Sammendrag

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innta en bestemmelse om aktivitetsplikt for arbeidsgivere i diskrimineringsloven.

• 2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvidet bruk av lønnstilskudd overfor personer med minoritetsbakgrunn som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet.

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om voksenopplæringstiltak som gir kompetanse, ut over introduksjonsordningen, til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse.

• 4. Stortinget ber Regjeringen evaluere de opplæringstiltak som tilbys personer med minoritetsbakgrunn for å sikre at deltakerne som har gjennomført tiltakene, har nytte av undervisningen i jobbsammenheng.

• 5. Stortinget ber Regjeringen sørge for at fylkesarbeidskontorene tar initiativ til at det etableres regionale fora for økt sysselsetting av personer med minoritetsbakgrunn, hvor partene i arbeidslivet og representanter for minoritetsbefolkningen er representert.

• 6. Stortinget ber Regjeringen etablere en årlig antidiskrimineringspris som tildeles ledere som gjennom sin rekrutterings- og personalpolitikk bidrar til et inkluderende arbeidsliv med plass til alle.

• 7. Stortinget ber Regjeringen gjennomgå erfaringene med godkjenning av utenlandsk utdanning og autorisasjon til norske yrker, og melde tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2007."

Som bakgrunn for å fremme disse forslagene viser forslagsstillerne til at arbeidsledigheten i fjerde kvartal 2005 utgjorde 8,4 pst. blant innvandrerne i Norge. Dette er mer enn tre ganger høyere enn for den øvrige befolkningen. For enkelte innvandrergrupper er forskjellen enda større. Tallene viser at muligheten til yrkesdeltakelse ikke er lik i Norge.

I dokumentet påpekes det at dersom grupper i samfunnet opplever å bli stengt ute fra samfunnsdeltakelse, så kan det blant annet bidra til uro og konflikt.

Forslagsstillerne mener det bør iverksettes tiltak for å forhindre en slik negativ utvikling og for å skape reelt sett lik mulighet til arbeid i Norge.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til det arbeid som Kunnskapsdepartementet har satt i gang med sikte på å gjøre det enklere å få godkjent utdanning fra andre land. Komiteen vil understreke at flere innvandrere har gjennomført utdanning i hjemlandet. Disse ønsker å bruke sine kunnskaper i det norske arbeidsmarkedet, og det er viktig at det legges godt til rette for dette. Dagens ordninger for godkjenning av utenlandsk utdanning er dessverre lite samordnet. Det er behov for en bedre og mer enhetlig vurdering av utenlandsk utdanning i Norge. Dette gjelder både for utenlandsk fagutdanning og for akademisk utdanning. Videre trengs større åpenhet om hvordan norske utdanningsinstitusjoner vurderer den enkelte utdanning fra bl.a. Afrika og Asia.

Komiteen viser til at både introduksjonsordningen og rett og plikt til norskopplæring for innvandrere ble vedtatt i forrige stortingsperiode. Etter komiteens mening må kommunene få noe tid til å utprøve og etablere gode rutiner for slike viktige reformer. Komiteen mener det er helt vesentlig at det etter en tid blir iverksatt en bred evaluering. Komiteen imøteser derfor den omfattende evalueringen som statsråden viser til i sitt brev.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at forslagsstillerne ønsker å iverksette tiltak som kan medvirke til å få flere av innvandrerne ut i jobb. Flertallet er kjent med at ledigheten for innvandrere er større enn for befolkningen for øvrig. Flertallet er derfor enig med forslagsstillerne i at det er viktig at en har tiltak som kan snu en slik negativ situasjon og også forhindre at en negativ forskjell i livssituasjonen videreutvikles. Utdanning og arbeid er etter flertallets mening det viktigste for å få til en vellykket integrering.

Flertallet vil peke på at statsråd Bjarne Håkon Hanssen i sitt brev til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 24. mars 2006, har gitt utførlige opplysninger om både regelverk, rutiner og ulike tiltak som er eller kommer til å bli iverksatt. Brevet fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet vedlegges innstillingen. Flertallet viser til brevet og forutsetter at Regjeringen legger stor vekt på tiltak som vil sikre personer med minoritetsbakgrunn deltakelse i arbeidslivet. Dette er en helt vesentlig del av integreringsarbeidet.

Flertallet er enig i at flere sentrale aktører i arbeidslivet bør trekkes inn i samarbeidet for å få flere innvandrere i arbeid.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, støtter synspunktet om at effekten av dette arbeidet må vurderes før en eventuelt ser på å innføre en aktivitetsplikt i diskrimineringsloven. Dette flertallet viser for øvrig til partienes respektive merknader i Innst. O. nr. 69 (2004-2005), jf. Ot.prp. nr. 33 (2004-2005).

NAV-reformen får stor betydning for innvandrergruppene, og dette flertallet avventer stortingsmeldingen om arbeid, velferd og inkludering høsten 2006. Dette flertallet mener det ikke vil være riktig å vedta utvidet bruk av lønnstilskudd på nåværende tidspunkt.

Dette flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er nødvendig å utvikle voksenopplæringstiltak som gir kompetanse til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse. Opplæring av voksne må gis utover den grunnopplæring som i dag tilbys gjennom introduksjonsordningen, og opplæringstiltakene må stadig evalueres for å sikre at deltakerne som har gjennomført tiltakene har nytte av undervisningen i jobbsammenheng. God kontakt mellom Aetat og partene i arbeidslivet er en forutsetning for best mulig formidling av arbeidsledige til arbeid. Både arbeidsgiverne og de tillitsvalgte er sentrale aktører ved rekruttering av nye medarbeidere til bedriftene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om voksenopplæringstiltak som gir kompetanse, ut over introduksjonsordningen, til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at likestillingsloven inneholder krav om at bedriftene skal arbeide for likestilling. Virksomheter som i lov er pålagt å utarbeide årsberetning, skal i årsberetningen redegjøre for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i virksomheten. Det skal dessuten redegjøres for tiltak som planlegges iverksatt for å fremme likestilling, og for å forhindre forskjellsbehandling i strid med likestillingsloven. Dette medlem mener derfor at tilsvarende påbud bør inntas i diskrimineringsloven, såkalt aktivitetsplikt. Dette vil bidra til at bedriftene blir nødt til å forholde seg aktivt til i hvilken grad personer med minoritetsbakgrunn er ansatt i deres bedrift, og utvikle planer og målsettinger for ansettelsespolitikken for å forhindre diskriminering og fremme likestilling.

Dette medlem mener at personer som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet, i større utstrekning enn i dag bør ha mulighet til å få et integreringstilskudd den første tiden vedkommende er i arbeid. Dette innebærer at disse kan tilby arbeidsgiverne lønnstilskudd dersom bedriften gir dem mulighet til å prøve seg i arbeid. Erfaring viser at ordningen med lønnstilskudd hjelper mange til å få fast arbeid. Dette medlem er glad for at dette nå vurderes i arbeidet med stortingsmelding om arbeid, vedferd og inkludering, men vil allikevel understreke at på bakgrunn av de positive erfaringene med lønnstilskudd bør ordningen utvides.

Dette medlem er glad for at Aetat tar sikte på å etablere et kommunalt nettverk med aktuelle samarbeidspartnere, men vil også poengtere at man formaliserer dette arbeidet for å gi det tyngde og legitimitet. Fylkesarbeidskontorene bør derfor ta initiativ til at det etablerte nasjonale brukerforum også blir etablert på regionalt nivå hvor partene i arbeidslivet, samt representanter for minoritetsbefolkningen, er representert. Formålet med regionale fora skal være å utarbeide regionale strategier for økt sysselsetting av personer med utenlandsk bakgrunn.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innta en bestemmelse om aktivitetsplikt for arbeidsgivere i diskrimineringsloven."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvidet bruk av lønnstilskudd overfor personer med minoritetsbakgrunn som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at fylkesarbeidskontorene tar initiativ til at det etableres regionale fora for økt sysselsetting av personer med minoritetsbakgrunn, hvor partene i arbeidslivet og representanter for minoritetsbefolkningen er representert."

Dette medlem vil subsidiært støtte forslaget om at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært positive til det flertallet av personer med innvandrerbakgrunn som velger å integrere seg, og som bidrar til det norske samfunnet hver eneste dag. Disse medlemmer ser med glede på bedrifter som kun ser på reelle kvalifikasjoner når det skal rekrutteres nye ansatte, og tror at bedrifter som rekrutterer kvalifiserte personer med innvandrerbakgrunn på sikt vil ha et komparativ konkurransefortrinn.

Disse medlemmer er imot enhver form for diskriminering på grunnlag av religion, kjønn, legning, etnisk og politisk tilhørighet. Disse medlemmer påpeker at man ikke kan bekjempe diskriminering gjennom å innføre nye former for diskriminering, og at flere av forslagene sannsynligvis vil føre til det motsatte av hva forslagsstillerne ønsker, nemlig økt rasisme og segregering.

Disse medlemmer viser til at forslaget om lønnstilskudd for bedrifter som vil ansette personer med minoritetsbakgrunn virker stigmatiserende, fordi man gjør innvandrerbefolkningen som gruppe til et problem. Disse medlemmer påpeker at innvandrerbefolkningen ikke er noen ensartet gruppe, og at deltagelse i arbeidslivet varierer fra 27 pst. sysselsatte mellom 16 og 74 år for personer fra Somalia, til opp imot landsgjennomsnittet på rundt 70 pst. for enkelte andre grupper. Disse medlemmer vil også påpeke at arbeidsledige etniske nordmenn uten mulighet til lønnstilskudd kan ende permanent utenfor arbeidslivet som følge av forslaget.

Disse medlemmer viser til at enkeltmennesket selv har ansvar for å integrere seg og komme i jobb, og at man gjør folk en bjørnetjeneste hvis man gjør dem avhengige av offentlige goder og støtteordninger.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Dokument nr. 8:46 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten, Åse Gunhild Woie Duesund og Bjørg Tørresdal om tiltak for å sikre personer med minoritetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet - bifalles ikke."

Uttalelse fra arbeids- og sosial­komiteen

Komiteens utkast til innstilling ble 9. mai 2006 forelagt arbeids- og sosialkomiteen til uttalelse. Arbeids- og sosialkomiteen uttaler i brev av 15. mai 2006:

"Arbeids- og sosialkomiteen viser til brev av 9. mai 2006 m/vedlagt utkast til foreløpig avgitt innstilling, jf. Stortingets vedtak av 14. mars 2006.

Komiteens medlemmer slutter seg til sine respektive partiers merknader i innstillingen med følgende tillegg:

Viser til vedlagt svarbrev fra Arbeids- og inkluderingsministeren av 12. mai 2006 til arbeids- og sosialkomiteen, der det framgår at aktivitetsplikt også vil bli vurdert i forbindelse med arbeidet med ny lov om rettslig diskrimineringsvern for personer med nedsatt funksjonsevne."

Forslag fra mindretall

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om voksenopplæringstiltak som gir kompetanse, ut over introduksjonsordningen, til personer med minoritetsbakgrunn uten formell utdannelse.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 2

Dokument nr. 8:46 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten, Åse Gunhild Woie Duesund og Bjørg Tørresdal om tiltak for å sikre personer med minoritetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet - bifalles ikke.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å innta en bestemmelse om aktivitetsplikt for arbeidsgivere i diskrimineringsloven.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvidet bruk av lønnstilskudd overfor personer med minoritetsbakgrunn som er kvalifisert for arbeid i Norge, men som opplever å bli holdt utenfor arbeidslivet.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen sørge for at fylkesarbeidskontorene tar initiativ til at det etableres regionale fora for økt sysselsetting av personer med minoritetsbakgrunn, hvor partene i arbeidslivet og representanter for minoritetsbefolkningen er representert.

Komiteens tilråding

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Dokument nr. 8:46 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten, Åse Gunhild Woie Duesund og Bjørg Tørresdal om tiltak for å sikre personer med minoritetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet - vedlegges protokollen.

Vedlegg 1: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 24. mars 2006

Dokument nr. 8:46 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene Dagfinn Høybråten, Åse Gunhild Woie Duesund og Bjørg Tørresdal om tiltak for å sikre personer med minoritetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet

Jeg viser til brev fra kommunal- og forvaltningskomiteen av 17. mars 2006, med forslag om tiltak for å sikre personer med minoritetsbakgrunn mulighet til deltakelse i arbeidslivet Jeg vil i svaret nedenfor ta utgangspunkt i de konkrete forslag til tiltak som representantene har kommet med.

Forslag 1 ang. aktivitetsplikt i diskrimineringsloven

Når det gjelder innføring av en aktivitetsplikt, vil jeg gjøre oppmerksom på at Bondevik II-regjeringen valgte å ikke innføre aktivitetsplikt i lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv (diskrimineringsloven), mens de partiene som i dag sitter i regjeringen gikk inn for en slik plikt i forbindelse med stortingsbehandlingen av lovforslaget (Ot.prp. nr. 33 (2004-2005).

Det er ønskelig at offentlige og private virksomheter legger til rette for like muligheter for alle i sin ansettelsespolitikk. Jeg har i flere sammenhenger tatt til orde for at alle må ta et ansvar for å sikre en bedre rekruttering av personer med innvandrerbakgrunn, og at dette best kan oppnås gjennom målrettede tiltak. Regjeringen vil forsterke samarbeidet med flere sentrale aktører, inkludert arbeidslivets organisasjoner, for å utvikle virkemidler for å bekjempe diskriminering og rekruttere flere innvandrere til stillinger i privat og offentlig sektor. Vi vil vurdere effekten av de frivillige tiltakene i arbeidslivet sammen med effekten av den nye diskrimineringsloven. Dersom resultatene tilsier behov for endring av diskrimineringsloven, vil innføring av aktivitetsplikt bfi vurdert senere.

Forslag 2. Utvidet bruk av lønnstilskudd

Aetat har i dag et bredt spekter av tiltak som kan benyttes av arbeidssøkere som har problemer med å komme i jobb på egenhånd. Flere av tiltakene retter seg primært mot arbeidssøkerne, og skal bidra til å styrke deres muligheter for deltakelse i arbeidslivet blant annet gjennom målrettet kvalifisering og arbeidspraksis. Andre tiltak retter seg mot arbeidsgivere, og skal blant annet stimulere til at virksomheter åpner for å ansette personer som tilhører Aetats målgrupper. Lønnstilskudd er et tiltak som innebærer en prosentvis lønnsrefusjon til arbeidsgiver i en begrenset del av ansettelsestiden, og som skal bidra til at utsatte grupper arbeidssøkere ansettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår.

Om lag 31 prosent av alle ordinære tiltaksdeltakere er innvandrere (SSB, 4. kvartal 2005). Om lag 8 prosent av innvandrerne som deltar på tiltak er registrert med lønnstilskudd. I forbindelse med etablering av ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV) i 2. halvår 2006, arbeider Arbeids- og inkluderingsdepartementet nå med en gjennomgang av virkemidler i den nye etaten. Økt bruk av lønnstilskudd er blant de tiltak som er under vurdering. Resultatene fra virkemiddelgjennomgangen vil presenteres i en stortingsmelding om arbeid, velferd og inkludering høsten 2006.

Jeg vil på bakgrunn av dette ikke fremme forslag om utvidet bruk av lønnstilskudd nå.

Forslag 3. Forslag om voksenopplæringstiltak

Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere skal iht. introduksjonslovens krav tilpasses den enkeltes opplæringsbehov, og inneholde tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg på bakgrunn av en kartlegging av vedkommendes behov og muligheter. Introduksjonsprogrammet skal minst inneholde opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og tiltak som forbereder den enkelte til videre yrkes- og samfunnsdeltakelse. Når en deltaker har fullført introduksjons-programmet, er målsetningen at vedkommende skal gå over i videre utdanning eller i ordinært arbeid og være i stand til å delta i samfunnslivet for øvrig. Dersom vedkommende, etter fullført program, ikke kommer over i utdanning eller arbeid, vil vedkommende fanges opp av Aetats ordinære tilbud. Det legges opp til et tett samarbeid mellom kommunen som koordinerer den enkeltes program, og Aetat lokal.

Innvandrere er en sentral målgruppe i arbeidsmarkedspolitikken, og skal prioriteres ved inntak til ordinære arbeidsmarkedstiltak. Aetat kan, ved behov, tilby opplæring som arbeidsmarkedskurs. Opplæring skal bidra til at yrkeshemmede og ordinære arbeidssøkere kvalifiseres til ledige jobber. Innholdet i kursene vil variere avhengig av arbeidssøkernes forutsetninger og behov samt den lokale arbeidsmarkedssituasjonen. Tilpassede opplæringsløp og kombinasjoner av teoretisk og praktisk læring kan være hensiktsmessig for innvandrere med lav eller ingen formell utdannelse.

Realkompetansevurdering kan være et viktig virkemiddel for denne gruppen med tanke på videre utdanning og arbeid.

Voksne som trenger det har, etter opplæringsloven, rett til gratis og tilpasset opplæring på grunnskolenivå. Voksne født før 1978 har rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført slik utdanning tidligere.

Som en ytterligere satsing har Kunnskapsdepartementet i 2006 avsatt 24,5 mill. kroner til et nytt program for basiskompetanse. Programmet skal sørge for at flere voksne kan skaffe seg grunnleggende ferdigheter i regning, lesing, skriving og IKT som de trenger for å mestre krav og utfordringer i arbeids- og samfunnsliv. VOX og Aetat samarbeider om deler av programmet som omfatter tilbud til arbeidssøkere. Det forventes at flere innvandrere vil kunne dra nytte av dette.

Forslag 4. Evaluering av opplæringstiltak

I løpet av våren skal det settes i gang en omfattende evaluering av introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Denne vil rette fokus mot både kommunenes implementering av introduksjonsloven, dens virkemidler samt effekten av ordningen.

Innvandrere har i henhold til introduksjonsloven hatt rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap siden 1. september 2005. Når denne nye ordningen med rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap har virket en tid, vil også den bli evaluert.

Arbeidsmarkedstiltakene evalueres jevnlig, blant annet for å kartlegge hvilken nytte ulike målgrupper har av de forskjellige tiltakene. Ved planlegging av nye evalueringsprosjekter for 2007, vil departementet også vurdere prosjekter som kartlegger innvandrernes nytte av tiltakene.

Forslag 5. Regionale fora for økt sysselsetting av personer med minoritetsbakgrunn

Aetat opplyser at de tar sikte på å etablere et kontaktnett med aktuelle samarbeidsparter sentralt og lokalt. Målet er å få flere innvandrere i varige ansettelsesforhold gjennom mer helhetlig innsats og forpliktende samarbeid mellom sentrale aktører på arbeidsmarkedet. Partene i arbeidslivet, VOX og Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er eksempler på aktuelle samarbeidsparter.

Jeg vil også føye til at Aetat i dag har etablert brukerforum både på nasjonalt plan og i alle fylker. Representasjon og deltakelse varierer noe fra sted til sted, men i enkelte fylker deltar blant annet arbeidsgiverorganisasjonene. I brukerforumet på nasjonalt nivå deltar Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner, Antirasistisk senter, Senter for seniorpolitikk og Velferdsalliansen. Inntil årsskiftet deltok også Senter mot etnisk diskriminering.

Forslag 6. Årlig antidiskrimineringspris

I den forrige regjeringens handlingsplan mot rasisme og diskriminering (2002-2006) var ett av de lanserte tiltakene en årlig utdeling av pris for etnisk mangfold i arbeidslivet. Jeg fikk selv gleden av å dele ut den første mangfoldsprisen i desember 2005, til Posten Norge AS. Hensikten med mangfoldsprisen var å premiere innsats som fremmer etnisk mangfold på arbeidsplassen, formidle kunnskap om tiltak som fungerer, samt å spre engasjement og inspirasjon til andre virksomheter om å iverksette lignende innsats på egen arbeidsplass. Økt fokus på de gode eksemplene på integrering er viktig for å forebygge rasisme og diskriminering.

Jeg ønsker å videreføre prisen for etnisk mangfold i arbeidslivet i årene fremover, og mener at dette langt på vei imøtekommer forslaget om en årlig antidiskrimineringspris.

Forslag 7. Erfaringer med godkjenning av utenlandsk utdanning

Regjeringspartiene ga i Soria Moria- erklæringen uttrykk for et ønske om at vi vil gjøre det enklere og raskere å få godkjent utdanning tatt i andre land.

På bakgrunn av dette har Kunnskapsdepartementet nylig oppnevnt et utvalg som skal utrede problemstillinger knyttet til dagens system for godkjenning og godskriving av høyere utdanning i Norge. Utvalget skal blant annet foreslå tiltak som kan gjøre saksbehandlingen av søknader om godkjenning av utenlandsk høyere utdanning enklere, raskere og mer brukervennlig, og samtidig sikre at den er rettferdig. Utvalget skal spesielt vurdere behov for endringer som kan bidra til bedre integrasjon av innvandrere i det norske arbeidsmarkedet.

Utvalget skal avgi en innstilling til Kunnskapsdepartementet 1. desember 2006. Kunnskapsdepartementet tar imidlertid sikte på å sende utvalgets innstilling på bred høring, og vil vurdere mulige tiltak i oppfølgingen av høringsrunden.

Helt til slutt vil jeg understreke at jeg deler forslagsstillernes ønske om å skape like muligheter for deltakelse i arbeidslivet flere av de prosessene som nå er satt i gang, ikke minst i forhold til NAV, vil understøtte dette.

Vedlegg 2: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 12. mai 2006

Svar på spørsmål ang Dok 8:46 (2005-2006) vedrørende aktivitetsplikt

Jeg viser til brev av 10. mai 2006 fra leder av Arbeids- og sosialkomiteen Karin Andersen.

Departementet følger nå opp NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet (Syse-utvalget), hvor det ble lagt fram et lovforslag som skal sikre et diskrimineringsvern for personer med nedsatt funksjonsevne. Syseutvalget har i § 3 lagt frem et forslag til aktivitetsplikt.

Det har i høringsrunden kommet 172 høringssvar, hvorav flere kommenterer forslaget til aktivitetsplikt. Blant høringsinstansene er det ulike meninger vedrørende bruk av aktivitetsplikt. I arbeidet med utvalgets forslag utgjør høringsinstansenes synspunkter et viktig grunnlag for de vurderinger departementet vil gjøre i det videre arbeidet.