Vedrørende Dokument nr.8:75 (2005-2006)

Kultur- og kirkedepartementet viser til henvendelse fra Stortingets Familie- og kulturkomité, datert 27. april 2006. Henvendelsen gjelder privat lovforslag Dok.nr.8.75 (2005-2006) fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Olemic Thommesen, Gunnar Gundersen og Elisabeth Aspaker, vedrørende nasjonal antidopinglovgivning. Komiteen ber om departementets vurdering av lovforslaget.

Lovforslaget

Representantene fremmer følgende forslag:

• 1. Stortinget ber Regjeringen sørge for at frivillige dopingkontroller kan videreføres.

• 2. Stortinget ber Regjeringen innen utløpet av 2006 fremme forslag til antidopinglov etter mønster av den danske "Lov til fremme av dopingfri idrett" av 22. desember 2004, uavhengig av revisjonen av den spesielle delen av straffeloven.

Lovforslagets punkt l

Punkt l i lovforslaget må ses i lys av Datatilsynets vedtak om at Antidoping Norges dopingkontroller på Skullerud Sport Senter skal opphøre fordi kontrollene savner et tilstrekkelig juridisk grunnlag. Antidoping Norge har på denne bakgrunn innstilt kontrollene ved alle de treningssentre stiftelsen har samarbeidsavtaler med. Datatilsynets vedtak er klaget inn for Personvernnemnda. Dersom Antidoping Norge får medhold, vil ordningen med frivillige dopingkontroller på treningssentrene kunne videreføres, uavhengig av om det etableres en lovhjemmel for slike kontroller.

Lovforslagets punkt 2

Punkt 2 i lovforslaget tar utgangspunkt i den danske lovgivningen på området. Den danske loven regulerer Anti-Doping Danmarks virksomhet innenfor den organiserte idretten. I tillegg hjemler loven Anti-Doping Danmarks myndighet til å inngå avtaler om dopingkontroller i miljøer utenfor den organiserte idretten, herunder på treningssentre.

Vurdering

Regjeringen ønsker å legge til rette for effektive tiltak i bekjempelsen av dopingmisbruk. Det er i denne forbindelse viktig at de tiltak som iverksettes er målrettede og proporsjonale i forhold til de konkrete problemer som skal løses.

Dopingbekjempelsen innenfor den organiserte idretten

Innenfor den organiserte idretten er det i løpet av de senere årene utviklet en velfungerende og effektiv dopingbekjempelse i Norge. Antidopingarbeidet er ikke lovregulert fra myndighetenes side, men er i stedet basert på idrettens eget regelverk (foreningsrett). Staten bidrar årlig med betydelige tilskudd til antidopingarbeidet innenfor idretten.

Stiftelsen Antidoping Norge ble i 2003 opprettet i samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NBF), for å ivareta kontroll- og påtalevirksomheten i doping­saker i idretten. Denne kompetansen er delegert fra NIF gjennom en egen avtale, og Antidoping Norge har således en hjemmel til å drive sitt arbeid innenfor idretten. Norge ligger i fremste rekke internasjonalt når det gjelder antidopingarbeidet innenfor idretten, og departementet vurderer ikke en lovregulering etter mønster av den danske loven, til å kunne styrke doping-bekjempelsen innenfor idretten.

En lovhjemmel vil i tillegg utfordre prinsippet om idrettsorganisasjonenes autonomi og selvdømme, et prinsipp som er helt grunnleggende i den statlige idrettspolitikken. Det kan også settes spørsmålstegn ved hensiktsmessigheten ved å underlegge kontroll- og påtalevirksomheten i dopingsaker i idretten en særlig lovregulering, når doms- og lovgivningsmyndigheten forblir innenfor området for idrettens selvdømme og autonomi (foreningsrett).

På dette grunnlag vurderer KKD at det verken er behov for, eller ønskelig med en egen lovregulering av dopingbekjempelsen innenfor den organiserte idretten.

Dopingbekjempelse utenfor den organiserte idretten

De siste årene har det vært en økende erkjennelse av at en effektiv bekjempelse av doping som samfunnsproblem forutsetter økt fokus på dopingmisbruk i miljøer utenfor den organiserte idretten. Det er både helsehensyn og den potensielle sammenhengen mellom dopingmisbruk og aggresjon/vold som ligger til grunn for en slik vurdering. Informasjon og holdningsskapende arbeid er i denne forbindelse av stor betydning, men også den preventive effekten av dopingkontroller vil kunne bidra til en mer effektiv dopingbekjempelse.

Mens Antidoping Norge, gjennom avtalen med NEF, jf. ovenfor, har myndighet til å foreta dopingkontroller av utøvere innenfor den organiserte idretten, har imidlertid ikke stiftelsen en tilsvarende hjemmel til å gjøre tester i andre miljøer. Det avtalerettslige grunnlaget som Antidoping Norge her har basert seg på har ikke blitt akseptert av Datatilsynet. En lovhjemmel vil i denne forbindelse kunne være et svar på denne utfordringen.

Kultur- og kirkedepartementet utreder derfor i samarbeid med Justis- og politidepartementet aktuelle tiltak, herunder lovregulering, som kan sikre grunnlaget for en styrket bekjempelse av dopingmisbruk utenfor den organiserte idretten. Utredningen av lovmessige tiltak vil måtte avklare problemstillinger knyttet til blant annet saksbehandlingsregler og rettshåndhevelse.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget med resultatet av dette arbeidet på en egnet måte.