St. meld. nr. 22 (2006-2007) - Veiviseren for det no­rske filmløftet

Jeg viser til brev av 16. mai 2007 fra Familie- og kulturkomiteen med spørsmål knyttet til St.meld. nr. 22 (2006-2007).

1. Fjernsynskanalenes rolle

Spørsmål om fjernsynskanalenes rolle i forhold til norske film- og dramaproduksjoner er behandlet i St.meld. nr. 30 (2006-2007) Kringkasting i en digital fremtid som ble lagt fram 11. mai 2007, jf. kapittel 4 Allmennkringkastingens rolle og kapittel 9.3 Nærmere om NRKs kulturpolitiske forpliktelser. Jeg kan ikke se at det er nødvendig med en tilleggsmelding om disse spørsmålene.

2. Regionale filmfond

Den regionale filmsatsingen er en viktig del av den samlede nasjonale filmpolitikken. Det er viktig at de regionale og nasjonale ordningene utfyller hverandre og støtter opp under hverandre for å nå de overordnede målene på filmområdet. Statlige midler til produksjon av langfilm bør derfor kun komme fra én kilde. Dermed vil man unngå at staten toppfinansierer de filmene som allerede har fått grunnfinansiering fra Norsk filmfond.

I St.meld. nr. 22 (2006-2007) er det foreslått at staten kan støtte de regionale filmfondene under forutsetning av at regionen matcher de statlige midlene med minst like mye lokale/regionale midler. Departementet legger til grunn at de statlige midlene og de matchende lokale/regionale midlene ikke skal benyttes til støtte til langfilmer som får produksjonstilskudd fra Norsk filmfond. De regionale filmfondene står fritt til å benytte øvrige lokale/regionale midler til investeringer i langfilmer som er støttet fra Norsk filmfond.

Formålet med det statlige tilskuddet er å utløse flere lokale midler - ikke å spre midlene til langfilm på flere aktører. Det er derfor satt som forutsetning at de statlige midlene og de matchende regionale midlene ikke skal brukes til finansiering av filmer som får produksjonstilskudd fra Norsk filmfond. Mitt inntrykk er at de regionale fondene langt på vei deler disse prinsipielle synspunktene, men at de mener det trengs særlige ordninger i en oppbyggingsfase.

Jeg ser ikke at det er noen grunn til å fremme en tilleggsmelding på dette punktet.

3. Restaurering og bevaring

I St.meld. nr. 22 (2006-2007) er det foreslått å legge ansvaret for restaurering og bevaring av den norske filmarven legges til Nasjonalbiblioteket. Det er i dag til dels uklare ansvarslinjer mellom Norsk filminstitutt og Nasjonalbiblioteket på dette området, og forslaget betyr en klargjøring av dette ansvarsforholdet.

Forslaget innebærer en rendyrking av Nasjonalbibliotekets rolle som det nasjonale arkiv for alle typer medier. Både Nasjonalbiblioteket og Norsk filminstitutt arbeider i dag med innsamling, arkivering, restaurering og formidling av film. Nasjonalbiblioteket har et eget restaureringslaboratorium for film, og restaurerer årlig mellom 20 000 og 30 000 meter film. Norsk filminstitutt restaurerer ikke film selv, men kjøper i dag restaureringstjenester fra ulike laboratorium, blant annet fra Nasjonalbiblioteket. For å samle kompetansen omkring restaurering og bevaring av film, bør det samlede ansvaret legges til Nasjonalbiblioteket, fremfor et delt ansvar som i dag. Det er naturlig at ansvaret for restaurering legges til den virksomhet som skal ha ansvar for innsamling og bevaring av materialet. Det er ikke noe i veien for at Nasjonalbiblioteket kan kjøpe tjenester eksternt - slik Norsk filminstitutt gjør i dag - hvis det er behov for det. Det legges til grunn at de faglige prioriteringene av hvilke filmer som skal restaureres skal gjøres i nært samarbeid med Norsk filminstitutt.

4. Norsk filmkommisjon

Det nye filminstituttet vil få oppgaver som i dag ligger til Norsk filmfond, Norsk filminstitutt og Norsk film­utvikling. Norsk filminstitutt har i dag ansvaret for utenlandslansering av norske filmer. Dette innebærer utstrakt kontakt med utenlandske filmskapere og produsenter. Filmkommisjonen retter seg mot utenlandske filmprodusenter, og vil således ha mange av de samme kontaktpunktene. Norsk filmfond forvalter tilskuddsordningene til filmproduksjon, og er gjennom dette i kontakt med utenlandske filmprodusenter i ulike samproduksjoner med utlandet.

Det er i tillegg foreslått å innføre en prøveordning med 15 pst. tilskudd til utenlandske filmproduksjoner i Norge, jf. pkt. 6.15 i meldingen. Ordningen vil forvaltes av det nye filminstituttet. Departementet ser det som mest hensiktsmessig at samme instans som forvalter denne ordningen også har ansvaret for det øvrige filmkommisjonsarbeidet.

Det vil bli enklere for utenlandske produsenter å kun ha én virksomhet å forholde seg til.

Jeg legger til grunn at dette vil føre til en forenkling og effektivisering av arbeidet.

I St.meld. nr. 22 (2006-2007) er det foreslått at det nye filminstituttet skal få ansvar for de oppgavene en nasjonal filmkommisjon skal ivareta. Hvordan dette arbeidet skal organiseres vil være opp til den nye virksomheten.