Ovennevnte forslag som er fremmet av Siri Hall Arnøy, Heikki Holmås, Audun Bjørlo Lysbakken og Ågot Valle, gjelder endring av stemmerettsalderen fra 18 år til 16 år ved stortingsvalg.
Forslagsstillerne viser til at stemmeretten er blant demokratiets mest grunnleggende borgerrettigheter. Når borgerne gjennom valg utpeker de som skal styre landet, understreker dette det grunnleggende prinsipp om at all makt utgår fra folket. Denne retten må ifølge forslagsstillerne omfatte alle som anses voksne nok til på fritt grunnlag å gjøre seg opp en mening om hvordan staten bør styres.
Forslagsstillerne viser til at folkesuverenitetsprinsippet
- tanken om at folkets vilje var statens eneste mulige legitime
grunnlag - stod sentralt da den norske grunnloven ble til i 1814.
Eidsvollsmennene var selv utsendt for å representere sine
hjembygder, og i Grunnloven § 50 slo de fast at
den lovgivende og bevilgende myndighet skulle ligge hos folket gjennom
folkets representanter. Dette prinsippet har stått uforandret siden,
men ideen om hvem som er folket har endret seg drastisk siden den
gang. Det skulle gå nærmere 100 år før
stemmeretten omfattet alle menn og kvinner over en viss alder. Stemmerettsalderen
har gradvis blitt senket, siste endring ble foretatt i 1980 da kravet
ble endret fra å være 18 år på valgdagen
til å være 18 år i valgåret. Med
dette fjernet man den automatiske koblingen mellom stemmerettsalder
og myndighetsalder.
Forslagsstillerne viser til at det i Norge i
dag er en rekke plikter og rettigheter som tildeles på bakgrunn
av alder. Fra man som seksåring får rett og plikt
til skolegang og fram til at verneplikten (for menn) inntrer det året
man fyller 19 og begrensningene i forhold til kjøp av alkoholholdige
drikkevarer opphører ved fylte 20 år, innføres
gradvis de rettigheter og plikter som tilkommer en norsk borger.
Flest mulig bør etter forslagsstillernes mening ha stemmerett
i et samfunn som ønsker å ha et demokratisk styresett.
Ifølge forslagsstillerne er det da
to måter å tilnærme seg spørsmålet
om når den enkelte bør få stemmerett. Den
ene er å ta utgangspunkt i de ulike plikter og rettigheter
og ta stilling til hvilke plikter som naturlig hører sammen
med stemmeretten. Den andre er å forsøke å finne
ut hvor tidlig borgerne ønsker å ha denne retten.
Den mest sentrale av disse to innfallsvinklene
er den første - hvilke plikter og rettigheter hører
naturlig sammen med stemmeretten? Dagens 16-åringer har
en rekke plikter og rettigheter. Blant annet kan nevnes:
– Plikten
til å forstå og følge landets lover (uttrykt gjennom
kriminell lavalder).
– Retten til selv å velge
politisk og religiøst ståsted gjennom å melde
seg inn og ut av foreninger og kirkesamfunn.
– Retten til abort uavhengig av
foreldrenes syn og til å bli betraktet som voksen i forhold
til seksualitet (uttrykt gjennom seksuell lavalder).
Ut fra det demokratiske grunnprinsipp om at
flest mulig skal ha stemmerett, kan det ifølge forslagsstillerne
være naturlig å se stemmeretten i sammenheng med
retten og evnen til å ta selvstendige standpunkter, uttrykt
i det andre av punktene over. Videre er det grunn til å se
stemmerettsalder og kriminell lavalder i en sammenheng. Den som
er gammel nok til å dømmes etter landets lover,
bør også ha den rett å være
med å velge den lovgivende forsamling.
Den andre innfallsvinkelen, å spørre
seg om hvor tidlig borgerne vil ha interesse for å stemme
ved valg, kan det etter forslagsstillernes syn neppe finnes ett
fasitsvar på. Det finnes ingen aldersgruppe med 100 pst.
valgdeltakelse. Dessuten må en kunne anta at samfunnets holdning
til hvem som kan og bør stemme - uttrykt gjennom stemmerettsalder
- kan påvirke den enkeltes syn på verdien av eget
bidrag. Like fullt er det interessant å se at i Tyskland,
der en har gjort seg noen erfaringer med 16-års stemmerettsalder
ved lokalvalg, er valgdeltakelsen høyere i gruppen 16-20 år
enn i gruppen 21-25 år. Forskning fra NOVA (Norsk institutt
for forskning om oppvekst, velferd og aldring) viser at 16-åringene
er vel så engasjerte som de i andre aldersgrupper. Med
andre ord finnes det ifølge forslagsstillerne ikke grunnlag
for å nekte 16-åringer stemmerett ved å vise
til at en slik rett ikke er ønsket.
På bakgrunn av ovenstående
fremmer forslagsstillerne følgende forslag:
"§ 50 første
ledd skal lyde:
Stemmeberettigede ved Storthingsvalg
ere de norske Borgere, Mænd og Kvinder, som senest i det
Aar Valgthinget holdes, have fyldt 16 Aar."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra
Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, og fra
Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, er enig med forslagsstillerne
i at stemmeretten er en grunnleggende demokratisk rettighet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, viser
til at historisk er stemmeretten både i Norge og i andre
demokratiske land blitt utvidet slik at den i dag med få unntak
omfatter alle landets borgere.
Flertallet viser videre til at
spørsmålet om å senke stemmerettsalderen
til 16 år ved lokalvalg ble drøftet av Valglovutvalget,
som avga sin innstilling 30. januar 2001. Et flertall i
utvalget gikk imot en slik endring på bakgrunn av at stemmerettsalderen
bør følge myndighetsalderen, som er 18 år.
Utvalget så det som uaktuelt å endre stemmerettsalderen
ved stortingsvalg og pekte på at man ut fra prinsipielle
hensyn bør ha samme stemmerettsalder ved alle valg. Flertallet viser
til at denne vurderingen ble støttet i Ot.prp. nr. 45 (2001-2002)
og fikk bred tilslutning gjennom behandlingen i Stortinget.
Flertallet ser klare betenkeligheter
ved å gi 16-åringer stemmerett og mener at det
ikke bør skilles mellom stemmerett og valgbarhet. Ved å senke
stemmerettsalderen ved stortingsvalg vil man kunne få stortingsrepresentanter
som er 16 år gamle. Etter gjeldende lov er en 16-åring
ikke myndig. Det vil i parlamentarisk sammenheng både nasjonalt
og internasjonalt oppstå særlige problemer knyttet
til funksjonsdyktigheten til ikke myndige stortingsrepresentanter.
Flertallet finner det naturlig
at stemmerettsalderen følger myndighetsalderen, og finner
derfor ikke å kunne bifalle forslaget.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti anser
at en utvidelse av antallet stemmeberettigede gjennom en senking
av stemmerettsalderen til 16 år på flere måter
bidrar til å styrke det norske demokratiet. En senking
av stemmerettsalderen vil sikre at flere innbyggere nyter godt av
en grunnleggende demokratisk rettighet, skape bedre samsvar mellom
demokratiske rettigheter og politiske forpliktelser og føre
til økt politisk kompetanse gjennom demokratisk deltakelse.
Dette medlem mener at stemmerett
er et demokratisk gode flest mulig bør nyte godt av. Det
er derfor gode grunner til å utvide stemmeretten ved å senke stemmerettsalderen.
I 1814 var stemmerettsalderen 25 år og den har vært
senket flere ganger. Siste endring var i 1980 da stemmerettsalderen
ble endret fra å være 18 år på valgdagen
til å være 18 år i valgåret. Dette medlem viser
til at med den siste endringen ble den automatiske koblingen mellom
stemmerettsalder og myndighetsalder fjernet. Samsvar mellom myndighetsalder
og stemmerettsalder er ikke en god nok grunn til å hindre
innføring av stemmerett for 16-åringer.
Dette medlem mener at ungdom
som fyller 16 år i valgåret ikke er for unge til å kunne
bruke stemmeretten på lik linje med innbyggere som er eldre
enn dem. Tyske erfaringer kan tyde på at 16-åringer
deltar i lokalvalg på lik linje med de som er eldre, og
en norsk undersøkelse viser at 16-åringer er vel
så politisk engasjert som personer i andre aldersgrupper.
Det er derfor ikke en god grunn til å nekte de som fyller
16 år i valgåret stemmerett fordi de
ikke er i stand til å sette seg inn i politiske spørsmål
og foreta valg mellom ulike stortingskandidater.
Dette medlemunderstreker
viktigheten av samsvaret mellom rettigheter og forpliktelser i en
demokratisk stat. Et godt demokratisk prinsipp er, etter dette
medlems mening, at en som er gammel nok til å dømmes
etter landets lover, også bør ha rett å være med å velge
den lovgivende forsamling. I Norge er den kriminelle lavalder 15 år.
En reduksjon av stemmerettsalderen til 16 år i valgåret
vil derfor i de aller fleste tilfeller tilfredsstille dette prinsippet. Dette
medlem viser videre til at dette prinsippet innebærer
at det finnes en nedre aldersgrense for når det er gode
folkestyreargumenter for å utvide stemmeretten, en grense som
best nås ved en stemmerettsalder på 16 år
i valgåret.
Dette medlem understreker viktigheten
av at flest mulig deltar ved stortingsvalg. En utvidelse av stemmeretten
vil føre til at flere deltar i demokratiske prosesser og
dermed føre til økt politisk engasjement og kompetanse
blant ungdom. Målet er, etter dette medlems mening,
at økt deltakelse blant ungdom i framtida vil føre
til økt deltakelse uansett alder.
Dette medlem mener at en senking
av stemmerettsalderen for norske borgere til 16 ar i valgåret
ved stortingsvalg, er i tråd med den gradvise utvidelsen
av stemmeretten som historisk har skjedd i Norge og bidrar til en
styrking av vårt demokrati. Dette medlem anbefaler
at forslaget til endring av § 50 første ledd
i Grunnloven bifalles.
Forslag fra Sosialistisk Venstreparti:
Dokument nr. 12:3 (2003-2004) - grunnlovsforslag fra Siri Hall Arnøy, Heikki Holmås, Audun Bjørlo Lysbakken og Ågot Valle om endring av § 50 i Grunnloven (stemmerettsalder 16 år ved stortingsvalg) - bifalles.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 12:3 (2003-2004) - grunnlovsforslag fra Siri Hall Arnøy, Heikki Holmås, Audun Bjørlo Lysbakken og Ågot Valle om endring av § 50 i Grunnloven (stemmerettsalder 16 år ved stortingsvalg) - bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 8. mai 2007
Lodve Solholm
leder og ordfører |