EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon
(Competitiveness and Innovation Programme, CIP), ble formelt vedtatt
i EU 24. oktober 2006 gjennom europaparlaments- og rådsbeslutning
nr. 1639/2006/EF. Programmet er åpent
for deltakelse fra EØS/EFTA-statene, gjennom EØS-avtalen.
CIP samler og viderefører en rekke tidligere programmer
og aktiviteter med økt konkurranseevne og innovasjon i
Europa som formål. Norge har deltatt i flere av disse.
Deltakelse i CIP innebærer økonomiske
forpliktelser for Norge over flere år. Stortingets samtykke
til deltakelse i beslutningen i EØS-komiteen er derfor
nødvendig, jf. Grunnloven § 26, annet
ledd. For at Norge og de øvrige EØS/EFTA-statene
skal kunne delta i programmet så tidlig som mulig, legges
det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes
beslutning i EØS-komiteen. Det vil derved ikke være
nødvendig å ta forbehold for konstitusjonelle
prosedyrer ved beslutning i EØS-komiteen. Beslutning i
EØS-komiteen er ventet tidligst 27. april 2007.
Utkast til beslutning i EØS-komiteen
og Europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 1639/2006/EF
i uoffisiell norsk oversettelse følger som trykte vedlegg
til proposisjonen.
CIP har som formål å styrke
innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv,
skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv
energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet
har særlig fokus på små og mellomstore
bedrifter i europeisk målestokk. Dette kan også omfatte
bedrifter som er relativt store etter norske forhold, og CIP er
dermed relevant for en stor del av norsk næringsliv.
Programmet skal fokusere på teknologisk
og ikke-teknologisk innovasjon som har kommet lenger enn til den
avsluttende demonstrasjonsfasen, og er klar for markedsintroduksjon.
Sammen med strukturfondene, EUs sjuende rammeprogram for forskning
og teknologisk utvikling og programmet for livslang læring, fremheves
CIP som Europakommisjonens viktigste verktøy for å oppnå økt
sysselsetting og økonomisk vekst i Europa. CIP vil således
være et viktig virkemiddel for å nå målsettingene
i Lisboa-strategien.
Målsettingene i CIP skal nås
gjennom innsats i tre delprogrammer:
Delprogrammet om innovasjon og entreprenørskap skal øke
små og mellomstore bedrifters tilgang til kapital for å finansiere
teknologisk utvikling og innovasjon. Samarbeidet mellom små og
mellomstore bedrifter skal styrkes, særlig på tvers
av landegrenser, og administrative og regulatoriske hindringer for
innovasjon skal fjernes. Videre skal delprogrammet bidra til en kultur
i Europa som fremmer entreprenørskap og innovasjon.
IKT-programmet, "Competiveness and Innovation Programme
- ICT Policy Support Programme", har som formål å fremskynde
utviklingen av et konkurransedyktig, innovativt og inkluderende
informasjonssamfunn i Europa.
Formålet med energiprogrammet er å fremme
bærekraftig utvikling i Europa på energiområdet.
Utgangspunktet for programmet er betydningen av energieffektivisering
og satsing på fornybar energi for å møte kravene
i Kyoto-avtalen, og for å bidra til forsyningssikkerhet
i Europa på energiområdet. Programmet skal ha
fokus på å redusere ikke-teknologiske barrierer
for økt bruk av fornybar energi og energieffektive løsninger.
EØS-komiteens beslutning vil innebære
en forpliktelse for EØS/EFTA-statene til å delta
i finansieringen av programmet.
EØS/EFTA-statenes finansielle
bidrag reflekterer den relative andel som hver stats BNP utgjør
i forhold til EU-statenes samlede BNP. For 2007 utgjør
EØS/EFTA-statenes bidrag 2,28 prosent av totalbudsjettet for
CIP. Norges andel er 94,15 prosent av EFTA-bidraget. Disse to fordelingsnøklene
justeres hvert år.
CIP vil ha et samlet budsjett på ca.
3,6 mrd. euro for perioden 2007-2013, fordelt på ca. 2,16
mrd. euro til søylen for entreprenørskap og innovasjon,
ca. 720 millioner euro til IKT-søylen og ca. 720 mill.
euro til energisøylen.
Den samlede kontingentforpliktelsen for norsk
deltakelse i CIP er beregnet til å utgjøre om
lag 625 mill. kroner, dvs. i gjennomsnitt ca. 89 mill. kroner pr. år
i programperioden 2007-2013. I tillegg kommer utgifter til nasjonal
oppfølging og nasjonale eksperter, beregnet til ca. 12
mill. kroner pr. år. Når disse utgiftene inkluderes,
beløper gjennomsnittlige årlige utgifter seg til 101
mill. kroner, fordelt på ca. 58 mill. kroner for entreprenørskaps-
og innovasjonssøylen, ca. 21 mill. kroner for energisøylen
og ca. 22 mill. kroner for IKT-søylen.
Nærings- og handelsdepartementet vil
ha et overordnet ansvar for å koordinere den norske deltakelsen
i programmet og har ansvaret for aktivitetene innenfor entreprenørskaps-
og innovasjonssøylen. Dette delprogrammet utgjør
ca. 60 prosent av totalkostnadene ved CIP. Energi- og IKT-programmene
utgjør ca. 20 prosent hver av programmets totalkostnader.
Olje- og energidepartementet er ansvarlig for energisøylen, mens
hoveddelen av aktivitetene i IKT-søylen ligger under Fornyings-
og administrasjonsdepartementets ansvarsområde. Samferdselsdepartementet
finansierer en andel av Norges deltakelse i eTEN, som innlemmes i
IKT-programmet.
Kontingentutbetalingene og noen av følgekostnadene
vil erfaringsmessig kunne fordele seg på flere år enn
programperioden.
Ekspertene finansieres innenfor eksisterende
budsjettrammer til berørte departement. Det norske bidraget
vil dekkes av bevilgninger over budsjettet til Nærings-
og handelsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet
og Olje- og energidepartementet. Nødvendige bevilgninger
til bidraget vil bli fulgt opp i den ordinære budsjettbehandlingen.
Deltakelse i CIP vil være et ledd i
Regjeringens satsing på å legge til rette for
innovasjon og økt konkurranseevne i norsk næringsliv,
og for fornying av offentlig sektor. Gjennom CIP vil norske bedrifter
få bedre tilgang til markeder og samarbeidsprosjekter i
Europa, og muligheter for økt tilførsel av kapital.
Deltakelse i CIP vil supplere og gi merverdi til deltakelse i EUs
sjuende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.
Gjennom deltakelse i CIP-programmet åpnes
det for at EØS/EFTA-siden kan bidra med eksperter
som kan arbeide i Kommisjonen med gjennomføringen av programmet.
Det er etter forhandlinger oppnådd enighet om ni slike
stillinger, hvorav åtte av disse videreføres fra
tidligere programmer.
Norske aktører får også tilgang
til de finansielle instrumentene under det europeiske investeringsfond og
de europeiske informasjonsnettverkene Innovation Relay Centre (IRC)
og Euro Info Centre (EIC) som bistår bedriftene med informasjon
om det indre markedet og deltakelse i EU-programmer. Gjennom EIC-nettverket
har norske bedrifter fått muligheter til å påvirke
regelverksutvikling i EU, ved å gi innspill i høringsrunder.
Innspillene har blitt koordinert og oversendt Europakommisjonen
av EIC-nettverket.
På det IKT-politiske området
vil CIP utgjøre hoveddelen av Norges samarbeid med EU.
Programmet vil være EUs viktigste arena for utforming av
IKT-politikk i programperioden, blant annet knyttet til oppfølging av
St.meld. nr. 17 (2006-2007) "Eit informasjonssamfunn for alle" og
EUs strategiske plan for informasjonssamfunnet, i 2010.
Gjennom programmet Intelligent Energy Europe (IEE)
har Norge samarbeidet med EU om energieffektivisering og fornybar
energi i en tiårsperiode. Prosjektene gir norske kompetansemiljøer
muligheter til å delta som likeverdige partnere i sentrale
europeiske faglige nettverk på områdene fornybar
energi og energieffektivisering.
CIP vil gjøres kjent i Norge gjennom
ett eller flere nasjonale kontaktpunkter. Et nasjonalt kontaktpunkt
er en bedrift eller organisasjon som, på vegne av de berørte
departementene, mobiliserer og informerer aktuelle norske miljøer
om mulighetene til å søke prosjektmidler og etablere
nettverk gjennom CIP. Kontaktpunktene skal også bistå aktørene
med blant annet informasjon om programmet, partnersøk og
veiledning i søknadsarbeidet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen
Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre,
Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk
Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt
S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk,
og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til at EUs rammeprogram
(CIP) for konkurranseevne og innovasjon er opent for deltaking frå EØS/EFTA-statane
gjennom EØS-avtala. Rammeprogrammet samlar og vidarefører ei
rekke tidlegare program og aktivitetar med auka konkurranseevne
og innovasjon i Europa som føremål. I tillegg
har programmet som føremål å skape eit
innovativt og inkluderande informasjonssamfunn og å fremme
effektiv energibruk og auka bruk av fornybar energi i Europa.
Komiteen registrerer at ei eventuell
deltaking forpliktar Noreg økonomisk over fleire år.
I og med at programmet er mest relevant for små og mellomstore bedrifter,
meiner komiteen at dette er relevant for ein stor
del av norsk næringsliv.
Komiteen meiner at vekst og velferd
i Noreg er nær knytt til utviklinga i Europa. Vidare vil
ei deltaking i CIP vere ein lekk i Regjeringas satsing på innovasjon, auka
konkurranseevne og for fornying av offentleg sektor. I denne samanhengen
blir det vist til at CIP-programmet vert framheva som eit av Europakommisjonens
viktigaste verktøy for å oppnå auka sysselsetting og økonomisk
vekst i Europa.
Komiteen registrerer også at
norske aktørar gjennom programmet får tilgang
til fleire finansielle instrument i EU samt møteplassar
mellom norske og europeiske bedrifter for å leggje til
rette for auka samarbeid på tvers av landegrenser.
Komiteen viser til at det norske
bidraget, om lag 100 mill. kroner i året, vert dekt av
løyvingar over budsjetta til Nærings- og handelsdepartementet,
Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Olje- og energidepartementet. Komiteen registrerer
også at det er Nærings- og handelsdepartementet
som vil ha eit overordna ansvar for å koordinere den norske
deltakinga i programmet og få ansvaret for aktivitetar
innafor entreprenørskaps- og innovasjonssøyla.
Komiteen meiner det er viktig
med norsk deltaking i oppstartsfasen av programmet, slik at det
blir muleg å påverke innretninga på delprogramma.
Komiteen meiner vidare at ei
deltaking i EUs rammeprogram for konkurranse og innovasjon, CIP,
er positivt for norske bedrifter og sluttar seg til Regjeringas
framlegg om deltaking i programmet.
Komiteens utkast til innstilling
ble oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen uttaler
følgende i brev av 18. april 2007: "Utenrikskomiteen
har ikke merknader til ovennevnte utkast til innstilling".
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre følgende
vedtak:
Stortinget samtykker i at Norge deltar i en
beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen
av EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (2007-2013).
Oslo, i næringskomiteen, den 26. april 2007
Lars Peder Brekk
leder |
Sigvald Oppebøen Hansen
ordfører |