og videregående
skole.
Kommunene/fylkeskommunene har ansvar
for alle elevene som er bosatt i kommunen/fylkeskommunen, og
må derfor til en hver tid ha en viss fleksibilitet i kapasiteten
for å kunne tilpasse seg endringer i elevtallet i frittstående
og statlige skoler, jf. bl.a. omtale i St. prp. nr. 64 (2001-2002),
kommuneproposisjonen. Det er derfor sannsynlig at innsparingen for
kommunesektoren knyttet til elever som går i frittstående
og statlige skoler er lavere enn gjennomsnittskostnaden per elev.
I kommuneproposisjonen for 2006 foreslår
Regjeringen at trekksatsen for justering av inntektsrammen bli redusert
til 80 prosent av gjennomsnittskostnaden per elev slik at den samsvarer
bedre med kommunesektorens innsparing for elever i frittstående
skoler.
Det er forholdsvis store forskjeller i kostnadene
for de femten ulike studieretningene. Dersom elevtallsveksten i
videregående friskoler i hovedsak kommer på de
billigste studieretningene, foreslår Regjeringen at det
innføres to eller flere trekksatser slik at det blir symmetri
mellom det staten trekker inn fra kommunene/ fylkeskommunen
og kommunenes/fylkeskommunenes innsparing ved at elevene
går i statlige eller private skoler.
Korreksjonsordningen er en del av utgiftsutjevningen
i inntektssystemet. I korreksjonsordningen omfordeles midler fra
kommuner/fylkeskommuner med stor andel elever i frittstående
og statlige skoler til kommuner/fylkeskommuner med lavere
andel elever i frittstående og statlige skoler. En arbeidsgruppe
med representanter fra Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal-
og regionaldepartementet og Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon
er nedsatt for å vurdere mulige løsninger for å endre
omfordelingen i korreksjonsordningen, slik at den på en
riktigere måte tar hensyn til kommunesektorens innsparing
ved elever i frittstående og statlige skoler.
Fylkeskommunen har etter opplæringsloven
ansvaret for å planlegge og bygge ut videregående
opplæring med hensyn til nasjonale mål, søkernes ønsker
og behovet samfunnet har for videregående opplæring. Samtidig
lovfester friskoleloven retten til godkjenning og etablering av
frittstående videregående skoler, forutsatt at
lovens vilkår er oppfylt.
Regjeringen ser det som svært viktig
at det er balanse mellom hensynet til fylkeskommunens overordnede ansvar
etter opplæringsloven og hensynet til muligheten for å etablere
frittstående videregående skoler. Dette ivaretas
i dag ved at retten til godkjenning etter friskoleloven ikke gjelder
dersom etablering av en frittstående videregående
skole vil medføre "vesentlege negative
konsekvensar for vertsfylket".
Fylkeskommunens konkrete innflytelse på avgjørelsen
av søknader om godkjenning, følger av friskolelovens
krav om at vertsfylket alltid skal gis anledning til å uttale
seg i forbindelse med slike søknader. Hva som må til
for at vesentlighetskravet skal anses oppfylt vil bero på en
konkret vurdering. Siden det dreier seg om eventuelle fremtidige
konsekvenser kreves selvsagt ikke annet av vertsfylket, enn at eventuelle
påstander underbygges med den til enhver tid tilgjengelig
dokumentasjon. Dette kan for eksempel være befolkningsdata,
statistikk, kostnadsberegninger og ulike fylkeskommunale planer.
Det kan ikke sies å være umulige for vertsfylket å fremskaffe
denne type dokumentasjon, slik forslagsstillerne synes å legge
til grunn.
Hvis slik dokumentasjon faktisk underbygger
en påstand om at etablering av en friskole vil føre
til urimelig kostnadskrevende skolestruktur eller at enkelte opplæringstilbud
ikke lenger kan tilbys i nødvendig utstrekning, vil dette
utvilsomt kunne oppfylle vesentlighetskravet. Det vil tale imot
etablering av den aktuelle friskolen. Dette er klart uttalt i Ot.prp.
nr. 64 (2003-2004).