Jeg viser til oversendelse av spørsmål vedrørende Dok 8:21 (2005-2006) om et felles norsk-svensk marked for grønne sertifikater for fornybar elektrisitet, forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen(Frp), Børge Brende(H), Line Henriette Holten Hjemdal(Krf) og Gunnar Kvassheim(V). Nedenfor følger svar på spørsmålene.
"Komiteen viser til dokumentasjon/ notat
fra OED om finansieringsforpliktelsene ved en el-sertifikatordning,
offentliggjort fredag 3.mars. Basert på dokumentasjonen
sier medlemmer av Regjeringen at det ville bli dobbelt så dyrt
for norske forbrukere som for svenske - å inngå et
norsk-svensk sertifikatmarked
- Kan statsråden kommentere om regnestykket
i dette notatet var grunnlaget for å skrinlegge arbeidet
for å få til et felles norsk-svensk sertifikatsystem?
- Hvis nei, - når vil regjeringen legge
fram dokumentasjon som begrunner skrinleggingen?"
Jeg kan bekrefte at beslutningen om å ikke
gå videre med et felles norsk-svensk elsertifikatmarked
vesentlig var knyttet til spørsmålet om betalingsforpliktelsen.
I drøftingene om byrdefordeling med svenske myndigheter
var det enighet mellom landene om å holde eksisterende
produksjon utenfor. Drøftingene har derfor vært
knyttet til hvor mye ny elproduksjon landene skulle finansiere i
perioden 2007 til 2016. Sverige la opp til å påta
seg en økt betalingsforpliktelse på 12 TWh i denne
perioden. Svenske myndigheter stilte krav om at Norge skulle ta
en tilsvarende betalingsforpliktelse. Regjeringen mener at det ikke
er rimelig å legge opp til en tilsvarende betalingsforpliktelse
i Norge som i Sverige. Norge har halvparten så mange mennesker
som Sverige. Ved lik betalingsforpliktelse for Norge og Sverige
må Norge per innbygger kjøpe dobbelt så mange
elsertifikater. Dette vil igjen gi langt høyere kostnader
for nordmenn enn for svensker.
Dokumentasjonen fra OED som det er vist til
i spørsmålet illustrerer blant annet fordelingen
av betalingsforpliktelse.
"Sertifikatsystemet ville
gitt en lovpålagt andel av strømmen til forbrukerne,
som skulle kommet fra nyutbygd, ny fornybar energi. Andelen ville
vært per kWh forbruk.
- Kan statsråden kommentere om det
er varen strøm som ville fått en liten ekstrakostnad?
Og - forutsatt at kostnadene skulle være like i Norge og
Sverige, kan statsråden kommentere om det er rettferdig
at en nordmann og en svenske som velger å bruke like mye strøm,
skal ha samme ekstrakostnad?"
Elsertifikatmarkedet, slik det var lagt opp
i lovforslaget om elsertifikater, ville gitt alle elleverandører
en plikt til å hvert år anskaffe et visst antall
elsertifikater. Antallet elsertifikater som måtte anskaffes
ville blitt bestemt av en kvote satt av myndighetene, uttrykt som en
andel av levert elektrisitet. Elleverandørene kunne dekke
utgiftene for å kjøpe elsertifikater gjennom å overvelte
hele eller deler av kostnaden på sluttkunden. Ekstrakostnaden
for elsertifikater for en sluttbruker ville dermed blitt påvirket
av kvoten, elforbruket, prisen på elsertifikater, administrasjonskostnader
for elleverandøren og moms. Prisøkningen til sluttbruker
ville i noen tilfeller kunne bli motvirket noe av en viss reduksjon
i engrosprisen på elektrisitet, jf. svar på spørsmål
6.
Det kan være ulike meninger om hva
som hadde vært en rettferdig fordeling av kostnadene mellom
norske og svenske forbrukere. Det vises til svar på spørsmål
1 for Regjeringens vurdering av spørsmålet.
"Sverige startet sertifikatsystemet
sitt i 2003. For å få til nok likviditet i sertifikatmarkedet
ble det tatt med en del eksisterende produksjon. Fra 2003 til nå er
det kommet inn ca 5 TWh med ny produksjon. I et felles marked fra
2007, vil de svenske forbrukerne måtte betale for den produksjon
(eksisterende og det nye som er kommet inn til nå) i 10 år
framover, noe de norske forbrukerne ville slippe.
- Kan statsråden kommentere om det
er den totale kostnaden for forbrukerne i Norge og Sverige som er viktig,
og ikke bare hva tilleggskostnaden fra 2007, som følge
av de nye målsettingene for sertifikatsystemet, ville vært?
Kostnaden for svenske forbrukere i 2007 ville
vært på ca 4,3 øre/kWh i 2007,
mot ca 0,5 øre/kWh for norske forbrukere.
- Kan statsråden kommentere hvorfor
OED har unnlatt å ta med dette i regnestykket?"
Både Norge og Sverige har hatt en satsing
på fornybar energi i mange år. Norge har vesentlig
gitt investeringsstøtte og har dermed ingen ytterligere
forpliktelser overfor utbyggerne, jf. satsingen i regi av Enova.
Sverige har tidligere i stor grad benyttet ulike former for driftsstøtte,
og disse anleggene får elsertifikater i dag. I tillegg
er det etablert ny produksjon etter at elsertifikatmarkedet ble
etablert. Disse vil motta støtte gjennom elsertifikatordninge
i mange år framover. Det var i drøftingene om
byrdefordeling med svenske myndigheter enighet om å holde
eksisterende produksjon utenfor, jf. svar på spørsmål
1. Det er ikke rimelig at Norge skal finansiere eksisterende svensk
produksjon. Derfor er det heller ikke rimelig å direkte
sammenligne de totale elsertifikatkostnadene for svenske og norske sluttbrukere.
"Zero har blant annet beregnet
- totalt over hele sertifikatperioden - at påslaget for
opptrappingsperioden fram til 2016 ville vært over dobbelt
så stort i Sverige som i Norge. Medregnet også nedtrappingsperioden fra
2017 til 2030, vil det totalt være 45 % høyere
kostnad for svenske strømforbrukere.
- Kan statsråden kommentere om norske
forbrukere vil være opptatt av påslaget av sertifikatsystemet
alene, eller hva totalprisen på strøm er? - Er
forbrukerne opptatt av hvor mye av strømregningen som er
el-avgift, moms, nettariff og strømpris, - eller er det
totalen forbrukerne er opptatt av?"
Jeg har mye kontakt med ulike sluttbrukergrupper, og
får daglig henvendelser fra privatpersoner som har spørsmål
eller ønsker å uttrykke sine meninger. Basert på dette
vil jeg si at sluttbrukerne både er opptatt av totalprisen
på strøm og de ulike delene av strømregningen,
som nettleie, moms, el-avgift og strømpris. Strømprisen
har stor offentlig oppmerksomhet, og mange sluttbrukere ønsker å ha
kjennskap til hvordan strømregningen er satt sammen.
"Den totale energiskattleggingen
på strøm er mye høyere i Sverige enn
i Norge.
Forbrukere i Sverige betalte 111,9 øre/kWh
for strømmen i 2004, mot 75 øre/kWh i
Norge. Strømprisen for forbrukerne i Sverige vil derfor
være betydelig høyere enn i Norge - evt. forskjeller
i sertifikatpåslag.
- Kan statsråden kommentere hvorfor
kostnaden for forbrukerne i Norge ville bli for høy, når
de totale kostnadene for svenske forbrukere totalt sett er betydelig høyere?"
Jeg vil presisere at beslutningen om å ikke
gå inn i et felles elsertifikatmarked med Sverige ikke
ble tatt på grunnlag av en vurdering av et konkret utgiftsnivå for norske
forbrukere. Regjeringens begrunnelse er at det var urimelig å legge
opp til en tilsvarende betalingsforpliktelse i Norge som i Sverige,
jf. svar på spørsmål 1.
"Utredninger/analyser
fra både NVE, STEM, SSB, Econ, Markedskraft og Agder Energi
har pekt på at innføring av et grønt
sertifikatsystem vil virke prisdempende på strømprisen.
Påslaget på strømprisen for sertifikatsystemet
må sammenlignes med hva kostnaden for strøm vil
bli dersom det ikke er noen tiltak for å få til økt
produksjon. Økt forbruk uten tilsvarende økt produksjon
vil gjøre at strømprisen må øke
opp til en pris som gir redusert forbruk og/eller økt
utbygging.
- Kan statsråden kommentere konklusjonene
i disse utredningene?"
Kostnaden for elsertifikater vil trekke de totale strømutgiftene
opp, mens økt tilbud av kraft i kraftmarkedet vil føre
til en lavere elpris, og dermed trekke de totale strømutgiftene
ned. Det er gjort mange analyser av de økonomiske konsekvensene
av et felles elsertifikatmarked med Sverige. Enkelte analyser peker
i retning av at de totale strømutgiftene til strømbrukere
kan bli redusert som en følge av innføringen av
et elsertifikatmarked. Departementet har i sine vurderinger lagt til
grunn at elsertifikatmarkedets effekt på elprisen i kraftmarkedet
er liten, og dermed at de totale strømutgiftene øker.
"I rapporten «Kraftbalansen
mot 2020» fra NVE er prognosen for økt forbruk
at det trengs 15 TWh ny produksjon fram til 2015 - for å ha
balanse i et normalår. Uten slik produksjonsøkning
vil situasjonen ved eventuelt tørrår bli svært
krevende. Rapporten viste at det er scenarioet med grønt
sertifikatsystem med høyt ambisjonsnivå, som kan
løse denne utfordringen.
- Kan statsråden kommentere om Regjeringen
vil legge frem virkemidler som vil utløse en slik mengde ny
fornybar energi?"
Den norske kraftforsyningen er sårbar
for svikt i nedbøren. Regjeringen gir høy prioritet
til arbeidet med å redusere sårbarheten. Dette
krever en satsing over et bredt felt. Det er nødvendig
med tiltak både knyttet til forbruk, produksjon og overføringsnett.
Satsing på ny fornybar produksjon vil være et
viktig element i Regjeringens satsing på utbyggingen av
ny produksjon.
"Det er av medlemmer av
Regjeringen vist til at sertifikatpenger fra Norge vil gå til
utbygging i Sverige, og at dette var en viktig grunn til at systemet
ble stoppet. Utredningene fra norske og svenske energimyndigheter
(NVE og STEM) tilsier det motsatte. De viser at potensialene er
større og kostnader lavere for utbygging av vindkraft og
liten vannkraft i Norge.
- Kan statsråden i lys av dette kommentere
om mer utbygging ville skjedd i Sverige enn i Norge, om regjeringen
har planer om å gi konsesjon til nye utbygginger, eller
ikke bygge ut tilstrekkelig med overføringsnett?"
Det er generelt knyttet stor usikkerhet til
vurderinger av utbyggingspotensial for fornybar elektrisitet. Ulikheter
mellom metoder og tilgjengelig informasjon i Norge og Sverige kan
også føre til at sammenligninger mellom ulike
potensialberegninger i de to landene kan være vanskelige.
Fordelingen av produksjon mellom landene er
også usikker. Den vil blant annet være avhengig
av konsesjonspolitikken i årene framover, den norske betalingsforpliktelsen
og hvilke faktiske utbyggingskostnader for fornybare energikilder
elsertifikatmarkedet hadde avdekket.
"Bruddet i forhandlingene
om et felles system har blitt framstilt som at det var Sverige,
med Persson i spissen, som var motvillige til å inngå en
avtale — “fordi de ikke var villige til å fire
en millimeter". Sveriges krav til ambisjonsnivå i Norge
for et felles sertifikatsystem har vært kjent i lang tid
igjennom den grundige utredningen som er gjort fra svenske energimyndigheter
i 2004. Her er norsk ambisjonsnivå oppgitt til å måtte
være på ca 13-14 TWh for at det skulle bli en
viss balanse mellom landene, og at Norges deltagelse ikke skulle
påvirke det sertifikatsystemet Sverige har satt i gang
i for stor negativ retning. Minimum ambisjonsnivå var 12
TWh (og maks 21 TWh).
- Hva var det norske forhandlingsutgangspunktet,
og hva var det norske ambisjonsnivået regjeringen brøt forhandlingene
på?
- Kan statsråden kommentere om den
norske regjeringen gikk inn i forhandlingene med krav om langt lavere
ambisjonsnivå enn det svenske energimyndigheter hadde sagt
var minimum, - og om man ikke var villige til å møte
svenskenes minimumskrav?"
I drøftingene med svenske myndigheter
gikk det fram at de forventet at Norge skulle ha en tilsvarende betalingsforpliktelse
som Sverige. Vi strakk oss så langt i drøftingene
som vi etter nøye overveielse mente var riktig, men dette
var ikke tilstrekkelig for å komme til enighet med svenske
myndigheter. Det vil ikke være riktig av meg å gå nærmere
inn i detaljene i drøftingene av betalingsforpliktelse
med Sverige.
"I forhold til NVEs kartlegging
av de fornybare ressursene i Norge og planlagte prosjekter, er 12
TWh et lavt ambisjonanivå for utbygging av ny fornybar
energi for Norge de neste 10 årene.
- Kan statsråden i lys av dette kommentere
de utredningene og aubefalingene NVE har foretatt?"
NVE har gjort en omfattende kartlegging av et
teknisk-økonomisk potensial for utbygging av fornybar elektrisitet
i Norge. Det er ingen tvil om at Norge har et stort teknisk potensial
for fornybar elektrisitet, men det vil være ulike vurderinger
av hvor mye som er miljømessig forsvarlig, praktisk og
lønnsomt å bygge ut.
"- Hvordan
vil regjeringen sørge for å få til rammevilkår
for utbygging av fomybar energi - like godt som et sertifikatsystem,
som gir like god langvarig forutsigbarhet, og som garanterer utbygging
av en bestemt mengde energi?"
Jeg vurderer nå ulike alternativer
for å styrke satsingen på fornybar energi. En
mulighet jeg vurderer er å styrke satsingen på Enova
og Energifondet, virkemidler vi har god erfaring med så langt.
Men også andre alternativer er aktuelle.
"Forbruket av fossil energi
i Norge er 190 TWh. For å unngå farlige menneskeskapte
klimaendringer må utslippene av klimagasser reduseres kraftig.
Utbyggingen av ny fornybar energi må derfor økes
kraftig.
- Hva er regjeringens ambisjon for utbygging
av ny fornybar energi i Norge?"
Regjeringens visjon er at Norge skal være
en miljøvennlig energinasjon og være verdensledende
innenfor utviklingen av miljøvennlig energi. Jeg vil innen
kort tid presentere rammene for en sterkere satsing på en miljøvennelig
energiomlegging.