Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen
Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre,
Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk
Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt
S. Sørfonn, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad, og
fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, mener at det norske engasjementet
i europeiske romfartsprogrammer er viktig, og mener det er fornuftig å øke
dette engasjementet ytterligere. Gjennom det norske medlemskapet
i ESA gis norske bedrifter muligheter til å delta i forsknings-
og utviklingsprogram som det er vanskelig for de fleste land å realisere
alene.
Komiteen ser at Norge har spesiellt
stor nytte av de muligheter som romvirksomhet gir oss, gitt vår
geografiske beliggenhet med store havområder, stor marin sektor
og klima.
Komiteen viser til at norske
forsknings- og teknologimiljøer har vært dyktige
til å utnytte de mulighetene som medlemskapet har gitt.
Ifølge anslag gjort av Norsk Romsenter får norske
bedrifter kommersielle oppdrag for over 4 ganger den summen det
offentlige investerer i romvirksomhet. Samtidig er de statlige bevilgningene
til ESAs programmer med på å gi norsk industri
oppdrag der bedriftene kan utvikle spissteknologi, og muligheten
til å være med i viktige teknologiske og industrielle
nettverk i Europa.
Komiteen viser videre til at
de nasjonale følgeprogrammene er viktige for fullt ut å kunne
utnytte det økte norske engasjementet i ESAs romforskningsprogrammer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
de økonomiske rammene for disse nasjonale følgeprogrammene
ikke bør reduseres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at de økonomiske rammene for disse nasjonale
følgeprogrammene fastsettes i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Medlemene i komiteen frå Høgre,
Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at formålet
med statlige løyvingar til romverksemda er å auke den
nasjonale verdiskapinga gjennom teknologisk utvikling og forsking.
Løyvingane skal mellom anna medverke til at norsk industri
oppnår sterke internasjonale posisjonar innan prioriterte
områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon
og bærerakettar. Dette gjev store industrielle ringverknader. Desse
medlemene er tilfredse med at Regjeringa no foreslår å auke
løyvingane noko, men vil påpeike at reduksjonen
på 15 mill. kroner i underpost 71.4 Internasjonale teknologiprogram
som Regjeringa kom med i tilleggsproposisjonen før jul,
framleis ligg der. Formålet med den posten er å utløyse
auka næringslivsforsking innan spissteknologi gjennom deltaking
i internasjonale teknologiprogram. Deltaking i desse programma utløyser
eigenfinansiert forsking for eit vesentleg høgare beløp
enn det offentlege bidraget og vil medføre auka omsetning
og eksport i det kommersielle rommarkedet. Desse medlemene konstaterar
at Regjeringas reduksjon på 15 mill. kroner til Internasjonale
teknologiprogram i forhold til sentrum-/høgreregjeringa
reduserar norsk romindustri sin konkurranseevne.