Kartlegging og overvåking av biologiske
ressurser, kulturminneverdier, vannforurensning og luftforurensninger
er pågående prosesser og i stadig utvikling. Regjeringen
har som mål at den årlige omdisponeringen av de
mest verdifulle jordressursene skal halveres innen 2010. Det er
vanskelig å si eksakt hvordan utviklingen er. Landbruks-
og matdepartementet arbeider, blant annet sammen med Kommunens sentralforbund, med å få bedret
kvaliteten på rapporteringen. Landbruks- og matdepartementet
har også nedsatt en gruppe som skal vurdere nye virkemidler
for å nå målet om halvering av omdisponeringen.
Jordbrukslandskapet på landsbasis holdes
i hevd, men det er store regionale forskjeller. Statistikken sier imidlertid
ikke i seg selv mye om miljøkvaliteten på det
landskapet som holdes i hevd. Mye av det som finnes igjen av gammel
kulturmark, hvorav de største arealene er utmark, trues
nå av gjengroing. Det er i dag ingen samlet oversikt over
utviklingen relatert til gjengroing i Norge.
Landbruks- og matdepartementet har arbeidet
mye med å ta vare på genetiske ressurser fra jordbruket
de senere årene, bl.a. med opprettelsen av eget frølager
på Svalbard og gjennom nordisk genbank. For bevaringsverdige
storferaser er det en egen tilskuddsordning over jordbruksavtalen.
Kulturminner kan bli forringet eller ødelagt
på grunn av nedlegging av drift, endrede driftsformer eller
ulike effektiviseringstiltak innenfor landbruket. De små,
tradisjonelle landbruksbygningene er viktige for lokalhistorien
og for den lokale identiteten. SEFRAK-registeret viser at Norge
har tapt 30 pst. av bygningsmassen i deler av landet i perioden
fra registeret ble ferdigstilt og fram til i dag.
MORSA-vassdraget i Østfold og Akershus
er et vassdrag som har fått ekstra oppmerksomhet på grunn av
sterk forurensning. Vansjø, som er en del av vassdraget,
er drikkevannskilden til Moss. Jordbruket har pr. 2005 redusert
fosfortilførslene med 4,5 tonn, mens målet er
7,2 tonn innen 2008. De viktigste tiltakene er endret jordarbeiding,
fangdammer og etablering av vegetasjonssoner. Jærvassdragene
og Haldenvassdraget er også viktige enkeltlokaliteter hvor
det er gjennomført mange gode tiltak, men hvor det er behov
for å redusere jordbrukets påvirkning ytterligere.
Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av
plantevernmidler (2004-2008) fastsetter mål og tiltak på plantevernmiddelområdet.
Bruksstatistikk og risikotall basert på bruksundersøkelsene
viser ingen klar trend når det gjelder reduksjon i bruk
og i risiko. En fullstendig oversikt og vurdering av måloppnåelse
vil først kunne bli gitt i forbindelse med evaluering av
handlingsplanen i 2009.
Enkelte jordbruksaktiviteter er opphav til direkte utslipp
av klimagassene metan (CH4) og lystgass (N2O), henholdsvis 50 pst. og 44 pst. av
Norges totale utslipp av disse gassene i 2005. Til sammen utgjorde disse
utslippene fra jordbruket i 2005 om lag 9 pst. av Norges totale
klimagassutslipp. På den annen side kan skogbruk og endret
arealbruk bidra positivt i klimasammenheng.
Jordbruket står for 90 pst. av norske
utslipp av ammoniakk. Ammoniakk fører til forsuring av
vassdrag og til overgjødsling i naturen, og ammoniakkutslippene
kommer i hovedsak fra lagring og spredning av husdyrgjødsel.
De økonomiske miljøtiltakene
i jordbruket er knyttet til nasjonalt miljøprogram med
generelle og landsdekkende ordninger, til regionale miljøprogram
med tiltak og virkemidler i hvert fylke, og til den kommunale ordningen
Spesielle miljøtiltak i jordbruket.
Beiting er en viktig faktor for å bevare
kulturlandskap og for å bevare kulturbetinget biologisk
mangfold. Antall beitedyr, og hvor disse dyrene beiter, er derfor
vesentlige miljøindikatorer. Det totale antall beitedyr
var i 2006 på nesten 2,3 millioner dyr, mens det i 1990
var over 2,4 millioner dyr. I 2006 ble det innført et eget
nasjonalt beitetilskudd for å få flere dyr på beite. Dette
tilskuddet kommer i tillegg til tilskudd til utmarksbeite. I 2006
var 80 pst. av kyrne, 50 pst. av andre storfe, 98 pst. av sauene
og 93 pst. av geitene på beite ifølge tilskuddstatistikken.
Gjennom regionale miljøprogram er det også beiteordninger
i mange fylker.
Setring er en viktig del av den norske kulturarven,
og seterlandskapet har mange unike miljøegenskaper. Antallet
setre har gått jevnt nedover. Tidlig på 90-tallet ble
det innført egne virkemidler for å stimulere til
opprettholdelse av aktiv seterdrift. Antall setre i drift fikk et
oppsving i 2005 med innføringen av regionale miljøprogram.
Antallet enkeltsetre er kommet under 1 200, mens antallet
fellessetre er stabilt på drøyt 200. Nedgangen
i antall setre er langt lavere enn nedgangen i antall melkebruk
i de siste årene. Dette viser at regionaliseringen av virkemidlene
har ført til prioritering av setermiljøene og
at denne satsingen på å opprettholde setring har
virket.
Den kommunale SMIL-ordningen relaterer seg også til
forurensning, og ca. 15 pst. har gått til forurensingsrelaterte
formål. Av dette har 7 mill. kroner gått til fangdammer
og våtmarker. Det er også økonomiske virkemidler
over regionale miljøprogram som er rettet inn mot å redusere
forurensning. Den største andelen går til endret
jordarbeiding.
Komiteen har merka seg at det
gjennom SMIL-ordninga er gitt tilskot til 27 fangdammar i Østfold. Komiteen meiner
dette er gode tiltak for å betre vasskvaliteten i dei vassdraga
der næringssalt er eit stort problem, og ser at fangdammar
saman med redusert jordarbeiding og redusert fosforgjødsling
vil gje gode resultat.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre,
er nøgd med at avtalen styrker landbruket sin miljøprofil.
Fleirtalet har merka seg at jordbruket
saman med styresmaktene tek ansvar for å utvikla og sette
i verk tiltak som kan redusere utslipp frå næringa.
Fleirtalet er nøgd med
at det gjennom avtala vert forsterka tiltak for å oppretthalde
kulturlandskapet, spesielt med sikte på å hindre
gjengroing og stimulere til auka beiting.
Fleirtalet er glad for at avtalepartane
har prioritert å auke beitetilskotet med 72 mill. kroner.
Auka bruk av bioenergi vil òg vere eit viktig tiltak for å oppfylle klimapolitiske
mål, og fleirtalet er samd med innspel
som kom frå Noregs Bondelag under høyringa om at
dette er eit viktig satsingsområde med stort potensial for
sysselsetjing og verdiskaping i landbruket. Fleirtalet viser
til at løyvingane til skogbruk og bioenergi er på 190
mill. kroner, og at fordelinga av tiltak skal skje i samtale mellom
avtalepartane. Fleirtalet er spesielt tilfreds med
at det vert etablert eit utviklingsprogram for klimatiltak som skal
auke kunnskapen om jordbruk og klimautslepp.
Fleirtalet er nøgd med
at det gjennom avtala vert forsterka tiltak for å oppretthalde
kulturlandskapet, spesielt med sikte på å hindre
gjengroing og stimulere til auka beiting.
Fleirtalet viser til at partane
i jordbruksoppgjeret i år er samde om å sette
av 3 mill. kroner til ei eiga verdsarvsatsing over Landbrukets Utviklingsfond. UNESCOs
konvensjon for vern av verdas kultur- og naturarv er ei global avtale
som forpliktar partslanda til å identifisere, verne, bevare,
formidle og overføre til framtidige generasjonar den del
av verdsarven som er å finne på eige territorium. Fleirtalet vil
streke under den rolla UNESCO sine verdsarvområde har for reiselivsatsinga,
og at arbeidet med å halde oppe og gjenskape kulturlandskapet
er viktig også i desse områda.
Fleirtalet har merka seg at kravet
til omsetning for å ha rett på produksjonstilskott
vert redusert til 20 000 kroner. Dette er eit positivt
bidrag til at fleire av dei små eigedomane innanfor verdsarvområda
kan ta del i dei regionale miljøprogramma. Fleirtalet har registrert
at bl.a. drift av ærfugl og fuglevoktarverksemd, som er
viktige element for å ta vare på kulturlandskapet
ved Vegaøyan verdsarvområde, fell utafor eksisterande
tilskottsordningar. Fleirtalet vil derfor peike på at
jordbruksavtalemidlane må koordinerast med Miljøverndepartementet
si satsing på verdsarvområda, slik at alle viktige
miljø- og kulturfaktorar finn ein plass innanfor ramma
av desse satsingane.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at landbruket er en
stor kilde til de norske klimautslippene. Gjødselkjellerne
slipper ut store mengder av klimagassen metan. Lavutslippsutvalget,
gjennom "Et klimavennlig Norge" (NOU 2006:18), har pekt på løsningen
på problemet - nemlig å bygge en gassturbin over
gjødselkjelleren som omdanner utslippene til energi. En
slik løsning er etter disse medlemmers syn
både moderne, løsningsorientert og framtidsrettet.
Problemet er bare at det ikke finnes økonomi til å bygge
gassturbiner over 70-tallets folkefjøs, med 14,72 kyr. Disse
medlemmer vil derimot peke på at det vil være
god økonomi i å bygge dette sammen med samdriftsfjøs
der flere bønder går sammen om driften. En turbin
knyttet til et samdriftsfjøs vil kunne gi nok energi til
mange husstander og samtidig sikre en bedre økonomi for
bøndene. Disse medlemmer vil også på denne
bakgrunn myke opp regelverket rundt samdrift og oppheve dagens begrensninger
både hva gjelder geografiske avstander mellom deltakerne
og antall deltakere. Disse medlemmer beklager at
Regjeringen ikke viser vilje til en slik politikk, men snarere går
motsatt vei. Signalene og politikken fra Regjeringen og regjeringspartienes
representanter er at det skal stramt reguleres hvor mange som kan
delta, hvor mye melk som kan produseres, hvor langt unna hverandre deltakerne
kan bo og hvor mye hver enkelt bonde må delta i den daglige
driften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at utviklingen i landbruket har stor betydning for miljøet,
og at landbruket må ha et økt fokus på å redusere
sine utslipp spesielt til vassdrag. Her kan den enkelte gårdbruker
bidra med gode og enkle miljøtiltak ved at han bidrar til å redusere
utslipp fra sin virksomhet ved å ta slike hensyn når
driften av gården legges opp. Disse medlemmer kan
ikke se at den fremforhandlede avtalen vil bidra til reduserte utslipp
fra landbruket. Disse medlemmer mener det er viktig å ha
et økt fokus på skogbrukets rolle i miljø-
og klimapolitikken.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser for øvrig til sine merknader under kapittel
1.2.
Medlemen i komiteen frå Kristeleg
Folkeparti syner til at ni pst. av norske klimautslepp kjem
frå landbruket, mellom anna i form av metangass frå husdyrgjødsel.
Samstundes er metangass frå slik gjødsel ei energikjelde
som kan utvinnast til energi, med betre gjødsel som biprodukt. Denne
medlemen meiner at det bør opprettast eit fond,
etter mønster av skogfondet, der bøndene set av
ei viss mengde pengar, får skattereduksjon, og kan ta ut
pengar til investering i biogassanlegg. ENOVA har så langt
kun gjeve støtte til anlegg som er for store til at det
vil vera interessant for eit vanleg bruk. Denne medlemen meiner
difor at Regjeringa må aktivt inn og førebu ei
slik støtteordning for diskusjon i seinare jordbruksoppgjer.