I dokumentet fremmes følgende forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen gjøre
de nødvendige forskriftsmessige endringer som må til
for at rullestoler som kun er til utendørs bruk, drevet
med bensinmotor, og som har en maksimal hastighet på inntil
10 km/t, kan tillates på lik linje med ordinære
rullestoler."
"II
Stortinget ber Regjeringen sørge
for at rullestoler av denne typen gis midlertidig dispensasjon fra
gjeldende hastighetsbestemmelser inntil nye forskrifter er på plass."
Det vises til dokumentet for nærmere
redegjørelse for forslaget.
Komiteen ba i brev av 4. april 2006
om departementets vurdering av forslaget. Samferdselsdepartementets svarbrev
av 10. og 30. mai 2006 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune
Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson,
Kari Kjønaas Kjos og Kenneth Svendsen, fra Høyre,
Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen,
fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra
Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N.
Skjelstad, viser til Dokument 8:62 (2005-2006) og til brev
fra Samferdselsdepartementet av 10. mai og 30. mai 2006.
For komiteen er det en viktig
målsetting å sikre funksjonshemmede full deltakelse
og likestilling. Komiteen mener det i denne sammenheng
er essensielt at personer med nedsatt funksjonsevne har tilgang på hjelpemidler
som kan bidra til å kompensere for den enkeltes reduserte
funksjonsevne.
Komiteen er kjent med at den
bensindrevne rullestolen "Terrengen" er et viktig hjelpemiddel for
flere funksjonshemmede. "Terrengen" er per juni 2006 imidlertid
ikke godkjent som hjelpemiddel på linje med en rullestol
med elektrisk motor. I brev av 30. mai 2006, jf. vedlegg, uttaler
Samferdselsdepartementet at man er i dialog med andre departementer
"med sikte på å finne en akseptabel løsning
for den aktuelle gruppen". Komiteen synes dette er
positivt.
Komiteen ber om at arbeidet prioriteres
i departementene og om at de funksjonshemmedes organisasjoner konsulteres
før den endelige konklusjon trekkes.
Komiteen foreslår på denne
bakgrunn at dokumentet vedlegges protokollen.
Komiteenhar ellers ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:62 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen, Robert Eriksson, Harald T. Nesvik og Thore A. Nistad om at rullestoler som kun er til utendørs bruk og med en maksimal hastighet på inntil 10 km/t, kan tillates på lik linje med ordinære batteridrevne rullestoler - vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 4. april 2006 fra Arbeids-
og sosialkomiteen i Stortinget til Arbeids-og inkluderingsdepartementet
med forespørsel om departementets vurdering av privat forslag,
Dokument 8:62 (2005-2006) - Forslag fra stortingsrepresentantene
Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen, Robert Eriksson, Harald
T. Nesvik og Thore A. Nistad om at rullestoler som kun er til utendørs
bruk og med en maksimal hastighet på inntil 10 km/t
kan tillates på lik linje med ordinære batteridrevne
rullestoler. Forslaget er oversendt Samferdselsdepartementet for
besvarelse.
Innretningen "Terrengen" med sin størrelse
og konstruktive hastighet på 9,8 km/t er et kjøretøy
som teknisk er klassifisert som en firehjulet motorsykkel, jf kjøretøyforskriften
4. oktober 1994 nr. 918 § 2-3. Denne definisjonen er basert
på harmonisert regelverk innen EØS-området,
jf direktiv 92/61/EØF artikkel 1 nr.
3 og direktiv 2002/24/EF. Denne klassifiseringen innebærer
at "Terrengen" underlegges særskilte tekniske krav, krav
til registrering, krav til at føreren er 16 år
og har nødvendig ferdighet og kjøretøyet
blir ilagt engangsavgift.
Departementet har fått opplyst at "Terrengen"
alltid teknisk sett har vært ansett som kjøretøy,
og ble før ikraftredelse av direktivene som nevnt overfor
teknisk klassifisert i kjøretøykategorien motorredskap,
jf nåværende kjøretøyforskrift § 2-5
nr. 4 og tidligere forskrift 25. januar 1990 om krav til kjøretøy § 1-1
bokstav h).
Ved å begrense konstruktiv hastighet
på kjøretøyet til maksimalt 6 km/t
vil kjøretøyet falle utenfor virkeområdet
for definisjonen av motorsykkel, og det vil dermed klassifiseres
som motorredskap. Dette innebærer mildere tekniske krav,
ikke krav til registrering og kjøretøyet blir
ikke ilagt engangsavgift.
Ved fastsetting av den særskilte definisjonen
av rullestol i trafikkreglene § 1 bokstav l), og dermed
hvilke innretninger som ikke anses som kjøretøy
og hvor føreren anses som gående, jf trafikkreglene § 2
nr. 3 bokstav b) ble det foretatt en eksplisitt vurdering av forholdet
til "Terrengen". Vegdirektoratet pekte på at "Terrengen"
er et fremkomstmiddel av en helt annen karakter enn det som forbindes
med en rullestol og at det var behov for klare grenser mot andre
typer motorvogner. Slike større innretninger vil ikke være
egnet på samme områder som annen gående
trafikk. På denne bakgrunn ble det konkludert med at det
ikke var grunn til å definere "Terrengen" som rullestol.
Behovet for å endre definisjonen av
rullestol er også senere vurdert, men av trafikksikkerhets-
og fremkommelighetshensyn, særlig til andre gående,
er det ikke funnet grunn til å foreslå endringer.
Spørsmålet vedrørende
klassifisering av "Terrengen" ble tatt opp i Stortingets spørretime
onsdag 23. november 2005, spørsmål 31, hvor representanten
Harald T Nesvik stilte spørsmål om omgjøring
av klassifisering av "Terrengen". Jeg viste i svaret blant annet
til at "Terrengen" med gjeldende konstruksjon og regelverk er teknisk
klassifisert som motorsykkel og at en eventuell endret teknisk klassifisering
ville være avhengig av en endring av regelverket. Jeg understreket
imidlertid at den tekniske klassifiseringen fra vegmyndighetene ikke
uten videre er avgjørende for om trygdemyndighetene yter
støtte til brukerne. Jeg åpnet også for
dialog med brukerne for å finne en akseptabel løsning.
På denne bakgrunn tok jeg initiativ
til et møte med representanter fra berørte myndigheter,
brukere og produsent som ble avholdt 2. februar 2006. Som en oppfølging
av møtet har Statens vegvesen gjort en foreløpig
vurdering av mulighetene for endring av reglene i vegtrafikkloven,
herunder endring i gjeldende definisjon av rullestol eller fastsetting
av en særskilt definisjon for utendørs rullestol,
sistnevnte etter forslag fra Norges Handikapforbund.
Det er i denne vurderingen tatt utgangspunkt
i at en rullestol skal være en erstatning for gangfunksjonen hvor
føreren anses som gående og at innretningen dermed
skal kunne benytte fortau og andre arealer avsatt til gående.
Dersom man innfører en egen definisjon for rullestoler
til utendørs bruk, hvor man tillater innretninger på størrelse
med "Terrengen", vil det på grunn av størrelsen
og vekten til en slik innretning lett kunne oppstå konflikter
og farefulle situasjoner med andre som lovlig ferdes på slike
arealer, som for eksempel gående, gående med barnevogn,
barn og syklister. Denne risikoen forsterkes ved at det ikke stilles
krav til alder eller ferdighet for å føre en innretning
som anses som rullestol. Ved gjeldende klassifisering er det som nevnt
krav til 16 års alder og nødvendig ferdighet for å føre
innretninger som "Terrengen" og den har ikke anledning til å benytte
arealer avsatt til gående.
Gjeldende begrensninger av størrelsen
på rullestoler er også satt av hensyn til fremkommelighet,
blant annet gjennom dører og tilgang til heiser. Ved å godkjenne større
innretninger som rullestol aksepteres samtidig innretninger som
ikke kan benyttes på områder som mange brukere
anser som sentrale. Dette vil kunne skape usikkerhet og misnøye
blant brukerne.
En slik utvidelse vil også ha konsekvenser
for annet regelverk. Blant annet vil innretninger med en størrelse og
konstruksjon som "Terrengen", som er velegnet til bruk i terrenget,
ved klassifisering som rullestol, fritt kunne benyttes i utmark
uten dispensasjon som ellers kreves for motorferdsel i utmark, jf.
lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.
En eventuell utvidelse av kriteriene for hva
som aksepteres som rullestol vil måtte utformes konkurransenøytralt,
og vil dermed åpne for andre kjøretøyer
og produsenter i markedet. Dette er i utgangspunktet positivt, men
myndighetene opplever i dag et stadig press mot gjeldende definisjoner.
Det er derfor en særlig utfordring å utforme en
eventuell regel slik at den omfatter de innretninger som ønskes,
men uten samtidig å åpne for omgåelser
og misbruk i form av innretninger som ikke ønskes.
Jeg har videre sett hen til, slik også forslagsstillerne fremhever,
at "Terrengen" særlig er brukt hvor det er dårlige
veger og ulendt terreng, og at dens konstruksjon og bruksområde
dermed ikke er tilpasset bruk på gangarealer.
Av betydning har også vært
at det for brukerne ikke er viktigst hvordan innretningen kjøretøyteknisk
klassifiseres, men at den aksepteres som teknisk hjelpemiddel slik
at de gjennom trygdemyndighetene kan få støtte
til en slik innretning. Jeg har i den sammenheng lagt vekt på at
vegmyndighetene, i motsetning til hva forslagsstillerne har antydet,
ved den kjøretøytekniske klassifiseringen ikke
tar stilling til hvorvidt kjøretøyet er et nødvendig
hjelpemiddel for brukerne eller om trygdemyndighetene skal yte støtte
til kjøp av dette. Det vises i den sammenheng til at kjøretøyets
bensinmotor eller konstruksjon for øvrig ikke var avgjørende for
trygdemyndighetenes vurdering da kjøretøyet ble teknisk
klassifisert som motorredskap. Det ble da gitt støtte til
kjøp av denne som teknisk hjelpemiddel.
Jeg har på bakgrunn av ovennevnte momenter
ikke sett at endring av definisjonen av rullestol verken er ønskelig
eller egnet for å gi denne gruppen den innretningen de ønsker,
og har derfor ikke sett grunn til å gå videre
med et slikt forslag.
Jeg har også vurdert mulighetene for å endre
definisjonene av de tekniske kjøretøykategoriene
motorredskap og motorsykkel. Da disse definisjonene er basert på harmonisert
regelverk i EØS-området, vil det være vanskelig å gå videre
med et slikt forslag.
Jeg er imidlertid opptatt av å få en
akseptabel løsning for denne gruppen, og er derfor i dialog
med andre departementer for å få vurdert muligheten
til å få en løsning slik at det fortsatt
kan ytes stønad fra folketrygden til "Terrengen" når
særlige transportforhold gjør det hensiktsmessig,
uavhengig av den kjøretøytekniske klassifiseringen
og mulighetene for eventuelle avgiftsmessige tilpasninger.
Det har innenfor den tidsrammen som er stilt
til rådighet dessverre ikke vært mulig å få til
en løsning på nåværende tidspunkt.
Jeg vil imidlertid arbeide videre for å avklare mulighetene
for å få en løsning.
Jeg viser til brev av 4. april 2006 fra Arbeids-
og sosialkomiteen og mitt svar av 10. mai 2006.
Som oppfølging av brevet 10. mai 2006
har jeg arbeidet videre i dialog med andre departementer med sikte på å finne
en akseptabel løsning for den aktuelle gruppen.
Etter samråd med blant annet Finansdepartementet og
Arbeids- og inkluderingsdepartementet er det vilje til å finne
en løsning som er uavhengig av den kjøretøytekniske
klassifiseringen.
Konkrete forslag til gjennomføring
av en slik ordning vil bli fremmet for Stortinget senest i forbindelse med
behandlingen av budsjettet for 2007.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 2. juni 2006
Karin Andersen
leder |
Åse Gunhild Woie Duesund
ordfører |