Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens
oversendelse av Dokument nr. 8:21 (2006-2007) forslag fra stortingsrepresentantene
May-Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke og Line
Henriette Holten Hjemdal. Representantene fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring
i energiloven som tydeliggjør ansvaret for forsyningssikkerheten
og gir staten rett og plikt til å sikre at ny kraftproduksjon
kommer i stand i tilfeller der markedet ikke skaper tilstrekkelig
kraftproduksjon."
Svar:
Hensynet til forsyningssikkerhet har vært
et sentralt tema i både Norges og EUs energipolitikk i
den senere tid. Det er et hovedmål for Regjeringen å sikre
en stabil energiforsyning med akseptable priser til husholdninger
og industri. Regjeringen arbeider aktivt med tiltak for å realisere
denne målsetningen, blant annet gjennom en omfattende satsing
på fornybar energi og energieffektivisering. Videre foreligger
flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Regjeringen har
i denne forbindelse lagt opp en ambisiøs politikk for rensing
av CO2.
Forsyningssikkerhetsmeldingen, St.meld. nr.
18 (2003-2004), gir en bred gjennomgang av ansvarsforholdene og
av ulike tiltak for å sikre forsyningsikkerheten i kraftsystemet.
Videre har EØS-regelverk innvirkning på Regjeringens
politikk i forhold til forsyningssikkerheten. Soria Moria-erklæringen
slår også fast at Regjeringen vil arbeide for
at "Vi skal haen tryggere
og bedre energiforsyning…". Videre heter det at
Regjeringen vil "foreta en evaluering av energiloven der
blant annet lovens betydning for kraftbalansen <…> skal
gjennomgåes".
Regjeringen har det overordnede ansvaret for
kraftsystemet, herunder forsyningssikkerheten. På bakgrunn
av svikt i tilsiget av vann til kraftmagasinene ble situasjonen
i elektrisitetsmarkedet anstrengt vinteren 2002-2003, dette var
bakgrunnen til at Bondevik II-regjeringen la fram St.meld. nr. 18
(2003-2004) Om forsyningsikkerheten for strøm mv. Stortingsmeldingen
avklarer blant annet ansvarsforholdene i kraftsektoren.
Stortingsmeldingen viser til at elektrisitetsmarkedet selv
vil tilpasse seg endringer i tilgang og forbruk av elektrisitet
i de aller fleste situasjoner: "Tilstrekkelig fleksibilitet
i kraftsystemet er nødvendig for å kunne sikre
balansen mellom forbruk og tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet
i alle situasjoner. I Norge er kraftutvekslingen med utlandet, fleksibiliteten i
forbruket og fleksibiliteten i vannkraftmagasinene viktige faktorer
for å få til dette. En anstrengt kraftsituasjon
vil føre til høyere kraftpriser. Dette vil igjen
bidra til at balansen sikres ved økt produksjon eller reduksjon
i forbruket."
I enkelte situasjoner vil det likevel kunne
være tvil om tvangsmessig rasjonering er uunngåelig.
For å redusere sannsynligheten for rasjonering har det
blitt utviklet tiltak for å mestre svært anstrengte
situasjoner. Slike tiltak skal operere under stramme rammer i forhold
til markedet for øvrig. For at tiltakene skal ha effekt
er det viktig at tiltakene kun settes i verk i situasjoner der sannsynligheten
for rasjonering er høy. Om slike tiltak sier stortingsmeldingen
videre at "Det er i tillegg viktig at investeringsbeslutningene
til aktørene i markedet påvirkes minst mulig negativt,
og at en tar tilstrekkelig hensyn til at systemansvarlige skal være
nøytral og uavhengig i forhold til aktørene i
kraftmarkedet. Utformingen av virkemidlene skal derfor skje i nær kontakt
med energimyndighetene. Forslag til tiltak skal forelegges NVE for
godkjenning".
Systemansvarlig i det norske kraftsystemet er
blitt gitt ansvaret for å utvikle virkemidler til bruk
i svært anstrengte kraftsituasjoner. Statnett har så langt
utviklet og fått godkjent to virkemidler til
bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner. Disse er reservekraft
og energiopsjoner i forbruk. Videre vil ulike informasjonstiltak
være aktuelle tiltak i en slik situasjon, koordinert av
energimyndighetene.
Forsyningssikkerhet har høyt fokus
i EU. EUs elmarkedsdirektiv (Direktiv 2003/54/EF)
ble vedtatt i juni 2003. Direktivet er gjennomført i norsk
rett. Direktivets formål er å bidra til en forbedring
av det indre kraftmarkedets funksjonsmåte. Direktivet har
en rekke bestemmelser som er relevant for sikre forsyningssikkerheten,
blant annet omfatter det bestemmelser om ansvaret til de systemansvarlige
selskapene og landene pålegges et ansvar for å sikre
forsyningssikkerheten. I henhold til artikkel 7 skal staten sikre
at det foreligger prosedyrer for eksempelvis å få tak
i ny produksjon dersom markedet ikke klarer å håndtere
forsyningssikkerheten;
"Member States shall ensure the possibility, in the interest
of security of supply, of providing for new capacity or energy efficiency/demand-side
management measures through a tendering procedure or any procedure
equivalent in terms of transparency and non-discrimination, on the
basis of published criteria. The procedures can, however, only
be launched if on the basis of the authorisation procedure the generating capacity
being built or the energy efficiency/demand-side management
measures being taken are not sufficient to ensure security of supply"
EØS land, dvs. blant annet Norge, er
derfor forpliktet til å ha systemer for å sikre
forsyningssikkerheten, enten ved tiltak på produksjonssiden
eller på forbrukssiden. Disse systemene skal kun brukes
hvis de ordinære tiltakene ikke sikrer forsyningssikkerheten,
dvs. at artikkel 7 må ses på som en unntaksbestemmelse. Systemet
kan være en anbudsordning, men er ikke avgrenset til det.
Videre avgrenses ikke systemet til kun å gjelde produksjon,
også forbruk kan omfattes. Staten har derfor nå et
rettslig fundert virkemiddel for å sikre ny kraftproduksjon
dersom markedet ikke skaper tilstrekkelig kraftproduksjon. Bestemmelsen
er også fulgt opp i EUs forsyningssikkerhetsdirektiv som nå skal
følges opp av Olje- og energidepartementet med sikte på gjennomføring
i norsk rett.
Med energiloven av 1990 fikk Norge et lovverk
som la hovedprinsippene for et mer effektivt og markedsbasert omsetningssystem
for kraft. Energiloven innførte et marked for produksjon
og omsetning av elektrisk kraft. Overføringsnettet ble
underlagt regulering av Norges vassdrags- og energidirektorat.
I Regjeringens Soria Moria-erklæring
slås det fast at energiloven skal evalueres. Olje- og energidepartementet
skal i forbindelse med dette gjennomføre flere utredninger
i løpet av første halvår 2007 om sentrale deler
av energipolitikken. Utredning om blant annet vilkårene
for ny kraftproduksjon vil blant annet fokusere på om den
gjeldende lov hindrer utbygging av ny kraftproduksjon. Utredningene
vil inkludere annet relevant lovverk og myndighetsbestemte forhold. Gjennom
evalueringen av energiloven vil forsyningssikkerheten også bli
berørt.
På denne bakgrunn ser Regjeringen det
ikke som naturlig å fremme forslag til endringer i energiloven med
hensyn på forsyningssikkerheten i kraftforsyningen nå.