Kontrollvirksomheten i 2005 har ikke avdekket
graverende saker eller rutinesvikt i tjenestene. Som i de sist foregående år,
har det også i 2005 vært nødvendig å konsentrere
kontrollen omkring de endringene i de operative tjenestenes tekniske
informasjonsinnhenting som skjer som følge av teknologiutviklingen
og utvidede fullmakter.
Det har ikke forekommet problemer i samarbeidsforholdet
med noen av tjenestene. Det er utvalgets vurdering at tjenestene
i dag gjennomgående har en konstruktiv holdning til kontroll.
Dette kjennetegnes ved en profesjonell innstilling og ved at tjenestene
anser det å være i egen interesse å sørge
for at utvalget gis informasjon om forhold som kan være
av kontrollmessig relevans, og aktivt bidrar til å tilrettelegge
betryggende kontrollrutiner.
Iht. kontrolloven 3. februar 1995 nr.
7 § 8 nr. 2 skal utvalgets meldinger til Stortinget
være ugraderte.
Utvalget har i løpet av året
hatt 19 interne arbeidsmøter. Med deler av utvalget er
det i tillegg gjennomført 4 møter i Den sentrale
enhet (DSE) i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), 3 møter
i Etterretningstjenesten sentralt, og 2 møter i Nasjonal
sikkerhetsmyndighet (NSM).
Utvalget har mottatt (og behandlet) 14 klager
i 2005, mot 17 i 2004. 10 av klagene rettet seg mot PST, mens 4
rettet seg mot NSM. I tillegg til klagene mottok utvalget i 2005 én
ren innsynsbegjæring. Denne ble avvist. Ingen av klagesakene
som ble avsluttet i 2005 ledet til kritikk. Generelt har utvalget
hatt en lav terskel for å undersøke klager. Svært
få av de klagene som kommer inn blir avvist som åpenbart
grunnløse.
Utvalget har i løpet av 2005 opprettet
18 saker av eget tiltak. De fleste sakene tas opp som følge
av funn i inspeksjonsvirksomheten. I noen tilfeller er det oppslag
i pressen som har ført til undersøkelser og opprettelse
av sak.
I møte med Telenor og Netcom orienterte
disse om arbeidet med saker der pst. får rettens kjennelse
til å foreta kommunikasjonskontroll, og saker der Post-
og teletilsynet har fritatt Telenor og Netcom for taushetsplikten
i forbindelse med utlevering av historiske trafikkdata. Generelt
fikk utvalget inntrykk av at det var god ryddighet og notoritet
ved behandlingen av slike saker, både internt hos teleoperatørene
og i kommunikasjonen med PST.
Utvalget fant likevel grunn til å ta
opp med Politidirektoratet en problemstilling som fremkom i møtet
hos Telenor. Ifølge Telenor er praksis i hastesaker der
påtalemyndighetens ordre etter straffeprosessloven § 216d trer
i stedet for rettens kjennelse, at Telenor i utgangspunktet setter
opp kommunikasjonskontroll for fire uker. Dette innebærer
at kommunikasjonskontrollen ikke blir nedkoblet selv om politiet
unnlater å sende operatøren dokumentasjon for
den etterfølgende kjennelsen fra retten, eller nedkoblingsordre,
slik reglene foreskriver i hastesaker. Det hadde ifølge
Telenor skjedd enkelte ganger at man ikke hadde fått noen etterfølgende
dokumentasjon eller ordre, dog ikke i PSTs saker. I brevet til direktoratet
viste utvalget til at det ville være alvorlig hvis det
ikke ble gitt rask underretning om nedkobling dersom politiet ikke
begjærte forlenget kontroll eller fikk avslag av retten,
og at utvalget derfor hadde funnet grunn til å gjøre
direktoratet oppmerksom på det som var opplyst, selv om saken
ikke direkte gjaldt PST.
Politidirektoratet fremla saken for Riksadvokaten, som
i brev til Politidirektoratet med kopi til utvalget påpekte
at teleoperatøren ikke har noen kontrolloppgave med hensyn
til om påtalemyndighetens beslutning forelegges retten
for godkjenning eller at fristen på 24 timer for foreleggelse
overholdes. Regelverket legger kontrollen av om påtalemyndighetens
ordre om hurtigkobling er forelagt for retten til godkjenning til Riksadvokaten.
Videre skrev Riksadvokaten at det er politiet som er nærmest
til å svare på om oppkobling med 4 ukers varighet
er nødvendig ved bruk av hasteordre, og foreslo at Politidirektoratet
forela spørsmålet for politimesterne, under henvisning
til at det er deres ansvar at ordre om hurtigkobling forelegges
retten for ettergodkjenning.
På bakgrunn av brevet var det ikke
grunn til noen videre oppfølging fra utvalgets side.
Som et ledd i samarbeidet med DCAF ble det i
2003 arrangert et seminar i Oslo som blant resulterte i to publikasjoner:
En håndbok for kontroll med sikkerhets- og etterretningstjenester
med tittelen "Making Intelligence Accountable: Legal Standards and
Best Practice for Oversight of Intelligence Agencies". Boken er
blitt en stor suksess. Den engelske originalversjonen er trykt i
2 500 eksemplarer. En russiskspråklig utgave er
utgitt i 1 000 eksemplarer. Boken er senere også oversatt
til armensk, ukrainsk, albansk og spansk. Utvalget har over sitt
ordinære budsjett vært med på å dele
kostnadene forbundet med trykkingen av enkelte av språkversjonene
av boken.
I januar 2005 ble også et planlagt
ekspertbidrag fra seminaret publisert. Boken har fått tittelen
"Who’s watching the spies?" og er en studie av kontrollsystemene i
8 land, deriblant Norge.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Thor Erik Forsberg og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, noterer
med tilfredshet at EOS-utvalgets kontroll i 2005 ikke har avdekket
rutinesvikt eller graverende saker i tjenestene. Det har heller
ikke forekommet problemer i samarbeidsforholdet med noen av tjenestene,
og tjenestene synes å være lydhøre for
de synspunkter utvalget fremmer.
Komiteen vil understreke viktigheten
av folkevalgt kontroll med etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjenesten gjennom EOS-utvalget. EOS-utvalget er helt
sentralt for å sikre at overvåking og etterretning foregår
på måter som ikke strider mot grunnleggende menneskerettigheter
og rettsstatsprinsipper.
Utvalget har gjennom sin kontrollvirksomhet
satt søkelys på spørsmål av
prinsipiell karakter. Det gjelder blant annet spørsmålet
om grensedragningen mellom politiske ytringer som det ikke er adgang
til å registrere, og ytringer som kan forstås
som støtte til terrorisme og som det derfor vil være
saklig grunn til å registrere og undersøke nærmere.
Komiteen viser til at i en konkret
sak framkommet ved stikkprøvekontroll er utvalgets vurdering
at tjenesten burde foretatt en grundigere vurdering før
ytringene ble registrert og at det for flere av personene knyttet
seg tvil til grunnlaget for å foreta registrering. Komiteen vil
understreke at selv om tjenesten i slike saker står overfor
vanskelige avveininger, må tjenesten sikre at politiske
ytringer ikke alene er grunnlag for registrering.
Komiteen vil understreke at utvalget
må ha særlig oppmerksomhet på PSTs anvendelse
av den utvidete lovhjemmel til å ta i bruk tvangsmidler
under etterforskning i avvergende øyemed som
tjenesten fikk i 2005.
Utvalget har gjennomført en omfattende
inspeksjonsvirksomhet. Komiteen registrerer at utvalget ikke
har hatt kapasitet til å foreta kontroller eller tilsyn utenfor
de organiserte tjenestene og enhetene som for eksempel utlendingsmyndighetene,
private virksomheters bistand til pst. i kommunikasjonsspørsmål
m.v., men har merket seg at utvalget i arbeidet fremover vil legge
større vekt på å få innsikt
i samarbeidsrelasjonene mellom de organiserte EOS-tjenestene og
andre myndigheter for å kunne vurdere behovet for tilsyn.
Komiteen registrerer at antall
klagesaker er nokså stabilt og at ingen av de avsluttede
sakene i 2005 ga grunnlag for kritikk av tjenestene.
Utvalget har i 2005 gjennomført 6 inspeksjoner
i Den sentrale enhet (DSE). Det er videre gjennomført inspeksjon
av PST-enhetene i Hordaland, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
og Helgeland.
Det kan i noen sammenhenger ha betydning for
PSTs adgang til å registrere opplysninger om en person,
om vedkommende har tilknytning til en organisasjon eller en person
som står på de listene over terrororganisasjoner
og personer med terrortilknytning som enkelte internasjonale organisasjoner,
spesielt FNs Sikkerhetsråd, utarbeider. Grensedragningen
mellom terrororganisasjoner og bevegelser som driver legitim frigjøringskamp
kan være vanskelig, og det er derfor nødvendig
at tjenesten har godt kjennskap til de listene som er utarbeidet
og hvilke av disse Norge er forpliktet til å respektere.
I tilknytning til enkeltsaker i inspeksjonsvirksomheten har utvalget
stilt tjenesten spørsmål om denne grensedragningen
og forholdet til de listene som er utarbeidet. Dette er problemstillinger
utvalget vil følge opp i inspeksjonsvirksomheten fremover.
Kontrollen med arkiver og registre utgjør
kjernen i den løpende inspeksjonsvirksomheten i PST. Utvalget ser
det slik at den rutinemessige og stikkprøvebaserte kontrollen
med tjenestens behandling av personopplysninger er av grunnleggende
betydning for å kunne vurdere på en forsvarlig
måte om tjenesten i praksis overholder kravet om en individuell
vurdering før opplysninger om enkeltindivider blir registrert,
og at den skjønnsmessige terskelen for registrering ikke
legges for lavt.
Tjenestens nye arbeidsregister (Smart) har gjort
det mulig for utvalget å utføre en bedre registerkontroll
i 2005 enn tidligere. I den stikkprøvebaserte registerkontrollen
ser utvalget på om begrunnelsen for registreringen sammen
med opplysningene i den, gjør det mulig å vurdere
om de materielle vilkårene for registrering er oppfylt.
Dernest vurderes det faglige grunnlaget for registreringen ut fra
PSTs arbeidsoppgaver slik de er angitt i politiloven og den nye
instruksen, og ut fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet
og kvalitet.
Kontrollene av arbeidsregisteret i 2005 har
ikke avdekket kritikkverdige forhold av generell karakter.
Ved stikkprøvekontroller i løpet
av 2005 har utvalget stilt spørsmål ved begrunnelsen
for å opprettholde enkelte av registreringene. I de fleste
av disse tilfellene har tjenesten funnet det riktig å slette
registreringene.
Ved inspeksjon av lokale PST-enheter i 2005
viste det seg i ett tilfelle at emnearkivet ikke var gjennomgått
for å fjerne unødvendige personopplysninger, og
i et annet at arkivmateriale som hadde blitt overtatt fra et tidligere
politidistrikt i forbindelse med politidistriktsreformen i 2002
ikke var blitt gjennomgått. Stikkprøver viste
at mye av dette materialet var av eldre dato og uten faglig relevans.
Utvalget anmodet distriktene om å prioritere arbeidet med å gjennomgå de
aktuelle arkivene.
I forbindelse med innføringen av Smart
i 2005 var det en forutsetning at registeret, sammen med tjenestens
krypterte datanett, skulle eliminere behovet for lokale arbeidsregistre.
Under inspeksjon av to lokale PST-enheter i 2005, fremkom det at
man benyttet lokale, papirbaserte arbeidsregistre for opplysninger som
man mente ikke kvalifiserte for innleggelse i Smart, men som det
likevel var ønskelig å ta vare på. I brev
til DSE påpekte utvalget at dette syntes å være
i strid med de sentrale retningslinjene som var gitt, og at det
var av vesentlig betydning for utvalgets registerkontroll å ha
en fullstendig oversikt over arbeidsregistrene i tjenesten.
I sitt svar til utvalget bekreftet DSE at det
lå som en klar forutsetning fra deres side ved innføringen
av Smart at samtlige tidligere arbeidsregistre skulle opphøre.
Stikkprøvekontrollene i 2005 har ikke
gitt grunnlag for kritikk av tjenesten i noen enkeltsak. Utvalget
har inntrykk av at tjenesten er varsom med å utlevere informasjon
om personer som er bosatt her i landet. En problemstilling som utvalget
tar sikte på å følge opp, er at informasjonsgrunnlaget
pst. mottar i enkelte tilfeller kan være sparsomt, slik
at det er vanskelig å foreta en konkret vurdering som beskrevet
ovenfor. Utvalget har også vært opptatt av at
den informasjonen som utleveres bør være kvalitetssikret
i størst mulig grad, og at det bør unngås å utlevere
informasjon eller vurderinger av negativ karakter som kun er basert
på mistanker.
Ved lov 17. juni 2005 om endringer
i straffeprosessloven fikk politiet inkludert pst. adgang til på nærmere bestemte
vilkår å ta i bruk tvangsmidler ved etterforsking
i avvergende øyemed. For pst. ble terskelen satt noe lavere
enn for det øvrige politiet, og hjemmelen omfatter de aller
fleste straffebud innenfor PSTs ansvarsområde. Ved endringer
i politiloven av samme dato fikk PST, som eneste politiorgan, også hjemmel
til å ta i bruk tvangsmidler i forebyggende øyemed,
dvs. utenfor etterforsking.
I lovproposisjonen og under behandlingen av
saken i Stortinget ble det lagt stor vekt på at de nye
inngripende virkemidlene politiet ble gitt, måtte ledsages
av gode kontrollordninger. Det ble i den forbindelse understreket
at også etterfølgende kontroll av EOS-utvalget
vil være et viktig element for å sikre en korrekt og
forholdsmessig bruk av tvangsmidler fra tjenestens side.
Utvalget har hatt spesiell oppmerksomhet rettet
mot PSTs bruk og anmodninger til retten om bruk av tvangsmidler
i den korte tiden som har gått siden reglene trådte
i kraft. Tjenesten har i en intern instruks innrettet seg etter
Stortingets forutsetning om at bruk av tvangsmidler i forebyggende øyemed
skal være en reserveløsning. De aller fleste sakene
tjenesten har fremmet for retten har således gått
i etterforskingssporet, hovedsakelig i form av avvergende etterforsking. Antall
saker i det forebyggende sporet har vært beskjedent. Det
må også bemerkes at den samlede bruken av de nye
hjemlene så langt har vært relativt beskjeden.
DSE registrerte i 2004 seks personer i sitt
arbeidsregister på grunnlag av uttalelser til media som
oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper
som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i
sin motstand mot regimet i en stat. Registreringene ble kjent for
utvalget gjennom en ordinær stikkprøvekontroll
ca. 15 måneder etter registrering. Utvalget ba om en nærmere
orientering om det faglige grunnlaget for registreringene, sett
opp mot det uttrykkelige forbudet i PST-instruksen § 15
mot å foreta registrering på politisk grunnlag.
Det ble vist til at det ikke syntes å dreie seg om en fordekt
virksomhet.
Da saken ble tatt opp besluttet tjenesten å slette
registreringene. I brev til tjenesten ba utvalget likevel om å få avklart
hvorvidt tjenesten mente at de aktuelle registreringene var i samsvar
med det regelverket som gjaldt da de ble foretatt. Det ble også stilt
spørsmål om det burde ha vært foretatt
en individuell vurdering av vilkårene for registrering
ut fra de uttalelsene de enkelte hadde kommet med.
I sitt svar opplyste pst. at de aktuelle registreringene ble
foretatt med tanke på at det skulle gjøres ytterligere undersøkelser,
men at slike undersøkelser dessverre ikke var blitt foretatt
innen rimelig tid. Slik tjenesten vurderte registreringene lå de
derfor innenfor det mandat tjenesten var satt til å ivareta.
En individuell vurdering av de enkelte personene ville det ifølge
tjenesten være naturlig å foreta i den videre
bearbeidelsen av innhentet informasjon.
Utvalget har i 2005 mottatt 10 klager fra enkeltpersoner
rettet mot PST, mot 12 i 2004. Samtlige saker er undersøkt
sentralt i DSE, og i lokale ledd der utvalget har funnet grunn til
det. Det er ikke uttalt kritikk i noen av sakene.
Komiteen deler utvalgets vurdering
av at kontroll med Politiets sikkerhetstjenestes behandling av personvernopplysning
er av grunnleggende betydning for å kunne vurdere om tjenesten
i praksis overholder kravet om individuell vurdering før
eventuell registrering av opplysninger om enkeltpersoner og at den
skjønnsmessige terskel for registrering ikke legges for
lavt.
Komiteen vil videre understreke
betydningen av gode rutiner for sletting av opplysninger som ikke
lenger er relevante. Det er viktig at arbeidsregistreringer vurderes
etter fem år og som hovedregel slettes dersom ikke spesielle
grunner tilsier noe annet. Dette er i tråd med gjeldende
regelverk.
Også kontroll med emnearkiv og personarkiver
er av betydning. Komiteen har merket seg utvalgets
vurderinger og forutsetter at arbeidet med sikring og utsortering
av relevante opplysninger samt sletting av overskuddsinformasjon,
prioriteres.
Spørsmålet om utlevering av
personopplysninger til utenlandske samarbeidende tjenester er viet
stor oppmerksomhet i utvalgets årsmelding. Dette er særlig aktuelt
innenfor kontraterrorarbeidet hvor informasjon eller forespørsler
sendes til en rekke lands tjenester, men også i forbindelse
med løpende enkeltsaker. Ifølge utvalget har tjenesten
vid adgang til å utlevere personopplysninger. På bakgrunn
av de siste års utvikling med skjerping av straffebestemmelser
og rettergangsregler for terrormistenkte i mange land, er spørsmålet om
utlevering av informasjon om en person dersom dette kan føre
til dødsstraff eller til behandling i strid med grunnleggende
rettssikkerhetsgarantier, blitt aktualisert. Komiteen har
merket seg at to foreliggende lovutredninger gir uttrykk for ulike
syn på spørsmålet.
Komiteen går ikke nærmere
inn i spørsmålet i denne sammenheng, men forventer
at den kommende behandling i Stortinget vil gi avklaring.
Komiteen ser særlige
utfordringer i tilknytning til endringene i lov 17. juni
2005 om endringer i straffeprosessloven som ga politiet inkludert
PST, adgang til å ta i bruk tvangsmidler ved etterforskning
i avvergende øyemed. Komiteen viser til
Stortingets behandling hvor det ble understreket at hjemmelen skulle
være et svært begrenset supplement og en smal sikkerhetsventil
for PST, forbeholdt forberedelser av grove forbrytelser som terrorhandlinger
eller lignende. Komiteen registrerer at utvalget
mener at tjenestens interne instruks er utformet i tråd
med Stortingets intensjoner.
Komiteen viser til at det ved
en ordinær stikkprøvekontroll ble avdekket at
seks personer ble registrert på grunnlag av uttalelser
til media som oppfordret til å gi støtte til opposisjonsgrupper
som også benyttet voldelige midler og terroraksjoner i
sin motstand mot regimet i en stat. Komiteen konstaterer
videre at tjenesten slettet registreringen etter at saken ble tatt
opp av EOS-utvalget.
Komiteen viser til utvalgets
brev til pst. hvor utvalget skriver at det
"under enhver omstendighet ikke (er) tilfredsstillende
at flere personer ble registrert på grunnlag av politiske
uttalelser til media uten at det ble foretatt noen individuell vurdering
ut fra hva den enkelte hadde uttalt, eller gitt annen individuell
begrunnelse for registreringene."
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det foretas individuell vurdering av om en person registreres. Komiteen ber
derfor EOS-utvalget om en redegjørelse på dette
punktet i forbindelse med neste årsmelding.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
innforstått med PST vanskeligheter med grensedragning mellom
politiske ytringer og ytringer som kan oppfattes som støtte
til terrorisme. Slik terrorbildet er internasjonalt, mener disse
medlemmer at bør det være forståelse
for at PST registrerer og undersøker nærmere konkrete
saker, men forutsetter at tjenesten etter hvert vinner erfaring
slik at eventuelle arbeidsuhell minimaliseres.
Utvalget har i 2005 gjennomført 4 inspeksjoner
i NSM. Det er videre foretatt inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten
ved 5 klareringsmyndigheter: Politiets sikkerhetstjeneste, Forsvarets
sikkerhetsavdeling, Norges vassdrags-, og energidirektorat, Fylkesmannen
i Sør-Trøndelag og Fylkesmannen i Nord- Trøndelag.
Utvalget har i tillegg inspisert etterretnings-
og sikkerhetsfunksjoner ved Hærens Styrker i Bardufoss, herunder
funksjonen som anmodende myndighet/autorisasjonsmyndighet.
I kontrollen med negative klareringsavgjørelser
i NSM i 2005, festet utvalget seg ved en avgjørelse om nedsettelse
av sikkerhetsklareringen til en person med fremmedkulturell tilknytning.
Vedkommende hadde pakistanske foreldre, men hadde vokst opp i Norge. Han
var ansatt i Forsvaret og var klarert for Strengt Hemmelig. Det
var ingen konkrete sikkerhetsbrudd som hadde forårsaket
at det ble reist sak om revurdering av hans klarering, men vurderinger
fra overordnede på tjenestestedet. Klareringsmyndigheten
la i sin avgjørelse om nedsettelse av klareringen til Hemmelig vekt
på at vedkommende hadde holdt skjult for sin nærmeste
familie at han hadde et forhold til en ikke-pakistansk pike, og
på at han i sikkerhetssamtale hadde uttalt at hans lojalitet
lå hos hans nærmeste familie. NSM opprettholdt
klareringsmyndighetens avgjørelse. Avgjørelsen
fikk betydning for hvilke arbeidsoppgaver vedkommende kunne utføre.
Ut fra de krav som stilles for å få klarering
for Strengt Hemmelig kom utvalget til at det ikke hadde grunnlag for å kritisere
avgjørelsen. Vurderingen bygget også i noen grad
på forhold i saken som ikke gjaldt fremmedkulturell tilknytning.
Antall klareringssaker som gjelder personer
med fremmedkulturell bakgrunn er økende. Utvalget er opptatt
av at klareringsmyndighetene har et bevisst forhold til problemstillingene
dette kan reise, spesielt på de høyeste klareringsnivåene,
og vil være oppmerksom på slike saker i kontrollvirksomheten.
Ifølge personellsikkerhetsforskriften § 4-4
annet ledd skal klareringsmyndigheten ved negativ klareringsavgjørelse
i alle saker der det er mulig, opplyse om når klareringsspørsmålet
tidligst kan tas opp til ny vurdering (observasjonstid). Observasjonstid
fastsettes i de aller fleste tilfeller. Observasjonstiden kan ikke være
lenger enn 5 år. Fastsettelsen er bindende for andre klareringsmyndigheter.
Fastsettelse av observasjonstid vil måtte
bero på et skjønn. I den nevnte veiledningen til
forskriften har NSM angitt en del forhold som bør vektlegges
i vurderingen. Gjennom kontrollen av negative avgjørelser har
utvalget merket seg at det er stor variasjon og at det kan synes å være
noe tilfeldig hvor lang observasjonstid som blir fastsatt. Utvalget
vil følge opp problemstillingen i inspeksjonsvirksomheten
i 2006.
I tre ikke påklagete negative klareringsavgjørelser som
ved ordinær stikkprøvekontroll ble innhentet fra Petroleumstilsynet,
kunne det stilles spørsmål ved både realitetsvurderingen
og saksbehandlingen, og også ved behovet for å klarere
det aktuelle personellet. Personellet var innleid konsulenthjelp
til et oljeselskap, og skulle etter det som fremkom neppe håndtere
gradert informasjon i sitt arbeid. Da det ble klart at NSM vurderte
funnene som så alvorlige at det ble besluttet å gjennomføre
tilsyn hos klareringsmyndigheten, avsluttet utvalget sin behandling.
I brev til NSM 13. november 2003 besluttet
Forsvarsdepartementet at makulering av eldre arkivmateriale hos
NSM skulle utsettes til 1. januar 2006 (senere forlenget
til 31. desember 2007). NSM la til grunn at makuleringsstoppen
måtte gjelde alle klareringsmyndighetene, og orienterte
om dette. Formålet med makuleringsstoppen var å sikre
at personer som får innsyn gjennom den midlertidige innsynsordningen
for PST, også skal kunne henvende seg til klareringsmyndighetene
dersom de har mistanke om at opplysninger om dem befinner seg i
deres arkiver.
Ved stikkprøvekontroll i NSMs saksbehandlingssystem
rettet mot makuleringspraksis, viste det seg at ingen dokumenter,
heller ikke i saker opprettet etter mai 1996, var blitt makulert
etter at makuleringsstoppen ble innført. Utvalget tok saken
opp med NSM, som i brev til utvalget opplyste at man i dag definerer
"eldre saker" som saker fra perioden 8. mai 1945 til 8. mai 1996,
men at dette dessverre ikke hadde blitt presisert verken internt
eller overfor andre klareringsmyndigheter før ved årsskiftet
2005-2006. Utvalget hadde også stilt spørsmål
om hvor stort etterslepet var og hvor lang tid det ville ta å komme à jour.
NSM opplyste at etterslepet gjaldt flere år. Man hadde
foreløpig ikke nærmere oversikt, men ville komme
tilbake til dette.
Utvalget vil følge opp klareringsmyndighetenes makuleringsarbeid
i inspeksjonsvirksomheten i 2006.
Utvalget har i 2005 mottatt 4 klager fra enkeltpersoner.
Samtlige saker er undersøkt i NSM. Utvalget har ikke uttalt
kritikk i noen av sakene. En av sakene omtales i årsmeldingen.
Klagen gjaldt en avgjørelse om nedsettelse
av klareringsstatus fra Hemmelig til Ingen Klarering. Ved gjennomgang
av saken så utvalget at klagerens arbeidsgiver hadde anmodet
klareringsmyndigheten (FSA) om å gi klageren autorisasjon
for Begrenset. Begrunnelsen som ble gitt var at han da ville kunne
fortsette i stillingen hvor han arbeidet med personellhåndtering
i forbindelse med en større reorganisering i Forsvaret.
Etter det utvalget kunne se av dokumentene hadde FSA avslått
søknaden uten å foreta noen ny vurdering, og spørsmålet
syntes ikke å ha blitt behandlet av NSM. Utvalget tok saken
opp med NSM.
I svar til utvalget skrev NSM at det også i
saker etter personellsikkerhetsforskriften § 5-2
er arbeidsgiver som tar stilling til om autorisasjon skal gis, men
at det i slike tilfeller først må innhentes dispensasjon
fra klareringsmyndigheten. NSM hadde likevel besluttet å utrede
de spørsmålene som var reist, bl.a. om det bør være
klagerett på klareringsmyndighetens avgjørelse etter § 5-2
siste ledd og om klareringsmyndigheten av eget tiltak bør
se på dispensasjonsspørsmålet i alle
slike saker. Man ville deretter komme med en anbefaling til Forsvarsdepartementet
om eventuelle endringer i praksis eller regelverk.
Om den konkrete saken uttalte NSM at det kunne stilles
spørsmål om hvilke vurderinger som faktisk var blitt
gjort, og at NSM på selvstendig grunnlag ville ta opp spørsmålet
om dispensasjon til vurdering. NSM understreket at man dermed ikke
hadde tatt stilling til om FSAs avgjørelse var uriktig.
Utvalget besluttet å avvente NSMs prøving
av den konkrete dispensasjonsavgjørelsen før en
eventuell videre behandling av saken, og orienterte klageren om dette.
Saken er fortsatt til behandling i NSM.
I en sak som har vært mye omtalt i
media viste det seg at en tidligere offiser hadde oppbevart mange
tusen sider graderte dokumenter, til dels også høyt
graderte, i sin privatbolig og andre steder utenfor Forsvaret. Utvalget
ble kjent med sakens omfang under inspeksjon ved PST Hordaland,
som hadde tatt beslag i dokumentene i forbindelse med at offiseren
var under etterforsking for andre forhold. Det viste seg at det
både dreide seg om originale dokumenter og kopier. Dokumentene
stammet fra forskjellige tjenestesteder.
Hensett til omfanget av det som ble avdekket
og den faren som kan ha foreligget for at også personopplysninger
har vært utenfor kontroll, er dette etter utvalgets syn
en svært alvorlig sak. Det har foregått vedvarende brudd
på sikkerhetsloven, som det ser ut til at Forsvaret ikke
har hatt systemer eller rutiner for å fange opp. Omfanget
kan tyde på en systemsvikt når det gjelder regimet
i Forsvarets Militære Organisasjon (FMO) for ivaretakelse
av dokumentsikkerheten.
Etter at saken ble kjent har utvalget ved flere
anledninger stilt spørsmål til NSM og FSA om de
myndigheter som har ansvaret for dokumentsikkerheten i Forsvaret
har vurdert å iverksette undersøkelser for å finne ut
av hvordan det kunne skje at så omfattende og vedvarende
brudd på dokumentsikkerhetsreglene kunne finne sted. Gjennom
de svarene som ble gitt hadde utvalget lenge inntrykk av at det
hersket en viss usikkerhet når det gjaldt hvor ansvaret
ligger for å ta tak i en slik sak. Imidlertid har FSA nylig
opplyst til utvalget at man vil gjennomføre en gransking
av saken, og at det i den forbindelse også vil kunne være
aktuelt å se på mulige ansvarsspørsmål.
Utvalget vil følge opp saken, og vil holde seg underrettet
om FSAs arbeid.
Utvalget har nylig også blitt informert
av NSM om at det i 2002 ble avdekket alvorlige brudd på dokumentsikkerheten
i daværende Forsvarets Overkommando (FO). Internutredningen
i FO og senere Forsvarsstaben tok nærmere tre år.
Utvalget ble orientert om saken da den deretter ble oversendt NSM.
Saken er nå under behandling i NSM, som vurderer å iverksette
flere tiltak. Også denne saken vil utvalget holde seg orientert om.
At det har forekommet flere alvorlige saker understreker betydningen
av at det i kontrollvirksomheten er oppmerksomhet rettet mot praktiseringen
av dokumentsikkerhetsreglene i FMO.
Disse sakene har også en side til likebehandlingsprinsippet.
Det er utvalgets erfaring fra kontrollvirksomheten at relativt sett
mindre alvorlige brudd på dokumentsikkerhetsreglene i noen
saker har ført til tap av klarering og endog tap av stilling
eller omplassering. Dette var en del av bakgrunnen for at utvalget
i den førstnevnte saken fant det naturlig å interessere
seg for hva Forsvaret hadde gjort for å undersøke
om det hadde forekommet rutinesvikt eller tjenesteforsømmelser
hos ansvarlig personell når det hadde vært mulig å bringe
så omfattende mengder graderte dokumenter ut av Forsvarets
kontroll.
Utvalget har i tidligere årsmeldinger
orientert om NSMs Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI). I
2005 har NSM påbegynt etablering en ny enhet i tilknytning
til VDI som skal ha i oppgave å gi råd mv. om tiltak
når det oppstår hendelser som truer samfunnsviktige
datanettverk. Etter mønster av tilsvarende enheter i andre
land, har enheten fått navnet Norwegian Computer Emergency
Response Team (NorCERT).
Utvalget vil i 2006 foreta inspeksjon av VDI/NorCERT.
Ut fra kontrolloppgaven vil utvalget se på om virksomheten
reiser rettssikkerhetsmessige spørsmål, herunder
om det blir behandlet informasjon som er personsensitiv og i tilfelle
hvordan eller i hvilket omfang data deles med andre myndigheter.
FSA er landets største klareringsmyndighet.
Avdelingen klarerer alt personell i FMO med unntak av E-tjenestens
personell og klareringer for høyeste NATO-grad (CTS). Disse
kategorier klareringer gis henholdsvis av E-tjenesten selv og av
NSM. I 2005 avgjorde FSA ca. 18 000 av totalt i statsforvaltningen
ca. 23 000 klareringssaker.
Også andre deler av virksomheten i
FSA enn personellsikkerhetstjenesten hører det under utvalgets
oppgave å følge med på. Viktigst i så måte
er at FSA har i oppgave å motvirke sikkerhetstrusler i
forbindelse med bl.a. spionasje, sabotasje og terrorhandlinger som
kan tenkes å ramme Forsvarets virksomhet og rikets sikkerhet.
For å ivareta denne oppgaven er det etablert en operativ
sikkerhetsavdeling i FSA.
Utvalgets inntrykk er at FSA har lagt stor vekt
på å få etablert gode saksbehandlingsrutiner
i personellsikkerhetstjenesten i en periode hvor avdelingen stadig
har blitt tilført større saksmengde.
Ved inspeksjon av personellsikkerhetstjenesten
hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag ble det under arkivinspeksjonen
funnet to saker som var avsluttet som "henlagt", hvilket innebar
at den ansvarlige hos fylkesmannen hadde blitt enig med vedkommende
person om at saken ikke skulle realitetsbehandles. Det ble opplyst
at årsaken i det ene tilfellet var at man hadde funnet
det klart at vedkommende ikke fylte vilkårene for å få klarering.
I brev til fylkesmannen ble det påpekt
at det kan ha uheldige sider dersom man på grunnlag av
personkontrollen f.eks. anbefaler en ansatt at klareringsanmodningen
blir trukket. Motivet vil normalt være å skåne vedkommende
fra å få en negativ klareringsavgjørelse, men
vedkommende fratas da muligheten for å få en formell
prøving av om vilkårene er oppfylt, samt muligheten
til å klage. Samtidig vil anbefalingen reelt sett innebære
en negativ klareringsavgjørelse.
Utvalget gjennomførte 30. november
2005 inspeksjon av etterretnings- og sikkerhetsfunksjoner ved Hærens
Styrker i Bardufoss. Inspeksjonen omfattet Etterretningsbataljonen
(Ebn) og Combat Service Support bataljon (CSSbn). I Ebn ble utvalget
orientert om avdelingenes operative oppgaver og øvingsoppgaver. Det
var både i opplæringen og i opplegget av den operative
virksomheten, dvs. utenlandstjenesten, lagt stor vekt på kildebeskyttelse
og informasjonsbeskyttelse med sikte på maksimal sikkerhet
for kilder og eget personell. Det var utarbeidet meget restriktive
regler for informasjonsdeling med utenlandske avdelinger.
Ved inspeksjon av CSSbn viste det seg at man manglet
autorisasjonsliste og liste over klarert personell samt at det ikke
var etablert rutiner for gjennomføring av autorisasjonssamtaler.
Dette var forhold sikkerhetsoffiseren opplyste at han var klar over
og i ferd med å rette opp.
I brev til HSTY etter inspeksjonen bemerket
utvalget de manglene som hadde foreligget. Det ble påpekt
at ryddighet og oversikt på dette området bidrar
til korrekte innmeldinger til klareringsmyndigheten og til at tilfeldigheter
unngås. Ut over det ga inspeksjonen ikke grunn til merknader.
Utvalget reiser spørsmål om
betydningen av fremmedkulturell tilknytning i forbindelse med sikkerhetsklarering.
Komiteen viser til den konkrete
saken utvalget har redegjort for, og har merket seg at det ikke
var konkrete sikkerhetsbrudd som forårsaket at det ble
reist sak om revurdering av klareringen. Ifølge utvalget
var grunnlaget for innrapporteringen utelukkende vurderinger omkring
vedkommendes personlighet og kulturelle bindinger.
Komiteen forutsetter at saker
om sikkerhetsklarering tas opp basert på en helhetsvurdering
av den enkelte arbeidstakers egnethet til å inneha aktuell
klarering. Fremmedkulturell bakgrunn kan i seg selv ikke være
grunn til avslag på eller nedgradering av sikkerhetsklarering.
Komiteens flertall, alle
unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, har merket seg
utvalgets redegjørelse for to saker, henholdsvis om adgang
til å bli autorisert for "begrenset" etter tilbakekall
av sikkerhetsklarering, og brudd på sikkerhetslovens regler
om dokumentsikkerhet, og forutsetter at utvalget holder fokus på disse
to sakene i det videre arbeidet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til sak om adgangen til å bli autorisert for Begrenset
etter tilbakekall av sikkerhetsklarering og at utvalget har tatt
saken opp med NSM. Saken er fortsatt til behandling i NSM. Dette
medlem forutsetter at utvalget følger opp denne
saken i det videre arbeidet.
Dette medlem viser til at en
tidligere offiser oppbevarte mange tusen sider graderte dokumenter
i sin privatbolig og andre steder utenfor Forsvaret. Dette medlem konstaterer
at ingen overordnet myndighet har avdekket dette omfattende brudd
på regler for dokumentsikkerhet, selv om den tidligere
offiseren oppbevarte originale dokumenter og dokumentene man fant
stammet fra forskjellige tjenestesteder. Dette medlem mener
derfor at dette er en svært alvorlig sak og at omfanget
tyder på en systemsvikt for ivaretakelse av dokumentsikkerhet.
Dette medlem viser til at FSA
vil gjennomføre en gransking av saken og at utvalget vil
følge opp saken og holde seg underrettet om FSAs arbeid. Dette medlem vil
be om at utvalget redegjør for saken i forbindelse med
neste årsmelding.
Dette medlem viser til at utvalget
ved flere anledninger har kommet over problemstillinger knyttet til
kravet om likebehandling. Det gjelder reaksjonsformer både
i forbindelse med brudd på dokumentsikkerhetsreglene og
i klareringssaker. Dette medlem understreker at prinsippet
om likebehandling må følges for at regler, og
håndhevelse av regler, knyttet til dokumentsikkerhet og
klarering skal ha den legitimitet som er nødvendig.
Komiteen registrerer
at utvalget gir en positiv vurdering av Forsvarets sikkerhetsavdelings
(FSA) arbeid med å etablere gode saksbehandlingsrutiner
i personellsikkerhetstjenesten. På bakgrunn av virksomhetens viktighet
og omfang, deler komiteen utvalgets oppfatning av
at én inspeksjon pr. år er for snaut og forutsetter
at utvalget øker antall inspeksjoner og stikkprøver
med virksomheten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at EOS-utvalget har begynt opptrappingen av kontrollen
med Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) hvor utvalget regner med å kunne nå til
bunns i en sak fra 2004. I forbindelse med en kriminalsak ble det
avdekket omfattende brudd på dokumentsikkerhetsbestemmelsene
i Forsvarets Militære Organisasjon (FMO). Disse
medlemmer registrerer at EOS-utvalget mener at alt tyder
på at det her foreligger en systemsvikt.
Disse medlemmer ser alvorlig
på denne konkrete sak og mener at den militære
sikkerhet må holdes på et høyt nivå og
på ingen måte svekkes. Vårt land har gjennomført
milliardinvesteringer for å kunne forsvare oss mot en eventuell
ytre fiende - det være seg rent militært eller
rettet mot landets næringsressurser.
Disse medlemmer har merket seg
at EOS-utvalgets tilsynsvirksomhet og aktiviteter er gjennomført
i henhold til kontrollinstruksen § 11 nr. 2 og
ser videre positivt på at EOS-utvalget bemerker at de ønsker å kunne
prioritere kontroller hvis kapasiteten tillater dette, utenfor hos
de myndighetene som har regelmessig kontakt med EOS-tjenestene -
f. eks. PST’s samarbeid og kontakt med utlendings- og tollmyndighetene.
Utvalget har i 2005 gjennomført to
inspeksjoner i Etterretningstjenesten sentralt. Det er også foretatt inspeksjon
av Etterretningstjenestens stasjoner på Andøya
og i Vadsø.
Det har i 2005 ikke innkommet klager på Etterretningstjenesten.
Som for tidligere år har utvalgets
kontroll i hovedsak vært konsentrert om den tekniske innhentingsvirksomheten.
Som følge av den raske teknologiske utviklingen, pågår
det en kontinuerlig metodeutvikling i tjenesten. Dette stiller utvalget
overfor store utfordringer. Utvalget har også i 2005 gjort
bruk av teknisk sakkyndig i stort omfang i denne delen av kontrollen
med tjenesten.
Det viktigste punktet i kontrollen med innhentingssystemene
er å se til at det ikke foretas innhenting mot norske rettssubjekter.
De kontrollene som har vært gjennomført i tjenesten
i 2005, har ikke avdekket tilfeller hvor forbudet mot innhenting
mot norske rettssubjekter har vært overtrådt.
Det er heller ikke for øvrig funnet kritikkverdige forhold
i forbindelse med kontrollen med den tekniske innhentingsvirksomheten.
Etterretningstjenestens virksomhet er regulert
i lov om Etterretningstjenesten 20. mars 1998 nr. 11. Loven angir
tjenestens oppgaver og virksomhetens formål, men beskriver
ikke hvilke metoder tjenesten skal kunne benytte ved informasjonsinnhenting.
Utvalget reiste i 2004 spørsmål
om det rettslige grunnlaget innenfor et område av Etterretningstjenestens
tekniske innhentingsvirksomhet. Saken ble først tatt opp
med Etterretningstjenesten. Problemstillingen ble deretter i mer
generell form tatt opp med Forsvarsdepartementet.
Spørsmålet som har vært
drøftet med departementet gjelder rekkevidden av etterretningstjenesteloven
som selvstendig hjemmelsgrunnlag for bruk av inngripende metoder,
og betydningen for lovligheten av at metoden har vært vurdert
og godkjent av ansvarlige politiske myndigheter. Departementet ga
i utgangspunktet uttrykk for det syn at loven, sett på bakgrunn
av forarbeidene, tjenestens forhistorie og vedvarende statspraksis,
må anses å gi et alminnelig hjemmelsgrunnlag for
bruk av inngripende metoder så lenge det dreier seg om
bruk som ligger innenfor lovens formål. Utvalget mente
på sin side at det burde legges større vekt på den politiske
godkjenningsprosessen ved den rettslige vurderingen. Utvalgets vurdering
var særlig myntet på tekniske innhentingsmetoder
og forholdet mellom etterretningstjenesteloven og straffeloven,
ettersom gjerningsbeskrivelsen i enkeltbestemmelser i straffeloven
kan ha berøringspunkter mot enkelte tekniske innhentingsmetoder.
Etter videre behandling, bl.a. i møter
med departementet, presiserte departementet i brev til utvalget
sitt syn dithen at det i en totalvurdering av lovligheten av en
spesifikk anvendelse av en metode, måtte legges betydelig
vekt på om metoden var politisk godkjent. Departementet
skrev også at nye innhentingsmetoder under enhver omstendighet
alltid vil bli ansett som saker av viktighet, som i henhold til
etterretningsinstruksen § 13 skal forelegges for
departementet. Departementets syn innebar at politisk godkjenning
av nye metoder er nødvendig, og at unnlatelse av å innhente
godkjenning etter omstendighetene kan få betydning for
spørsmålet om bruken kan anses å være
lovlig.
Etter dette fant utvalget ikke grunn til å forfølge
de rettslige spørsmålene ytterligere, ettersom
hovedpoenget for utvalgets kontroll er at det foreligger klare regler
og rutiner for hvordan tjenestens metoder og operasjoner skal behandles,
og følgene av eventuelle brudd på reglene. Utvalget
ba departementet vurdere om det burde lages retningslinjer for å sikre
en mer synlig og gjenfinnbar prosess for politisk godkjenning, og
om det i prosessen også burde inngå en rettslig
vurdering. Det ble også bedt vurdert hvordan underlaget for
godkjenninger kunne gjøres tilgjengelig for utvalgets innsyn
i tjenestens arkiver.
Utvalget sa seg tilfreds med at departementet
ville se nærmere på behovet for å lage
utfyllende retningslinjer for den politiske godkjenningsprosessen,
herunder behovet for at prosessen også innbefatter en rettslig vurdering,
og ba om å bli orientert om resultatet av departementets
gjennomgang.
Det er grunn til å anta at saken har
bidratt til at tjenesten i større grad enn tidligere har
oppmerksomhet rettet mot de rettslige sidene ved virksomheten. Dette
er av betydning for internkontrollen i tjenesten, og det kan bidra
til en bedre kontroll fra utvalgets side. Det er avslutningsvis
grunn til å presisere at utvalgets kontroll ikke har gitt
indikasjoner på at tjenesten opptrer eller har opptrådt
i strid med etterretningsinstruksen § 13.
Det pågår en betydelig utveksling
av personopplysninger mellom pst. og utenlandske samarbeidende tjenester
på kontraterror-området. Samarbeidet er organisert
og avtaleregulert. På utvalgets anmodning har Etterretningstjenesten
i 2005 gitt en orientering om det internasjonale samarbeidet denne
tjenesten deltar i innenfor det samme området, herunder
tjenestens rutiner og sambandssystemer for kommunikasjon med samarbeidspartnere
samt hva slags typer informasjon som utveksles.
I henhold til etterretningstjenesteloven § 4
skal Etterretningstjenesten ikke på norsk territorium innhente informasjon
om norske fysiske eller juridiske personer.
Informasjonsutveksling med samarbeidspartnere utgjør
et særlig sensitivt område, hvor utvalget
skal vise varsomhet. Utvalget har ikke gjennomført noen kontroll relatert
til informasjonsutveksling. Utvalget vil i 2006 ta opp med tjenesten
hvordan det kan gjennomføres en kontroll på dette
området som samtidig ivaretar tjenestens behov for kildevern.
Komiteen registrerer med tilfredshet
at det ikke er innkommet klager på Etterretningstjenesten
i 2005 og at kontrollen heller ikke har avdekket kritikkverdige forhold
i forbindelse med kontrollen av den tekniske innhentingsvirksomheten.
Komiteen viser til at det i 2005
er gjennomført to inspeksjoner i Etterretningstjenesten
sentralt og at utvalget stiller spørsmål ved om
dette er tilstrekkelig for å kunne opprettholde tilstrekkelig
kompetanse om de til dels teknisk vanskelige delene av tjenestens
virksomhet. Komiteen finner det av stor betydning
at utvalget sikres tilstrekkelig kompetanse og jevnlig oppdateres
om den teknologiske utvikling. Dersom utvalget anser et økt
antall inspeksjoner som nødvendig for å kunne
utøve reell kontroll av Etterretningstjenestens virksomhet,
må utvalget sikres muligheter til dette.
Komiteen forutsetter at utvalget
finner fram til hensiktsmessige løsninger. Komiteen deler
utvalgets understrekning av betydningen av klare ansvarslinjer mellom
tjenesten og utvalget når rutinene for kontroll med innhentingssystemene
skal fastsettes.
Komiteen viser til utvalgets
drøfting av det rettslige grunnlaget for bruk av inngripende
metoder i forbindelse med Etterretningstjenestens tekniske innhentingsvirksomhet
og betydningen for lovligheten at metodene har vært vurdert
og godkjent av ansvarlige politiske myndigheter. Komiteen deler
utvalgets vurderinger av viktigheten av at tjenesten i større
grad enn tidligere retter oppmerksomheten mot de rettslige sidene
av virksomheten.
Komiteen har forståelse
for at informasjonsutveksling med utenlandske samarbeidende tjenester
er et sensitivt område og vil understreke viktigheten av
at regelen om at informasjon om norske borgere ikke skal utleveres
til utenlandske samarbeidspartnere fra Etterretningstjenesten etterleves
og at slike forespørsler videresendes til PST. Komiteen finner
det imidlertid lite tilfredsstillende at utvalget ikke har funnet
grunnlag for å gjennomføre kontroll relatert til
slik informasjonsutveksling i 2005 og forutsetter at utvalget arbeider
videre med sikte på å finne fram til en hensiktsmessig
løsning på hvorledes en slik kontroll skal kunne
gjennomføres.
Det er i 2005 gjennomført en intern
utredning om arbeidsoppgaver og ressursbruk i utvalgets sekretariat. På det
grunnlaget er det etablert en fastere arbeidsordning for sekretariatet
når det gjelder forberedelse av og etterarbeid etter utvalgets
inspeksjoner. Ordningen ble iverksatt fra og med høsten
2005.
Arbeidsordningen har til formål å øke
kvaliteten på utvalgets inspeksjoner gjennom mer systematisk
forberedelse og målretting av kontrolloppgavene, og en bedre
utnytting av utvalgsmedlemmenes kompetanse. Konkret innebærer
ordningen at sekretariatet i forkant av sentrale inspeksjoner gjennomfører
ett til to forberedende møter hos tjenestene. Det gjennomføres
ulike søk i registre og journaler, og foretas gjennomgang
av saker. Disse forberedelsene gjør det mulig for utvalget å bruke
mer tid på å behandle enkeltregistreringer og enkeltsaker
som det kan knytte seg tvil til i inspeksjonsmøtene, fremfor
utelukkende å basere seg på ukvalifiserte stikkprøver.
Det er en forutsetning at ordningen ikke skal øke kontrollomfanget,
og at sekretariatet i de forberedende møtene ikke skal
ta opp spørsmål om innsyn eller gjøre
forberedende søk eller lignende på særlig
sensitive områder. Teknisk sakkyndig deltar under inspeksjonsforberedelsene
i den grad det er behov for dette.
Erfaringene med ordningen har så langt
vært positive.
I forbindelse med Stortingets behandling av
lovproposisjonen om utvidet adgang for politiet og pst. til å ta i
bruk tvangsmidler, ble det lagt vekt på at de nye inngripende
virkemidlene politiet ble gitt, måtte ledsages av gode
kontrollordninger. For PSTs vedkommende ble det vist til at også EOS-utvalgets
etterfølgende kontroll med tjenestens bruk av tvangsmidler
ville være viktig. For å sikre utvalget tilstrekkelige
ressurser til å gjennomføre en betryggende kontroll
også på dette feltet ble det ved budsjettbehandlingen
i Stortinget lagt inn budsjettmidler til opprettelse av en ekstra
fagstilling som jurist i utvalgets sekretariat fra og med 2006.
I meldingen for 2004 redegjorde utvalget for
et møte med Koordinerings- og rådgivningsutvalget
for etterretnings- og sikkerhetstjenestene (KRU). Bakgrunnen var
særlig at KRU i en konkret sak mente utvalget ikke hadde
innsynsrett i deres dokumenter. Etter møtet skrev utvalget
brev til KRU med spørsmål omkring innsynsretten.
Også brevet ble det redegjort for i fjorårets
melding. KRU meddelte 8. desember 2004 at saken var sendt
Justisdepartementets lovavdeling til uttalelse.
9. mai 2005 mottok utvalget svar fra
Justisdepartementet der det uttales:
"Det vises til EOS-utvalgets brev av 3. mai
og 31. august 2004 hvor det reises spørsmål
om utvalget har innsynsrett i KRUs arbeid.
Justisdepartementet
har vurdert spørsmålet og har kommet frem til
at utvalget har innsynsrett i KRUs arbeid."
Avgjørelsen gir klare linjer for utvalgets
innsynsrett og vil forenkle kontrollen av grensefelt og samarbeidsprosjekter
mellom tjenestene.
Utvalgets utgifter i 2005 har vært
kr 4 396 687 mot budsjett på kr 4 928 488.
Utvalget har i dag følgende sammensetning.
Medlemmenes funksjonsperiode er også angitt:
Leif Mevik, Oslo | leder | 30. juni 2006 |
Svein Grønnern,
Oslo | nestleder | 30. juni 2006 |
Stein Ørnhøi,
Tvedestrand | | 30. juni 2009 |
Agnes Reiten, Torvikbukt | | 30. juni 2006 |
Kjersti Graver, Bærum | | 30. juni 2009 |
Mary Kvidal, Malvik | | 30. juni 2006 |
Trygve Harvold, Oslo | | 30. juni 2006 |
Komiteen viser til spørsmålet
om EOS-utvalgets innsynsrett i KRUs dokumenter og registrerer med
tilfredshet Justisdepartementets uttalelse om utvalgets rett til
innsyn. EOS-utvalget utfører, i likhet med Riksrevisjonen,
viktige kontrolloppgaver på vegne av Stortinget, og komiteen vil
understreke viktigheten av at det ikke reises tvil om Stortingets
kontrollorganers rett til innsyn i dokumenter av betydning for den
virksomhet de er satt til å utføre.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 20 (2005-2006) - om årsmelding til Stortinget fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) for 2005 - vedlegges protokollen.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 23. mai 2006
Lodve Solholm
leder |
Berit Brørby
ordfører |