Styresmaktene sitt arbeid med finansiell stabilitet
er delt mellom Finansdepartementet, Kredittilsynet og Noregs Bank.
Finansdepartementet har eit overordna ansvar for ein velfungerande
finansmarknad og arbeider særleg med rammevilkåra.
Kredittilsynet fører tilsyn med aktørane i den
finansielle sektoren og er gitt fullmakter til å gripe
inn ved kriser, eller fare for kriser, gjennom krav og pålegg
til kvar einskild institusjon. Noregs Bank skal medverke til robuste
og effektive betalingssystem og finansmarknader og er långivar
i siste instans (LSI). Dette inneber mellom anna at sentralbanken
kan få eit særskilt ansvar for å bidra
til å hindre ei krise gjennom ekstraordinær tilførsel
av likviditet.
Både nasjonale styresmakter og internasjonale
organ er involverte i arbeidet med å sikre finansiell stabilitet, og
internasjonalt samarbeid på området er blitt utvida. Det
internasjonale valutafondet (IMF) er ein sentral aktør
i det internasjonale arbeidet, og verksemda blir omtalt i kapittel
7 i meldinga.
I Noreg har ein eit finansielt system som fungerer godt.
Ei vurdering av utsiktane til vidare finansiell stabilitet handlar
likevel ikkje berre om å vurdere kva den framtidige situasjonen
mest truleg vil bli. Det handlar òg langt på veg
om å synleggjere andre moglege utfall, sjølv om
desse ikkje fortonar seg som like trulege. Det er i et slik vurdering
naturleg å leggje vekt på hendingar som kan true
det finansielle system, fordi det særleg er slike hendingar
ein bør prøve å demme opp for.
Noreg er ein liten og open økonomi,
og blir påverka av utviklinga i finansmarknadene internasjonalt.
For å kunne vurdere den finansielle stabiliteten i den
norske finansmarknaden bør ein gjere det i lys av utviklinga
i konjunkturar og marknader. Resultata i finansinstitusjonane er
også prega av konjunkturane og utviklinga i ulike formuesprisar.
I dette underkapitlet følgjer derfor ein kort gjennomgang
av utviklinga i norsk og internasjonal økonomi.
Aktiviteten i norsk økonomi har vore
høg i 2005. Sysselsetjinga har auka, og arbeidsløysa
er redusert. Låge renter og markert auke i inntekt og formue
har ført til at etterspørselen frå hushalda
har vore den viktigaste drivkrafta bak oppgangen. Etter kvart har
også lønnsemda i næringslivet betra seg,
og fastlandsinvesteringane har teke seg opp. Kraftig vekst i oljeinvesteringane
og god utvikling i internasjonal økonomi har gitt ytterlegare
impulsar til vekst i fastlandsøkonomien og ført
til at oppgangen i norsk økonomi gradvis er blitt breiare
basert.
Veksten i verdsøkonomien har vore sterk
i 2005. Veksten i Kina og fleire andre asiatiske land er venta å halde
fram også i 2006, trass i den kraftige oppgangen i oljeprisane.
Det same gjeld USA, der veksten i tredje kvartal i 2005 var sterkare
enn venta, trass i omfattande øydeleggingar som følgje
av kraftige orkanar. I Europa er biletet meir samansett. I euro-området
har vekstbidraget frå utanrikshandelen vore svakt, samtidig
som oppsvinget i den innanlandske etterspørselen har late vente
på seg. Tilgjengeleg statistikk kan likevel tyde på at
veksten i euro-området gradvis vil ta seg opp i tida framover.
Også hos viktige handelspartnarar som Sverige og Storbritannia
er det venta at veksten kjem til å ta seg opp igjen i år,
etter dempinga i fjor. For handelspartnarane våre sedde
under eitt blir det lagt til grunn ein BNP-vekst på 2 prosent
i 2006.
Veksten i konsumprisane hos handelspartnarane
våre har den siste tida teke seg opp noko raskare enn venta, særleg
i USA. Auken synest i hovudsak å vere knytt til oppvarming
og transport som følgje av oljeprisauken. Førebels
ser det likevel ut til at den høge oljeprisen i liten grad
har blitt velta over i andre prisar. Den europeiske sentralbanken
har likevel varsla at han framover vil vere særleg på utkikk
etter slike smitteverknader, og det er no forventningar i marknaden
om framleis rentehevingar i euroområdet. Departementet
legg til grunn ein vekst i konsumprisane hos handelspartnarane på 1,8
prosent i år. Oljeprisen låg på nesten
390 kroner pr. fat ved utgangen av oktober i fjor. Det er vel 40
kroner lågare enn toppnoteringa i august 2005, men om lag 130
kroner pr. fat over nivået ved inngangen til 2005. Det
er lagt til grunn ein oljepris på 350 kroner pr. fat i 2006.
Det er venta at veksten i norsk økonomi
kjem til å halde fram. Det ligg an til at veksten i fastlandsøkonomien
i år vil liggje over trendveksten for tredje år
på rad. Låge renter stimulerer framleis innanlandsk
etterspørsel. Ordresituasjonen i industrien og i byggje-
og anleggsbransjen er gunstig. Samtidig vurderer industrileiarane
utsiktene framover som gode. Høg prisvekst på norske
eksportvarer har ført til god lønnsemd i fastlandsbedriftene.
Saman med høgare kapasitetsutnytting peikar dette mot vidare
oppgang i fastlandsinvesteringane.
BNP for Fastlands-Norge anslåast i
tilleggsnummeret til Nasjonalbudsjettet 2006 å auke med
3,6 prosent i 2005 og 2,5 prosent i 2006. Dempinga av vekstanslaget
må sjåast i samanheng med at det er lagt til grunn ein
gradvis oppgang i rentenivået, i tråd med forventningane
i rentemarknaden. Samtidig ventes oljeinvesteringane og bustadinvesteringane
kjem til å flate ut. Ein reknar òg med at normalisering
av elektrisitetsproduksjonen etter mykje nedbør og høg
produksjon i fjor kjem til å trekkje veksten i aktiviteten
i fastlandsøkonomien ned i 2006. Utanom elektrisitetsproduksjonen
er veksten i BNP for Fastlands-Noreg vurdert til 2,75 prosent i
2006. Dette er godt over den pårekna trendveksten i økonomien.
Oppgangen i fastlandsøkonomien fører
til ei betring i arbeidsmarknaden. I tilleggsnummeret til Nasjonalbudsjettet
2006 var sysselsetjinga anslått å auke med 22 000
i 2006, mens AKU- arbeidsløysa (Statistisk sentralbyrå si
arbeidskraftundersøking) var venta til å falle
til 4,1 prosent rekna som gjennomsnitt for året. I løpet
av dei siste månadane har arbeidsmarknaden stramma seg
til. Arbeidsløysa, målt ved AKU, fall til 4,2
prosent av arbeidsstyrken i desember i fjor (sesongjustert).
Fleire bransjar melder om aukande mangel på kvalifisert
arbeidskraft. God tilgang på ledige stillingar tyder framleis
på nedgang i arbeidsløysa framover.
Veksten i konsumprisane har auka noko gjennom fjoråret.
I september i 2005 var konsumprisindeksen (KPI) 2,6 prosent høgare
enn på same tid i året før. Justert for
avgiftsendringar og utanom energivarer (KPI-JAE) auka prisane med
1,0 prosent i same periode. Blant anna moderat lønnsvekst
og låg importprisvekst blir venta å føre
til at inflasjonen blir relativt låg på årsbasis
i år. Veksten i KPI er anslått til 1,75 prosent
i 2006, mens veksten i KPI-JAE er talfesta til 1,5 prosent.
Årslønnsveksten gjekk ned
til 3,25 prosent i 2005 etter ein vekst på 3,5 prosent året
før. Sjølv om veksten i aktiviteten i fastlandsøkonomien
no er sterk, blir delar av næringslivet prega av at den
kostnadsmessige konkurranseevna er svak. Dette, saman med låg
prisvekst og auka tilbod av arbeidskraft frå dei nye EU-landa, kan
ha ført til at lønnsoppgjeret i 2005 blei gjennomført med
moderate sentrale tillegg. Årslønnsveksten er anslått
til 3,5 prosent i år. Innføringa av obligatorisk tenestepensjon
inneber at dei samla lønnskostnadene i 2006 vil vekse noko
sterkare, bortimot med 3,75 prosent. Til samanlikning er lønnskostnadsveksten
hos handelspartnarane våre anslått til om lag
3 prosent i 2006.
Konjunkturbetringa frå sommaren 2003
har betra bankane sine resultat dei siste åra, og for bankane samla
var resultatet i 2005 det beste sidan 2000. Låge tap på utlån
og gunstig kostnadsutvikling har medverka til den positive utviklinga.
Presset på netto renteinntekter held fram, noko som kan
skape utfordringar for innteninga i bank på noko lengre
sikt. Bankane hadde framleis høg utlåning til
hushalda, samstundes som veksten i utlån til næringsliv
auka betydeleg i 2005.
Resultata til livsforsikringsselskapa var betre
i 2005 enn i 2004, som følgje av betring i finansinntektene. Selskapa
hadde framleis låg aksjedel i 2005, sjølv med ein
auke i løpet av året. Nær to tredelar
av aksjane var utanlandske, og den sterke oppgangen på Oslo
Børs fekk derfor ein meir avgrensa effekt på resultata
i 2005. I tillegg har lågt rentenivå gitt låg
avkastning på rentepapira. Resultata i skadeforsikringsselskapa
viste sterk betring i 2005, både som følgje av
auke i finansinntektene og betring i den forsikringstekniske verksemda.
Finansinstitusjonane har jamt over hatt gode
resultat i 2005. Nivået på den ansvarlege kapitalen
i finansinstitusjonane auka i 2005. Auken i ansvarleg kapital har medverka
til at institusjonane er betre rusta til å bere risiko.
Resultata i finansinstitusjonane er prega av
konjunkturane og utviklinga i ulike formuesprisar. Høgkonjunkturen
som norsk økonomi har vore i sidan første halvår
i 2003, heldt fram gjennom 2005. Det var i 2005 ein klart sterkare
oppgang på Oslo Børs enn i dei internasjonale aksjemarknadene.
Mens Oslo Børs steig med 40,5 prosent, var stigninga i
Morgan Stanleys verdsindeks 13,7 prosent. Det er i hovudsak dei
høge prisane på olje som har ført til
den sterke utviklinga på Oslo Børs.
Trass i noko oppgang i lange norske renter frå hausten
var rentenivået framleis lågt ved utgangen av
2005. I september var dei lange rentene nede i 3,4 prosent, men
steig fram til utgangen av desember til 3,6 prosent. Noregs Bank,
som hadde halde styringsrenta uendra sidan våren 2004,
heva styringsrenta to gonger med 0,25 prosentpoeng, siste gong 3.
november til 2,25 prosent.
12-månaders vekst i innanlandsk kreditt
til publikum (K2) var 13,3 prosent ved utgangen av 2005, den høgaste
vekstraten sidan mai 2001. Kredittveksten til hushalda har vore
svært høg i fleire år, og 12-månaders-veksten
var 13,4 prosent ved utgangen av desember. I tråd med auka
investeringstakt i økonomien har kredittveksten til føretaka
auka, og siste år var han 14,7 prosent. Oppgangen i bustadmarknaden
heldt fram i 2005, og prisane på bustader steig med 8,8
prosent siste 12 månader fram til januar 2006.
Konjunkturbetringa frå sommaren 2003
har betra bankane sine resultat dei siste åra, og for bankane samla
var resultatet i 2005 det beste sidan 2000. Låge tap på utlån
og gunstig kostnadsutvikling har medverka til den positive utviklinga.
Presset på netto renteinntekter held fram, noko som kan
skape utfordringar for innteninga i bank på noko lengre
sikt. Auken i bustadprisane har medverka til at hushalda har hatt
store lånopptak i seks år på rad. Veksten
auka i 2005, og det er venta at han kjem til å halde seg
relativt høgt også i tida framover. Den vridinga
av utlånssamansetjinga dette har medført, inneber
at hushalda sin del av det samla utlånet til bankane har
auka. Slike utlån blir rekna for å gi lågare
kredittrisiko enn utlån til næringslivet, særleg
fordi dei er sikra med tilfredsstillande pant i bustad. Eit anna
moment er at mange hushald som for ei tid sidan lånte til
ny bustad, har fått auka verdien på denne bustaden
i mellomtida. Dette har gitt desse hushalda ein positiv formuesverknad,
og det har òg auka verdien av pantet til banken. I den
høge gjeldsbelastninga til hushalda ligg det likevel ein
fare for at mange hushald kan få problem om rentene stig
mykje.
Resultata til livsforsikringsselskapa i 2005
var betre enn i 2004, som følgje av betring i finansinntektene. Finansdepartementet
har fleire gonger dei siste åra understreka sterkt at det
er svært viktig at risikoen på plasseringane (selskapa
sine aktiva) er tilpassa den soliditetssituasjonen kvart einskilt
livsforsikringsselskap (og pensjonskassene) har, og at dette først
og fremst er selskapa sitt eige ansvar. Selskapa hadde ein aksjedel
på ca. 20 prosent i 2005. Nær to tredelar av aksjane
var utanlandske, slik at den sterke oppgangen på Oslo Børs
fekk ein meir avgrensa effekt på resultata i 2005. I denne
diversifiseringa mellom Oslo Børs og andre børser
ligg det likevel ei trygging ved at selskapa ikkje blir like utsette
for hendingar som pregar ein aksjemarknad meir enn ein annan. Hovuddelen
av livsforsikringsselskapa sin kapital er plassert i renteberande
papir. I 2005 har det låge rentenivået gitt låg avkastning
på rentepapira. Departementet har tidlegare i Kredittmeldinga
peika på at det generelle fallet i rentenivået
dei seinare åra har skapt utfordringar for livsforsikringsselskapa.
Risikoen for at avkastninga for desse renteberande fordringane no
skal falle ytterlegare, og bli liggjande lågare enn i 2005
på varig basis, synest heller liten. Eit anna moment som
avgrensar den vidare utviklinga av renterisikoen i selskapa på sikt,
er at det gjennomsnittlege nivået på avkastningsgarantien er
på veg nedover, som følgje av dei reduksjonane
som er gjorde i grunnlagsrenta dei seinare åra.
Resultata i skadeforsikringsselskapa viste sterk betring
i 2005, både som følgje av auke i finansinntektene
og betring i den forsikringstekniske verksemda, og desse institusjonane
verkar meir solide enn tidlegare.
Jamvel om det er trekk ved den økonomiske
utviklinga som kan gi opphav til auka risiko, og då kanskje særleg
den høge og aukande gjeldsbelastninga i hushalda, blir
utsiktene til finansiell stabilitet rekna som tilfredsstillande.
Komiteen tar omtalen av finansiell
stabilitet til orientering.