Stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine
Skei Grande og Gunvald Ludvigsen fremsatte 18. januar 2007
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innføre
et forbud mot bruk av opplysninger i pasientjournaler til kommersielle
aktører som f.eks. forsikringsselskaper.
Stortinget ber samtidig Regjeringen
utrede og legge til rette for at nødvendige helseopplysninger
gis i særskilt erklæring."
Forslagsstillerne er bekymret for et vedvarende, økende
press for å gjøre det enklere å samle,
bruke og oppbevare personopplysninger om helse. Særlig
gjelder dette forhold knyttet til private, kommersielle interesser
som forsikringsselskaper.
Når man i dag undertegner en søknad
om helseforsikring, samtykker man samtidig til at forsikringsselskapet
får tilgang til pasientjournalen, eller til å spørre fastlegen
om hvilke sykdommer den enkelte har hatt. Forsikringsselskapene
får vide fullmakter gjennom samtykkeerklæringene.
Selskapet kan bruke journalinformasjonen til å nekte folk
full forsikring, eller gi avkorting av beløpet. Kommersielle
aktører har selvfølgelig et behov for informasjon
for å kunne gi forsikring, men forslagsstillerne mener
at det må skje under forhold som i større grad
ivaretar personvernet og en helhetsvurdering av pasientenes helse.
Det er etter forslagsstillernes mening svært
betenkelig at pasienter ikke kan ha trygghet for at fortrolig informasjon
forblir mellom lege og pasient. Det er avgjørende at helsevesenet
har tillit i befolkningen. Engstelse og utrygghet kan oppstå når
opplysninger som er gitt i fortrolighet til helsepersonell, blir
videreformidlet til en kommersiell aktør uten at pasienten selv
har kontroll.
Problemstillingen gjelder også i erstatningssaker. Pasientopplysninger
tolkes på en måte som kan forkorte erstatning
ved for eksempel bilulykker og lignende. Hvis pasienter tidligere
har hatt problemer med for eksempel hodepine eller psykiske plager,
kan dette fortolkes som en permanent lidelse av forsikringsselskapet,
til tross for at legen kan mene noe annet.
Det blir vanligere og vanligere å skaffe
seg livsforsikringer og helseforsikringer. Det er etter forslagsstillernes
mening svært betenkelig at et stort antall instanser, også kommersielle,
skal ha tilgang til private opplysninger om oss. Koblingen mellom
kommersielle interesser og sensitive personopplysninger er svært problematisk.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Ingrid Heggø,
Hilde Magnusson Lydvo og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet,
Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra
Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl,
og fra Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Saxi, viser til
at forslagsstillerne tar opp et tema som berører mange
og skaper stort engasjement. Komiteen har merket
seg at forslagsstillerne er bekymret for et vedvarende, økende
press for å gjøre det enklere å samle,
bruke og oppbevare personopplysninger om helse.
Komiteen viser til at det fremlagte
forslaget reiser en rekke prinsipielle problemstillinger med til
dels kryssende hensyn. Komiteen understreker behovet for
at det skjer en bred gjennomgang av forholdet mellom forsikringsbransjens
behov for informasjon og den enkeltes personvern. Komiteen viser
i denne sammenheng til statsrådens svarbrev til komiteen
(jf. vedlagte brev av 9. februar 2007) og statsrådens henvisning
til forsikringsloven § 12-1 hvor det fremgår
at premietariffene skal utformes slik at det ikke skjer forskjellsbehandling
mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper. Komiteen støtter
statsrådens tilnærming til spørsmålet
og anbefaler at forslaget vedlegges protokollen i påvente
av Regjeringens varslede lovproposisjon i løpet av 2007.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:36 (2006-2007) - representantforslag fra
stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Trine Skei Grande og Gunvald
Ludvigsen om helseforsikringer og personvern - vedlegges protokollen.
Jeg viser til justiskomiteens brev 7. februar
2007 med anmodning om departementets uttalelse i forbindelse med
at komiteen har til behandling ovennevnte forslag.
Når det gjelder forsikringsselskapers
bruk av personopplysninger, står forsikringsmessige interesser
mot personverninteressene. Et forsikringsselskap kan ha behov for
visse helseopplysninger om forsikringssøkeren for å kunne
vurdere risikoen, samtidig som at forsikringssøkeren
skal være beskyttet mot en krenkelse av sitt personvern.
Selskapenes praksis på dette området
er regulert i flere lovbestemmelser. Jeg vil først vise
til forsikringsavtaleloven (lov 16. juni 1989 nr. 69) § 13-1,
som åpner for at forsikringsselskapene kan be om opplysninger
som kan ha betydning for risikovurderingen i forbindelse med tegningen
av en personforsikring. Forsikringskunden har etter bestemmelsen
plikt til å gi riktige og fullstendige svar på selskapets
spørsmål. Forsikringstakerne skal også uoppfordret
gi opplysninger om "særlige forhold som de må forstå er
av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen". Det gjelder
lignende regler om opplysningsplikten ved et erstatningsoppgjør,
jf. forsikringsavtaleloven § 18-1.
Den nevnte bestemmelsen i forsikringsavtaleloven § 13-1
må ses i sammenheng med forsikringsloven (lov 10. juni
2005 nr. 44) § 12-1, som pålegger forsikringsselskapene å fastsette
premier som "står i rimelig forhold til den risiko som
overtas og de tjenester som ytes". Bestemmelsen pålegger
videre forsikringsselskapene å fastsette premier som er
"betryggende ut fra selskapets økonomi". Premietariffene
må utformes slik at det ikke vil skje "urimelig forskjellsbehandling
mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper".
Samtidig setter personvernlovgivningen skranker
for forsikringsselskapenes tilgang til personopplysninger. Personvernopplysninger
kan bare behandles dersom den det gjelder samtykker eller det er
fastsatt i lov at det er adgang til slik behandling eller behandlingen
er nødvendig for nærmere angitte formål,
jf. personopplysningsloven (lov 14. april 2000 nr. 31) § 8
og § 9 som gjelder sensitive personopplysninger,
herunder helseopplysninger. Samtykket skal være "en frivillig,
uttrykkelig og informert erklæring fra den registrerte
om at han eller hun godtar behandling av opplysninger om seg selv",
jf. personopplysningsloven § 2 nr. 7.
Behandling av sensitive personopplysninger,
er konsesjonspliktig, jf. personopplysningsloven § 33
jf. § 34. Datatilsynet har utarbeidet en konsesjon
av juli 2005 til å behandle personopplysninger hos tilbydere av
forsikringstjenester. Her gjentas kravet i forsikringsavtaleloven § 13-1
jf. § 18-1 om at de opplysningene som etterspørres
må være relevante for risikovurderingen, jf. Datatilsynets
konsesjon 2005, merknadene punkt 4. Konsesjonen presiserer og oppstiller
formkrav til samtykke.
Forsikringsselskapet kan imidlertid også være
interessert i å innhente informasjon fra andre. Disse vil
som oftest være forhindret fra å svare på grunn
av taushetsplikt Men dersom den opplysningene gjelder, samtykker
til det, vil for eksempel helsepersonell og ansatte i trygdeetaten
kunne løses fra taushetsplikten. Vedkommende lege/behandlingsinstitusjon
eller offentlige etat skal selv foreta en vurdering av hvilke opplysninger som
er relevante for selskapets behov, og ikke videreformidle annet
enn slike opplysninger, jf. Datatilsynets konsesjon 2005, merknadene
punkt 4. Så snart det er innhentet informasjon fra andre,
skal forsikringsselskapet informere forsikringssøkeren
om dette, jf. personopplysningsloven § 20. Fra
denne plikten er det enkelte unntak, blant annet dersom det er nødvendig for å avdekke
straffbare forhold, for eksempel forsikringssvindel, jf.
personopplysningsloven § 23 første ledd
bokstav b.
Relevanskravet gjelder også ved mottakelse
av personopplysninger. Forsikringsselskapet skal slette eller returnere
eventuell overskuddsinformasjon, det vil si informasjon som ikke
viser seg å være relevant for formålet,
jf. Datatilsynets konsesjon 2005, merknadene punkt 4 i.f.
Departementet arbeider med å følge
opp NOU 2000:23 Forsikringsselskapets innhenting, bruk og lagring
av helseopplysninger. Utredningen tar opp nettopp forholdet mellom
forsikringsbransjens behov for informasjon og den enkeltes personvern.
Det tas sikte på å legge frem en proposisjon for
Stortinget i løpet av 2007.
Oslo, i justiskomiteen, den 8. mai 2007
Anne Marit Bjørnflaten
leder |
André Oktay Dahl
ordfører |