Regjeringen fremmer gjennom St.prp. nr. 30 (2006-2007)
forslag om igangsettelse av første utbyggingstrinn for
nytt digitalt nødnett.
I desember 2004 samtykket Stortinget i at Justis-
og politidepartementet i 2005 kunne inngå kontrakt om første
utbyggingsområde (trinn 1) av et felles digitalt radiosamband
(nødnett) for nød- og beredskapsetatene i politidistriktene
Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre
Buskerud og Østfold, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005)
og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005).
En landsdekkende utbygging av nødnett
ble beregnet til å koste om lag 3,6 mrd. 2004-kroner forutsatt
sammenhengende utbygging over 4 år. Utbygging av trinn 1
ble beregnet til 600 mill. 2004-kroner.
Regjeringen kommer nå tilbake til Stortinget
og ber om en endret fullmakt av to årsaker:
1. Forhandlingene for å oppnå en
fordelaktig pris for staten tok lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne
derfor ikke inngås i 2005.
2. Selv om forhandlingsresultatet viser
at en landsdekkende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kostnadsramme
på 3,6 mrd. kroner, ligger kostnadene til anskaffelsesprosessen
og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kroner høyere
enn det som ble anslått i 2004.
Endringen i kostnadsbildet vil ha bevilgningsmessige
konsekvenser først i 2008.
Siden 2004, jf. Stortingets behandling 2. desember 2004,
har behovet for nytt nødsamband blitt understreket ytterligere.
Det har i denne tiden ikke vært investert i særlig
grad i oppdatering av eksisterende nettverk, og situasjonen, bl.a.
i politiet, er nå alvorlig.
Brannvesenet, helsevesenet og politiet har i
dag separate radiosamband bygget på gammel analog teknologi.
Etableringen av ett nytt felles radiosamband for nøds-
og beredskapsetatene - nødnett - skal sikre at etatenes
radiosamband tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav.
Utskifting av gammelt utstyr er nødvendig for å styrke
samfunnets evne til å møte organisert kriminalitet
og terrortrusler. Tilsvarende er et nytt felles radiosamband en
nødvendighet for håndtering av store ulykker og
naturkatastrofer. Ved landsdekkende utbygging legges det opp til
at ca. 40 000 radioer innen brann, politi og helse skal tilknyttes
nødnettet.
Dagens separate analoge radiosamband i politiet, brannvesenet
og helsevesenet tilfredsstiller i liten grad operative og sikkerhetsmessige
krav.
Stortinget ga i sitt vedtak 2. desember 2004
samtykke til å innhente tilbud og inngå kontrakt
for et første utbyggingstrinn, og til å innhente
tilbud for resten av landet.
Justisdepartementet valgte å sette
hele prosjektet ut på anbud, med forbehold i konkurransegrunnlaget
om at gjennomføringen av trinn 2 forutsetter Stortingets samtykke.
Tilbyderne har fra starten av vært informert om at det
skal foretas en evaluering av prosjektet når trinn 1 er
ferdigstilt og at Stortinget deretter tar stilling til utbyggingen
av trinn 2.
Anskaffelsen av nødnettet er gjennomført
i henhold til reglene for konkurranse med forhandling etter forutgående
prekvalifisering.
Brukermedvirkning har stått svært
sentralt i anskaffelsesprosessen.
Den gode konkurransen har resultert i at anskaffelsen av
landsdekkende nett kan gjøres innenfor de kostnadsrammene
som ble beskrevet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005).
Nødnettprosjektet la 25. september
2006 fram sin innstilling om foretrukket leverandør for
nødnettleveransen. I november 2006 ble det besluttet å gå videre med
Siemens AS som foretrukket leverandør.
Etter langvarige forhandlinger og omfattende
evalueringer av tilbudene fremstod tilbudet fra Siemens AS som totalt
sett mest økonomisk fordelaktig for staten. Siemens har
omfattende erfaring fra store telekomprosjekter i Norge blant annet
gjennom leveranser av mobilnett til NetCom AS og Jernbaneverket,
samt fra store prosjekter ellers i verden.
Siemens-konsernet har vært gjenstand
for granskning i forbindelse med IKT-kontrakter i Forsvaret
(Dalseideutvalget). Regjeringen har besluttet at Siemens AS ikke
avvises som tilbyder i nødnettssaken.
Det er fremforhandlet en kontrakt som gir leverandøren
totalansvar for leveransen av nødnettet og utstyret i nødetatenes
kommunikasjonssentraler. Kontrakten inneholder også en
langsiktig drifts- og vedlikeholdsavtale.
Leverandør av nødnettet forplikter
seg til å levere drifts- og vedlikeholdstjenester i utbyggingstiden
og en etterfølgende 15-årsperiode.
Nødnettet er bygget opp av et kjernenett
av datamaskiner eller "svitsjer", et radionettverk og
et transmisjonsnett.
Ved landsdekkende utbygging vil nødnettets
radiosendere/mottakere dekke om lag 80 pst. av landets areal
og nær 100 pst. av befolkningen. Det vil bli spesielt god
dekning i byer og tettsteder, også innendørs.
Anskaffelsen av nødnett gjennomføres
som en sikkerhetsgradert anskaffelse i henhold til sikkerhetsloven kapittel
7. Detaljinformasjon om oppbyggingen av nettet og driftsorganisasjonen
er unntatt offentlighet og beskrives dermed ikke i proposisjonen,
jf. sikkerhetsloven § 11 og 12. Sensitiv leverandørinformasjon
i kontrakt med leverandør er unntatt offentlighet i henhold
til offentlighetsloven § 6 nr. 2 og § 5a, jf.
forvaltningsloven § 13.
Nødnettet tilfredsstiller Datatilsynets
pålegg om kryptering av nødetatenes samband.
Basert på forhandlingsresultatet legger
Justisdepartementet til grunn at trinn 1 skal kunne anskaffes innenfor
en kostnadsramme på 900 mill. 2006-kroner.
Kvalitetssikrer anslo i 2004 at nettets driftskostnader ved
landsdekkende utbygging ville være 298 mill. kroner i året.
I 2006 har beregningene av etatenes samlede kostnader blitt vurdert
på nytt, og anslaget er nå justert til 271 mill.
kroner.
Berørte departementer har vurdert forhandlingsresultatet.
Kostnadsrammen bygger på at utbyggingen
starter januar 2007. Dersom oppstartstidspunktet må forskyves,
vil dette medføre tilleggskostnader i prosjektorganisasjonen.
Tilbudet utløper 31. januar 2007. Dersom kontrakt ikke
inngås innen denne datoen, må det forhandles frem
en ny tidsplan.
Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget
på egnet måte angående spørsmålet
om videre utbygging etter at evalueringen av første utbyggingstrinn
er avsluttet.
Det planlegges for igangsettelse av trinn 2
primo 2009.
Kostnadsrammen bygger også på at
Stortinget tar stilling til utbygging av trinn 2 i forbindelse med behandling
av statsbudsjettet for 2009.
Justisdepartementet har vært i kontakt
med de frivillige hjelpeorganisasjonene med sikte på fremtidig
tilknytning og bruk av nødnettet. I St.prp. nr. 66 (2005-2006)
opplyste Justisdepartementet at det legges opp til at den videre
implementeringen av de frivillige hjelpeorganisasjonene stilles
i bero inntil det foreligger eventuelt vedtak om landsdekkende utbygging.
Regjeringen har vurdert aktuelle organisasjonsformer
og besluttet at det skal opprettes et ordinært forvaltningsorgan
(direktorat), heretter omtalt som nødnettorganisasjonen.
De viktigste hensynene ved valg av organisasjonsform er behovet
for og muligheten til tett politisk styring og kontroll med organet,
utbyggingen og kjernebrukerne. Organet vil bli etablert så snart det
er praktisk mulig og før investeringen starter.
Nødnettorganisasjonen skal gjennomføre
oppbyggingen av et omfattende telekommunikasjonssystem som skal
forvaltes med sikte på å være tidsmessig
i en lang periode.
Nødnettorganisasjonen er i dag lokalisert
i samme bygg som Politiets sikkerhetstjeneste, som skal utføre visse
sikkerhetskritiske oppgaver i samarbeid med organet. Dagens lokalisering
bør videreføres for å sikre at den nødvendige
kompetansen fra utrednings-, planleggings- og forhandlingsfasene
beholdes i organisasjonen.
Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene
skal betale driftsutgiftene etter hvert som nødnettet bygges
ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor
etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer.
En arbeidsgruppe foreslo ikke et bestemt betalingsnivå,
men vektla at brukerbetalingen må settes så lavt at
nettet tas i bruk av det antallet brukere som er tiltenkt, og at
nødnettet ikke prises slik at kjernebrukerne fortsetter å bruke
gammelt utstyr/mobil.
Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet
har arbeidet videre med forslaget fra arbeidsgruppen og foreslår
en betalingsordning som i stor grad samsvarer med arbeidsgruppens
forslag. Sentrale momenter er nærmere omtalt i kapittel
9 i proposisjonen.
Det er i kostnadsrammen for 1. utbyggingstrinn
lagt inn midler til å dekke driftsutgifter i det nye nettet
i en overgangsperiode, dvs. fram til utbyggingstrinnet er ferdig
testet og godkjent og etatene forutsettes å betale full
avgift.
Basert på de foreslåtte prinsippene
for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere
i forhold til brukerprofilene og prising av disse, vil det skje
en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene.
Forslaget til prinsipper og brukerbetalingsmodell
vil ifølge foreløpige vurderinger ikke stå i
motsetningsforhold eller skape problemer i forhold til merverdiavgiftslov,
konkurranselov og statsstøtteproblematikk. Men ved innlemming
av andre brukere som driver økonomisk virksomhet, må markedspris
for tjenesten legges til grunn.
Kostnadsramme for utbyggingen av første
utbyggingstrinn er vurdert til totalt 900 mill. 2006-kroner. Det
er bevilget 407,3 mill. kroner til prosjektet på kap. 456
i 2006, og foreslått bevilget 104,4 mill. kroner for 2007.
Justisdepartementet vil komme tilbake til det resterende bevilgningsbehovet
for første utbyggingstrinn i den ordinære budsjettprosessen.
Opprettelse og drift av nødnettorganisasjonen
i 2007 vil finansieres innenfor den foreslåtte bevilgning
på kap. 456 Nødnett - felles radiosamband for
nødetatene. Det vil i utgangspunktet være om lag
20 ansatte med et årlig bevilgningsbehov på om
lag 35 mill. kroner. Det legges opp til at organisasjonen skal få inntekter
f.o.m. 1. juli 2008, til å dekke nettets driftskostnader.
Det legges til grunn at driftsutgiftene for
det nye nettet ikke vil fravike vesentlig fra de samlede utgiftene etater
og kommuner har i dag. Justisdepartementet vil gjennomføre
uavhengige målinger av nødetatenes kostnader før
og etter innføringen av nytt nødnett. Justisdepartementet
vil komme tilbake med en mer detaljert redegjørelse av
de økonomiske virkningene for kommunene når disse
målingene foreligger og når det er nærmere
klarlagt hva prisnivået for brukerbetalingen blir som følge
av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet i bruk.
Totalt vil utstyr til en verdi av over 60 mill.
kroner anskaffes til kommunene i første byggetrinn, og
ved landsdekkende utbygging vil den totale summen utgjøre
i overkant av 300 mill. kroner.
Brukerne vil i 2008 kun dekke en liten andel
av driftskostnadene som påløper høsten
2008. De resterende driftskostnadene i 2008 forutsettes å være
en del av investeringsbehovet.
Brukerbetalingsordningen innebærer
at brukerne i nødetatene, uten tilleggsbrukere i nettet,
vil betale i alt om lag 77 mill. kroner f.o.m. 2009 for drift av
nødnettet i det første utbyggingsområdet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Synnøve Brenden Klemetrud, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at Stortinget i desember 2004 samtykket i at Justis- og politidepartementet i 2005 kunne inngå kontrakt om første utbyggingsområde (trinn 1) av et felles digitalt radiosamband (nødnett) for nød- og beredskapsetatene i politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold. Det vises til St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005) "Framtidig radiosamband for nød- og beredskapsetatene" og Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005). En landsdekkende utbygging av nødnett ble beregnet til å koste om lag 3,6 mrd. 2004-kr forutsatt sammenhengende utbygging over 4 år. Utbygging av trinn 1 ble beregnet til 600 mill. 2004-kroner. Komiteen viser til at erfaringene fra bygging og drift av fase 1 skal danne grunnlag for den videre utbyggingen.
Komiteen viser til at Justis- og politidepartementet har fremforhandlet en kontrakt med Siemens AS om utbygging og drift av nytt digitalt nødnett basert på den europeiske standarden TETRA. Komiteen merker seg at forhandlingsresultatet viser at en landsdekkende utbygging av nødnett i to trinn vil kunne gjennomføres innenfor den totale rammen på 3,6 mrd. kroner som ble anslått i 2004, men at det blir en kostnadsforskyvning mellom trinnene slik at en større andel av kostnadene enn opprinnelig antatt kommer i første trinn. Komiteen har videre merket seg at det som følge av forsinkelser i anskaffelsesprosessen og ønske om evaluering, legges opp til ferdigstillelse av første utbyggingstrinn i løpet av 2007, test og evaluering i 2008 og utbygging av et ev. landsdekkende nett i perioden 2009-2011.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittsparti viser til at komiteens flertall velger å kjøre saken igjennom Stortinget på ca. 14 dager. Disse medlemmer mener at når komiteen skal behandle en så stor og viktig sak, så burde det vært satt av tid til å kunne avholde høring slik at aktuelle høringsinstanser ville fått anledning til å legge frem sitt syn.
Disse medlemmer vil også peke på at med en så kort behandlingstid gir det også Stortinget lite rom for å kunne gjennomføre en god og forsvarlig saksbehandling på en så kompleks og viktig sak. Disse medlemmer er bekymret over den mangel på og respekt for forsvarlig og god saksbehandling Regjeringen legger opp til overfor Stortinget, når det gjelder innfasingen av det nye nødnettet. Disse medlemmer forutsetter at dette er et unntak, som skyldes helt spesielle forhold, og at dette ikke vil være Regjeringens arbeidsform overfor Stortinget i fremtiden. Disse medlemmer viser til at man tidligere har uttrykt at man har vært kritisk til hvorvidt den teknologien som nå ligger til grunn for etableringen av det nye digitale nødnettet, tilfredsstiller dagens og fremtidens behov for et nytt nødnett. Disse medlemmer vil også peke på at rammen for det nye digitale nødnettet er på hele 3,6 mrd. kroner.
Disse medlemmer har vært svært opptatt av at det i forbindelse med etableringen av det nye digitale nødnettet må være et krav at man skal kunne overføre både bilde/video og datakapasitet samtidig. Disse medlemmer vil derfor peke på at sjefen for nødnettet nå bekrefter at man fra 2009 vil få økt kapasiteten i nettet til 163 bk/s. Disse medlemmer vil peke på at dette er et svært viktig skritt i riktig retning, og forutsetter at når utbyggingen av den oppgraderte standarden Tetra Enhanced data services (TEDS) kommer i 2009, så vil det innebære at man får mulighet til både å kunne overføre lyd, bilder og video gjennom nettet.
Disse medlemmer forutsetter også at innfasingen skal skje i henhold til Stortingets tidligere vedtatte fremdriftsplan, og forutsetter fortsatt at nødnettet skal bygges ut over hele landet så raskt som mulig. Disse medlemmer vil videre peke på at det også må komme en rask og god evaluering når første fase av utbyggingen er etablert. Disse medlemmer mener det optimale hadde vært parallell evaluering, og ber om at Regjeringen vurderer dette. Disse medlemmer vil i den forbindelse peke på at den videre utbyggingen må skje raskest mulig, og at oppholdet mellom fasene blir kortest mulig for å hindre store ekstrautgifter.
Disse medlemmer forutsetter at en eventuell økning i driftsutgiftene ut over dagens utgifter på totalt 270 mill. kroner for bruken av det nye nødnettet, skal finansieres med tilleggsbevilgninger slik at dette ikke rammer den øvrige ordinære driften i nødetatene. Disse medlemmer forutsetter også at det nye nødnettet skal ha minst like god dekning som det man har i dag.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at driftskostnadene ved nytt nødnett finansieres utenfor de ordinære driftsbudsjettene til nødetatene. Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett legges frem et forslag til hurtigere gjennomføringsplan. Planen må også inneholde ytterligere opplysninger om dekningen i det nye nødnettet, og nærmere redegjørelse for å forsere muligheten vedrørende bruk av datakommunikasjon frem til den enkelte enhet."
Komiteen viser til at Stortinget
samtykket 2. desember 2004 i at Justis- og politidepartementet i 2005
kunne:
– innhente
tilbud på etablering av et felles digitalt radiosamband
(nødnett) for nød- og beredskapsetatene og inngå kontrakt
om første utbyggingsområde. Dette området
utgjøres av politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker
og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.
– innhente tilbud fra leverandør
på utbygging i resten av landet.
Komiteen viser til at Regjeringen
nå kommer tilbake til Stortinget og ber om en endret fullmakt
av to årsaker:
– Forhandlingene
for å oppnå en fordelaktig pris for staten tok
lengre tid enn forutsatt, og kontrakt kunne derfor ikke inngås
i 2005.
– Selv om forhandlingsresultatet
viser at en landsdekkende utbygging vil kunne skje innenfor angitt kostnadsramme
på 3,6 mrd. kroner, ligger kostnadene til anskaffelsesprosessen
og utbygging av første trinn om lag 300 mill. kroner høyere
enn det som ble anslått i 2004.
Komiteen merker seg at endringen
i kostnadsbildet vil ha bevilgningsmessige konsekvenser først
i 2008.
Komiteen viser til at behovet
for nytt nødsamband har siden 2004 blitt understreket ytterligere.
Flere hendelser, som Nokas-ranet og Øvelse Oslo har påvist svakheter
i etatenes nåværende systemer, som reduserer mulighetene
for effektiv krisehåndtering, både innad i og
mellom nødetatene.
Komiteen viser til at selv om
terrortrusselnivået i Norge i dag generelt er lavt, er
terrortruslene kommet nærmere Norge gjennom det som har
skjedd i Storbritannia og Danmark. Erfaringene fra terrorhandlingene i
London og Madrid peker på behovet for et felles samband
for nødetatene.
Komiteen viser til at etatene
nå har ventet svært lenge på nytt nødnett.
Det har i denne tiden ikke vært investert i særlig
grad i oppdatering av eksisterende nettverk.
Komiteen viser til at Datatilsynet
i 2004 iverksatte en prosess overfor nødetatene for å sikre
at personopplysninger som formidles via de respektive etatenes samband,
ikke skulle komme på avveie. Datatilsynet krevde at sambandene
skulle informasjonssikres ved kryptering. På bakgrunn av
Stortingets vedtak 2. desember 2004 om nytt nødnett aksepterte
Datatilsynet at nødetatene instruerte sine ansatte om å bruke
mobiltelefon inntil nytt nødnett er etablert. Komiteen vil peke
på viktigheten av å igangsette utbyggingen av
nytt nødnett for å imøtekomme kravene
fra Datatilsynet.
Komiteen har merket seg at konkurransen
om leveranse av nødnett ble igangsatt umiddelbart etter Stortingets
vedtak i desember 2004, og at anskaffelsen av nødnettet
er gjennomført i henhold til reglene for konkurranse.
Komiteen er kjent med at prosessen
fram til valg av leverandør tok ca. 8 måneder
lengre tid enn planlagt, hovedsakelig pga. forlenget tilbudsfrist
og mer krevende konkurranse enn forventet. Nødnettprosjektet
la 25. september 2006 fram sin innstilling om foretrukket leverandør
for nødnettleveransen. I november 2006 ble det besluttet å gå videre
med Siemens AS som foretrukket leverandør.
Komiteen ser det som positivt
at brukermedvirkning har stått svært sentralt
i anskaffelsesprosessen, og at representanter fra politi, brannvesen
og helsevesen har deltatt i Justisdepartementets prosjektorganisasjon, sammen
med innleid fagekspertise på tekniske, juridiske og finansielle
områder. Komiteen ser det også som
positivt at det er inngått intensjonsavtale med andre etater
for å sikre dekning i tunneler og kostnadsbaserte priser
for bruk av eksisterende infrastruktur, og at det er søkt å oppnå synergier
med Jernbaneverkets GSM-R-prosjekt.
Komiteen viser til at det ved
utarbeidelsen av spesifikasjonen for nødnettet ble lagt
stor vekt på å gjøre denne teknologinøytral
for å sikre at det kunne gis tilbud med basis i ulike tekniske
løsninger. Ved prekvalifiseringen meldte det seg interessenter
som skisserte nødnett med basis i teknologiene CDMA-2000, TETRA
og Tetrapol.
Komiteen har merket seg at Siemens
AS, som ble valgt som foretrukket leverandør i november
2006, baserer løsningen på TETRA-teknologi fra
Motorola.
Komiteen er kjent med at de fleste
land i Europa nå enten har realisert eller har påbegynt
realisering av landsdekkende, digitale nødnett basert på TETRA
eller TETRAPOL, og at dette er de to teknologier som er anbefalt
for nødsamband innenfor Schengen-samarbeidet selv om dette
ikke er noe forpliktelse. Komiteen er klar over at
sammenfallende teknologi med de andre europeiske landene vil gjøre
en samkjøring enklere.
Komiteen ser store samfunnsmessige
fordeler ved at innføring av felles nødsamband
muliggjør effektivisering av nødetatenes arbeid. Komiteen har
merket seg noen av de viktigste egenskaper ved nødnettet:
– Ved landsdekkende
utbygging vil nødnettets radiosendere/mottakere
dekke om lag 80 pst. av landets areal og nær 100 pst. av
befolkningen. Det vil bli spesielt god dekning i byer og tettsteder,
også innendørs. Det vil bli mulig å benytte
nødnettet i områder uten fast dekning ved hjelp
av spesialutstyr.
– Talesamband: Nødnettet
er et spesialsamband for kommunikasjon i grupper. Men det nye nettet
kan også benyttes til én-til-én-samband,
til å ringe ut av nettet og inn i andre nett.
– Utalarmering med to-veisfunksjon
for bl.a. deltidsbrannfolk og helsepersonell gir mulighet for hurtigere
utrykning og riktigere bruk av tilgjengelige ressurser.
– Avlyttingssikkert samband: Det
at samtaler ikke kan avlyttes, er avgjørende for politiets
arbeid og tjenestemennenes sikkerhet.
– Informasjonssikkerheten i nettet
sikrer personvernet.
– Egen nødknapp/sikkerhetsalarm
til bruk for personell i fare bedrer den personlige sikkerheten.
– God kapasitet ved ulykker og
i den daglige operative tjeneste.
– Dataoverføring gir
mulighet for innføring av applikasjoner som kart og posisjonsdata,
trådløs rapportering, databasetilgang og bildeoverføring.
I startfasen vil datatjenester ha en overføringsrate på maksimalt
28,8 kb/s. Dataoverføring med hastighet opp til
163 kb/s er tenkt innført i byer, tettsteder og
langs europaveger, riksveger og fylkesveger fra 2009.
– Nødnettet vil kunne
brukes i helikopter og fly opptil 8 000 fot.
– Nødnettet etableres
for å gi dekning på fastlandet, men vil også kunne
benyttes i skjærgården og de nære kystområder.
I tillegg vil det være mulig å kommunisere mellom
kystradioen og nødnettet.
Komiteen viser til at kjernebrukere
av det nye nødnettet er de tre nødetatene brann,
politi og helse. Representanter fra kjernebrukerne har vært
involvert i prosjektet fra starten av, og brukerkrav fra brann,
politi og helse har vært førende ved valg av løsning.
Brukerutstyr til kjernebrukerne er inkludert i anskaffelsen. Totalt
legges det opp til anskaffelse av i overkant av 10 000 radioterminaler
i første utbyggingsområde.
Komiteen har merket seg at det
i første utbyggingstrinn legges opp til at antall brukergrupper begrenses
til nødetatene og noen få mindre brukergrupper
som arbeidsmessig har tett kontakt med nødetatene i sitt
daglige virke.
Komiteen er opptatt av at andre
potensielle brukergrupper skal få anledning til å ta
nødnettet i bruk på permanent basis så snart
beslutning om videreføring i resten av landet er tatt.
Det nye nødnettet vil, slik komiteen ser
det, fremstå som en av grunnpilarene i det framtidige totalforsvaret. Komiteen forutsetter at
andre brukergrupper enn kjernebrukerne skal bli brukere av nødnettet,
jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005). Det legges til grunn at
alle virksomheter som har et nød- og beredskapsansvar,
er potensielle brukere av nødnettet. Komiteen viser
videre til at frekvenstillatelsen som er tildelt nødnettet,
ikke er til hinder for at nettet også kan gjøres
tilgjengelig for andre brukere enn brukergrupper som er tildelt
et nød- og/eller beredskapsansvar.
Komiteen viser til at i St.prp.
nr. 66 (2005-2006) opplyste Justisdepartementet at det legges opp
til at den videre implementeringen av de frivillige hjelpeorganisasjonene
stilles i bero inntil det foreligger vedtak om landsdekkende utbygging. Komiteen vil
understreke viktigheten av at de frivillige hjelpeorganisasjonene blir
invitert til å ta del i arbeidet med å planlegge
innføring av nytt nødnett, og at de gis anledning
til å komme inn i nettet så snart dette er praktisk
mulig i forhold til utbygging og evaluering. Komiteen merker seg
at enkelte brukergrupper vil få stilt noen radioer til sin
disposisjon i visse perioder for å delta i evalueringen.
Komiteen viser til at det legges
opp til at første utbyggingstrinn, som består
av 54 kommuner på Østlandet, skal være
ferdig utbygd og klart til operativ bruk i nødetatene om
lag ett år etter kontraktssignering. Utbyggingen starter
i Østfold og Follo politidistrikter, der alle funksjoner
skal testes med et utvalg brukere i nettet. Etatene begynner overføring
av sine brukere i et område umiddelbart etter at nettet
er satt i drift. Komiteen vil peke på at
det vil være behov for gode mottaksorganisasjoner i nødetatene
siden 10 000 brukere skal ta nettet i bruk i løpet av ett års
tid.
Komiteen merker seg at utbyggingen
vil etterfølges av en prøvedriftsperiode med brukere
i nettet hvor det vil gjennomføres deknings- og belastningstester,
og at leveransen først vil bli godkjent når alle
avtalte tester er tilfredsstilt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det
er planlagt en evalueringspause etter første utbyggingstrinn. Flertallet merker
seg at evalueringen skal gi tilstrekkelig grunnlag for videre utbygging
etter trinn 1 i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2009.
Komiteen vil understreke
at behovet for nytt nødnett er til stede over hele landet.
Dagens sambandsutstyr er lite tjenlig, og det er derfor viktig å sørge
for at hele landet får nytt nødnett uten unødvendige
forsinkelser.
Komiteen merker seg at analyseselskapet
Gartner har pekt på at den planlagte pausen i utbyggingen representerer
en risiko i prosjektet, og anbefalt at staten vurderte behovet for
en slik pause. Komiteen legger til grunn at evalueringen
gjennomføres på en slik måte at kostnader
og risiko knyttet til varigheten av pausen blir minimale.
Komiteen har merket seg at det
legges opp til en betalingsordning hvor det faktureres for bruken
av nødnettet, og at det skal betales en avgift per brukerterminal
som består av en fastdel og en bruksavhengig del. Komiteen legger
til grunn at inntektene fra brukerbetalingen i driftsfasen skal
balansere utgiftene nødnettorganisasjonen vil ha til leverandøren
som skal drifte nødnettet. Nødnett blir et viktig
sikkerhetsverktøy for myndighetene i alle lokalsamfunn.
Komiteen merker seg at de foreslåtte
prinsippene for brukerbetaling vil føre til at spesialisthelsetjenesten får
redusert sine totale utgifter, mens det kommunale brannvesen, kommunehelsetjenesten
og politiet får økt sine utgifter. Komiteen legger
til grunn at det omfordeles midler fra spesialisthelsetjenesten
til politi og kommunesektoren, og at konkret forslag til beløp
som skal rammeoverføres og innfasing av beløpet,
vil bli foreslått etter at kostnadsanalysen av sambandsutgifter før
og etter innføringen av nødnett foreligger.
Komiteen mener at det i det videre
er viktig at det legges opp til lik pris i hele landet, selv om
reelle utbyggings- og driftskostnader varierer atskillig pga. geografi
og befolkningstetthet.
Komiteen merker seg at det i
startfasen ikke tas betalt ekstra for særskilte tjenester
i nettet som eksempelvis kryptering, utalarmering, dataoverføring
og samband til luftambulanser. Videre at det ikke legges opp til å fordele
etatsspesifikke kostnader gjennom betalingsordningen. Dette innebærer
eksempelvis at kostnader til telelinjer mellom nødetatenes
kommunikasjonssentraler og nødnettet belastes den enkelte kommunikasjonssentral
direkte.
Komiteen viser til at det legges
opp til en introduksjonspris som delvis kompensasjon for at deler
av nødetatene ikke kan koble ned sine analoge nett før større
områder er bygget ut, og at betaling for trinn 1 først
starter etter at prøvedriftsperioden er gjennomført.
Komiteen legger til grunn at
inntekter fra tilleggsbrukere benyttes til å dekke drifts-
og vedlikeholdskostnader, og går dermed med til å redusere
betalingsnivået for alle brukerne.
Komiteen viser til at Regjeringen
har vurdert aktuelle organisasjonsformer og besluttet at det skal
opprettes et ordinært forvaltningsorgan som skal eie og
drive det nye nettet. Komiteen forutsetter at det
nye organet skal være nøytralt for å bevare
likeverdigheten mellom tre etater. Komiteen har merket
seg at de viktigste hensynene ved valg av organisasjonsform er behovet
for og muligheten til tett politisk styring og kontroll med organet,
utbyggingen og kjernebrukerne. Komiteen legger til
grunn at organet vil bli etablert så snart det er praktisk
mulig og før investeringen starter.
Komiteen merker seg at en landsdekkende
utbygging i to trinn kan realiseres innenfor kostnadsrammen angitt
i St prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004-2005), kostnadene for trinn
1 medregnet. Komiteen viser til at kostnadsrammen
for utbyggingen av første utbyggingstrinn er vurdert til
totalt 900 mill. 2006-kroner, noe som er nærmere 50 pst.
høyere enn det som ble anslått i 2004. Komiteen merker
seg videre at de langvarige forhandlingene har vært avgjørende
for at landsdekkende nett skal kunne anskaffes innenfor opprinnelig
ramme.
Komiteen er kjent med at analyseselskapet
Gartner har gjennomgått kontraktsutkastene og budsjettet for
en nasjonal utbygging, og at deres konklusjon er at kostnaden for
en nasjonal utbygging vil bli svært nær det opprinnelige
kostnadsestimatet på 3,6 mrd. 2004-kroner, og godt innenfor
de 450 mill. kronen i usikkerhetsavsetning som kvalitetssikrer anslo
i 2004.
Komiteen merker seg at kostnadsrammen
bygger på at utbyggingen starter i januar 2007. Dersom
oppstartstidspunktet må forskyves, vil dette medføre
tilleggskostnader i prosjektorganisasjonen. Kostnadsrammen bygger
også på at det skal kunne tas stilling til utbygging
av resten av landet i forbindelse med behandling av statsbudsjettet
for 2009.
Komiteen er kjent med at tilbudet
utløper 31. januar 2007.
Komiteen har merket seg at det
er noe usikkerhet forbundet med det totale kostnadsbildet i etatene
etter innføringen av nytt nødnett, og at det derfor
skal gjennomføres uavhengige målinger av nødetatenes
kostnader før og etter innføringen av nytt nødnett. Komiteen forutsetter
at Regjeringen kommer tilbake med en nærmere redegjørelse
av de økonomiske virkningene når disse målingene
foreligger, og når det er nærmere klarlagt hva
prisnivået for brukerbetalingen blir som følge
av at andre brukere utover kjernebrukerne tar nettet i bruk. Det
legges opp til at redegjørelsen vil foreligge samtidig
med evalueringen av trinn 1.
Komiteen viser til at gjennom
nødnettanskaffelsen vil staten investere i brukerutstyr
for nødetatene, herunder kommunenes brannvesen og kommunehelsetjenesten.
Brannvesenets fagsentraler vil få installert nytt kommunikasjonsutstyr
og en ny oppdragshåndteringsapplikasjon. Legevaktsentraler
vil få enklere utstyr. Utstyret vil integreres mot nødnettet
slik at tjenestene i nettet også kan utnyttes fra sentralene.
I tillegg vil det investeres i radioterminaler for å erstatte
de eksisterende radioene til kommunenes leger i vakt og i brannvesenet.
Dagens personsøkere innen brannvesenet erstattes av radioer
i det nye nettet.
Komiteen merker seg at totalt
vil utstyr til en verdi av over 60 mill. kroner anskaffes til kommunene
i første byggetrinn, og ved landsdekkende utbygging vil den
totale summen utgjøre i overkant av 300 mill. kroner.
Komiteen er fornøyd
med at nødnettet vil utgjøre en klar forbedring
av sambandsforholdene for nødetatene, og at det særlig
i utkantstrøk og innendørs vil bli bedre dekning
for brukere i nødetatene i kommunal og statlig sektor.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen sørge for
at driftskostnadene ved nytt nødnett finansieres utenfor
de ordinære driftsbudsjettene til nødetatene.
Stortinget ber Regjeringen om at det i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett legges frem et forslag til hurtigere gjennomføringsplan.
Planen må også inneholde ytterligere opplysninger
om dekningen i det nye nødnettet, og nærmere redegjørelse
for å forsere muligheten vedrørende
bruk av datakommunikasjon frem til den enkelte enhet.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Justis- og politidepartementet gis fullmakt til å
-
1. inngå kontrakt om leveranse av nytt digitalt nødnett for igangsetting av utbygging av et første utbyggingsområde innenfor en kostnadsramme på 900 mill. kroner. Første utbyggingsområde omfatter politidistriktene Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum, Søndre Buskerud og Østfold.
-
2. inngå kontrakt om leveranse for utbygging av resten av landet med forbehold om at landsdekkende utbygging ikke kan igangsettes før evaluering av første trinn er gjennomført og Stortinget eventuelt har vedtatt videre utbygging.
Det vises til brev fra Transport- og kommunikasjonskomiteen 11. desember 2006. Under følger Justis- og politidepartementets svar på komiteens spørsmål.
Spørsmål:
Det bes om å få en nærmere spesifikasjon over
driftsutgiftene med dagens nødnett, uten og med kryptering.
I tillegg bes det om at departementet nærmere redegjør
for hvor store de årlige merutgiftene til det nye nødnettet
blir.
Det finnes i dag ikke et enhetlig nødnett
i Norge, slik at en direkte sammenlikning blir vanskelig. Brannvesenet,
helsevesenet og politiet har separate radiosamband bygget på til
dels svært gammel analog teknologi. Politiet har ett nett
per politidistrikt. Helses radionett er en påbygging på det
gamle, manuelle mobiltelefonnettet til Telenor, forgjengeren til
NMT-450. Nettet var i drift i perioden 1967-1990. Brannvesenene
har til sammen rundt 200 forskjellige smånett av forskjellig
alder.
Brann og helse har ikke utstyr for kryptering,
og det er tvilsomt om helseradionettet kan krypteres. I politiet brukes
noe kryptering. Et antall krypterte radiosett er fordelt på politidistriktene.
Disse kan tas i bruk under spesielle aksjoner, men den vanlige politimann
har normalt ikke med seg et kryptert apparat. I EDACS-systemet,
som ble anskaffet for bruk under Lillehammer-OL og i dag i en viss
grad brukes på Østlandet, støttes kryptert
overføring i apparater når de benyttes digitalt
(Østfold og Follo, samt enkelte oppdrag i Oslo). EDACS systemet
er imidlertid mangelfullt både med hensyn til dekning og
med hensyn til tilgang på reservedeler. I begge systemene
i politiet må krypteringsnøklene skiftes manuelt.
I nødnettet vil oppdatering av krypteringsnøkler
skje automatisk over lufta. Alle tre etatene benytter i dag i samråd
med Datatilsynet mobiltelefon til å formidle personinformasjon.
Det har vært gjennomført omfattende
undersøkelser både i 2001 og 2004 med sikte på å kartlegge
dagens utgifter til samband i nødetatene. I 2006 er kostnadene på nytt
gjennomgått av nødnettprosjektet og nødetatenes
fagdirektorater. Nødetatenes totale sambandsrelaterte utgifter
er anslått til 271 mill. kroner, og tallet inkluderer kostnader
til selve radionettene (leie av utstyrsplass, linjeleie, drift og
vedlikehold), mobilt utstyr, mobiltelefoni og personalkostnader.
Det totale omfanget av mobiltelefonbruk er foreløpig ikke
kjent, herunder i hvilken grad dette vil bli erstattet av kommunikasjon
over nødnettet. Kostnadene er dessuten spredt på mange
forskjellige institusjoner og poster slik at det er vanskelig å angi
totalkostnaden med stor sikkerhet. I tillegg gjør kontantprinsippet
i offentlig sektor at det er vanskelig å få synliggjort
de reelle kostnadene på lang sikt Det skal derfor gjennomføres
en uavhengig undersøkelse av nødetatenes kostnader
før og etter utbygging.
Kostnaden til drift av nødnettet vil
i det første hele ordinære driftsåret
2012 utgjøre omtrent det samme som beløpet nevnt
over. Denne driftskostnaden planlegges delt på alle nettets
brukere, slik at etatenes andel av driftskostnaden vil være
avhengig av hvor mange tilleggsbrukere som kommer inn i nettet.
For nødetatenes egne kommunikasjonssentraler (operasjonssentraler,
AMK, legevakt, 110-sentral) vil det også påløpe
et mindre årlig beløp til telelinjer mellom nødnettet
og sentralene. I tillegg vil det påløpe etatsinterne
utgifter til opplæring, brukerstøtte, løpende
vedlikehold og utskiftning av radioterminaler, og administrasjon
av brukere i nettet. Det er vanskelig å estimere disse
kostnadene presist før det er vunnet erfaring med driftsløsningene
for nødnettet.
Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementets
vurdering er at kostnadene til drift av nødnettet ikke
vil avvike vesentlig fra dagens samlede utgifter til samband.
Spørsmål:
Hvordan vil departementet sikre at eventuelt økte driftsutgifter
ikke medfører reduserte driftsrammer forøvrig
for brukerne.
Dersom det ikke blir innført et nytt
digitalt nødnett i Norge, står alle nødetatene
overfor betydelige investeringer i årene fremover. Bl.a.
må det som nevnt gjennomføres en kryptering av
de analoge nettene, og i tillegg vil det være behov for
en modernisering av sambandene. Et hovedproblem i dag er at det
blir svært vanskelig å få tak i reservedeler
til analoge nett siden de aller fleste land i Europa er i ferd med å gå over
til digitale nødnett.
Vi må dessuten anta at den rasjonalisering
som innføring av nytt nødnett utgjør,
vil medføre en mer effektiv tjeneste i nødetatene.
Det er imidlertid vanskelig å anslå eksakt hvilke
besparelser som vil oppnås.
Når kontrakten med Siemens er undertegnet
vil kostnadsnivået for driften av nødnettet være
fastlagt. Det er avtalt en rabatt som vil bidra til en viss prisreduksjon over
tid. Det vil være kapasitet i nettet også for
andre brukergrupper enn nødetatene. Driftsutgiftene forutsettes
fordelt på alle brukerne av nettet, ikke bare nødetatene,
jf. proposisjonens pkt. 9.1. Et viktig tiltak for å holde
kostnadene for nødetatene nede er dermed å sørge
for at en rekke andre brukere kommer inn i nettet. Det er allerede
etablert kontakt med en rekke interesserte brukergrupper. Imidlertid
vil det være nødvendig å få bygget
nettet og å ta nettet i bruk innen brann, politi og helse
før det igangsettes et stort arbeide for å inkludere
mange andre brukere.
Det legges opp til at helseforetakene og politiet
vil bli pålagt å benytte nødnettet i
det omfang som er budsjettert. De kommunale etatene er via lov og
forskrift forpliktet til å ta nettet i bruk. Samlet skal
dette sikre at betaling per terminal ikke må økes.
Basert på de foreslåtte prinsippene
for brukerbetaling, antall innmeldte brukere, fordeling av brukere
i forhold til brukerprofilene og prisingen av disse vil det skje
en betydelig omfordeling av utgifter mellom sektorene. Spesialisthelsetjenesten
får redusert sine totale utgifter, mens de kommunale brannvesen,
kommunehelsetjenesten og politiet får økt sine
utgifter. Det er derfor forelått at innsparte beløp
i spesialisthelsetjenesten gradvis rammeoverføres for å dekke
merutgifter hos politi og kommuner. Størrelsen på rammeoverføringen
vil bli basert på en uavhengig kostnadsanalyse av de faktiske
sambandsutgiftene før og etter innføring av nødnett.
En eventuell økning i de årlige
driftsutgiftene for etatene vil også måtte ses
i forhold til at brukerutstyr anskaffes for etater og kommuner i
tillegg til at det legges opp til en introduksjonspris i en overgangsperiode. Det
legges ellers opp til at betalingssystemet gjennomgås senest
etter en to års periode, når man har vunnet tilstrekkelig
erfaring med om betalingsmodellen fungerer slik det var forutsatt.
Spørsmål:
Hvorfor trenger man ett år for å evaluere fase
O?
Utbygging av nytt nødnett og innføringen
av systemet i nødetatene innebærer at tre ulike
nødetater uten tradisjoner for samarbeid ved utstyrsanskaffelser
skal samkjøre sine innføringsprosjekt med leverandørens utbygging
av nettverket og nye løsninger i kommunikasjonssentralene.
Analyseselskapet Gartner har i sin gjennomgang av prosjektet i november
2006 pekt på utfordringen som ligger i å få 10.000
brukere inn i nettet i løpet av den planlagte perioden.
Sett i lys av kostnaden ved å bygge nettet og den lange
tiden nettet skal anvendes, er det behov for å bruke noe
tid til å evaluere om de tekniske løsningene gir ønsket
funksjonalitet, om kostnadsutviklingen er akseptabel og om innføringsprosessen
trenger justeringer.
Det er lagt opp til at nettet skal være
ferdig utbygd og klart til operativ bruk i nødetatene om
lag ett år etter at kontrakten er signert. Fra det tidspunktet
vil deler av området være i "skarp bruk" med et
utvalg brukere og evalueringsarbeidet vil fra da av kunne gi svært
nyttig informasjon. Når hele trinn 1 er ferdig utbygd vil
man raskt akkumulere verdifull erfaring som innføringen
i resten av landet senere vil kunne dra nytte av. Samtidig påpeker
Gartner at den planlagte pausen i utbyggingen representerer en risiko
i prosjektet og anbefalt at staten vurderer behovet for en slik
pause. Den skisserte varigheten av pausen er en avveining av hensynene
over.
Det vil videre være nødvendig
at spørsmålet om videre utbygging tidsmessig tilpasses
de ordinære budsjettprosessene slik at saken presenteres
for Stortinget på egnet måte. Justis- og politidepartementet
vil begynne planleggingen av evalueringstiltakene tidlig i 2007.
Spørsmål:
Hva er eventuelle argumenter mot å foreta en underveisevaluering
mens man foretar oppstart av fase l, for å redusere den
totale gjennomføringshastighetene minst mulig?
Justisdepartementet vil i hele utbyggingsperioden, som
del av sin kontinuerlige styring av prosjektet, gjennomføre
evaluering og analyser av statens og leverandørens organisasjon
for å sikre god risikostyring og kontroll med kostnader
og kvalitet i prosjektet. Dette vil bidra til å redusere
tiden det er nødvendig å stanse pga. evalueringsarbeidet.
Noe evalueringsarbeid er imidlertid avhengig av at store brukergrupper
har fått opplæring og er kommet inn i nettet. Ønsket
om en grundig evaluering før videre utbygging må dermed veies
mot faren for at en for lang pause i seg selv introduserer risiko
og økte kostnader.
Spørsmål:
Kan departementet forsikre at utbyggingen og antallet basestasjoner
vil sikre et like godt eller bedre nødnett enn dagens nett?
jf, at hendelser som krever bruk av nødnett, kan skje i
områder med dårlig kommunikasjon, og hvordan nødnettet
vil kunne ivareta kommunikasjonsbehov i slike situasjoner.
Det nye nødnettet er et moderne digital
nett, mens de gamle er basert på analog teknologi. Dette
innebærer i seg selv en kvalitetsøkning både
med hensyn på mulighet for å hindre avlytning,
bedre talekvalitet, samt en rekke nye funksjoner i nettet, for eksempel
tekstmeldinger.
Dekningskravene for nødnettet er spesifisert
av nødetatene. Nødnettprosjektet har gjennom anskaffelsesprosessen
fulgt opp at utbyggingsplanene til tilbyderne vil kunne tilfredsstille
dekningskravene som er satt.
I forhold til dagens situasjon vil nødnettet
få spesielt god dekning i byer, tettsteder og innendørs.
Innendørsdekningen er spesielt viktig for tryggheten til
utrykningspersonell ved utrykninger til hendelser i områder med
høyhusbebyggelse. Selv om utendørsdekningen er svært
god vil hendelser også kunne skje der det ikke er etablert
fast dekning eller vanskelig å etablere dekning pga. stor
avstand til strøm. Det anskaffes derfor mobile radiostasjoner
som kan fraktes til skadested med redningshelikopter. I tillegg
utstyres en del av utrykningskjøretøyene med spesialradioer
(gateway) som kan forsterke radiodekningen lokalt. I tillegg til
dette vil radioene kunne benyttes lokalt uten bruk av infrastrukturen.
Det nye nødnettet vil være
minst like godt eller bedre enn dagens systemer også mht.
dekning. I den sammenheng er det viktig å peke på at
dagens systemer krever at man skifter "kanal" når personell
beveger seg fra ett dekningsområde til et annet noe som
innebærer at man selv innenfor områder med dekning
vanskelig kan samtale seg i mellom over større geografiske
områder. Nødnettet vil være "sømløst".
For den enkelte radiobruker vil denne forskjellen føles
stor.
Spørsmål:
Hva er planen når det gjelder fremføring av elektroniske
data til enhetene (for eksempel politibilene)
Innføring av nødnettet åpner
for nye muligheter mht. sikker overføring av tale og data.
I første omgang vil etatene fokusere på å nyttiggjøre
seg talefunksjonene, samt enklere dataapplikasjoner som overføring
av tekstmeldinger, kjøretøyposisjoner, enkelte
databaseoppslag etc. Etter planen vil TETRA-2 påbyggingen TEDS
bli innført fra 2009, og dette åpner for overføring
av eksempelvis bilder og tilgang til administrative funksjoner fra
kjøretøy.
Brann innførte i piloten i Trondheim
muligheten for oppslag i database over farlig gods fra kjøretøy
og ser for seg å innføre tilsvarende løsning
i nødnettet.
Helsevesenet planlegger så vidt vi
kjenner til bl.a. å overføre data fra pasientjournaler
fra sykehus til livreddende personell i ambulanse i tillegg til
at det kan overføres EKG-signaler for overvåking
av pasienter som ennå ikke har nådd sykehus. Nødnettet
muliggjør også overføring av bilder for
fjerndiagnostisering.
For politiet vil enkle meldinger bli overført
til/fra bilene/mannskapene gjennom nødnettet.
Det har over tid blitt etablert løsninger for sikker datautveksling mellom
portable pc-er og en rekke aktuelle politioperative og administrative
systemer. Disse løsningene vil bli videreutviklet.
Oslo, i transport- og kommunikasjonskomiteen, den 14. desember 2006
Per Sandberg
leder |
Irene Johansen
ordfører |