Jeg er kjent med den kritikk som Sivilombudsmannen
og Riksadvokaten har gitt utrykk for i anledning saken og tar denne
til etterretning.
Justisdepartementet mottok i april 2000 en klage
fra anmeldte og senere klager i sakskomplekset, over politi og påtalemyndighetens
behandling av straffesaken mot han. Klagen ble oversendt riksadvokaten
som overordnet påtalemyndighet, og klager ble underrettet
om at verken Justisdepartementet eller Justisministeren kan ikke
gripe inn i avgjørelser som er truffet av påtalemyndigheten.
Klager rettet på ny kritikk mot politiet og påtalemyndighetens
håndtering av saken i en henvendelse til Justisdepartementet
i mars 2001. Kritikken var en av slik karakter at departementet
fant grunn til å be om en redegjørelse fra riksadvokaten.
I sitt svarbrev beklager riksadvokaten den behandling saken har
fått i politiet og påtalemyndigheten. Avgjørelsen
i klagesaken resulterer, som De er kjent med, i et skriv til samtlige
statsadvokatembeter der riksadvokaten innskjerper regler og rutiner
i straffesaksbehandlingen.
Etter dette fremmer klager krav om erstatning
for uberettiget forfølging etter reglene i straffeprosessloven,
og departementet mottar i februar 2002 en henvendelse fra Torstein
Dahle på vegne av klager, hvor det bes om at det iverksettes
en offentlig granskning av saken. Departementet viser i sin tilbakemelding
til Dahle at det ikke vil være riktig å iverksette
en gransking av saken så lenge deler av den verserer for
domstolene. Det ble også vist til at det er foretatt en
intern evaluering av saken i politidistriktet og at riksadvokaten
har sluttet seg til den kritikken som er rettet mot behandlingen
av saken. Dette standpunkt ble også formidlet til Stortingets
Kontroll- og konstitusjonskomite. I brev av 14. mai 2002
fra Stortinget Kontroll og konstitusjonskomite ble departementet
bedt om å vurdere mulighetene for å inngå forlik
med hensyn til erstatning. Dette spørsmålet ble
umiddelbart tatt opp med riksadvokaten, som opplyste at påtalemyndigheten
var innstilt på å bidra til at erstatningsspørsmålet
skulle få en rask og tilfredsstillende løsning.
Forliksforhandlinger ført imidlertid ikke frem og erstatningskravet
ble avvist ved kjennelse av Gulating lagmannsrett 3. oktober
2003 og kjennelse fra høyesteretts kjæremålsutvalg
3. februar 2004. Kravet om erstatning for uberettiget forføyning
ble behandlet etter da gjeldene bestemmelser i straffeprosessloven.
Det var påtalemyndigheten som var partsrepresentant i sakene
og justisministeren har ikke instruksjonsmyndighet overfor påtalemyndigheten
i konkrete straffesaker og kan heller ikke gripe inn i saker som
behandles av påtalemyndigheten etter straffeprosessloven.
Klager fremmet, sammen med sin kone, 7. mai
2004 sivilt søksmål mot staten ved Justisdepartementet
med krav om erstatning. Søksmålet omhandlet i
stor grad de samme forhold som har vært brakt inn for Sivilombudsmannen.
Jeg har gitt uttrykk for at saken burde forlikes på grunn
av de kritikkverdige forhold som er avdekket, og at klager burde
delvis imøtekommes. Staten ved Justisdepartementet inngikk
26. januar d.å forlik i saken.
Forliket innebærer at staten betaler
kr. l 200 000 til dekning av kostnader
saksøkerne er blitt påført i perioden
1994 - 2006. Betalingen er knyttet opp til de kritikkverdige manglende
ved politiet og påtalemyndighetens saksbehandling som er
påtalt av riksadvokaten og Sivilombudsmannen i anledning
saken, og som er fulgt opp av tidligere statsråd Dørum
i brev av 14. mars 2002 til Stortinget. Videre påpekes
det i forliket at enkelte anførsler som ble fremsatt av
statens prosessfullmektig i anledning erstatningssak ved Gulating
lagmannsrett 31-10-2003 ikke representerer staten ved Justisdepartementets
syn. Det siktes her konkret til påstand fra klager om at
staten i den nevnte saken for Gulating lagmannsrett trakk i tvil
riksadvokatens omgjøring av henleggelsesgrunnlaget fra
"bevisets stilling " til "intet straffbart forhold bevist". I tillegg
siktes det til en anførsel fra statens prosessfullmektig
om at sakens "store og tragiske betydnings for sakens parter....
i stor grad kan henføres til As personlighet, og til at
han har hatt dårlige rådgivere".
Forliket regulerer ikke klagers sak for Stortingets kontroll
og konstitusjonskomite eller hans sak for Den europeiske menneskerettighets
domstolen. Denne saken omhandler forståelsen av begrepet
"siktet" som Høyesterrett har lagt til grunn i sin kjennelse
av 3. februar 2004 i forbindelse med klagers søksmål
om erstatning for uberettiget forføyning.
Justisdepartementet har forelagt Dokument 4:1 (2005-2006)
- Særskilt melding fra Stortingets ombudsmann for riksadvokaten.
Riksadvokatens uttalelse følger vedlagt.
Jeg konstaterer de kritikkverdige forhold som
på uheldig måte har rammet enkeltpersoner i denne
saken, og legger til grunn at riksadvokatens oppfølging
av saken vil forhindre at politi og påtalemyndighet gjennom
sin saksbehandling i fremtiden opptrer på en måte som
gir grunn for lignende kritikk.
Undervedlegg 1
Forlik av 26. januar 2006
Mellom Staten v/Justisdepartementet
og A/B er i anledning verserende tvist ved Bergen tingrett
i Sak XXXXX inngått slikt utenrettslig
FORLIK:
1. Staten v/Justisdepartementet
betaler kr l 200 000 i kostnadsdekning
til A og B for utgifter påført i perioden 1994-2006
som følge av de kritikkverdige manglene ved politiets og
påtalemyndighetens formelle saksbehandling, jfr Riksadvokatens påtegning
av 7. mai 2001 punkt IV og de forhold som påpekes
i Sivilombudsmannens særmelding til Stortinget av 9. september
2005. Staten v/Justisdepartementet erkjenner at de anførsler
som ble fremsatt av Staten i anledning erstatningssak ved Gulating
lagmannsrett 31-10-2003 etter strpl kap 31 ikke representerer statens
syn. Det legges således til grunn at straffesaken ble endelig
avgjort ved Riksadvokatens vedtak av 7. mai 2001 som intet straffbart
forhold funnet bevist, og at dette innebærer en renvaskelse
for de straffbare anklager. Staten fastholder statsråd
Odd Einar Dørums brev til Stortinget av 14. mars
2002.
2. Beløpet forfaller til betaling
tre uker etter underskrift, og overføres via advokat Sjødins
klientkonto xxxxxxxxxxx.
3. Dette forlik berører ikke A/Bs
rett til å forfølge videre saker etter strpl kap
31, klagesaken mot EMD, eventuell erstatningsutbetaling fra Stortinget
eller Stortingets organer eller den pågående behandling
i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite.
4. A/B frafaller sine påståtte
erstatningskrav mot de enkelte embeds- og tjenestemenn som har handlet på statens
vegne i straffesakskomplekset, herunder … . Embeds- og
tjenestemennene kan på selvstendig grunnlag påberope
seg at erstatningskravene er frafalt.
5. Saken for Bergen tingrett mellom partene
heves som forlikt. Det forutsettes at tingretten samtykker i at
det ikke nedlegges krav fra A/B om tilkjennelse av saksomkostninger
i henhold til rettshjelpslovens § 25. Samtidig
frafalles stevningen mot …, hvoretter det for hans vedkommende
i medhold av tvml § 67 jf § 305
vil bli avsagt formelt frifinnende dom.