6.1 Sammendrag

Av kapittel 5 i meldinga går det fram at IKT gir eit konkurransedyktig og kunnskapsorientert næringsliv.

Utviklinga innan informasjons- og kommunikasjonsteknologien har dei siste åra prega utviklinga og rammevilkåra spesielt for tenestesektoren, der størstedelen av verdiskapinga i næringslivet skjer.

Målt i omsetnad er IKT-næringa den fjerde største næringa i landet med ein omsetnad i 2005 på 177 mrd. kroner. Målt i verdiskaping er sektoren sjuande størst med om lag 54 mrd. kroner. Sektoren sysselsette 63 528 personar i 2004, noko som utgjorde 4,2 pst. av sysselsetjinga i fastlandsøkonomien.

Vekselverknaden mellom ein god IKT-leverandørindustri og utnyttinga av teknologien i næringslivet elles, er av stor betydning. Næringspolitikken kan derfor bidra til IKT-utviklinga på to måtar. Den må for det første leggje til rette for gode rammevilkår som bidrar til innovasjon og verdiskaping i IKT-næringane, og då blant anna gjennom virkemiddelapparata Innovasjon Noreg og SIVA. For det andre må styresmaktene leggje forholda til rette for vidareutvikling og bruk av IKT i alt næringsliv, og i samfunnet elles.

Ei av utfordringane er å gjere næringslivet betre i stand til å effektivisere ved hjelp av IKT. Utfordringa er blant anna mangelfull kompetanse i små og mellomstore bedrifter, både med omsyn til basis brukarkompetanse, men også teknologisk spisskompetanse. Å auke IKT-kompetansen i næringslivet er eit klart mål for Regjeringa. Den store utbreiinga av teknologi blant folk er eit viktig konkurransefortrinn. Framover vil store årskull gå ut i pensjon, samtidig som etterspørselen etter spisskompetanse i næringslivet aukar. Noko av denne kompetansen er tilgjengeleg frå land utanfor Europa. Lang behandlingstid i Noreg har i fleire tilfelle hatt som konsekvens at etterspurd kompetanse i staden har gått til verksemder og utdanningsinstitusjonar i andre land. Regjeringa er derfor oppteken av å leggje til rette for at søknadsbehandling i samband med rekruttering frå land utanfor Europa skal bli raskare.

Det er også ei utfordring å få fleire bedrifter til effektivt å ta i bruk e-handelsløysingar. Regjeringa ønskjer å stimulere til vidare utbreiing av e-handel.

Konvergens

Den tekniske utviklinga har ført til at fleire sektorar har fått ein felles basis i digital teknologi. Denne samansmeltinga av tele-, data- og mediesektorane blir kalla for "konvergens". Konvergensutviklinga har innverknad på kva tenester som blir tilbydde og korleis marknaden opptrer. Endringane fører til at aktørar tilbyr fleire tenester over same infrastruktur, same tenester over forskjellige infrastrukturar og at mottakarar tek imot fleire tenester på same terminal. Endringsprosessane skjer i heile verdikjeda.

Nærings- og handelsdepartementet vil saman med Kultur- og kyrkjedepartementet, Samferdselsdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet etablere ei interdepartemental konvergensgruppe. Hovudføremålet til gruppa skal vere å fremje konvergensutviklinga. Etableringa av arbeidsgruppa inneber inga endring av kompetansefordelinga mellom departementa. I samband med opprettinga av den interdepartementale konvergensgruppa vil det samtidig bli nedsett eit kontaktutval (referansegruppe) for IKT-sektorane, sett saman av medlemmene av den interdepartementale konvergensgruppa pluss representantar frå marknadsaktørar.

Regjeringas tiltak

Ein god del av Regjeringas tiltak for næringslivet er generelle og ikkje IKT-spesifikke, men fleire av ordningane er spesielt viktige for IKT-næringa og for effektiv bruk av IKT i næringslivet. Regjeringa ser behov for å styrkje næringslivets kompetanse, bidra til å leggje til rette for berekraftig lokalt næringsliv, styrkje næringslivets innovasjonsevne, leggje til rette for effektiv vidarebruk av offentlege data og sjå nærare på regulatoriske utfordringar som den teknologiske utviklinga og utbreiinga av nye tenester fører med seg.

Regjeringas tiltak på desse områda er desse:

• 1. Styrkje løyvinga til Program for basiskompetanse i arbeidslivet:

  Regjeringa ønskjer å styrkje løyvinga til Program for basiskompetanse og har foreslått å løyve 35,4 mill. kroner til programmet over 2007-budsjettet. Løyvinga for 2006 var på 25 mill. kroner.

• 2. Styrkje satsinga for å tiltrekkje utanlandsk faglært arbeidskraft til norske bedrifter:

  Regjeringa har i budsjettet for 2007 føreslått å løyve 2,5 mill. kroner til styrking av kapasiteten i Utlendingsdirektoratet (UDI) til behandling av søknader frå faglært arbeidskraft. I budsjettet er det vidare føreslått at Arbeids- og velferdsetaten blir tildelt 7,5 mill. kroner til arbeidet med å styrkje støtta til arbeidsgivarar som ønskjer å rekruttere utanlandsk arbeidskraft gjennom EURES (det europeiske formidlingsarbeidet)

• 3. Berekraftige lokalsamfunn:

  Regjeringa ønskjer å leggje til rette for eit lønnsamt og konkurransedyktig næringsliv i alle delar av landet. Dette skal skje gjennom bruk av verkemiddelapparata Innovasjon Noreg og SIVA.

• 4. Innovasjon i eksisterande næringsliv:

  Regjeringa ønskjer å stimulere til innovasjon i eksisterande næringsliv gjennom å yte støtte til industrielle forskings- og utviklingskontraktar.

• 5. Leggje til rette for nytt kunnskapsintensivt næringsliv:

  For å leggje til rette for nytt kunnskapsintensivt næringsliv vil Regjeringa styrkje løyvinga til etablerarstipend og inkubatorstipend.

• 6. Vidarebruk av offentleg informasjon:

  Regjeringa vil føre ein heilskapleg politikk som sikrar effektiv vidarebruk av offentleg informasjon for auka verdiskaping og utvikling av nye tenester. For å leggje til rette for vidarebruk av offentlig informasjon, skal hovudregelen om at innsyn skal vere gratis oppretthaldast, og betaling skal berre takast i særlege tilhøve og då med eit kostnadsbasert prinsipp som hovudregel.

6.2 Komiteens merknader

Komiteen vil trekke fram at IKT-sektoren er en av landets største og viktigste næringer, noe som tydelig dokumenteres i meldingen. Selv om Regjeringens tiltak for næringslivet er generelle, så er det viktig å løfte fram virkemidler og satsinger som er viktige for IKT-næringen og for effektiv bruk av IKT i næringslivet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil derfor at innovasjon og nyskaping i IKT-næringen bør få en større plass innenfor det samlede virkemiddelapparatet for næringsutvikling. Offentlig sektor er også en viktig aktør i å fremme norsk næringsutvikling basert på IKT.

Flertallet vil også trekke fram Regjeringens strategi for å øke IKT-kompetansen i arbeidsstyrken gjennom blant annet opptrappingen av Program for basiskompetanse i arbeidslivet, samt tiltak for å øke rekrutteringen av kvalifisert arbeidskraft fra land utenfor EØS. Flertalletstøtter disse virkemidlene og tiltakene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter Regjeringens forslag om å styrke satsningen for å tiltrekke utenlandsk faglært arbeidskraft til norske bedrifter. IKT-næringen lider av mangel på kompetanse og det er nødvendig for denne næringen at UDI blir tilført ekstra midler slik at tidligere vedtak om en "fast-track" for ekspertinnvandring kan bli satt i verk. Disse medlemmer ber Regjeringen vurdere om det kan etableres en prekvalifiseringsordning der næringen selv tar ansvar for en del av kvalitetssikringen av arbeidstakere som søker om arbeidstillatelse over "ekspertkvoten". Dette vil kunne lette UDIs saksbehandling av denne type søknader og dermed redusere behandlingstiden. Tilgang på IKT-kompetanse i form av eksperter er svært viktig for at fornying i offentlig og privat sektor skal fortsette.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til representantforslag fra Høyre, Dokument nr. 8:32 (2006-2007). Tiltakene som der er foreslått vil bidra til å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft. Disse medlemmer vil vise til at i dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å:

• 1. Snarest mulig fjerne overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.

• 2. Snarest mulig utforme en strategi for å informere utenlands (både innenfor EØS-området og utenfor) om muligheter for arbeid i Norge, herunder muligheten for norskkurs i utlandet og bruk av "jobb­avis" eller lignende for å spre informasjon.

• 3. Utrede en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigsporsystem.

• 4. Endre reglene for arbeidstillatelse som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.

• 5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser.

• 6. Vurdere forenkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge.

• 7. Vurdere skatteincentiver for kompetent utenlandsk arbeidskraft med sikte på å gjøre Norge mer attraktivt for høykompetent arbeidskraft.

• 8. Åpne for nabolandvisum for russiske statsborgere.

• 9. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.

• 10. Styrke samordningen mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.

• 11. Utrede muligheten for visum med lang varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokalisert både i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen av våre Schengen-forpliktelser."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til behandlingen av Dokument nr. 8:32 (2006-2007).

Komiteens medlem fra Venstre vil peke på at det er flere tiltak som kan bedre saksbehandlingen i saker om arbeidstillatelse. Dette medlem er bekymret over at Utlendingsdirektoratets restanser øker, og at teknologibedrifter som er avhengig av personell med høy kompetanse blir tapere når saksbehandlingstiden er så lang som den er. Dette medlem viser til at det ikke alltid var like enkelt å få dyktige fagfolk fra utenfor EØS-området til å vente i flere måneder mens Utlendingsdirektoratet behandlet søknaden. Dette medlem er glad for at Regjeringen i budsjettet for 2007 foreslo å styrke kapasiteten i Utlendingsdirektoratet (UDI) til behandling av søknader om faglært arbeidskraft.

Dette medlem mener imidlertid at det må gjøres mer for å tiltrekke oss arbeidskraft. Dette medlem ønsker derfor at reglene om arbeidsinnvandring endres og justeres etter dagens og fremtidens behov: Overgangsreglene for de nye EU-landene bør oppheves og dagens kompetansekrav fjernes. Det bør innføres et jobbsøkervisum slik at folk utenfor EØS kan få søke jobb i Norge. Søknad om et slikt visum bør kunne behandles på utlendingsstasjonene. Dette medlem vil også utrede en ordning hvor det er mulig å søke om visum fra Norge hvis vedkommende allerede er i landet av lovlige grunner. I dag reiser mange unødvendig ut og inn av Norge for å omgå reglene om at en ikke kan søke fra Norge.

Videre ønsker dette medlem at utlending utenfor EØS-området som allerede har et konkret jobbtilbud i Norge, normalt bør få oppholdstillatelse for ett år av gangen. Dette medlem ønsker også at utenlandske studenter automatisk skal få seks måneders visum for å søke jobb etter fullført utdannelse.

Det er en selvfølge for dette medlem at de som kommer til Norge for å jobbe, skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som nordmenn. Dette medlem vil derfor at det må innføres strengere sanksjoner for de arbeidsgivere som utnytter utlendinger når det gjelder lønn og arbeidsforhold.