Forslagsstillerne viser til at det er viktig
at det offentlige bidrar med betydelig støtte til lokale
og regionale kulturbygg, som kan ivareta behovet for kulturelle
og kunstneriske fysiske møteplasser - den kulturelle infrastrukturen
- i landet vårt. Det er avgjørende for framtidig
vekst på kulturområdet at de skapende krefter
får gode arenaer å utfolde seg på. Til
dette behøves det en overordnet finansieringsmodell som
ivaretar en rekke hensyn.
Den foreslåtte finansieringsmodellen
bør ifølge forslagsstillerne omfatte følgende
momenter:
1. En betydelig økning
i statlige bevilgninger til finansiering av nasjonale, regionale
og lokale kulturbygg.
2. En tilskuddsordning som likestiller
kulturbygg og idrettsanlegg.
3. En tilskuddsordning som favoriserer
prosjekter som vektlegger praktisk flerbruk og fleksibilitet, samt
barn og unges bruksmuligheter.
4. En tilskuddsordning som tilfredsstiller
tanken om at offentlige bygg, som står tomme, fritt bør
kunne brukes til kulturformål.
Forslagsstillerne fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Knut Gravråk, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline
Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth,
fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti,
May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær
Grimstad, fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine
Skei Grande, støtter Regjeringens understreking
av at det må legges til rette for gode kulturelle møteplasser
over hele landet, og at dette også forutsetter oversiktlige
og tilpassede finansieringsordninger for lokale og regionale kulturbygg,
jf. brev av 11. juli 2006 (vedlegg) fra Kultur- og kirkedepartementet.
Tilskudd til bygging og drift av ikke-statlige kulturarenaer bevilges
i dag over flere poster. Blant annet gjelder dette Kultur- og kirkedepartementets
budsjett, kap. 32 post 73, Norsk kulturfond, kap. 320 post 50, og
tippemidlene - der overskuddet bevilges dels via desentralisert
ordning for kulturbygg, og dels gjennom tilskuddsordningen for regionale
møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for
2006, uttalte flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
at en ser fram til Regjeringens gjennomgang av finansieringsordningene
for lokale og regionale kulturbygg. Flertallet er
tilfreds med at dette arbeidet nå er igangsatt, og at Regjeringen
i budsjettproposisjonen for 2007 viser til at en vil foreta en grundig
gjennomgang og behandling av ordningene i forbindelse med forvaltningsreformen.
Kultur- og kirkedepartementet viser i sitt brev til noen av de momentene
som forslagsstillerne av Dokument nr. 8:72 (2005-2006) anfører.
Komiteen merker seg
at Regjeringen framholder at det kan være formålstjenlig å vurdere
om de statlige tilskuddsordningene til kulturbygg delvis kan samordnes
med tilskuddsordningene for idrettsanlegg. Regjeringen tar også til
orde for å vurdere om flerbruk og fleksibilitet skal prioriteres
i de statlige føringene for kulturbygg og kulturarenaer. Komiteen er
enig i at disse momentene bør vurderes i det videre arbeidet.
Komiteen støtter Regjeringen
i at det må utarbeides en overordnet finansieringsmodell
som ivaretar en rekke hensyn når det gjelder tilskuddsordningene
til kulturbygg og kulturelle møteplasser. Komiteen er tilfreds
med at dette arbeidet er godt i gang, og legger til grunn at Regjeringen
på egnet måte vil komme tilbake til Stortinget
med saken.
Komiteen vil understreke
betydningen av særlig å vie de lokale kulturhus
som grendehus, forsamlingshus, speiderhus, klubbhus og lignende
bygg, som i hovedsak er eiet av frivillige organisasjoner, oppmerksomhet.
Det er behov for å sikre at slike bygg settes i forskriftsmessig
stand og kan vedlikeholdes slik at de kommer vanlige brukere og
de frivillige organisasjonene til nytte også i fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes
intensjoner om å få en ny overordnet finansieringsmodell
for lokale og regionale kulturbygg. Disse medlemmer mener
imidlertid at saken må utredes nærmere før
vedtak om dette kan fattes. Disse medlemmer mener
en slik utredning blant annet bør omfatte de spørsmål
som forslagsstillerne har fremsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
er viktig å sikre, og styrke, tilgangen til flere finansieringskilder
til de lokale kulturbyggene enn det offentlige. Disse medlemmer vil
i denne sammenheng trekke frem skattefradrag for gaver gitt til
bygging og utbedring av kulturbygg som en viktig mulighet.
Disse medlemmer fremsetter derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om skattefradrag for gaver gitt til utbygging og utbedring
av lokale og regionale kulturbygg."
"Stortinget ber Regjeringen utrede
forslag til ny finansieringsmodell for lokale og regionale kulturbygg,
med sikte på å fremme en sak om dette."
Komiteens medlem fra Venstre merker
seg at arbeidet med en overordnet finansieringsmodell for kulturbygg
er i gang, men mener likevel at Stortinget bør vedta de
prinsipielle føringene for en ny finansieringsmodell, blant
annet slik disse er beskrevet i Dokument nr. 8:72 (2005-2006).
Forslag fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
skattefradrag for gaver gitt til utbygging og utbedring av lokale
og regionale kulturbygg.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen utrede forslag til
ny finansieringsmodell for lokale og regionale kulturbygg, med sikte
på å fremme en sak om dette.
Komiteen viser til sine merknader og til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:72 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande, Gunn Berit Gjerde, Odd Einar Dørum og Gunvald Ludvigsen om ny finansieringsmodell for kulturbygg i Norge - vedlegges protokollen.
Familie og kulturkomiteen ber i brev av 25.april
d.å. om departementets vurdering av forslag i Dokument
nr. 8:72 (2005-2006) om ny finansieringsmodell for kulturbygg. I
Dok. nr. 8:72 (2005-2006) foreslår en at Stortinget skal
be Regjeringen fremme forslag om ny finansieringsmodell for kulturbygg
i Norge etter nærmere angitte forutsetninger:
1. En betydelig økning
i statlige bevilgninger til finansiering av nasjonale, regionale
og lokale kulturbygg.
2. En tilskuddsordning som likestiller
kulturbygg og idrettsanlegg.
3. En tilskuddsordning som favoriserer
prosjekter som vektlegger praktisk flerbruk og fleksibilitet, samt
barn og unges bruksmuligheter.
4. En tilskuddsordning som tilfredsstiller
tanken om at offentlige bygg som står tomme fritt bør
kunne brukes til kulturformål.
I behandlingen av statsbudsjettet 2006 viste
flertallet i Stortingets familie- og kulturkomité, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, til
at det er viktig med en god ordning som gjør at kommunene
satser på å bygge kulturelle møteplasser.
Dette flertallet uttalte at en ser frem til Regjeringens gjennomgang
av finansieringen av lokale og regionale kulturbygg. Dette
arbeidet er igangsatt. Stortinget vil bli nærmere orientert
om dette i budsjettproposisjonen for 2007.
Ikke-statlige kulturtiltak sikres lokaler dels
gjennom
– driftstilskudd
til husleie, drift og vedlikehold av lokaler, bygninger og anlegg
– investeringstilskudd bevilget
over statsbudsjettet, jf. særlig kap. 320 post 73 Nasjonale
kulturbygg og avsetningen til "Rom for kunst" fra kap. 320 post 50
Norsk kulturfond.
– Midler fra Norsk Tippings overskudd,
der 48 mill. av 2005-overskuddet er tilført desentralisert
ordning for kulturhus og 71 mill. er tilført tilskuddsordningen
for regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur.
Kultur- og kirkedepartementet har følgende
kommentarer til momentene i forslaget i Dok. 8:72 (2005-2006):
Bevilgningene til nasjonale kulturbygg blir
fremmet på vanlig måte i de årlige statsbudsjetter.
I budsjettet for 2006 fra Regjeringen Bondevik II var bevilgningen under
statsbudsjettets kapittel 320 post 73 Nasjonale kulturbygg foreslått
til 4,3 mill. kroner, jf. St.prp. nr. l (2005-2006). Dette var historisk
lavt. I tilleggsproposisjonen foreslo Regjeringen Stoltenberg II å øke
bevilgningen med 2,5 mill. kroner. I forslaget til omprioriteringer
og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2006 foreslo
denne regjeringen at bevilgningen øker med ytterligere
1,5 mill. kroner. Begge forslagene er vedtatt slik at bevilgningen
på kapittel 320 post 73 nå er 8,3 mill. kroner.
Bevilgningen må økes betydelig dersom det skal
bli mulig å realisere viktige prosjekter - som er klare
for gjennomføring - i denne stortingsperioden.
I arbeidet med å forbedre statlige
ordninger for tilskudd til kulturbygg vil departementet vurdere
om elementer i tilskuddsordningene for idrettsanlegg også bør legges
inn i ordningene for kulturbygg. Statstilskudd til idrettsanlegg
og -bygg finansieres i sin helhet fra overskuddet av statlige spill.
Statstilskudd til kulturbygg finansieres både over de årlige
statsbudsjetter og fra spillemidler. Hovedregelen er at tilskudd
til idrettsanlegg skal være mellom kr 150.000 og kr 700.000.
Evalueringen fra 2002 av den avviklede tilskuddsordningen for lokale
og regionale kulturhus resulterte i etablering av en ny desentralisert
ordning for tilskudd til kulturhus. I de statlige føringene
er det verken maksimal- eller minimumssatser.
I arbeidet med å forbedre tilskuddsordninger
for investeringer i bygninger, lokaler og arenaer for kultur vil
departementet vurdere behov for lokaler for flerbruk, og behov for
lokaler som er spesialtilpasset for øving, for museumsfunksjoner,
og for kulturuttrykk som scenekunst, musikk og billedkunst En nærmere vurdering
av eksisterende ordninger vil også kunne gi svar på om
flerbrukslokaler og lokaler for barn og unge bør prioriteres
mer eksplisitt i framtiden.
Forslaget om fritt å ta i bruk tomme
lokaler synes noe problematisk. Det er mange gode eksempler på at
fraflyttede lokaler er transformert eller bygd om til kulturlokaler.
Oftest vil det være nødvendig å foreta
betydelige utbedringer for å tilfredsstille offentlige
forskrifter eller virksomhetens egne sikringsbehov. Kulturvirksomheter
har behov for forutsigbare fysiske rammebetingelser. Det offentliges
ansvar for lokaler til kulturformål bør ta utgangspunkt
i regulert bruksrett for kulturtiltaket. Selv om det nok kan finnes
eksempler på bygg med ledige lokaler som for en kortere
eller lengre periode kan disponeres av et kulturtiltak, bør
ikke dette etableres som en "ordning". Slike løsninger
må håndteres og avtales med den offentlige eiendomsforvalteren i
det enkelte tilfellet.
Alt i alt vil det være behov for å vurdere
utformingen av framtidige ordninger for statlig tilskudd til kulturbygg
i et videre perspektiv - og på et langt mer omfattende
empirisk grunnlag - enn det som legges til grunn i Dokument nr.
8:72 (2005-2006).
Oslo, i familie- og kulturkomiteen, den 14. november 2006
May-Helen Molvær Grimstad
leder |
Tove Karoline Knutsen
ordfører |