2.1 Program Golf/LOS-programmet i Forsvaret

Program Golf har vært Forsvarets felles satsing på et nytt styringssystem for økonomi, personell og logistikk. Systemet er et vesentlig verktøy for å nå målene for omstillingen av Forsvaret, og for å få felles og integrerte prosesser på tvers av alle forsvarsgrener og avdelinger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter Regjeringens beslutning om å videreføre utviklingen av programmet basert på den opprinnelige strategien om et enhetlig IT-system/plattform. Videre forutsetter flertallet at denne prinsipielle beslutningen og den videre utviklingen av leveranseprosjektene Økonomiprosjektet og Logistikkprosjektet i LOS-programmet, får tilstrekkelig ledelsesforankring på alle nivåer og følges lojalt opp innen Forsvaret. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget når endelig beslutningsdokumentasjon og kostnadene ved LOS-prosjektet er utarbeidet og kvalitetssikret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har oppfattet at Program Golf har bestått av flere prosjekter for å få etablert et felles integrert forvaltningssystem i Forsvaret. Videre har disse medlemmer registrert at det endelige omfanget av logistikkløsningen og kostnader forbundet med den, ikke er avklart. Dette er etter disse medlemmers oppfatning bekymringsfullt da vi av erfaring har sett at kostnadsveksten i prosjektet har vært enorm i forhold til antatte estimater for prosjektet. Disse medlemmer tar til etterretning at i forbindelse med de endringer som vil komme, og for å markere en ny start, har Forsvarsdepartementet besluttet at Program Golf skal endre navn til LOS-programmet i Forsvaret. Videre registrerer disse medlemmer at de to planlagte leveranseprosjektene samtidig vil endre navn til Økonomiprosjektet og Logistikkprosjektet. Disse medlemmer er i denne sammenheng opptatt av at det må klart fremkomme hva disse prosjektene innbefatter økonomisk og organisatorisk. Videre ser disse medlemmer med bekymring på at omfanget av Økonomiprosjektet ikke er endelig avklart. Disse medlemmer vil i denne forbindelse understreke det faktum at Riksrevisjonen har påpekt at flere prosjekter har fått innvilget rammeøkninger etter at de er godkjent. Disse medlemmer er her enige med Riksrevisjonen i at slike rammeøkninger i noen tilfeller kan unngås dersom det gjennomføres en god planlegging før prosjektet blir godkjent.

2.2 Fakturaflyt

Komiteen merker seg at Forsvaret arbeider målbevisst for å forbedre rutiner og prosesser slik at man unngår inkassosaker, og at målsettingen er at alle fakturaer skal være betalt ved forfall. Komiteen vil understreke viktigheten av å nå denne målsettingen, og betydningen av at offentlig virksomhet opptrer på en måte som inngir tillit til samarbeidspartnere Komiteen legger til grunn at næringsdrivende skal slippe å gå til inkasso for å få sitt rettmessige oppgjør for leverte varer og tjenester.

2.3 Sporbarhet

Komiteen merker seg de iverksatte rutiner og tiltak for å bedre sporbarheten, og legger til grunn at disse blir vurdert av Riksrevisjonen i tråd med Stortingets vedtak, jf, Innst. S. nr. 145 (2004-2005).

2.4 Konsulentbruk

Komiteen merker seg at Regjeringen har iverksatt en restriktiv praksis med hensyn til hvilke type oppgaver konsulenter skal løse i forsvarssektoren, videre at det er utarbeidet retningslinjer for hvordan konsulentkontrakter skal godkjennes. Komiteen er tilfreds med at forsvarsministeren har igangsatt ekstern gransking av om det har forekommet uregelmessigheter eller straffbare forhold knyttet til bruken av konsulenttjenester i Forsvaret, og avventer resultatet av iverksatte tiltak.

2.5 Reisevirksomhet

Komiteen er enig i de tiltak som er iverksatt for å begrense reiseutgiftene.

2.6 Materiell forvaltning

Komiteen viser til at Stortinget gjentatte ganger har påpekt at det ikke er tilfredsstillende kontroll med Forsvarets materiell, jf. bl.a. Innst. S. nr. 145 (2004-2005) og Innst. S. nr. 276 (2004-2005). Komiteen merker seg at det pågår en fullstendig gjennomgang av materiellforvaltningen i Forsvaret, herunder rutiner, kompetanse og avvikshåndtering. Arbeidet ferdigstilles innen sommeren 2006, og vil bidra til en bedre og mer effektiv materiellforvaltning. Komiteen legger til grunn at Stortinget vil bli orientert om resultatet av dette.

2.7 Eiendommer, bygg og anlegg

Komiteen merker seg de tiltak som er iverksatt for å sikre en bedre styring og kontroll med avhendingsvirksomheten. Komiteen legger til grunn at salg av Forsvarets eiendommer skjer i henhold til avhendingsinstruksen og at det tas hensyn til fellesskapets behov for visse typer eiendommer av stor kulturhistorisk betydning, for naturvern og allmennhetens muligheter for friluftsliv.

2.8 Horisontal samhandel

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at forsvarssjefen har evaluert praktiseringen av horisontal samhandel med tanke på videreutvikling av denne, samt for å fjerne negative virkninger som følge av uhensiktsmessig praktisering. Flertallet imøteser nærmere informasjon om tiltak for å forbedre de positive sidene og unngå negative konsekvenser ved horisontal samhandel i forbindelse med St.prp. nr. 1 (2006-2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at horisontal samhandel er et område som er blitt gjenstand for debatt. Disse medlemmer er klar over at praktiseringen av horisontal samhandel har sammenheng med økonomistyring. Likevel mener disse medlemmer at man må se nærmere på denne problematikken. Med bakgrunn i Stortingets behandling av Innst. S. nr. 272 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 29 (2004-2005), initierte Forsvarsdepartementet en total evaluering av systemet for horisontal samhandel i Forsvaret. Disse medlemmer har registrert at forsvarssjefen har evaluert praktiseringen av horisontal samhandel med tanke på videreutvikling av denne, samt for å fjerne negative virkninger som følge av uhensiktsmessig praktisering. Disse medlemmer er fornøyd med at Regjeringen vil komme tilbake med mer informasjon om tiltak for å forbedre horisontal samhandel i St.prp. nr. 1 (2006-2007). Disse medlemmer har registrert at tanken bak praktiseringen av horisontal samhandel i forsvarssektoren er å øke aktørenes kostnadsbevissthet og derigjennom sikre mest mulig rasjonell drift. Derimot er disse medlemmer skeptiske til om dette formål faktisk styrkes gjennom dagens system for horisontal samhandel. Disse medlemmer er klar over at samhandelen foregår bl.a. mellom Forsvarsbygg og de øvrige etatene i forsvarssektoren, og at disse øvrige etatene betaler husleie til Forsvarsbygg som forvalter alle forhold ved bygningsmassen på vegne av Forsvarsdepartementet. I denne sammenheng er disse medlemmer skeptiske overfor resultatene av dette. Etter disse medlemmers oppfattning er det ofte slik at avdelinger i Forsvaret søker den kortsiktig mest økonomisk lønnsomme løsning for å løse sine arealbehov. Dette har etter disse medlemmers oppfatning ført til en rekke uheldige prioriteringer. Blant annet har det resultert i at kostbart materiell blir lagret ute ved siden av kaldgarasjer i stedet for inne i garasjene, da dette påfører avdelingen driftskostnader de ikke kan dekke innenfor gitte bevilgninger. Det er etter disse medlemmers mening svært irrasjonelt å opptre på denne måten, siden det i utgangspunktet ikke er store kostnader ved opprettholdelse av drift av kaldgarasjer i de ulike avdelinger da investeringen allerede er foretatt. Det må etter disse medlemmers oppfatning ikke bli slik at avdelinger i Forsvaret unngår å benytte, avhender eller kasserer bygningsmasse for å spare penger i situasjoner hvor det vil være et reelt behov for å lagre materiell eller drive aktivitet i allerede eksisterende tilfredsstillende lokaler. Disse medlemmer er klar over at horisontal samhandel også foregår mellom Forsvarets logistikkorganisasjon og øvrige deler av Forsvarets militære organisasjon. Disse medlemmer er også på dette området noe skeptiske til den reelle kostnadsbesparelsen ved dagens system. Etter disse medlemmers oppfatning er det også innenfor denne type samhandel en rekke fordyrende ledd. Det må etter disse medlemmers oppfatning ikke bli slik at man bygger opp en organisasjon hvis formål er å utføre selvfølgeligheter for så å forklare dette som et verktøy for å skape bedre økonomistyring.

Disse medlemmer er svært skeptiske til en løsning på horisontalsamhandel hvor en eventuell frihet for Forsvarets militære organisasjon og andre etater til selv å velge leverandør av eiendommer, bygg og anlegg, samt innføring av et eventuelt avkastningskrav i husleiens kapitalelement, blir en løsning. Disse medlemmer er av den oppfatning at Forsvaret i størst mulig grad selv må eie og disponere egne kapasiteter på dette området. Disse medlemmer ser på investeringer i Forsvaret som en del av investeringer i samfunnet og vil således se på kommersialisering av dette som en ytterligere fjerning av folkeforsvarets grunnlag.

Disse medlemmer tar til etterretning at Nasjonal sikkerhetsmyndighet har relativt liten erfaring med brukerbetaling for sine tjenester. Videre registrerer disse medlemmer at utfordringen ikke er samhandel i seg selv, men identifisering av hvilke tjenester Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal ta seg betalt for å utføre og hvordan Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal prise sine tjenester. Disse medlemmer registrerer også at Forsvarsdepartementet har til behandling et forslag til policy og rutiner for brukerbetaling av Nasjonal sikkerhetsmyndighets tjenester. Disse medlemmer er i dette tilfellet opptatt av at man i Forsvarsdepartementet ikke kommer opp med et system hvor man lager systemer som fører til ekstra ressursbelegg for å utføre tjenester som er selvsagte innenfor Nasjonal sikkerhetsmyndighets ansvars- og myndighetsområde.

2.9 Avslutning og oppfølging

Komiteen merker seg at Regjeringen er av den oppfatningen at de iverksatte tiltak gir et godt fundament for en bedre økonomistyring på en forvaltningsmessig forsvarlig måte. Videre pekes det på at det fortsatt gjenstår utfordringer og at fokus på disse områdene vil opprettholdes i tiden fremover. Komiteen legger til grunn at Stortinget blir orientert om utviklingen av Forsvarets økonomistyring, dersom dette avviker fra det som er beskrevet i denne meldingen.

2.10 Sak til informasjon

Komiteen viser til informasjonen om at flytting av Luftforsvarets hovedverksted fra Kjeller til Gardermoen ikke anses å la seg gjennomføre av hensyn til punktligheten for sivil luftfart og fordi testflyvingsaktivitet ikke er forenlig med trafikksituasjonen ved Oslo lufthavn. Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte vedr. lokaliseringen av Luftforsvarets hovedverksted. Komiteen legger videre til grunn at Stortingets beslutning vedr. 335-skvadronen gjennomføres i tråd med vedtak i Innst. S. nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004).