Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingunn Gjerstad, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at norsk energiforsyning har blitt mer sårbar for svikt i nedbøren enn tidligere. På 1990-tallet hadde Norge overskudd på kraft. I dag er det netto import i år med normal nedbør. Utsiktene til fortsatt forbruksvekst, og viss­heten om at det i årene framover vil komme perioder med nedbørssvikt, gjør det nødvendig å ha stor oppmerksomhet om forsyningssituasjonen.

Komiteen viser til at forslaget i Dokument nr. 8:29 (2006-2007) i stor grad dreier seg om generelle langsiktige utviklingstrekk i kraftbalansen. Det er imidlertid slik at disse i stor grad avhenger av utformingen av energipolitikk. Komiteenviser for øvrig til brev fra Olje- og energidepartementet av 6. februar 2007 som er vedlagt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedtrekkene i Regjeringens energipolitiske handlingsplan framgår av Soria Moria-erklæringen. Regjeringen vil sikre en bedre kraftbalanse ved både å øke tilgangen til kraft og redusere forbruksveksten gjennom energisparetiltak. Regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon, og være ledende innenfor utviklingen av miljøvennlig produksjon og bruk av energi. Tilgangen på energi skal økes blant annet gjennom å satse på nye miljøvennlige energiformer, opprustning av vannkraft og miljøvennlig bruk av gass.

Flertallet viser til at Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å oppnå bedre kraftbalanse. Fra 1. januar 2007 opprettet Regjeringen Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering på 10 mrd. kroner. Regjeringen vil foreslå å skyte inn ytterligere 10 mrd. kroner i 2009. Dette har gitt grunnlag for å sette et mål på 30 TWh økt fornybar energiproduksjon og energieffektivisering i 2016 i forhold til 2001.

I juli 2006 fikk Statoil anleggskonsesjon etter energiloven for et kraftvarmeverk med produksjon av ca. 350 MW varme og ca. 280 MW elektrisk kraft på Mongstad. Staten og Statoil inngikk i oktober en avtale om å etablere verdens største fullskala CO2-renseanlegg ved dette anlegget, og det ble gitt utslippstillatelse med krav om CO2-håndtering. Første trinn av CO2-hånd­teringen skal være på plass samtidig med oppstart av kraftvarmeverket i 2010. Renseanlegget skal være ferdigstilt innen utløpet av 2014.

Flertallet viser til at Regjeringen er i ferd med å foreta en evaluering av energiloven der en vil se på tiltak som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon. Flertallet viser også til at Regjeringen vil sørge for et effektivt og sikkert overføringssystem for strøm med tilstrekkelig kapasitet over hele landet. Statnett er i gang med flere større nettinvesteringer både i Midt-Norge og i landet for øvrig, samt til utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyrehar merket seg at Regjeringen raskt etter at den tiltrådte varslet at den hadde som målsetting å oppnå balanse mellom forbruk og produksjon av elektrisk kraft i Norge. Disse medlemmer viser til at Regjeringen også ved flere anledninger senere har uttalt at den er opptatt av forsyningssikkerheten. Dessverre kan disse medlemmer konstatere at mens Regjeringen sier at den er opptatt av å bedre forsyningssikkerheten for elektrisk kraft, så fører den en politikk som går i motsatt retning.

Disse medlemmer vil her peke på følgende:

  • 1. Regjeringen avslo i januar 2006 Statoils søknad om utslippstillatelse for et gasskraftverk på Tjeldbergodden uten krav om CO2-håndtering. Regjeringen har ikke klarlagt hvordan CO2-håndtering skal finansieres, og gasskraftverket har derfor blitt utsatt på ubestemt tid. Et gasskraftverk på Tjeldbergodden ville ha gitt et svært viktig bidrag til å forebygge en forsyningskrise for elektrisk kraft i Midt-Norge. Regjeringens avslag på Statoils søknad om utslippstillatelse på Tjeldbergodden kan derfor få alvorlige konsekvenser for kraftforsyningen i Midt-Norge de kommende årene.

  • 2. Regjeringen har ikke klarlagt rammebetingelsene for et gasskraftverk på Skogn.

  • 3. Regjeringen har varslet i Soria Moria-erklæringen at den vil verne Vefsna-vassdraget i Nordland mot kraftutbygging. En skånsom utbygging av dette vassdraget, slik prosjektet "Muligheter Helgeland" legger opp til, kunne ha gitt 1,5 TWh årlig produksjon miljøvennlig og fornybar kraftproduksjon.

  • 4. Regjeringen valgte i februar 2006 å avbryte forhandlingene med Sverige om et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked. Det førte til at en rekke prosjekter innen småskala vannkraft og vindkraft ble lagt vekk. Regjeringens forslag til alternativ støtteordning for fornybar elektrisitet, som ble presentert i St.meld. nr. 11 (2006-2007), gir langt dårligere støtte til fornybar elektrisitetsproduksjon, og har så langt ikke vist seg å være tilstrekkelig til å utløse fornybar-prosjekter i særlig omfang. Regjeringens alternative støtteordning gir dårligere politiske rammebetingelser for ny fornybar elektrisitetsproduksjon enn de fleste av våre naboland har.

  • 5. Regjeringen har varslet i Soria Moria-erklæringen at den vil innføre fylkesvise planer for utbygging av småskala vannkraft. Dette vil være en ytterligere byråkratisering av saksbehandlingen for småskala vannkraft, og gjøre utbygging av småskala vannkraft dyrere og mer komplisert.

  • 6. Regjeringen har ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for nye vannkraftprosjekter. En saksbehandlingstid på flere år er i dag en av de viktigste flaskehalsene for utbygging av småkraftverk.

Disse medlemmer peker på at en energipolitisk handlingsplan vil synliggjøre behovet for ny kraftproduksjon de nærmeste årene. De konkrete energipolitiske beslutninger må forholde seg til en slik plan, slik at man unngår dagens situasjon hvor man sier man er opptatt av forsyningssikkerheten, samtidig som man tar politiske beslutninger som ytterligere svekker forsyningssikkerheten.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen har varslet at den vil fremme en sak for Stortinget med en gjennomgang av energiloven, og imøteser dette. Disse medlemmer peker imidlertid på at det hjelper lite med endringer i energiloven så lenge de konkrete energipolitiske beslutninger i enkeltsaker svekker forsyningssikkerheten.

Disse medlemmer peker på at en langsiktig energipolitisk plan med oversikt over energibehov og mulig produksjon vil anskueliggjøre sammenhengen mellom hvilke dimensjoner som trengs, i hvilket tidsperspektiv og til hvilke kostnader. IEAs World Energy Outlook 2006 illustrerer utfordringene enkeltnasjonen og verdenssamfunnet står overfor innen energiforsyningen.

En energipolitisk plan vil etter disse medlemmers mening kunne være et viktig redskap når de energipolitiske beslutninger skal treffes. En slik langsiktig tilnærming kan bedre gi energiselskap stabile vilkår å forholde seg til - ikke stadig skiftende rammevilkår for kraftutbygging etter som regjeringer skiftes ut. Samtidig vil folk føle en trygghet ved at man har en oversikt over det fremtidige energibehovet og ved at politikere tar ansvar for å sikre den fremtidige krafttilgangen til befolkningen. Derfor bør Norge etter disse medlemmers mening utarbeide en energipolitisk handlingsplan.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en energipolitisk handlingsplan som omhandler forventet kraftforbruk og -produksjon i Norge, tilgangen på ulike energiteknologier og en helhetlig satsing på utvikling av nye energikilder."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er formålstjenlig med en samlet gjennomgang av energipolitikken i lys av de utfordringer vi står overfor når det gjelder klima, biologisk mangfold, kraftbalanse, forsyningssikkerhet og utviklingen i det internasjonale kraftmarked. En slik gjennomgang bør også inkludere de rammevilkår som gjelder lovgivning, avgifter og økonomiske insentiver.

Dette medlem viser til at Regjeringens energipolitikk framgår av Soria Moria-erklæringen, og at statsråden redegjør for Regjeringens tiltak i brev av 6. februar 2007 til komiteen. Dette medlem mener det er fordelaktig å se alle disse tiltakene i sammenheng, og erkjenner at tiltakene vil ha langsiktige konsekvenser. Utfordringene framover er av en slik karakter at de krever strategier og løsninger som er langsiktige. I denne forbindelse vil dette medlem peke på behovet for et politisk klimaforlik som kan påvirke innholdet i energipolitikken. En samlet gjennomgang av energipolitikken vil kunne åpne for slike helhetlige og langsiktige strategier. Det vil kunne gi større forutsigbarhet for aktørene i kraftbransjen, og gi større forsyningssikkerhet.

Dette medlem tror ikke en energipolitisk handlingsplan er tilstrekkelig svar på de utfordringer vi står overfor. Samtidig vil dette medlem henvise til Budsjett-innst. S. nr. 9 (2006-2007), der dette medlem argumenterte for en behandling av et "Rikets energitilstand" med jevne mellomrom. Dette medlem mener utviklingen etterpå bare har forsterket argumentene for en slik drøfting.

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at Norges energiforsyning er sårbar i tørrår. Dette medlem vil derfor peke på at det er viktig å gjøre seg mindre avhengig av vannkraft. Dette medlem mener at en ensidig satsing på forurensende gasskraftverk ikke er svaret, og vil peke på at økt produksjon av ny fornybar energi og energiomlegging vil gi store bidrag. Dette medlem vil trekke frem at det vil være viktig å utløse det store potensialet som ligger i energisparing. Dette medlem vil vise til at innføringen av nye byggforskrifter vil redusere energiforbruket med 25 pst. i nybygg. Følgelig er det også et betydelig sparepotensial i eksisterende bebyggelse. Dette medlem mener en økt satsing på energi­sparing kan redusere elektrisitetsforbruket.

Dette medlem vil også vise til Lavutslippsutvalgets utredning, NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge", hvor utvalget viser hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn. Dette medlem vil påpeke at Lavutslippsutvalgets forslag innebærer at Norge går fra å være nettoimportør til å være nettoeksportør av elektrisitet. Dette medlem stiller seg bak forslaget som er fremmet i dokumentet, men ser det som naturlig at dette inngår som en del av Regjeringens oppfølging av Lavutslippsutvalgets innstilling.

Dette medlem vil peke på at Norge trenger en helhetlig og stabil politikk innenfor energiforsyning, klimagassutslipp og biologisk mangfold. Dette medlem forventer derfor at Regjeringen kommer til Stortinget med en oppfølging av Lavutslippsutvalgets innstilling - for å få på plass et bredt klimapolitisk forlik. Dette medlem vil i den forbindelse vise til regjeringspartienes Soria Moria-erklæring hvor det heter følgende:

"Regjeringen vil vedta en generasjonsmålsetning for reduksjon av norske klimautslipp i forbindelse med behandlingen av Lavutslippsutvalgets innstilling.

Regjeringen vil gjennomføre sektorvise klimahandlingsplaner, hvor det skal settes konkrete mål for hvor mye hver sektor skal bidra til at Norge når klimaforpliktelsene fra Kyoto."