Brev fra Olje- og energidepartementet v/statsråden til energi- og miljøkomiteen, datert 24. april 2006

Svar på spørsmål vedrørende Dok 8:21 (2005-2006) om et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater for fornybar elektrisitet

Jeg viser til oversendelse av spørsmål vedrørende Dok 8:21 (2005-2006) om et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater for fornybar elektrisitet, forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen(Frp), Børge Brende(H), Line Henriette Holten Hjemdal(Krf) og Gunnar Kvassheim(V). Nedenfor følger svar på spørsmålene.

Spørsmål 1:

"Komiteen viser til dokumentasjon/ notat fra OED om finansieringsforpliktelsene ved en el-sertifikatordning, offentliggjort fredag 3.mars. Basert på dokumentasjonen sier medlemmer av Regjeringen at det ville bli dobbelt så dyrt for norske forbrukere som for svenske - å inngå et norsk-svensk sertifikatmarked

- Kan statsråden kommentere om regnestykket i dette notatet var grunnlaget for å skrinlegge arbeidet for å få til et felles norsk-svensk sertifikatsystem?

- Hvis nei, - når vil regjeringen legge fram dokumentasjon som begrunner skrinleggingen?"

Svar:

Jeg kan bekrefte at beslutningen om å ikke gå videre med et felles norsk-svensk elsertifikatmarked vesentlig var knyttet til spørsmålet om betalingsforpliktelsen. I drøftingene om byrdefordeling med svenske myndigheter var det enighet mellom landene om å holde eksisterende produksjon utenfor. Drøftingene har derfor vært knyttet til hvor mye ny elproduksjon landene skulle finansiere i perioden 2007 til 2016. Sverige la opp til å påta seg en økt betalingsforpliktelse på 12 TWh i denne perioden. Svenske myndigheter stilte krav om at Norge skulle ta en tilsvarende betalingsforpliktelse. Regjeringen mener at det ikke er rimelig å legge opp til en tilsvarende betalingsforpliktelse i Norge som i Sverige. Norge har halvparten så mange mennesker som Sverige. Ved lik betalingsforpliktelse for Norge og Sverige må Norge per innbygger kjøpe dobbelt så mange elsertifikater. Dette vil igjen gi langt høyere kostnader for nordmenn enn for svensker.

Dokumentasjonen fra OED som det er vist til i spørsmålet illustrerer blant annet fordelingen av betalingsforpliktelse.

Spørsmål 2:

"Sertifikatsystemet ville gitt en lovpålagt andel av strømmen til forbrukerne, som skulle kommet fra nyutbygd, ny fornybar energi. Andelen ville vært per kWh forbruk.

- Kan statsråden kommentere om det er varen strøm som ville fått en liten ekstrakostnad? Og - forutsatt at kostnadene skulle være like i Norge og Sverige, kan statsråden kommentere om det er rettferdig at en nordmann og en svenske som velger å bruke like mye strøm, skal ha samme ekstrakostnad?"

Svar:

Elsertifikatmarkedet, slik det var lagt opp i lovforslaget om elsertifikater, ville gitt alle elleverandører en plikt til å hvert år anskaffe et visst antall elsertifikater. Antallet elsertifikater som måtte anskaffes ville blitt bestemt av en kvote satt av myndighetene, uttrykt som en andel av levert elektrisitet. Elleverandørene kunne dekke utgiftene for å kjøpe elsertifikater gjennom å overvelte hele eller deler av kostnaden på sluttkunden. Ekstrakostnaden for elsertifikater for en sluttbruker ville dermed blitt påvirket av kvoten, elforbruket, prisen på elsertifikater, administrasjonskostnader for elleverandøren og moms. Prisøkningen til sluttbruker ville i noen tilfeller kunne bli motvirket noe av en viss reduksjon i engrosprisen på elektrisitet, jf. svar på spørsmål 6.

Det kan være ulike meninger om hva som hadde vært en rettferdig fordeling av kostnadene mellom norske og svenske forbrukere. Det vises til svar på spørsmål 1 for Regjeringens vurdering av spørsmålet.

Spørsmål 3:

"Sverige startet sertifikatsystemet sitt i 2003. For å få til nok likviditet i sertifikatmarkedet ble det tatt med en del eksisterende produksjon. Fra 2003 til nå er det kommet inn ca 5 TWh med ny produksjon. I et felles marked fra 2007, vil de svenske forbrukerne måtte betale for den produksjon (eksisterende og det nye som er kommet inn til nå) i 10 år framover, noe de norske forbrukerne ville slippe.

- Kan statsråden kommentere om det er den totale kostnaden for forbrukerne i Norge og Sverige som er viktig, og ikke bare hva tilleggskostnaden fra 2007, som følge av de nye målsettingene for sertifikatsystemet, ville vært?

Kostnaden for svenske forbrukere i 2007 ville vært på ca 4,3 øre/kWh i 2007, mot ca 0,5 øre/kWh for norske forbrukere.

- Kan statsråden kommentere hvorfor OED har unnlatt å ta med dette i regnestykket?"

Svar:

Både Norge og Sverige har hatt en satsing på fornybar energi i mange år. Norge har vesentlig gitt investeringsstøtte og har dermed ingen ytterligere forpliktelser overfor utbyggerne, jf. satsingen i regi av Enova. Sverige har tidligere i stor grad benyttet ulike former for driftsstøtte, og disse anleggene får elsertifikater i dag. I tillegg er det etablert ny produksjon etter at elsertifikatmarkedet ble etablert. Disse vil motta støtte gjennom elsertifikatordninge i mange år framover. Det var i drøftingene om byrdefordeling med svenske myndigheter enighet om å holde eksisterende produksjon utenfor, jf. svar på spørsmål 1. Det er ikke rimelig at Norge skal finansiere eksisterende svensk produksjon. Derfor er det heller ikke rimelig å direkte sammenligne de totale elsertifikatkostnadene for svenske og norske sluttbrukere.

Spørsmål 4:

"Zero har blant annet beregnet - totalt over hele sertifikatperioden - at påslaget for opptrappingsperioden fram til 2016 ville vært over dobbelt så stort i Sverige som i Norge. Medregnet også nedtrappingsperioden fra 2017 til 2030, vil det totalt være 45 % høyere kostnad for svenske strømforbrukere.

- Kan statsråden kommentere om norske forbrukere vil være opptatt av påslaget av sertifikatsystemet alene, eller hva totalprisen på strøm er? - Er forbrukerne opptatt av hvor mye av strømregningen som er el-avgift, moms, nettariff og strømpris, - eller er det totalen forbrukerne er opptatt av?"

Svar:

Jeg har mye kontakt med ulike sluttbrukergrupper, og får daglig henvendelser fra privatpersoner som har spørsmål eller ønsker å uttrykke sine meninger. Basert på dette vil jeg si at sluttbrukerne både er opptatt av totalprisen på strøm og de ulike delene av strømregningen, som nettleie, moms, el-avgift og strømpris. Strømprisen har stor offentlig oppmerksomhet, og mange sluttbrukere ønsker å ha kjennskap til hvordan strømregningen er satt sammen.

Spørsmål 5:

"Den totale energiskattleggingen på strøm er mye høyere i Sverige enn i Norge.

Forbrukere i Sverige betalte 111,9 øre/kWh for strømmen i 2004, mot 75 øre/kWh i Norge. Strømprisen for forbrukerne i Sverige vil derfor være betydelig høyere enn i Norge - evt. forskjeller i sertifikatpåslag.

- Kan statsråden kommentere hvorfor kostnaden for forbrukerne i Norge ville bli for høy, når de totale kostnadene for svenske forbrukere totalt sett er betydelig høyere?"

Svar:

Jeg vil presisere at beslutningen om å ikke gå inn i et felles elsertifikatmarked med Sverige ikke ble tatt på grunnlag av en vurdering av et konkret utgiftsnivå for norske forbrukere. Regjeringens begrunnelse er at det var urimelig å legge opp til en tilsvarende betalingsforpliktelse i Norge som i Sverige, jf. svar på spørsmål 1.

Spørsmål 6:

"Utredninger/analyser fra både NVE, STEM, SSB, Econ, Markedskraft og Agder Energi har pekt på at innføring av et grønt sertifikatsystem vil virke prisdempende på strømprisen. Påslaget på strømprisen for sertifikatsystemet må sammenlignes med hva kostnaden for strøm vil bli dersom det ikke er noen tiltak for å få til økt produksjon. Økt forbruk uten tilsvarende økt produksjon vil gjøre at strømprisen må øke opp til en pris som gir redusert forbruk og/eller økt utbygging.

- Kan statsråden kommentere konklusjonene i disse utredningene?"

Svar:

Kostnaden for elsertifikater vil trekke de totale strømutgiftene opp, mens økt tilbud av kraft i kraftmarkedet vil føre til en lavere elpris, og dermed trekke de totale strømutgiftene ned. Det er gjort mange analyser av de økonomiske konsekvensene av et felles elsertifikatmarked med Sverige. Enkelte analyser peker i retning av at de totale strømutgiftene til strømbrukere kan bli redusert som en følge av innføringen av et elsertifikatmarked. Departementet har i sine vurderinger lagt til grunn at elsertifikatmarkedets effekt på elprisen i kraftmarkedet er liten, og dermed at de totale strømutgiftene øker.

Spørsmål 7:

"I rapporten «Kraftbalansen mot 2020» fra NVE er prognosen for økt forbruk at det trengs 15 TWh ny produksjon fram til 2015 - for å ha balanse i et normalår. Uten slik produksjonsøkning vil situasjonen ved eventuelt tørrår bli svært krevende. Rapporten viste at det er scenarioet med grønt sertifikatsystem med høyt ambisjonsnivå, som kan løse denne utfordringen.

- Kan statsråden kommentere om Regjeringen vil legge frem virkemidler som vil utløse en slik mengde ny fornybar energi?"

Svar:

Den norske kraftforsyningen er sårbar for svikt i nedbøren. Regjeringen gir høy prioritet til arbeidet med å redusere sårbarheten. Dette krever en satsing over et bredt felt. Det er nødvendig med tiltak både knyttet til forbruk, produksjon og overføringsnett. Satsing på ny fornybar produksjon vil være et viktig element i Regjeringens satsing på utbyggingen av ny produksjon.

Spørsmål 8:

"Det er av medlemmer av Regjeringen vist til at sertifikatpenger fra Norge vil gå til utbygging i Sverige, og at dette var en viktig grunn til at systemet ble stoppet. Utredningene fra norske og svenske energimyndigheter (NVE og STEM) tilsier det motsatte. De viser at potensialene er større og kostnader lavere for utbygging av vindkraft og liten vannkraft i Norge.

- Kan statsråden i lys av dette kommentere om mer utbygging ville skjedd i Sverige enn i Norge, om regjeringen har planer om å gi konsesjon til nye utbygginger, eller ikke bygge ut tilstrekkelig med overføringsnett?"

Svar:

Det er generelt knyttet stor usikkerhet til vurderinger av utbyggingspotensial for fornybar elektrisitet. Ulikheter mellom metoder og tilgjengelig informasjon i Norge og Sverige kan også føre til at sammenligninger mellom ulike potensialberegninger i de to landene kan være vanskelige.

Fordelingen av produksjon mellom landene er også usikker. Den vil blant annet være avhengig av konsesjonspolitikken i årene framover, den norske betalingsforpliktelsen og hvilke faktiske utbyggingskostnader for fornybare energikilder elsertifikatmarkedet hadde avdekket.

Spørsmål 9:

"Bruddet i forhandlingene om et felles system har blitt framstilt som at det var Sverige, med Persson i spissen, som var motvillige til å inngå en avtale — “fordi de ikke var villige til å fire en millimeter". Sveriges krav til ambisjonsnivå i Norge for et felles sertifikatsystem har vært kjent i lang tid igjennom den grundige utredningen som er gjort fra svenske energimyndigheter i 2004. Her er norsk ambisjonsnivå oppgitt til å måtte være på ca 13-14 TWh for at det skulle bli en viss balanse mellom landene, og at Norges deltagelse ikke skulle påvirke det sertifikatsystemet Sverige har satt i gang i for stor negativ retning. Minimum ambisjonsnivå var 12 TWh (og maks 21 TWh).

- Hva var det norske forhandlingsutgangspunktet, og hva var det norske ambisjonsnivået regjeringen brøt forhandlingene på?

- Kan statsråden kommentere om den norske regjeringen gikk inn i forhandlingene med krav om langt lavere ambisjonsnivå enn det svenske energimyndigheter hadde sagt var minimum, - og om man ikke var villige til å møte svenskenes minimumskrav?"

Svar:

I drøftingene med svenske myndigheter gikk det fram at de forventet at Norge skulle ha en tilsvarende betalingsforpliktelse som Sverige. Vi strakk oss så langt i drøftingene som vi etter nøye overveielse mente var riktig, men dette var ikke tilstrekkelig for å komme til enighet med svenske myndigheter. Det vil ikke være riktig av meg å gå nærmere inn i detaljene i drøftingene av betalingsforpliktelse med Sverige.

Spørsmål 10:

"I forhold til NVEs kartlegging av de fornybare ressursene i Norge og planlagte prosjekter, er 12 TWh et lavt ambisjonanivå for utbygging av ny fornybar energi for Norge de neste 10 årene.

- Kan statsråden i lys av dette kommentere de utredningene og aubefalingene NVE har foretatt?"

Svar:

NVE har gjort en omfattende kartlegging av et teknisk-økonomisk potensial for utbygging av fornybar elektrisitet i Norge. Det er ingen tvil om at Norge har et stort teknisk potensial for fornybar elektrisitet, men det vil være ulike vurderinger av hvor mye som er miljømessig forsvarlig, praktisk og lønnsomt å bygge ut.

Spørsmål 11:

"- Hvordan vil regjeringen sørge for å få til rammevilkår for utbygging av fomybar energi - like godt som et sertifikatsystem, som gir like god langvarig forutsigbarhet, og som garanterer utbygging av en bestemt mengde energi?"

Svar:

Jeg vurderer nå ulike alternativer for å styrke satsingen på fornybar energi. En mulighet jeg vurderer er å styrke satsingen på Enova og Energifondet, virkemidler vi har god erfaring med så langt. Men også andre alternativer er aktuelle.

Spørsmål 12:

"Forbruket av fossil energi i Norge er 190 TWh. For å unngå farlige menneskeskapte klimaendringer må utslippene av klimagasser reduseres kraftig. Utbyggingen av ny fornybar energi må derfor økes kraftig.

- Hva er regjeringens ambisjon for utbygging av ny fornybar energi i Norge?"

Svar:

Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Jeg vil innen kort tid presentere rammene for en sterkere satsing på en miljøvennelig energiomlegging.