I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007) ble
realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslått
til 6,6 mrd. kroner i 2007, tilsvarende 2,7 prosent.
Veksten i kommunesektorens skatteinntekter gjennom
2006 ble vesentlig høyere enn forutsatt.
I Revidert nasjonalbudsjett 2007 er anslaget
for kommunesektorens skatteinntekter i 2007 oppjustert med 0,9 mrd.
kroner. I tillegg foreslås det økte øremerkede bevilgninger
med vel 0,6 mrd. kroner, disse er nærmere omtale i avsnitt
4.2 til 4.6 i kommuneproposisjonen. Dette er i hovedsak knyttet
til flere barnehageplasser i 2006 og en oppjustering av måltallet
for nye plasser i 2007. Anslaget for kostnadsveksten i kommunesektoren
fra 2006 til 2007 (deflator) er oppjustert fra 3,5 til 3,6 prosent. Økningen
skyldes høyere lønnsvekst i kommunesektoren enn
lagt til grunn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007), mens utviklingen
i energiprisene, særlig elektrisitet, trekker i motsatt
retning. Økt kostnadsvekst trekker den reelle inntektsveksten
ned med drøyt 0,2 mrd. kroner.
Disse endringene innebærer at det reelle
inntektsnivået i 2007 anslås 1,3 mrd. kroner høyere
enn i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007).
Anslått nivå på kommunesektorens
frie inntekter i 2007 er økt med 0,7 mrd. kroner. Økt
anslag for skatteinntektene trekker opp, mens økt deflator
trekker litt ned.
Endringer som er foreslått i St.prp.
nr. 69 (2006-2007) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
2007, og som berører kommunesektoren, er omtalt i kap.
12 i innstillingen.
Komiteen viser til at det i Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 er anslått en reell vekst i kommunesektorens
samlede inntekter for 2007 på 1,3 mrd. kroner - av dette
0,7 mrd. kroner i frie inntekter. Denne veksten er i forhold til
anslag ved siste budsjettbehandling før jul - jf. St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 4 (2006-2007). Komiteen har merket
seg at vekst i skatteinntekter er anslått til 900 mill.
kroner, mens veksten er justert ned med 200 mill. kroner pga. en øket
kommunal deflator. Dette siste skyldes større lønnsvekst
enn forutsatt.
Komiteen viser til at mange av
budsjettendringene i Revidert nasjonalbudsjett for 2007 berører
kommunesektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise
til merknader og bevilgningsforslag i Innst. S. nr. 230 (2006-2007)
vedrørende Revidert nasjonalbudsjett for 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er uheldig at midler til viktige reformer legges inn i rammetilskuddet
til kommunene, fordi man ikke har noen garanti for at pengene faktisk blir
brukt på det formålet midlene er tiltenkt. Disse medlemmer viser
til at Fremskrittspartiet mener statlige reformer som påfører
kommunene kostnader, skal være fullfinansiert fra statens
side. Dette gjøres best ved hjelp av stykkpris eller øremerkede
midler, slik at kommunene er sikret fullfinansiering på lang sikt,
samtidig som Stortinget er sikret at kommunene følger opp
vedtatt politikk. Etter disse medlemmers oppfatning,
ivaretar ikke Regjeringen disse hensynene når midler til
frukt og grønt i skolen, samt ressurser til rådgivningstjenesten
i skolen, innlemmes i rammetilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet,
gir sin støtte til at staten bidrar med 80 mill. kroner
til å øke Kommunalbankens egenkapital.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker økt
konkurranse når det gjelder lån til kommunal sektor,
og foretrekker andre virkemidler enn å subsidiere én
enkeltaktør gjennom å tilføre kapital
som gjør det mulig å underby konkurrentene. Disse
medlemmer gikk derfor imot Regjeringens forslag om å styrke
Kommunalbankens egenkapital i St.prp. nr. 69 (2006-2007), jf. Innst.
S. nr. 230 (2006-2007).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Venstre, mener det er svært gledelig at det ved omdisponering
av midler og ny bevilgning på til sammen 255 mill. kroner
sikres tilbud om bredbånd til hele landet i løpet
av 2007.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at
den store barnehageutbyggingen i 2006 medførte at 1 000
flere barn enn beregnet fikk plass. Flertallet mener
det er positivt at også anslagene for nybygde plasser i
2007 kan økes så mye at full barnehagedekning
kan nås i de aller fleste kommuner i 2007.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at
det er positivt at det bygges rekordmange nye barnehageplasser og
merker seg at de fleste nye plasser bygges og driftes av private
utbyggere. Disse medlemmer mener at utbyggingen hadde vært
høyere hvis det hadde vært innført reell
likebehandling mellom kommunale og private plasser. Disse
medlemmer mener at barnehagefinansieringsordningen har svakheter
som bidrar til forskjellsbehandling mellom offentlige og private
barnehager. Et samlet storting har ved flere anledninger uttalt
at det skal være en reell likebehandling av offentlige
og private barnehager når det gjelder finansiering, senest
i budsjettinnstillingen for budsjettåret 2007, og representantforslaget
i Dokument nr. 8:94 (2006-2007) om ulike finansieringsmodeller for
offentlig finansiering av private barnehager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker
seg også at finansminister Kristin Halvorsens løfte
fra valgkampen 2005, om å sikre full barnehagedekning innen
utgangen av 2007, ikke ser ut til å bli oppfylt.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at
den nye ordningen med gratis frukt og grønt til elever
i grunnskolen er viktig for å stimulere til bedre kostholdsvaner og
godt læringsutbytte. Flertallet vil vise
til at det er godt dokumentert at øket inntak av frukt
og grønt bidrar til å bedre helse i så stor
grad at de utgifter som en slik ordning fører med seg,
bidrar til langt større innsparinger på offentlige
budsjetter på lengre sikt. På denne bakgrunn imøteser flertallet at
ordningen utvides så snart som mulig fra 285 000
elever til alle 620 000 elever i grunnskolen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ønsker å innføre et
enkelt skolemåltid i grunnskolen i forbindelse med at lengden
på skoledagen øker. Disse medlemmer ser
derfor på Regjeringens forslag om å innføre
en ordning med frukt og grønt i skolen som et skritt i
riktig retning. Disse medlemmer synes det er verdt å merke
seg at de fleste elevene i grunnskolen ikke vil nyte godt av den
ordningen Regjeringen nå innfører. Ordningen er
fra Regjeringens side begrenset til elever i ungdomsskolen og elever
som går på kombinerte 1-10- skoler.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser
til at Regjeringen foreslår en utprøving av utvidet skoledag
for skoleåret 2007-2008. Dette inkluderer økt timetall
i fellesfagene på 1.-4. trinn, leksehjelp, fysisk aktivitet
og forsøk med skolemat. Regjeringen forslår i Revidert
nasjonalbudsjett for 2007 å øke bevilgningen på kap.
226 med 23 mill. kroner i 2007. Det tas sikte på å videreføre
forsøket i 2008 med om lag 20 mill. kroner.
Flertallet mener utvidet skoledag
er et sentralt virkemiddel for å øke elevenes
læringsutbytte og for å utjevne de forskjeller
i læringsutbytte som har sammenheng med sosial bakgrunn. Flertallet støtter derfor
denne satsingen på forsøk med utvidet skoledag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at Regjeringen foreslår at
det gjennomføres et forsøk med utvidet skoledag.
Dette vil inkludere økt timetall på 1.-4. trinn, leksehjelp,
fysisk aktivitet og forsøk med skolemat. Disse medlemmer støtter
forsøk med leksehjelp, fysisk aktivitet og forsøk
med skolemat, men ikke forsøk med utvidet skoledag. Disse
medlemmer mener det er viktigere at ressursene brukes på å sikre
at allerede eksisterende timer gir bedre læring og på å øke lærertettheten
i skolen. Disse medlemmer ser det ikke som åpenbart
at en omfattende utvidelse av antall undervisningstimer er løsningen
på utfordringene i skolen. Disse medlemmer vil
heller prioritere å satse på lærernes
kompetanseheving og rekrutteringsplaner for å demme opp
for den kommende lærermangelen i skolen, jf. forslag vedrørende
revidert budsjett under kap. 226 post 22.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kap. 12.2.8.
Komiteen er glad for at Regjeringen
foreslår noe mer midler til bedret rådgivningstjeneste.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til representantforslag fra Fremskrittspartiet i Dokument nr. 8:44
(2006-2007), jf. Innst. S. nr. 195 (2006-2007). Innsatsen fra Regjeringen
i revidert budsjett 2007 må anses for å være
starten på en opptrappingsplan for en bedre rådgivningstjeneste,
og disse medlemmer forutsetter at dette følges
opp i budsjettet for 2008.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, har merket seg at Regjeringen
på raskeste måte har etterkommet kommunal- og
forvaltningskomiteens anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2006-2007)
om å revidere fordelingen av tilskudd til fylkeskommuner
for opplæring i barnevernsinstitusjoner. Flertallet mener
at en permanent ordning må komme så raskt som
mulig og iverksettes fra og med budsjettåret 2008. Flertallet mener
videre at andre utdanningstilbud knyttet til ulike institusjoner, som
rusinstitusjoner, bør omfattes av nyordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at fokus i barnevernet må være på førstelinjetjenesten.
Finansiering av opplæring i barnevernsinstitusjoner må sees
i sammenheng med dette fokuset. Finansiering via fylkeskommunene
er en omvei, og mindre hensiktsmessig. Disse medlemmer ser
med bekymring på den dårlige gjennomføringen
av barnevernsreformen de siste årene. Høringen
i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité viste at reformen
sannsynligvis var mangelfullt forberedt og det økonomiske
behov var underestimert. Disse medlemmer har i flere år
pekt på at den årlig økningen innenfor
dette kapittelet ikke synes å ha styrket førstelinjearbeidet
i barnevernet, til tross for at en del av intensjonen med å overføre
forvaltningen av barnevernet fra fylkeskommunen til staten var nettopp å få en bedre
styring og økonomisk kontroll med barnevernet.