Framtidige tiltak på dei områda
som er tekne opp i meldinga, vil bli vurderte i samband med dei årlege forslaga
til statsbudsjett.
Gevinstar frå investeringar i IKT oppstår
ofte andre stader enn der investeringa skjer, og gjerne nokre år seinare.
Det er derfor utfordrande å estimere effektar, og konsekvensvurderingane
bør tolkast i lys av dette.
Arbeidet med å sikre eit breibandstilbod
til dei siste 4-5 prosentane av befolkninga er godt i gang med løyvingane
på 2007-budsjettet. Eventuelle behov utover det som no
ligg av midlar i 2007 budsjettet, vil bli vurderte i samband med
budsjettframlegga.
Forslaga om publikumsterminalar ved alle relevante offentlege
kontor, ei styrkt rolle for biblioteka som formidlar og identitetsforvaltning
i grunnopplæringa skal følgjast opp innanfor dei økonomiske
rammene som gjeld. Forslaga er ei oppfordring til verksemdene, og ikkje
absolutte krav. I NAV er installering av publikumsterminalar allereie
planlagd. Det er gitt auka løyvingar til digitale læremiddel
i utdanningssektoren.
Ein plan frå Nasjonalbiblioteket for
digitalisering av deira samlingar, aviser, tidsskrift, bøker,
handskrifter, noter, bilete, kart, plakatar, film, fjernsyn, musikk
og radio syner ein samla kostnad på 140 mill. kroner for perioden
2006-2010. Dei reknar at det trengst "friske" midlar på totalt
62 mill. kroner for perioden 2007-2010.
Kunnskapsdepartementet har til dømes
grovt berekna at kostnader ved å kjøpe fri NRK
sitt arkivmateriale til bruk i utdanningssektoren vil utgjere om
lag 10 mill. kroner.
Arbeidet med auka digital kompetanse i skulen
skjer i hovudsak innanfor lokale budsjettrammer. I tillegg kjem
særlege løyvingar til bl.a. IKT i utdanninga under Kunnskapsdepartementet
sitt budsjett. For 2007 er løyvinga ca. 105 mill. kroner
som går til tiltak som program for digital kompetanse.
Arbeidet med digital allmenning vil bli vurdert i samband med dei årlege forslaga
til statsbudsjett.
Alle tiltak som krev nye pengar, vil bli behandla
i dei ordinære budsjettprosessane. Styrking av IKT-forskinga
er det føresett skal finne stad ved ei omprioritering innanfor
gjeldande budsjettrammer for forsking. Dette gjeld IKT-forsking
generelt, så vel som prioriteringa av IKT-forsking i satsinga
på nordområda.
Verkemiddelapparatet som består av
Innovasjon Noreg, SIVA og Noregs Forskingsråd er Regjeringas hovudreiskapar
for å bidra til å styrkje konkurranseposisjonen
til IKT-næringane, og næringslivets bruk av IKT.
Regjeringa ønskjer gjennom bruken av verkemiddelapparatet å stimulere
til innovasjon i eksisterande og nytt kunnskapsbasert næringsliv
i heile landet. Dette skal skje bl.a. gjennom bruk av forskings-
og utviklingskontraktar, etablerarstipend og inkubatorstipend.
Kunnskapsdepartementet sette i 2006 av 25 mill. kroner
for å styrkje basiskompetansen i næringslivet.
I budsjettframlegget for 2007 har Regjeringa føreslått å auke
denne løyvinga til 35,4 mill. kroner. Regjeringa har i
budsjettframlegget for 2007 sett av 2,5 mill. kroner til styrking
av kapasiteten i UDI til behandling av søknader vedrørande
faglært arbeidskraft. I budsjettet er det vidare føreslått
at Arbeids- og velferdsetaten blir tildelt 7,5 mill. kroner til
arbeidet med å styrkje hjelpa til arbeidsgivarar som ønskjer å rekruttere
utanlandsk arbeidskraft gjennom EURES (det europeiske formidlingsarbeidet).
For brukaren vil det bli ei vesentleg forenkling
dersom alle statlege verksemder gjer relevante tenester for næringsliv
og innbyggjarar tilgjengelege i høvesvis Altinn og Miside.
Dei vil då finne "alle tenester på ein stad",
og dei må ikkje halde seg til mange forskjellige typar
innlogging.
Etablering av overordna arkitekturprinsipp vil
gi føringar på korleis sektorar og verksemder
i det offentlege bør innrette sine framtidige IKT-løysingar
og elektroniske tenester for å samhandle elektronisk med publikum,
næringslivet og med andre offentlege verksemder. Arkitekturprinsippa
vil gi ei meir samordna IKT-utvikling i offentleg sektor, blant
anna auke potensialet for gjenbruk og reduserte kostnader.
Bruk av opne standardar legg grunnlag for velfungerande
elektronisk samhandling mellom offentlege verksemder, og mellom
offentleg sektor og omgivnadene.
Som ansvarleg for IT-politikken har FAD hovudansvaret
for det vidare arbeidet med IT-arkitektur, felleskomponentar og
forvaltningsstandardar i offentleg sektor. I dette ligg òg
ansvar for å utgreie behovet for endringar av verkemiddelapparatet
(styring, finansiering og organisering). Over FAD sitt
budsjett skal det gjerast nærmare konsekvensvurdering som
ledd i det vidare utgreiingsarbeidet.
Løysingar med opne kjeldekode gir eit
potensial for lågare kostnader.
I kapittel 8 i meldinga er det føreslått
ei rekkje personvernfremjande tiltak. Det er lagt til grunn at analysar
og tiltak skjer innanfor budsjetta til dei ansvarlege departementa.
Gjennom god ivaretaking av personvernet vil
f.eks. folk lettare slutte opp om elektronisk handel og elektronisk
forvaltning.
Regjeringa har gjennomgått ansvarsforholda
rundt IKT-tryggleiken. Primæransvaret for sikring av informasjonssystem
og nettverk ligg hos eigar eller operatør, og ligg innanfor
leiingas linjeansvar. Tryggingsarbeidet må ivaretakast
i dagleg oppgåveløysning og finansierast innanfor
rammene for finansiering av den ordinære verksemda. Kvart
fagdepartement har eit overordna sektoransvar. Tiltak i sektorane
skal finansierast innanfor gjeldande budsjettrammer.
Samordningsutvalet for førebyggjande
informasjonstryggleik (KIS) har sett i gang eit arbeid med å revidere
Nasjonal strategi for informasjonstryggleik.
Stortinget vil bli orientert om hovudpunkta
i den reviderte informasjonsstrategien i samband med budsjettframlegget
for 2008.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil berømme IKT-meldingen
for å få fram ressursbehov og satsinger, blant
annet for å oppnå bredbånd til alle og
prioritering av IKT i FoU og næringspolitikken. I tillegg
tydeliggjøres mål og virkemidler for blant annet
digital allmenning, digital kompetanse, digital inkludering, samordning
av offentlige IKT-prosjekter, personvern og sikkerhet.
Flertallet viser til at framtidige
tiltak vil bli fulgt opp og vurdert i de årlige budsjetter,
og slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge
frem en melding for Stortinget om status og planer for å styrke
IKT-infrastrukturen og opplæringen innenfor IKT i utdanningssektoren.
Det er ønskelig at Regjeringen vurderer en norm for maskinpark
og nettilknytning for landets grunnskoler og videregående
skoler."
"Stortinget ber Regjeringen sikre at alle fremtidige IKT-leveranser
til staten er av en standard som sikrer at informasjon som saksdokumenter
mv. sikres for ettertiden og senere kan fremhentes på en
enkel og rimelig måte."
"Stortinget ber Regjeringen sørge
for at kravene i alle fremtidige IKT-leveranser til staten ikke
bare formelt, men reelt er av en standard som sikrer at dokumentutveksling
kan foregå på tvers, på en enkel måte,
og uavhengig av om sender og mottaker bruker ulik leverandør
av den relevante programvare. Programvare/applikasjoner
må kunne konvertere filformat automatisk."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at tiltak og planer i meldingen
i all hovedsak forutsettes gjennomført innenfor eksisterende
budsjettrammer. Disse medlemmer mener det er urealistisk.
Spesielt fordi man ikke legger opp til en sterkere styring av det
offentliges anskaffelser og drift av IKT, men også fordi
meldingen setter mange meget ambisiøse mål, herunder
i forhold til økt kompetanse hos landets lærere
og styrking av IKT-opplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til Fremskrittspartiets forslag om etableringen av et infrastrukturfond
på 300 mrd. kroner, hvor 5 pst. av den årlige
avkastingen som for IKT- områder på 500 mill.
kroner, ville sikret bredbånd av god kvalitet til alle
innbyggerne i Norge som ønsket det.
Disse medlemmer vil videre peke
på at Fremskrittspartiet i forbindelse med statsbudsjettet
i 2007 foreslo å benytte 300 mrd. kroner over utenlandsbudsjettet
til investering i IKT-utstyr til universiteter og høyskoler. Disse
medlemmer viser til at dette ville bidratt til å gjøre
universitetene og høyskolene godt rustet til å møte
både dagens og fremtidens ufordringer innenfor IKT-området.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremlegge årlig
redegjørelse til Stortinget om oppfølging og virkning
knyttet til de tiltakene som er omtalt i St.meld. nr. 17 (2006-2007)."