I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
reglene ved innvilgelse av arbeidstillatelse til fagarbeidere og
spesialister slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere kan få arbeids- og
oppholdstillatelse for å søke arbeid i Norge i
en nærmere fastsatt periode."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sigvald Oppebøen Hansen, Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og
Signe Øye, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark,
Hans Kristian Hogsnes og Kari Lise Holmberg, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn
Andersen og Per Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen
og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Ruth Stenersen
og Anita Apelthun Sæle, og fra Senterpartiet,
lederen Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at kvoten for
spesialister og fagarbeidere fra land utenfor EØS-området åpner
for inntil 5 000 årlige arbeidsinnvandrere.
Den fastsatte kvoten har imidlertid aldri blitt fylt opp, og nedgangen
har vært størst de seneste år. Komiteen viser
til at forslagsstillerne ønsker å endre kriteriene
for spesialist- og fagarbeidsinnvandringskvoten slik at det blir
utarbeidet et kriteriesystem lik det kanadiske for kvoten på 5 000
spesialisttillatelser, som gjør at kvalifiserte arbeidsinnvandrere
kan få arbeids- og oppholdstillatelse for å søke
arbeid i Norge i en nærmere fastsatt periode.
Komiteen er kjent med at departementet
for tiden arbeider med den kommende odelstingsproposisjonen om ny
utlendingslov. Komiteen viser til at de kriterieordninger
som forslagsstillerne peker på ble vurdert og omtalt i
forslag til ny utlendingslov - NOU 2004:20. Komiteen viser
til at utlendingslovutvalget ikke anbefalte de endringer som forslagsstillerne ønsker.
Komiteen kan ikke være
enig i at gjeldende regelverk alene er årsaken til nedgangen
i antall søknader innenfor spesialistkvoten. Komiteen vil
peke på den økte tilgangen på arbeidskraft
fra de nye EØS-landene. Komiteen vil videre
vise til den innførte ordningen med jobbsøkervisum
som medfører at utlendinger fra land utenfor EØS-området
med spesialistkompetanse og arbeidsønske i Norge, kan få visum
for å oppholde seg en periode i Norge for å søke
arbeid. Komiteen vil bemerke at forslagsstillerne
henviser til Canada. Komiteen mener det kan være
vel verd å se til canadiske ordninger, men vil likevel
påpeke at forholdene i Norge og Canada på en rekke
områder er forskjellige og dermed ikke nødvendigvis
sammenliknbare. Komiteen viser til brev fra kommunal-
og regionalministeren datert 23. mai 2005 (vedlagt) der
det fremgår at departementet mener at endrede kriterier
for arbeidsinnvandringen bør sees i en mer helhetlig sammenheng
og i forbindelse med den pågående gjennomgangen
i forbindelse med odelstingsproposisjonen om ny utlendingslov.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti, støtter dette og foreslår
at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til at norsk innvandringspolitikk er regulert. Disse medlemmer viser
til Innst. S. nr. 149 (2003-2004) om utvidelsen av EU, der disse
medlemmer gikk inn for at arbeidsinnvandrere utenfor EØS-området
må ha kompetanse det er særlig behov for her i
landet. Disse medlemmer vil opprettholde dette kravet.
Samtidig mener disse medlemmer at vi ikke må bidra
til å tappe fattige land for verdifull arbeidskraft. Utvidelsen
av antall EU-land har imidlertid muliggjort en arbeidsinnvandring
i større omfang enn tidligere. Disse medlemmer er
positive til den nye arbeidskraftinnvandringen som kommer som følge
av EU-utvidelsen, og mener at arbeidsinnvandrerne må tilbys
de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til to forhold som taler mot en tilslutning til forslaget fra
representantene Heikki Holmås og Karin Andersen.
For det første er den innenlandske
arbeidsledigheten i Norge fortsatt relativt høy, noe ikke
minst Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti tilsynelatende
er bekymret over.
Disse medlemmer deler denne bekymringen
og ser i denne situasjonen ingen grunn til å endre reglene med
sikte på større arbeidsinnvandring.
For det andre vil disse medlemmer minne
om at situasjonen på det norske arbeidsmarkedet gjennomgikk
en til dels dramatisk endring etter EU-utvidelsen med ti nye land
1. mai 2004.
I forhold til folketallet er det intet land
i Europa som har tatt i mot flere arbeidstakere fra de nye EU-land
enn Norge. Som kjent trenger borgere av EU-land ikke oppholdstillatelse
for å kunne ta arbeid i Norge. Derfor ser disse
medlemmer intet poeng i å endre reglene for å kunne
ta i mot enda flere utenlandske arbeidstakere på det nåværende
tidspunkt.
På bakgrunn av det ovenstående
finner disse medlemmer ikke å kunne støtte
forslagsstillernes forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet viser til at Regjeringen i fire år
har hevdet at den er positiv til å gjøre det enklere å arbeidsinnvandre
fra land utenfor EØS-området. Dette har imidlertid
ikke blitt fulgt opp med konkret handling, noe som gjør
at kvoten på opptil 5 000 spesialister i året
ikke er blitt fylt opp. I 2002 fikk 1 667 innvilget slik
arbeidstillatelse. I 2003 var det 1 126 og i 2004 var det
kun 747.
Disse medlemmer mener spesialistbestemmelsene
må gjøres mindre rigide. Mens det i dag er slik
at arbeidstaker kan søke med bakgrunn i jobbtilbud eller få slik
søknad fremmet av arbeidsgiver, bør et nytt regelverk
gi muligheten for kompetent arbeidskraft til å komme til
Norge og ha liknende mulighet til å søke arbeid
som den EØS-borgere har i dag, for en nærmere fastsatt
periode.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at det i Canada gis arbeidstillatelse til søkere, basert
på et kriteriesystem der alder, tilknytning, utdanning,
praksis og språkkunnskaper vektlegges. Søkere
med kompetanse fra bransjer med mangel på arbeidskraft
prioriteres i behandlingskøen. Det forutsettes at arbeidssøkerne
kan dokumentere at de er i stand til å ta vare på seg
selv økonomisk i en periode på seks måneder.
Med utgangspunkt i de positive erfaringene fra Canada ønsker disse
medlemmer å endre kriteriene for spesialist- og
fagarbeidsinnvandringskvoten slik at det blir utarbeidet et kriteriesystem
likt det canadiske for kvoten på 5 000 spesialisttillatelser,
slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere har muligheten til å komme
til Norge og søke om arbeid her.
Disse medlemmer vil peke på at
Norge med en stadig aldrende befolkning, trolig vil ha behov for
flere kompetente arbeidstakere til å utføre arbeidet
det er behov for i samfunnet. En åpning for større
arbeidsinnvandring vil også utvide friheten for borgere
fra land utenfor EØS-området til å kunne
reise og etablere seg i flere land i verden.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet vil understreke at kravet om norske lønns-
og arbeidsvilkår fortsatt skal gjelde for de som innvilges
slik tillatelse, og at ansvaret for tilsyn med dette påhviler
Arbeidstilsynet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener
det kan gjøres langt mer for å hindre utstøting
fra arbeidslivet og for å sikre flere arbeidsløse
arbeid.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet mener at det i tillegg bør åpnes
for en endring i kriteriene for spesialistkvoten. Disse medlemmer vektlegger
at flere arbeidsgivere har etterlyst forenklinger og en mer liberal
praksis.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre
reglene ved innvilgelse av arbeidstillatelse til fagarbeidere og
spesialister, slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere kan få arbeids-
og oppholdstillatelse for å søke arbeid i Norge i
en nærmere fastsatt periode."
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:
Stortinget ber Regjeringen endre reglene ved innvilgelse av arbeidstillatelse til fagarbeidere og spesialister, slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere kan få arbeids- og oppholdstillatelse for å søke arbeid i Norge i en nærmere fastsatt periode.
Komiteen har ellers ingen merknader,
viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:80 (2004-2005) - forslag fra
stortingsrepresentantene Heikki Holmås og Karin Andersen
om å endre reglene for spesialistkvoten slik at det blir
lettere for kvalifisert arbeidskraft å arbeidsinnvandre
fra land utenfor EØS-området - vedlegges protokollen.
Jeg viser til kommunalkomiteens brev av 10. mai 2005,
vedlagt Dokument nr. 8:80 (2004-2005), fra stortingsrepresentantene
Karin Andersen og Heikki Holmås der det foreslås
at Stortinget ber Regjeringen om å endre reglene om spesialistarbeidstillatelse
slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere kan få arbeids-
og oppholdstillatelse for å søke arbeid i Norge
i en nærmere fastsatt periode.
Som begrunnelse for forslaget er det blant annet
vist til den såkalte spesialistkvoten, og at det i de senere år har
vært en gradvis nedgang i innvilgelser av spesialistarbeidstillatelser.
Representantene ønsker at et nytt regelverk bør
gi kompetent arbeidskraft mulighet til å komme til Norge å søke
arbeid for en fastsatt periode, på liknende måte
som EØS-borgere har i dag. Det er også vist til
at Canada gir arbeidstillatelse til personer ut fra et kriteriesystem,
og representantene har opplyst at de med utgangspunkt i de positive
erfaringene fra Canada, ønsker at det utarbeides et lignende
kriteriesystem slik at kvalifiserte arbeidstakere har muligheten til å komme
til Norge og søke om arbeid. Det er ikke redegjort nærmere
for hvilke positive erfaringer det her dreier seg om.
Jeg tillater meg innledningsvis å redegjøre
for enkelte trekk ved gjeldende regelverk og det arbeidet som for
tiden pågår i departementet, som forhåpentligvis
vil sette ovennevnte problemstillinger inn i et større perspektiv.
Det følger av gjeldende regler at spesialister og fagarbeidere
fra land utenfor EØS-området, etter søknad
kan få arbeidstillatelse i Norge, forutsatt at innenlandsk
arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området
ikke fortrenges. Innenfor den såkalte spesialistkvoten
foretas det dog ingen individuell arbeidsmarkedsvurdering. For å tilrettelegge
for at spesialister fra land utenfor EØS-området
skal få arbeid i Norge er det innført en ordning
med jobbsøkervisum. Ordningen medfører at utlendinger
fra land utenfor EØS-området med spesialistkompetanse
og arbeidsønske i Norge, kan få visum for å oppholde
seg en periode i Norge for å søke arbeid.
I forslag til ny utlendingslov - NOU 2004:20,
er kriterieordninger som vist til i forslaget, omtalt og vurdert nærmere.
Utvalget foreslår imidlertid ikke innføring av slike
bestemmelser i ny utlendingslov, blant annet fordi man tror at gevinsten
ved dette ikke står i forhold til den økte kompleksiteten
dette innebærer ved behandlingen av søknadene.
Som kjent arbeider departementet for tiden med den kommende odelstingsproposisjonen
om ny utlendingslov.
Det er mot dette bakteppet at forslaget fra
representantene må vurderes. Siden dagens regelverk gir
anledning til utstedelse av såkalt jobbsøkervisum
med påfølgende innreiserett og tidsbegrenset tillatelse
til opphold i landet for å søke arbeid, så savner
jeg en nærmere redegjørelse for hvilke endringer
i regelverket som representantene faktisk ønsker seg. Dette
også fordi jeg finner grunn til å stille spørsmål
ved om mangler ved regelverket er årsaken
til at det har vært en reduksjon i antall utstedelser av
spesialistarbeidstillatelser. Etter min mening er det,
som det vil fremgå, mye som tyder på at reduksjonen
skyldes andre forhold.
Forslagsstillerne har tatt utgangspunkt i blant
annet et kriteriesystem for å foreslå regelverksendringer
som er ment å gi spesialister muligheten til å komme
til Norge for å søke om arbeid. Til dette vil
jeg bemerke at vi som nevnt allerede har regler om jobbsøkervisum. Kriteriesystemet
som det er vist til, er for øvrig et system for regulering
av arbeidsinnvandringen som sådan. Systemet er således
ikke et instrument hvis fremste formål er å gi
utenlandske spesialister mulighet til kun et tidsbegrenset opphold
i et land som arbeidssøkende. Innføringen av et
såkalt kriteriesystem som forslagsstillerne har vist til,
ville derfor medføre endringer hvis konsekvenser er mer
vidtrekkende enn kun å gi arbeidssøkende spesialister
en rett til å komme i en nærmere fastsatt periode
til landet som arbeidssøkende. En slik endring vil dermed
kreve mer helhetlige regelverksendringer - og vurderinger. Det er
ikke med dette sagt at et kriteriesystem nødvendigvis er
uinteressant å trekke veksler på eller ta lærdom
av, men eventuelle vurderinger bør gjøres som
ledd i den pågående prosessen med utarbeidelse
av odelstingsproposisjon om ny utlendingslov.
Etter mitt syn kan reduksjonen i utstedelser
av spesialisttillatelser best forklares på andre
måter enn ved mangler ved selve regelverket. Opplysninger
innhentet fra arbeidsdirektoratet viser at norske arbeidsgivere
for tiden har relativt god tilgang på så vel innenlands
spesialistarbeidskraft som spesialistarbeidskraft fra EØS-området,
og bedre tilgang enn hva som var tilfellet da kvoteordningen ble
innført i 2002. Til dette kommer at en vesentlig andel
av spesialistarbeidstillatelsene tidligere ble gitt til borgere
av de nye EU-landene, som nå ikke lenger er avhengig
av spesialistarbeidstillatelse for å arbeide i Norge. Det
fremgår av Utlendingsdirektoratets siste halvårsrapport
at det i forhold til forrige periode har vært
en nedgang i antall mottatte søknader om arbeidstillatelser
(generelt) med ca. 35%, og nedgangen er forklart med at
borgere av de nye EU-landene behandles etter overgangsreglene. Etter
mitt syn er det disse forholdene, og ikke mangler ved selve regelverket,
som best forklarer reduksjonen i antall utstedte spesialistarbeidstillatelser.
Det er derfor vanskelig å tro at regelendringer som foreslått
i seg selv vil medføre nevneverdig økning av kvalifisert arbeidskraft
fra land utenfor EØS-området.
Departementet arbeider for øvrig kontinuerlig
med å sikre at arbeidsinnvandringen samsvarer med gjeldende
politiske målsettinger. Blant annet ble det i januar 2005
avholdt et møte om arbeidsinnvandring der ulike myndighetsorganer
og andre aktører, derunder LO og NHO, var representert.
Der ble ikke påpekt klare mangler ved regelverket som sådan,
men viktigheten av et fleksibelt og smidig regelverk ble fremhevet.
Dette er forhold som departementet i samarbeid med Utlendingsdirektoratet
for tiden arbeider med å legge til rette for.
Oslo, i kommunalkomiteen, den 9. juni 2005
Magnhild Meltveit Kleppa
leder |
Kari Lise Holberg
ordfører |