Sammendrag

I meldingens kapittel 4 omtales politi- og lensmannsetatens ulike oppgaver og ressursbruk.

Dagens politidistrikter er i stor grad i stand til å løse løpende oppgaver uten hjelp utenfra. Store politidistrikter er en forutsetning for å sikre ressurser til den døgnkontinuerlige vaktberedskapen og politiets trygghetsskapende arbeid. Publikums forventninger til politiet om tilgjengelighet og rask respons stiller store krav til bemanningen i det enkelte distrikt.

Gjennomgangen av etatens oppgaver viser at ca. 3/4 av politiets budsjett går til kriminalitetsbekjempelse og politiets trygghetsskapende oppgaver. Den siste fjerdedelen fordeler seg med cirka halvparten til administrasjon og halvparten til sivile rettspleie- og forvaltningsoppgaver.

Nye metoder og økt bruk av elektroniske og biologiske spor gir politiet bedre muligheter til å etterforske og bekjempe kriminaliteten, men er også ressurskrevende. Mange saker krever analyser av biologiske spor og store mengder data som vil være vanskelig å utføre uten sakkyndige og avansert dataverktøy. Gjennomgangen i meldingens kapittel 4 synliggjør de kostnadsdrivende sidene av etterforsking og IKT. På lang sikt vil et effektivt politiarbeid kunne medføre en nedgang i kriminaliteten, men på kort sikt kunne avdekke mer kriminalitet og påføre politiet og straffesakskjeden for øvrig økte kostnader.

Etatens mange oppgaver krever en tilsvarende bredde i kompetanse. Det har de senere årene vært et uttalt ønske at politikompetanse primært skal benyttes til politioppgaver, og gjennomgangen i kapittel 4 tyder på at etaten har kommet et godt stykke på vei.

Komiteens merknader

Komiteen vil understreke at vi skal ha et nært og sterkt politi, og ønsker å opprettholde politi- og lensmannsetatens aktive tilstedeværelse i lokalsamfunnene som trygghetsskaper hos lokalbefolkningen. Etaten skal ha gode ressursmessige og organisasjonsmessige forutsetninger for effektivt å forebygge og bekjempe kriminalitet. Politi- og lensmannsetaten skal kjennetegnes som en etat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert og arbeider mer kostnadseffektivt. En politi- og lensmannsetat med en desentralisert tjenestestruktur er en forutsetning for gode nærpolitieffekter som skaper trygghet og tillit.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at denne nærhetstradisjonen videreføres og underbygges av endringene i den sivile rettspleie på grunnplanet.

Komiteen mener at samfunnsforhold og oppgaver endrer seg over tid, og politi- og lensmannsetatens struktur kan derfor ikke være helt fastlåst. Komiteen mener at det skal være en viss mulighet for oppmykning av rammene for å organisere polititjenesten lokalt for å sikre rekrutteringen av politiutdannet personell og bedre tjenestetilbudet lokalt. Det vises til politiloven § 16 der grensereguleringer i hvert enkelt tilfelle er en sak for regjeringen, som overfor Kongen i statsråd innstiller på endringer i tjenestestedenes grenser. Komiteen ønsker å åpne for justering i organiseringen lokalt med begrensede forsøk i utvalgte distrikter.

For å gjøre politiet mer synlig, tilgjengelig og effektivt for publikum, ønsker komiteen at mulighetene for samlokalisering med offentlige servicekontorer skal gjennomgåes.

Komiteen har merket seg utviklingen med etablering av større vaktdistrikter for å kunne drifte en døgnkontinuerlig aktiv beredskapstjeneste. Store geografiske vaktområder betjent av en politipatrulje gir ofte uforsvarlig lang utrykningstid, og fører lett til at oppdrag avvises fordi den ene patruljen er opptatt med annet oppdrag.

Komiteen advarer mot at det etableres vaktordninger som gir et redusert trygghetstilbud til befolkningen ute i distriktene. Endring av vaktordninger fra passiv til aktiv døgnkontinuerlig tjeneste forutsetter tilføring av personell og driftsmidler til driftsenhetene for å sikre at vaktdistriktene får en forsvarlig størrelse og blir betjent av tilstrekkelig antall politipatruljer.

Komiteen vil derfor understreke at det fortsatt er viktig å beholde reservetjenesten, slik at mannskaper kan være tilgjengelige også utenom ordinær arbeidstid. Ikke minst vil dette kunne bidra til at befolkningen i distriktene vil kunne få et bedre tjenestetilbud fra politiet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at politiet bruker mye ressurser til transport av varetektsinnsatte til fremstillinger for retten, lege/tannlege og andre fremstillinger og transporter. Flertallet mener derfor at det er viktig å se på alternative offentlige løsninger slik at politiet får frigjort ressurser til prioriterte politioppgaver.

Flertallet går imot privatisering av myndighetenes strengeste tvangsutøvelse og ønsker ikke å konkurranseutsette politi- og fengselsvesen.

Flertallet vil særlig understreke at iretteføring og etterforskning av straffbare forhold er et offentlig ansvar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil fremheve viktigheten av at man utnytter de midler og den kompetanse man har til bekjempelse av kriminalitet på en best mulig måte. Disse medlemmer mener det er dårlig utnyttelse av politiets resurser å binde opp to tjenestemenn med treårig høyskole til å kjøre fanger og varetektsinnsatte til lege/tannlege, fremstillinger for retten og andre fremstillinger. Disse medlemmer mener man her må tenke nytt og utnytte resursene bedre. Disse medlemmer mener man også bør vurdere bruk av private vaktselskaper til å kunne utføre slik transport på vegne av politiet. Disse medlemmer vil vise til prøveprosjektet, med bruk av private vaktselskaper til å forestå slik transport på vegne av politiet, som ble gjennomført i Vestfold og Søndre Buskerud politidistrikt. Disse medlemmer har fått en rekke positive tilbakemeldinger på denne ordningen. Disse medlemmer registrerer også at da denne ordningen ikke var i drift en kortere periode, førte dette til at politistasjonen på Kongsberg måtte stenge i helgene da de måtte bruke politipersonell til transportoppdrag. Disse medlemmer synes det er beklagelig at man ikke får en god og fullverdig evaluering av dette prøveprosjektet.

Komiteen viser videre til at flere steder i landet er det slik meldingen peker på innført systemer for samarbeid mellom politiet og kriminalomsorgen for å effektivisere transportvirksomheten i de to etatene og se behovene i sammenheng og utvikle samarbeidsordninger. Komiteen vil be Justisdepartementet gjennomgå ordningen med fangetransport for å frigjøre ressurser til politiet. Muligheten for sentralisering av fremstilling og varetekt vurderes særskilt. Økt bruk av arrestforvarere og et bedre samarbeid med kriminalomsorgen er av avgjørende betydning.

Komiteen vil i denne sammenheng også understreke betydningen av å bygge opp større soningskapasitet over hele landet, for slik å kunne bruke ressursene mer effektivt. Når varetektsfengslede i dag må transporteres over store deler av landet for fremstilling i retten, peker det på nødvendigheten av å etablere flere fengselsplasser, og sikre mer helhet i straffesakskjeden.

Komiteen viser til at de siste ti årene har vakt- og sikkerhetsindustrien vokst kraftig. Det er registrert over 225 godkjente vaktselskaper. Virksomheten er i dag blant annet regulert i lov om vaktvirksomhet. Komiteen ønsker at Regjeringen skal gjennomgå vaktvirksomhetsloven for å tydeliggjøre ansvarsgrenser mellom politi og vaktselskaper slik det fremgår av regjeringa Stoltenbergs Soria Moria-erklæring. Komiteen vil også påpeke at politiet må innta en mer aktiv rolle for å kontrollere at dette følges opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil påpeke behovet for en fornyet gjennomgang av ressurstildelingen til politidistriktene der det også tas hensyn til at det noen steder er betydelige variasjoner i befolkningsmengde i ulike deler av året. Dette er viktig for å kunne opprettholde en tilfredsstillende politiberedskap både for lokalbefolkningen og de tilreisende.

Disse medlemmer vil særlig understreke behovet for etablering av varetektsplasser i alle politidistrikter. Dette vil sikre en mer effektiv etterforskning og behandling i domstolen. I tillegg vil dette være samfunnsøkonomisk riktig.

Disse medlemmer mener det er nødvendig med en fornyet gjennomgang av vaktvirksomhetsloven for å klargjøre hva som må være politioppgaver og hvilke oppgaver vekterselskaper kan utføre. Videre bør det vurderes om det er behov for en særskilt godkjenningsordning for vaktselskaper for å sikre ryddige forhold i bransjen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil for øvrig vise til sine merknader foran.