I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å:
-
1. Snarest mulig fjerne overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.
-
2. Snarest mulig utforme en strategi for å informere utenlands (både innenfor EØS-området og utenfor) om muligheter for arbeid i Norge, herunder muligheten for norskkurs i utlandet og bruk av "jobbavis" eller lignende for å spre informasjon.
-
3. Utrede en modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigsporsystem.
-
4. Endre reglene for arbeidstillatelse som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.
-
5. Forenkle prosedyrene for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser.
-
6. Vurdere forenkling/endring av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha ektefelle/barn med til Norge.
-
7. Vurdere skatteincentiver for kompetent utenlandsk arbeidskraft med sikte på å gjøre Norge mer attraktivt for høykompetent arbeidskraft.
-
8. Åpne for naboland-visum for russiske statsborgere.
-
9. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.
-
10. Styrke samordningen mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.
-
11. Utrede muligheten for visum med lang varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokalisert både i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen av våre Schengen-forpliktelser."
Forslagsstillerne viser til at kampen om arbeidskraften vil øke, og at det er nødvendig å øke tilbudet av arbeidskraft i Norge gjennom en rekke tiltak. Mangelen på arbeidskraft kan etter hvert bremse veksten i økonomien.
Forslaget som er fremmet i dokumentet inneholder tiltak som kan sikre nødvendig arbeidsinnvandring.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Tore Hagebakken, Saera Khan, Silvia K. Kosmo, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til at forslagsstillerne har foreslått 11 tiltak for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, er enig med forslagsstillerne
i at Norge og Europa de nærmeste tiårene kommer
til å trenge arbeidskraftinnvandring. Flertallet er
videre enig med forslagsstillerne i at den økende mangelen
på arbeidskraft er en utfordring i store deler av Bedrifts-Norge
og i offentlig sektor. Hovedutfordringen ligger i at andelen
eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive.
Flertallet viser til beregninger
som slår fast at behovet for arbeidskraft ikke kan dekkes
innenlands, for eksempel Statistisk sentralbyrå (SSBs) Økonomiske
analyser 4/2006. Flertallet vil likevel
påpeke at vi ikke bare kan basere oss på at et økt
arbeidskraftsbehov skal dekkes av utenlandsk arbeidskraft, men at vi
også må jobbe for økt sysselsetting i
Norge, gjennom bl.a. å få flere i arbeid, færre
på trygd, flere på heltid, og eldre til å stå i
arbeidslivet lenger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at det i et land med en befolkning med forventet levealder på over
80 år nødvendigvis vil være en betydelig
andel eldre over 67 år. Disse medlemmer mener
at demografiutfordringene i Norge er betydelig overdrevet, og viser
til at medianalderen i Norge er på 38,7 år, mens
medianalderen i for eksempel Tyskland er hele 10 pst. høyere
til tross for at forventet levealder ikke er høyere. Disse
medlemmer ser at stadig flere eldre presses ut av arbeidsmarkedet
mot sin vilje, og viser til Fremskrittspartiets forslag i Dokument
nr. 8:47 (2006-2007) om at arbeidstakere over 67 år skal
kunne få utbetalt full opptjent pensjon uavhengig av hvor
mye de har i arbeidsinntekt. Disse medlemmer mener
at det er flott at folk lever lenge, og liker dårlig at
de andre partiene ser på det at folk blir stadig eldre
som et problem. Disse medlemmer mener at arbeidsinnvandring
uansett ikke vil kunne være noen langsiktig løsning
på eventuelle demografiske utfordringer, fordi arbeidsinnvandrere
som bosetter seg permanent i Norge, også en dag vil bli
eldre. Storstilt import av arbeidskraft i aldersgruppen 20-30 år
vil om 40 år kunne representere en nesten uoverkommelig
kostnad for det norske samfunnet.
Disse medlemmer viser til at
det nå bor 500 millioner mennesker i EU, og at overgangsordningene overfor
nye EU-land på sikt vil falle bort slik at det blir fri
mobilitet av arbeidskraft mellom landene. Disse medlemmer mener
at det vil være overraskende hvis Norge ikke makter å dekke
arbeidskraftsbehovet innenfor denne halve milliarden mennesker. Disse medlemmer viser
til ekspertkvoteordningen, der inntil 5 000 høykompetente
personer kan komme til Norge fra hele verden hvert eneste år,
og at denne kvoten aldri har blitt brukt fullt ut blant annet fordi
lønns- og arbeidsbetingelsene for høyt kvalifisert
arbeidskraft ikke er spesielt gode i Norge. Disse medlemmer mener
at dagens arbeidsinnvandringer er tilstrekkelige, men ser samtidig
at det er et behov for mer strømlinjeformede og effektive
prosedyrer.
Disse medlemmer viser til den
store arbeidskraftreserven i eldreomsorgen som ligger i lave brøkstillinger
for mange ansatte, både i hjemmehjelpstjenesten og institusjonsomsorgen,
som gjerne vil arbeide mer. Ved å øke stillingsbrøkene
vil det bli tilgjengelig mer arbeidskraft som igjen vil bedre tilbudet og
derved kvaliteten i eldreomsorgen.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår følgende:
"Stortinget ber Regjeringen gi utenlandske
studenter som har tatt høyere utdanning i Norge, mulighet
til å få arbeidstillatelse i inntil 5 år
etter fullført utdannelse for å øke sin
kompetanse."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, vil vise til at komiteen avholdt åpen
høring i forbindelse med behandlingen av dokumentet. Både
Næringslivets hovedorganisasjon og Kommunenes Sentralforbud
påpekte at det er en utfordring med manglende arbeidskraft
i Norge på sikt, men at det allerede i dag er et akutt
behov i visse bransjer. Flertallet viser i den forbindelse
til en nylig fremlagt FAFO-rapport om bruk av utenlandsk arbeidskraft
i norsk industri (FAFO-rapport 2007:12) hvor det fremkommer at norsk
industri har et stort behov for arbeidskraft og kompetanse. I rapportens punkt
om "Hva gjør norske myndigheter?" står følgende
omtalt (s. 35):
"Norsk innvandringspolitikk har de siste tiårene
vært utformet med tanke på å kontrollere
innvandring som bunner i flukt fra politisk uro eller økonomisk
fattigdom, samtidig som hensynet til internasjonale forpliktelser
ivaretas. Innvandringspolitikken skal også legge til rette
for rekruttering av utenlandsk arbeidskraft og sikre kultur- og
kunnskapsutveksling."
Flertallet merker seg at FAFO
mener vi bør ha et regelverk som på en enklere
måte gjør det mulig for arbeidsgivere å kunne
bruke utenlandsk arbeidskraft.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at Regjeringen nå jobber
med en stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Dette flertallet støtter
dette arbeidet, og mener det er viktig med en helhetlig gjennomgang
av regelverket.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser
til at arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen
i brev til komiteen datert 9. mars 2007 vedrørende
Dokument nr. 8:32 (2006-2007), varsler at Regjeringen jobber med
en stortingsmelding om arbeidsinnvandring som skal komme i 2008. Disse
medlemmer viser til at situasjonen på arbeidsmarkedet
er akutt og at hovedpoenget for NHO og KS i komiteens høring
om saken var at det måtte gjøres endringer i systemet
i løpet av 2007. Disse medlemmer mener derfor
at det er positivt med en stortingsmelding i 2008, men at en slik
fremgangsmåte innbærer regelendringer tidligst
i 2009. Dette er etter disse medlemmers syn for sent
i forhold til den akutte situasjonen. Disse medlemmer viser
til at siste kvartalsrapport om arbeidsmarkedet fra NAV viser at
det er et udekket behov for arbeidskraft på om lag 88 000 årsverk,
det tilsvarer om lag det dobbelte av den registrerte ledigheten.
Det er nå en betydelig økonomisk vekst i hele
Europa, men i motsetning til Norge har de fleste europeiske land
en stor arbeidskraftreserve. Disse medlemmer viser
til at hensikten med forslagene er å møte denne
akutte situasjonen og er bekymret over at Regjeringen ikke tar inn
over seg alvoret.
Disse medlemmer vil imidlertid
påpeke at det også er viktig å iverksette
tiltak som kan virke på kort sikt og som kan løse
de akutte behovene. Disse medlemmer støtter
på denne bakgrunn forslagsstillernes syn på at
reglene om arbeidsinnvandring må endres og justeres etter
dagens og fremtidens behov. Det må etter disse medlemmers syn
være et mål å fjerne hindringer for rekruttering
av nødvendig arbeidskraft.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, merker seg at forslagsstillerne
i dokumentet viser til flere tiltak som de mener vil bedre dagens
situasjon og også legge til rette for økt arbeidsinnvandring
i fremtiden.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til uttalelsen fra arbeids- og inkluderingsminister Bjarne
Håkon Hanssen i brev til komiteen datert 9. mars
2007 vedrørende Dokument 8:32 (2006-2007). I brevet pekes
det på at flere av de tiltakene som foreslås i
Dokument 8:32 (2006-2007) er tiltak som allerede er til vurdering
i departementet, og at departementet vil komme med forslag til endringer
etter hvert som aktuelle tiltak er tilstrekkelig utredet. I brevet
vises det videre til at Regjeringen våren 2007 vil legge
fram forslag til ny utlendingslov som også vil inneholde
noen forslag til endringer på området arbeidsinnvandring.
Videre opplyses det i brevet at Regjeringen har satt i gang et større arbeid
med en stortingsmelding om arbeidsmigrasjon som skal legges fram
våren 2008. Dette flertallet mener det er
viktig at det foretas en helhetlig gjennomgang både av
regelverket når det gjelder arbeidsinnvandring og av organiseringen
av arbeidet mellom de ulike delene av utlendingsforvaltningen. Dette
flertallet imøteser dette arbeidet.
Når det gjelder tiltak mot sosial dumping,
viser dette flertallet til Regjeringens handlingsplan
mot sosial dumping. Dette flertallet viser til det nevnte
svarbrevet fra arbeids- og inkluderingsministeren der det framgår
at flere viktige tiltak allerede er gjennomført. Av brevet
framgår det også at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet
har fått økte økonomiske ressurser til å følge
opp nye ansvarsområder. Dette flertallet vil
også peke på Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) som ble
lagt fram våren 2007. Regjeringen foreslår der
en tiltakspakke som omfatter en obligatorisk godkjenningsordning
for vikarbyråer, innstramming i adgangen til innleie av
arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter, tillitsvalgtes innsyn
i lønns- og arbeidsvilkår og utvidet ansvar for
oppdragsgivere til å kontrollere at deres oppdragstakere
faktisk etterlever allmenngjøringsforskriftene. Dette
flertallet mener forslagene utgjør en hensiktsmessig
tiltakspakke som vil kunne bidra til å forhindre sosial
dumping på en effektiv måte. Dette flertallet understreker
likevel at det vil være nødvendig med tett oppfølging
av utviklingen på arbeidsmarkedet og en løpende
vurdering av behovet for eventuelle ytterligere tiltak. Dette
flertallet viser for øvrig til regjeringsfraksjonens
merknader ved behandlingen av Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) i Stortingets
arbeids- og sosialkomité.
Dette flertallet vil på denne
bakgrunn foreslå at Dokument nr. 8:32 (2006-2007) vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fraKristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke at sosial dumping er en av arbeidslivets
største utfordringer. Dette krever at myndighetene raskt
utarbeider en helhetlig strategi for å møte utfordringene. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen legger opp til å bruke nærmere
tre år på å utarbeide en stortingsmelding
om temaet.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti henviser til merknader fra Kristelig Folkepartis fraksjon
ved behandlingen av Ot.prp. nr. 56 (2006-2007) i Stortingets arbeids-
og sosialkomité.
Dette medlem er meget overrasket
over og kritisk til Regjeringens passive holdning til et slikt viktig tema.
Komiteens medlem fra Venstre henviser
til merknader fra Venstres fraksjon ved behandlingen av Ot.prp.
nr. 56 (2006-2007) i Stortingets arbeids- og sosialkomité.
Forslag nr. 1 gjelder fjerning av
overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land. Komiteens medlemmer
fra Høyre og Venstre viser til at Norge innførte
overgangsordninger for arbeidstakere fra åtte av de ti
nye medlemslandene i EU i forbindelse med utvidelsen av EØS-området
i 2004. Overgangsreglene er nå utvidet til også å gjelde
de nye EU-landene Bulgaria og Romania. Disse medlemmer vil vise
til at begrunnelsen for overgangsreglene er å sikre ryddige
forhold for individuelle arbeidstakere. Disse medlemmer er
enig i at vi må ha en ordnet arbeidsinnvandring, men kan
ikke se at det i dag foreligger et behov for spesialregler for de
nye EU-landene. Disse medlemmer merker seg at det
i dag foreligger et større behov for arbeidskraft enn da
overgangsreglene ble innført, og at det derfor er grunn
til å oppheve overgangsordningene for arbeidstakere fra
nye EU-land.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 130 (2005-2006),
og at komiteens flertall i den innstillingen slo fast at det i løpet
av en treårsperiode skal foretas en ny vurdering av overgangsreglene. Disse
medlemmer viser til at det bare er ett år siden
Stortinget behandlet St.meld. nr. 9 (2005-2006) om overgangsordninger
for arbeidstakere fra nye EØS-land, og mener det er for
tidlig å ta opp overgangsreglene til debatt på det
nåværende tidspunkt.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti har merket seg at spørsmålet
om opphevelse av overgangsreglene på et tidligere tidspunkt
enn tidligere besluttet, vil bli vurdert i forbindelse med gjennomføringen
av Handlingsplan mot sosial dumping. Dette medlem vil
bemerke at overgangsreglene bør vurderes opphevet dersom
utviklingen tilsier det.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslag nr. 2
som omhandler en strategi for å informere utenlands om
muligheter for arbeid i Norge, herunder muligheten for norskkurs
i utlandet og bruk av "jobbavis" eller lignende for å spre
informasjon. Disse medlemmer har merket seg at det
ikke alltid er like lett å tiltrekke seg kompetent arbeidskraft
til Norge. Disse medlemmer vil vise til at flere
land rundt oss vil være i samme arbeidskraftsituasjon som
Norge, og mye tyder på at det vil bli økt konkurranse
om arbeidskraften. Disse medlemmer ser det derfor
som viktig at vi i Norge kvitter oss med en negativ holdning til
mennesker som vil komme hit for å gjøre en ærlig
jobb, og heller satse på å tiltrekke oss de arbeidstakerne
det er bruk for. Disse medlemmer viser videre til
at Kommunenes Sentralforbund under høringen i komiteen påpekte
at en styrking av EURES vil kunne gi en god effekt og ivareta arbeidsgivers
behov for bistand. Flertallet støtter dette
synet, og mener det bør legges opp til flere tiltak for å spre
informasjon om arbeidsplasser i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at de bedrifter som ønsker å rekruttere utenlands,
må stå for markedsføringen av dette selv. Disse
medlemmer vil derfor ikke gå inn for forslag nummer
2 i dokumentet.
Forslag 3 gjelder utredning av en
modell med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigsporsystem. Komiteens
medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener
dette kan være et godt tiltak. Disse medlemmer er
kjent med at flere bedrifter har erfaring med sen saksbehandling
og tungvint byråkrati når det søkes om
opphold for arbeidstakere. Disse medlemmer viser
til ovennevnte FAFO- rapport som påpeker at norsk innvandringspolitikk,
regelverk og byråkrati i dag er tilpasset innvandrere som
søker om asyl eller annet opphold på humanitært
grunnlag, men at regelverket ikke er tilpasset arbeidsinnvandring
i like stor grad. Disse medlemmer mener derfor det
er en god idé å få utredet en modell
med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigsporsystem,
slik forslagsstillerne foreslår i forslag nr. 3.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at mange i dag opplever at saksbehandlingstiden i utlendingsforvaltningen
er for lang, og mener at dette best løses gjennom forenkling
og effektivisering. Eventuell forhåndsgodkjenning av bedrifter og
et eventuelt hurtigsporsystem der enkelte bedrifter får
særfordeler på bekostning av andre, vil etter disse medlemmers mening
ikke bidra til å løse de grunnleggende problemene
knyttet til ineffektivitet og lang saksbehandlingstid. Disse
medlemmer vil derfor ikke gå inn for forslag nummer
3 i dokumentet.
Forslag 4 gjelder endring av reglene
for arbeidstillatelse som faglært/spesialist,
slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes
av arbeidsgiverne. Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at behovet for
arbeidskraft i dag er mye større enn da disse reglene ble
utformet, og støtter forslagsstillernes syn på regelendring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skeptiske til en utvikling der arbeidsgivere gis mulighet til å definere
ethvert behov for arbeidskraft som et behov som faller inn under
ekspertkvoteordningen. Disse medlemmer viser til
at ekspertkvoteordning er ment å være en ordning
for å rekruttere arbeidere med høy og spesialisert
kompetanse, og disse medlemmer ønsker å holde
fast på dette. Disse medlemmer vil derfor
ikke gå inn for forslag nummer 4 i dokumentet.
Forslag 5 omhandler forenklede prosedyrer
for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser. Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har merket seg at flere bedrifter mener det er tungvint å få fornyet
arbeidstillatelser til sine ansatte. Disse medlemmer vil
understreke at det også på dette området
bør foretas forenklinger i regelverket slik at ikke fornyelsesreglene
hindrer norske bedrifter fra å beholde ønsket
arbeidskraft. Disse medlemmer mener derfor at Regjeringen
bør foreta forenklinger i reglene for fornyelser og forlengelser
av arbeidstillatelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til forslag nr. 6 om å vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge. Dersom Norge ønsker
at arbeidstakere skal bli i Norge over tid, er det en selvfølge
at de kan søke om å få med seg sin nærmeste
familie. Disse medlemmer er derfor enig med forslagsstillerne
i at det bør vurderes å forenkle og/eller
endre regelverket på dette området.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at de fleste innvandrere fra utenfor EØS-området
som i dag oppholder seg i Norge, har kommet hit som familieinnvandrere.
Bare i 2006 kom det 14 008 personer til Norge gjennom familieinnvandring,
hvorav svært mange fra grupper som erfaringsmessig er vanskelig å integrere
i det norske samfunnet. Disse medlemmer ønsker
en langt strengere innvandringspolitikk, og har en langsiktig målsetting
om å begrense antallet årlige ikke-vestlige innvandrere
til 1 000 personer i året. For å få begrenset
innvandringen er det først og fremst familieinnvandringspolitikken som
må innskjerpes, og disse medlemmer har gjentatte
ganger fremmet forslag om skjerpede krav for å hente ektefelle
fra utenfor EØS til Norge, f.eks. 24-årsgrense,
tilknytningskrav, forbud mot søskenbarn-ekteskap, og skjerpede
krav til forsørgerevne. Disse medlemmer vil
derfor gå imot forslag nummer 6 i dokumentet.
Komiteens medlem fraKristelig
Folkeparti mener at forslag nr. 6 representerer et etisk dilemma. Dette
medlem er av den oppfatning at regler for familiegjenforening
skal være like for alle innvandrere fra land utenfor EU,
uavhengig av om vedkommende har en nytteverdi for landet i form
av å være arbeidskraft. Dette medlem stiller
spørsmål ved hvilke etiske vurderinger som ligger
bak en slik differensiering.
Dette medlem kan derfor ikke
støtte forslag nr. 6.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til forslag nr. 6 om å vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU land som ønsker å ha
ektefelle/barn med seg til Norge. Dette medlem vil
peke på at retten til å leve sammen med ektefelle
og barn er grunnleggende i et liberalt demokrati. Dette medlem mener
derfor at det å bli gjenforent med sin aller nærmeste
familie etter at en selv har fått opphold i Norge, må tillates. Dette
medlem mener, som forslagsstillerne, at det er en selvfølge
at arbeidstakere som skal bli i Norge over tid, må få søke om å ta
med seg sin nærmeste familie. Dette medlem mener
imidlertid at prosedyrene for å få ektefelle og
barn til Norge generelt må bli enklere og raskere, ikke
bare for arbeidsinnvandrere. I dag venter mange i flere måneder
på familiegjenforening. Dette medlem mener
derfor at det bør vurderes forenklinger og/eller
hurtigspor-systemer for gjenforening med ektefelle og barn, uavhengig
av om utlendingen kom hit som arbeidsinnvandrer eller asylsøker. Dette
medlem vil presisere at det er en forskjell på å bli
gjenforent med ektefelle og barn i forhold til annen familie, og
at det ikke er noe som tilsier at det bør være
enklere å få inn familie utover ektefelle og barn
enn det er i dag.
Forslag nr. 7 gjelder vurdering av
skatteincentiver for kompetent utenlandsk arbeidskraft. Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil
vise til at skatteavtaleloven av 28. juli 1949 nr. 15 gir
Regjeringen hjemmel til å lempe på norsk beskatning. Disse
medlemmer vil videre vise til at Norge allerede i dag har
skatteavtaler med flere land for å unngå dobbeltbeskatning
og for å forebygge skatteunndragelse. Disse medlemmer mener
skatteincentiver kan være et mulig virkemiddel for å tiltrekke
mer kompetent utenlandsk arbeidskraft, men vil peke på at
dette eventuelt må vurderes i forhold til andre tiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
enig med forslagsstillerne i at vi i Norge betaler relativt lave
lønninger for mange grupper med høy utdannelse
- faktisk er Norge det OECD-landet der høy utdannelse er
minst lønnsomt. Mange norske bedrifter vil derfor ha store
problemer med å trekke til seg høykompetent arbeidskraft
fra andre land. Disse medlemmer er imidlertid av
den oppfatning at det er feil å indirekte subsidiere arbeidstagere,
og mener arbeidsgivere isteden bør se på lønnsnivået
til disse gruppene. Disse medlemmer vil derfor gå imot Høyres
forslag nummer 7.
Forslag nr. 8 i dokumentet gjelder
naboland-visum for russiske statsborgere. Komiteens medlemmer
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive
til en slik ordning, blant annet begrunnet i arbeidskraftsituasjonen
i nordområdene. Disse medlemmer ber om at
det foretas en utredning av en geografisk avgrensning for et slikt
naboland-visum. En såkalt "pomor-sone" mellom Finnmark og
Murmansk (norsk-russisk industriell og økonomisk samarbeidssone)
kan være én av flere mulige avgrensninger. En
slik sone kan framstå som en viktig arena for samarbeid
mellom norske og russiske selskap, basert på naturlige
fortrinn som partene har, samt landanlegg og tilhørende
virksomhet knyttet til utbygging av petroleumsfunn i Barentshavet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Norge er medlem av Schengen-samarbeidet og ikke kan ha visumregler
som avviker nevneverdig fra visumreglene i andre Schengen-land. Disse
medlemmer vil derfor gå imot forslag nummer 8. Disse
medlemmer er imidlertid positive til arbeidet som gjøres
mellom Russland og EU når det gjelder å forenkle
visumprosedyrene, og de følgene dette har for Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg
at forslag nr. 9 gjelder tiltak mot sosial dumping. Komiteen legger
vekt på at arbeidsinnvandring må foregå i
ordnede forhold og ikke slik at arbeidstakerne utnyttes. Disse
medlemmer ser det som en selvfølge at de som kommer
til Norge for å jobbe, skal ha samme lønns- og
arbeidsvilkår som nordmenn. Å styrke Arbeidstilsynet
for å sikre en god oppfølging av handlingsplanen
mot sosial dumping, er ett av flere tiltak som må iverksettes
for å hindre at utenlandske arbeidstakere utnyttes og derigjennom presser
ned lønns- og arbeidsvilkår.
Disse medlemmer støtter
forslagsstillernes forslag 10. Disse medlemmer er
kjent med at flere bedrifter synes det er tungvint og vanskelig å forstå regelverket
og saksbehandlingen for arbeidstillatelse. Det er etter disse
medlemmers syn et mål at offentlige myndigheter
fremstår som serviceinnstilte og oversiktlige. Disse
medlemmer mener derfor det vil være fornuftig å styrke
samordningen mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene.
Dokumentets forslag 11 omhandler mulighet for visum
med lang varighet. Disse medlemmer ser at det vil
kunne være behov for mer fleksibilitet i visumpolitikken,
og støtter forslaget om å vurdere en slik ordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Forenkle prosedyrene
for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser.
2. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre
en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.
3. Styrke samordningen mellom UDI, politiet,
utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre
saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.
4. Utrede muligheten for visum med lang
varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokalisert både
i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset
inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen
av våre Schengen-forpliktelser."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Snarest mulig utforme
en strategi for å informere utenlands (både innenfor
EØS-området og utenfor) om muligheter for arbeid
i Norge, herunder muligheten for norskkurs i utlandet og bruk av
"jobbavis" eller lignende for å spre informasjon.
2. Utrede en modell med forhåndsgodkjenning
av bedrifter og et hurtigsporsystem.
3. Endre reglene for arbeidstillatelse
som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse
i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.
4. Vurdere skatteincentiver for kompetent
utenlandsk arbeidskraft med sikte på å gjøre
Norge mer attraktivt for høykompetent arbeidskraft.
5. Åpne for naboland-visum for
russiske statsborgere."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Snarest mulig fjerne
overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.
2. Vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Forenkle prosedyrene
for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser.
2. Styrke Arbeidstilsynet for å sikre
en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.
3. Styrke samordningen mellom UDI, politiet,
utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre
saksbehandlingen mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti.
4. Utrede muligheten for visum med lang
varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter som er lokalisert både
i Norge og i utlandet. Visumet må gi rett til ubegrenset
inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor rammen
av våre Schengen-forpliktelser.
Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen gi utenlandske studenter som
har tatt høyere utdanning i Norge, mulighet til å få arbeidstillatelse
i inntil 5 år etter fullført utdannelse for å øke
sin kompetanse.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Snarest mulig utforme
en strategi for å informere utenlands (både innenfor
EØS-området og utenfor) om muligheter for arbeid
i Norge, herunder muligheten for norskkurs i utlandet og bruk av
"jobbavis" eller lignende for å spre informasjon.
2. Utrede en modell med forhåndsgodkjenning
av bedrifter og et hurtigsporsystem.
3. Endre reglene for arbeidstillatelse
som faglært/spesialist, slik at kravene til kompetanse
i større grad bestemmes av arbeidsgiverne.
4. Vurdere skatteincentiver for kompetent
utenlandsk arbeidskraft med sikte på å gjøre
Norge mer attraktivt for høykompetent arbeidskraft.
5. Åpne for naboland-visum for
russiske statsborgere.
Forslag fra Høyre og Venstre:
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen om å:
1. Snarest mulig fjerne
overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.
2. Vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til dokumentet og ber Stortinget om å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:32 (2006-2007) - om representantforslag fra stortingsrepresentantene Martin Engeset, Kari Lise Holmberg, Bent Høie og Jan Tore Sanner om tiltak for å sikre nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen på arbeidskraft - vedlegges protokollen.
Det vises til brev av 16. februar 2007.
Jeg har med interesse lest representantforslaget
framsatt i dokument nr. 8:32 (2006-2007) om tiltak for å sikre
nødvendig arbeidsinnvandring og dermed bedre tilgangen
på arbeidskraft. Flere av tiltakene som nevnes er tiltak
som vi har til vurdering i departementet, og vi vil komme med forslag
til endringer etter hvert som aktuelle tiltak er tilstrekkelig utredet.
Jeg vil, som kjent, legge fram en lovproposisjon denne
våren med forslag til "Ny utlendingslov" som også inneholder
noen forslag til endringer på området arbeidsinnvandring.
Jeg har videre satt i gang et større arbeid med en stortingsmelding
om arbeidsmigrasjon som skal legges fram våren 2008.
I forhold til de konkrete forslagene har jeg
følgende kommentarer:
Forslag 1: Snarest mulig
fjerne overgangsreglene i forhold til arbeidstakere fra EØS-land.
Kommentar: Våren 2006 vedtok Norge å forlenge
de gjeldende overgangsreglene for åtte av de EU-landene som
ble medlemmer fra 1. mai 2004 (EU-8), i ytterligere inntil
tre år, dvs. inntil 1. mai 2009. De begrensningene
som er besluttet gjennomført for Bulgaria og Romania, vil
i praksis være de samme og gjelde for en periode på to år.
Overgangsreglene for de sistnevnte to landene er ennå ikke
trådt i kraft fordi EØS-utvidelsen med Bulgaria
og Romania ennå ikke er blitt en del av EØS-avtalen.
Regjeringen gjennomfører ulike tiltak
mot sosial dumping, jf. Handlingsplanen mot sosial dumping. Spørsmålet
om overgangsreglene kan opphøre på et tidligere
tidspunkt, vil bli vurdert i sammenheng med handlingsplanen. Jeg
vil imidlertid i nær framtid sende på høring
et forslag til forenkling av regelverket knyttet til søknader
om arbeidstillatelser for arbeidstakerne fra de nye EØS-landene.
Forslag 2: Snarest mulig
utforme en strategi for å informere utenlands (både
innenfor EØS-området og utenfor) om muligheter
for arbeid i Norge, herunder muligheten for norskkurs i utlandet
og bruk av "jobbavis" eller lignende for å spre
informasjon.
Kommentar: Utformingen av en strategi for å informere
i utlandet om muligheter for arbeid i Norge, er et av de punktene
som vil bli vurdert i forbindelse med stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon.
Formidlingsarbeidet til Arbeids- og velferdsetaten gjennom EURES
er allerede styrket ved ekstra tilførsel av 7,5 mill kr
over budsjettet for inneværende år. Dette vil
gi blant annet gi mulighet for bedre service overfor norske
arbeidsgivere som ønsker å rekruttere fra utlandet
og styrke informasjonsarbeidet overfor utenlandske arbeidssøkere
blant annet gjennom deltakelse i rekrutteringsmesser mv. Da mye
av informasjonen er tilgjengelig via informasjonsportaler mv, vil
arbeidssøkere fra land utenfor EØS også i
noen grad kunne nyte godt av satsingen. Reglene for norskopplæring
for innvandrere i dag reguleres av introduksjonsloven
som gir rettigheter for flyktninger, familiegjenforente mv., mens
arbeidsinnvandrere som ønsker å få varig
opphold, har en plikt til å delta i norskopplæring
som er tilrettelagt i kommunal regi, men ikke finansiert av staten.
De som får en EØS-tillatelse faller utenfor introduksjonsloven,
og har ikke krav på å få tilrettelagt norskopplæring
av det offentlige, Spørsmålet om norskopplæring
i utlandet, eventuelt som et kvalifiseringstiltak etter ankomst,
vil kunne være aktuelt å vurdere i sammenheng
med den nevnte stortingsmeldingen.
Forslag 3: Utrede en modell
med forhåndsgodkjenning av bedrifter og et hurtigsporsystem.
Kommentar: Utlendingsdirektoratet behandler
de fleste søknadene om første gangs tillatelse
for faglært personale. Direktoratet har lagt til rette
for en rask sortering av innkomne søknader, hvor de sakene
som anses å være enkle, for eksempel fordi all
nødvendig dokumentasjon er vedlagt og saken for øvrig
tilstrekkelig opplyst, vil tas raskere enn de sakene som trenger ytterligere
opplysning. Utlendingsdirektoratet har et samarbeid med enkelte
arbeidsgivere som rekrutterer utenlandsk arbeidskraft i et visst
omfang, slik at disse arbeidsgiverne er blitt kjent med de ulike
krav som stilles til de forskjellige typene arbeidstillatelser.
Dette har blitt omtalt som en "forhåndsgodkjenning", og
det var slik jeg også omtalte ordningen i spørretimen
i Stortinget 7. februar. Dette er altså en aktiv
måte å gi informasjon om UDIs saksbehandlingskrav
til bedrifter som bruker mye utenlandsk arbeidskraft, bl.a. enkelte bedrifter
med datterselskaper utenfor EØS-området. Resultatet
vil være rask behandling av søknadene da de vil
være riktig opplyst når de sendes UDI. En eventuell formell
ordning med forhåndsgodkjenning reiser en del spørsmål
vedrørende hvilke kriterier som skal ligge til grunn for
hvem som skal få denne, og hvilke rettigheter det eventuelt
skal innebære. Det vil derfor være naturlig å foreta
en vurdering av dette forslaget i forbindelse med arbeidet med den
nevnte stortingsmeldingen.
Forslag 4: Endre reglene
for arbeidstillatelse som faglært/spesialist,
slik at kravene til kompetanse i større grad bestemmes
av arbeidsgiverne.
Kommentar: Dette spørsmålet
vil det være naturlig å vurdere i stortingsmeldingen
om arbeidsmigrasjon.
Forslag 5: Forenkle prosedyrene
for forlengelse/fornyelse av arbeidstillatelser.
Kommentar: Departementet vurderer å sende
på høring et forslag om at politiet i større
grad enn i dag gis kompetanse til å fornye tillatelser
til faglært personell. Dette kan gjelde tilfeller hvor
det er aktuelt å skifte arbeidsgiver, men hvor det fortsatt
dreier seg om samme type arbeid. Søknad om fornyelse av
tillatelse i slike tilfeller må behandles av Utlendingsdirektoratet. Samtidig
er det også aktuelt å foreslå at arbeidstakeren kan
tiltre hos den nye arbeidsgiveren før fornyet tillatelse
er gitt.
Forslag 6: Vurdere forenkling/endring
av regelverket for arbeidsinnvandrere fra ikke-EU-land som ønsker å ha
ektefelle/barn med til Norge.
Kommentar: Jeg er innforstått med at
når faglært personale forflytter seg fra land
til land, er det ønskelig at regelverket for innreise og
opphold er så fleksibelt som mulig og tar hensyn til ønsket
om å behandle familien som en enhet Dagens regelverk for
familiemedlemmer er utformet på en slik måte at
det også skal dekke andre innvandrergrupper, hvor ulike
hensyn gjør seg gjeldende. Det trengs derfor en noe bredere
gjennomgang for å finne fram til ordninger som er tilfredsstillende for
faglært personale og deres familier. Departementet vil
se nærmere på dette.
Forslag 7: Vurdere skatteincentiver
for kompetent utenlandsk arbeidskraft med sikte på å gjøre
Norge mer attraktivt for høykompetent arbeidskraft.
Jeg har forelagt dette forslaget for finansministeren som
har gitt følgende kommentar: Vi mener skatteinsentiver
for kompetent utenlandsk arbeidskraft ikke er et hensiktsmessig
tiltak for å gjøre Norge mer attraktivt for høykompetent
arbeidskraft. Slike insentiver ville ikke være i tråd
med de generelle prinsippene for utformingen av skattesystemet,
som blant annet er basert på brede skattegrunnlag og moderate
skattesatser. Lavere skatt for utenlandsk arbeidskraft ville med
et gitt samlet skattenivå innebære økt
skatt på andre områder. Skauge-utvalget (NOU 2003: 9),
som vurderte utforming av og endringer i skattesystemet, mente Norge ikke
burde innføre gunstige skatteregler for utenlandske
spesialister og dermed delta i denne formen for skattekonkurranse
som enkelte andre land har gjort. Utvalget anførte det
som lite rimelig at skatten på høye arbeidsinntekter
skal avhenge av om arbeidsinntekten tilfaller en utlending eller
en nordmann. Utvalget påpekte også at slike ordninger
ville komplisere regelverket.
Slike insentiver ville også føre
til press for å utvide særordningene. Det ville
kunne argumenteres med at også innenlandsk arbeidskraft
kan være høykompetent, og at det. er like viktig å beholde
denne som å sikre tilførsel av utenlandsk kompetent
arbeidskraft. Skauge-utvalget mente det er grunn til å anta
at mobiliteten blant personer med høye lønnsinntekter
er større enn for lavere inntekter, og antakelig økende.
Hensynet til å sikre høytlønnet og kompetent
arbeidskraft, både innenlandsk og utenlandsk, må veies
mot fordelingspolitiske målsettinger.
Forslag 8: Åpne
for naboland-visum for russiske statsborgere.
Kommentar: Det er allerede gjort tiltak for
store forenklinger av visumprosedyrene mellom Norge og Russland.
I oktober 2006 inngikk de to landene en gjensidig avtale som skal
gjøre det enklere å reise mellom dem. Det er fortsatt
uklart når avtalen skal tre i kraft fordi dette skal skje
samtidig med avtalen mellom EU og Russland som ble inngått
i fjor, men det legges til grunn at dette sannsynligvis vil skje
i første halvdel av 2007.
Avtalen inneholder en rekke elementer som vil
gjøre det svært mye enklere å reise mellom
de to landene. Her kan nevnes de viktigste av de konkrete tiltakene:
– Likebehandling
av de to landenes borgere og en presisering av de vilkårene
som skal gjelde for de forskjellige søknadskategoriene.
– Anledning til å innvilge
multivisum med opp til fem års varighet for disse kategoriene.
Det er et vilkår at personene det siste året har
hatt et enkeltreisevisum med samme formål og har fulgt
visumreglene.
– Lavere gebyr enn det som gjelder
for ordinært Schengen visum, henholdsvis 35 Euro og 60
Euro for visum med vanlig saksbehandlingstid. Ved visum hvor det
søkes mindre enn 3 dager før avreise kreves 70
Euro i gebyr.
– En rekke kategorier søkere
vil ha rett til gratis visum, slik som for eksempel nære
slektninger, offisielle delegasjoner, elever mv. på studiereise, deltakere
i vitenskapelige og kulturelle utvekslingsprogrammer mv.
– Forlengelse av visum ved uforutsette
hendelser skal være gebyrfritt.
– Søknadene skal normalt
behandles i løpet av 10 dager.
Forslag 9:Styrke Arbeidstilsynet for å sikre
en god oppfølging av handlingsplanen mot sosial dumping.
Kommentar: Handlingsplanen mot sosial dumping
er en del av en dynamisk prosess hvor tiltakene hele tiden må vurderes
i forhold til utviklingen på området. Mange tiltak
er allerede gjennomført. Viktige tiltak ble iverksatt ved
det siste årsskiftet, som vi ennå ikke har kunnet
se den fulle effekten av. Regjeringen prioriterer svært
høyt å legge til rette for at Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet skal kunne følge opp handlingsplanen
på en god måte.
Forskrift om allmenngjøring for byggesektoren
i hele landet trådte i kraft 1. januar 2007. Det
er Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet som har blitt tillagt tilsynsansvaret,
og fra 1. desember 2006 fikk etatene også mulighet
til å ta i bruk pålegg, stansing og tvangsmulkt når
de fører tilsyn med allmenngjøringsforskrifter
og med vilkårene for oppholdstillatelse etter utlendingsloven.
Foreløpige tilbakemeldinger fra etatene tyder på at de
nye virkemidlene har god effekt.
Både i revidert budsjett i fjor og
i statsbudsjettet for inneværende år har tilsynsetatene
fått økte økonomiske ressurser til å følge
opp sine nye ansvarsområder. Disse er i stor grad brukt
til nyansettelser. Arbeidstilsynet disponerer nå ca. 20 årsverk
spesielt til tilsyn og andre aktiviteter rettet mot arbeidsinnvandreres
lønns- og arbeidsvilkår, inkludert flere ansatte
med gode språkkunnskaper og god kjennskap til kulturen
i de landene arbeidsinnvandrerne i hovedsak kommer fra. Etatene legger
dessuten stor vekt på å utvikle en bedre informasjonstjeneste
for utenlandske arbeidstakere samt videreutvikle samarbeidet med
andre etater og myndigheter i Norge og i arbeidsinnvandrernes hjemland.
Før jul sendte regjeringen ut et omfattende
høringsnotat med forslag til endringer i regelverket for
inn- og utleie og i allmenngjøringsordningen med høringsfrist 22. mars
2007. Forslagene utgjør en "tiltakspakke" som omfatter
en obligatorisk godkjenningsordning for vikarbyråer, innstramming
i adgangen til innleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter,
tillitsvalgtes innsyn i lønns- og arbeidsvilkår
og utvidet ansvar for oppdragsgivere til å kontrollere
at deres oppdragstakere faktisk etterlever allmenngjøringsforskrifter. Særlig
de to siste forslagene vil få stor betydning for å ytterligere
styrke Arbeidstilsynets og Petroleumstilsynets muligheter for god
oppfølging av sine ansvarsområder. Regjeringen
planlegger å legge fram en proposisjon om dette så snart
som mulig.
Forslag 10: Styrke samordningen
mellom UDI, politiet, utestasjonene og likningsmyndighetene for å gjøre saksbehandlingen
mer brukervennlig, og sikre en respons- og behandlingsgaranti
Kommentar: I stortingsmeldingen om arbeidsmigrasjon
tar vi sikte på å se nærmere på de
ulike stadiene i behandlingen av saker om arbeidsinnvandring, herunder
også organiseringen av arbeidet mellom de ulike delene
av utlendingsforvaltningen. Samarbeidet mellom utlendingsforvaltningen
og andre offentlige organer som er inne ibildet
i forholdet til utenlandske arbeidskraft vil bli vurdert.
Forslag 11: Utrede muligheten
for visum med lang varighet for arbeidstakere ansatt i bedrifter
som er lokalisert i Norge og i utlandet. Visumet må gi
rett til ubegrenset inn- og utreise fra Norge. Dette må skje innenfor
rammen av våre Schengen-forpliktelser.
Kommentar: Forslaget som går ut på å utrede
muligheten for en ordning med visum (med rett til ubegrenset inn-
og utreise til/fra Norge) med lang varighet for arbeidstakere
som er ansatt i bedrifter som er lokalisert både i Norge
og i utlandet. Forslaget kan tolkes på ulike måter:
– Dersom
det tenkes på visum som kan benyttes for flere innreiser,
såkalte flerreisevisum, kan jeg opplyse at utlendingsregelverket
allerede i dag har bestemmelser som åpner for dette. Selv
om visum vanligvis gis for en innreise, kan det ved særlige behov
gis visum for et bestemt eller ubestemt antall innreiser innen et
tidsrom av 12 måneder. En slik ordning vil for eksempel
gjelde for forretningsmenn.
– Når det gjelder arbeidstakere,
så er det ikke anledning til å arbeide i Norge
uten en arbeidstillatelse, slik at visum i seg selv ikke åpner
for å ta arbeid. Visum gjelder bare retten til innreise
og opphold. En utlending med arbeidstillatelse i Norge og som har
gyldig reisedokument, kan reise ubegrenset inn i Norge. Vedkommende
har også rett til innreise over Schengen yttergrense og
med visse begrensninger også reiser innenfor Schengen-territoriet.
Jeg kan for øvrig opplyse at jeg ganske
snart vil sende på høring et forslag til endring
av reglene om flerreisevisum som åpner for at slikt visum
ikke bare kan gis for ett år, men for hele 5 år
ad gangen.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 5. juni 2007
Tore Hagebakken
leder |
Vera Lysklætt
ordfører |