Dokument nr 8:21 (2006-2007) - Forsyningssikkerheten i kraftsystemet og energiloven

Innledning

Jeg viser til Energi- og miljøkomiteens oversendelse av Dokument nr. 8:21 (2006-2007) forslag fra stortingsrepresentantene May-Helen Molvær Grimstad, Ola T. Lånke og Line Henriette Holten Hjemdal. Representantene fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring i energiloven som tydeliggjør ansvaret for forsyningssikkerheten og gir staten rett og plikt til å sikre at ny kraftproduksjon kommer i stand i tilfeller der markedet ikke skaper tilstrekkelig kraftproduksjon."

Svar:

Regjeringens arbeid med forsyningssikkerhet

Hensynet til forsyningssikkerhet har vært et sentralt tema i både Norges og EUs energipolitikk i den senere tid. Det er et hovedmål for Regjeringen å sikre en stabil energiforsyning med akseptable priser til husholdninger og industri. Regjeringen arbeider aktivt med tiltak for å realisere denne målsetningen, blant annet gjennom en omfattende satsing på fornybar energi og energieffektivisering. Videre foreligger flere planer for bygging av gasskraftverk i Norge. Regjeringen har i denne forbindelse lagt opp en ambisiøs politikk for rensing av CO2.

Forsyningssikkerhetsmeldingen, St.meld. nr. 18 (2003-2004), gir en bred gjennomgang av ansvarsforholdene og av ulike tiltak for å sikre forsyningsikkerheten i kraftsystemet. Videre har EØS-regelverk innvirkning på Regjeringens politikk i forhold til forsyningssikkerheten. Soria Moria-erklæringen slår også fast at Regjeringen vil arbeide for at "Vi skal haen tryggere og bedre energiforsyning…". Videre heter det at Regjeringen vil "foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning for kraftbalansen <…> skal gjennomgåes".

Forsyningssikkerhetsmeldingen

Regjeringen har det overordnede ansvaret for kraftsystemet, herunder forsyningssikkerheten. På bakgrunn av svikt i tilsiget av vann til kraftmagasinene ble situasjonen i elektrisitetsmarkedet anstrengt vinteren 2002-2003, dette var bakgrunnen til at Bondevik II-regjeringen la fram St.meld. nr. 18 (2003-2004) Om forsyningsikkerheten for strøm mv. Stortingsmeldingen avklarer blant annet ansvarsforholdene i kraftsektoren.

Stortingsmeldingen viser til at elektrisitetsmarkedet selv vil tilpasse seg endringer i tilgang og forbruk av elektrisitet i de aller fleste situasjoner: "Tilstrekkelig fleksibilitet i kraftsystemet er nødvendig for å kunne sikre balansen mellom forbruk og tilgjengelig produksjons- og overføringskapasitet i alle situasjoner. I Norge er kraftutvekslingen med utlandet, fleksibiliteten i forbruket og fleksibiliteten i vannkraftmagasinene viktige faktorer for å få til dette. En anstrengt kraftsituasjon vil føre til høyere kraftpriser. Dette vil igjen bidra til at balansen sikres ved økt produksjon eller reduksjon i forbruket."

I enkelte situasjoner vil det likevel kunne være tvil om tvangsmessig rasjonering er uunngåelig. For å redusere sannsynligheten for rasjonering har det blitt utviklet tiltak for å mestre svært anstrengte situasjoner. Slike tiltak skal operere under stramme rammer i forhold til markedet for øvrig. For at tiltakene skal ha effekt er det viktig at tiltakene kun settes i verk i situasjoner der sannsynligheten for rasjonering er høy. Om slike tiltak sier stortingsmeldingen videre at "Det er i tillegg viktig at investeringsbeslutningene til aktørene i markedet påvirkes minst mulig negativt, og at en tar tilstrekkelig hensyn til at systemansvarlige skal være nøytral og uavhengig i forhold til aktørene i kraftmarkedet. Utformingen av virkemidlene skal derfor skje i nær kontakt med energimyndighetene. Forslag til tiltak skal forelegges NVE for godkjenning".

Systemansvarlig i det norske kraftsystemet er blitt gitt ansvaret for å utvikle virkemidler til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner. Statnett har så langt utvik­let og fått godkjent to virkemidler til bruk i svært anstrengte kraftsituasjoner. Disse er reservekraft og energiopsjoner i forbruk. Videre vil ulike informasjonstiltak være aktuelle tiltak i en slik situasjon, koordinert av energimyndighetene.

EUs elmarkedsdirektiv

Forsyningssikkerhet har høyt fokus i EU. EUs elmarkedsdirektiv (Direktiv 2003/54/EF) ble vedtatt i juni 2003. Direktivet er gjennomført i norsk rett. Direktivets formål er å bidra til en forbedring av det indre kraftmarkedets funksjonsmåte. Direktivet har en rekke bestemmelser som er relevant for sikre forsyningssikkerheten, blant annet omfatter det bestemmelser om ansvaret til de systemansvarlige selskapene og landene pålegges et ansvar for å sikre forsyningssikkerheten. I henhold til artikkel 7 skal staten sikre at det foreligger prosedyrer for eksempelvis å få tak i ny produksjon dersom markedet ikke klarer å håndtere forsyningssikkerheten;

"Member States shall ensure the possibility, in the interest of security of supply, of providing for new capacity or energy efficiency/demand-side management measures through a tendering procedure or any procedure equivalent in terms of transparency and non-discrimination, on the basis of published criteria. The procedures can, however, only be launched if on the basis of the authorisation procedure the generating capacity being built or the energy efficiency/demand-side management measures being taken are not sufficient to ensure security of supply"

EØS land, dvs. blant annet Norge, er derfor forpliktet til å ha systemer for å sikre forsyningssikkerheten, enten ved tiltak på produksjonssiden eller på forbrukssiden. Disse systemene skal kun brukes hvis de ordinære tiltakene ikke sikrer forsyningssikkerheten, dvs. at artikkel 7 må ses på som en unntaksbestemmelse. Systemet kan være en anbudsordning, men er ikke avgrenset til det. Videre avgrenses ikke systemet til kun å gjelde produksjon, også forbruk kan omfattes. Staten har derfor nå et rettslig fundert virkemiddel for å sikre ny kraftproduksjon dersom markedet ikke skaper tilstrekkelig kraftproduksjon. Bestemmelsen er også fulgt opp i EUs forsyningssikkerhetsdirektiv som nå skal følges opp av Olje- og energidepartementet med sikte på gjennomføring i norsk rett.

Evaluering av energiloven

Med energiloven av 1990 fikk Norge et lovverk som la hovedprinsippene for et mer effektivt og markedsbasert omsetningssystem for kraft. Energiloven innførte et marked for produksjon og omsetning av elektrisk kraft. Overføringsnettet ble underlagt regulering av Norges vassdrags- og energidirektorat.

I Regjeringens Soria Moria-erklæring slås det fast at energiloven skal evalueres. Olje- og energidepartementet skal i forbindelse med dette gjennomføre flere utredninger i løpet av første halvår 2007 om sentrale deler av energipolitikken. Utredning om blant annet vilkårene for ny kraftproduksjon vil blant annet fokusere på om den gjeldende lov hindrer utbygging av ny kraftproduksjon. Utredningene vil inkludere annet relevant lovverk og myndighetsbestemte forhold. Gjennom evalueringen av energiloven vil forsyningssikkerheten også bli berørt.

På denne bakgrunn ser Regjeringen det ikke som naturlig å fremme forslag til endringer i energiloven med hensyn på forsyningssikkerheten i kraftforsyningen nå.