Stiftelsen Matmerk og KSL-sekretariatet ble
slått sammen til organisasjonen KSL Matmerk fra 1. januar 2007.
Stiftelsens hovedoppgaver for 2007 og 2008 vil bl.a. være å:
– øke
oppslutningen om de to merkeordningene Beskyttede Betegnelser og
Spesialitet,
– administrere og utvikle Kvalitetssystem
i landbruket (KSL) og Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket
(KIL)
– utvikle et nytt helhetlig kvalitetssystem
med en ny nasjonal merkeordning.
Det er viktig at utviklingen av et nytt helhetlig
kvalitetssystem ses i sammenheng med det igangsatte prosjektet med
etablering av elektronisk sporingssystem i matkjeden (e-sporingsprosjektet).
Det forventes at arbeidet skjer i nært samarbeid med aktørene
i verdikjeden for mat og i næringsmiddelindustrien spesielt. Partene
er enige om å drøfte finansieringen av et nytt kvalitetsmerke
når planleggingen av dette har kommet lenger.
Det er i denne sammenheng vesentlig at KSL Matmerk
kan sikres et noe bredere finansieringsgrunnlag enn jordbruksavtalen
alene. Det legges til grunn at KSL Matmerk allerede i 2008 øker
sin selvfinansiering betydelig.
Hovedformålet med merkeordningen Beskyttede Betegnelser
er å bidra til økt næringsutvikling og
verdiskaping i norsk matproduksjon. Stiftelsen skal bidra til å utvikle
nye og eksisterende merkebrukere og produsentsammenslutninger. Det
understrekes videre at stiftelsen er en viktig aktør i
arbeidet med å sikre økt markedsadgang for matspesialiteter.
Profileringsaktiviteter, samarbeid med regionale matmiljøer,
dagligvarehandelen og merkebrukere, samt markedsanalyser, er viktig
i så henseende.
Det avsettes 42 mill. kroner til Stiftelsen
KSL Matmerk for 2008.
Det legges opp til en videreføring
av hovedprinsippene i forvaltningen av dagens bygdeutviklingsmidler (BU-midler).
Den øvre grensen for tildeling av investeringsmidler, som
ble innført med virkning fra 2007, opprettholdes. Det skal
ikke være noen nedre grense for størrelsen på søknader
eller støttebeløp innenfor de fylkesvise BU-midlene.
Lønnsomhetsvurdering av prosjektene
skal ligge til grunn for tildeling av midler. Det understrekes at
lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering.
Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader.
Nye krav til dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges.
Norsk institutt for landbruksøkonomisk
forskning (NILF) har fått i oppdrag å vurdere
mulighetene for en bedret resultatmåling av næringsutviklingsarbeidet. Dette
vil gi et bedre grunnlag for å målrette en videre satsing
på næringsutvikling i landbruket.
Partene er enige om en ramme for de sentrale
BU-midlene for 2008 på 27 mill. kroner. Midlene går
til prosjekter av landsomfattende og fylkesovergripende karakter
med innovasjon og næringsutvikling som siktemål.
De sentrale BU-midlene kan også finansiere nødvendig
utredningsarbeid og profileringsaktiviteter for å styrke
arbeidet med landbrukspolitikken. Støtten til organisasjonene
Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, Norsk Innlandsfiskelag og Norsk
seterkultur videreføres. Landbrukets andel av konfliktforebyggende
tiltak mellom reindrift og jordbruk, aktuelle utviklingsprosjekt,
og "Inn på tunet" -aktiviteter støttes.
Det bør innenfor rammen av de sentrale
BU-midlene legges til rette for en økt satsing på småkraftproduksjon innenfor
landbruket. Anslagsvis 1 500 rettighetshavere er pr. i
dag engasjert i næringen, og det er mulighet for en betydelig økning
i dette antallet.
Partene er enige om at fordelingen av størsteparten av
disse midlene gjøres i et separat møte mellom
avtalepartene høsten 2007, på tilsvarende måte
som for inneværende år. På denne måten
blir det i jordbruksforhandlingene satt av en ramme til utviklingstiltak
i landbruket som disponeres nærmere etter en helhetlig
vurdering av aktuelle tiltak. Delfinansiering av e-sporingsprosjektet
skal vurderes i sammenheng med partenes fordeling av de sentrale
BU-midlene.
Utviklingsprogram for grønt reiseliv
ble etablert med virkning fra 2007, og partene er enige om å videreføre satsingen
med 23 mill. kroner for 2008. De prioriterte arbeidsområdene
er produktutvikling og infrastruktur, kompetanseutvikling, markedsføring
og samarbeid, nettverk og allianser.
Skogbruket står overfor mange ulike
utfordringer og kompliserte avveininger som gjør det mer
nødvendig enn tidligere å sikre at skogbrukstiltakene
inngår i helhetlige skogbruksplaner for den enkelte eiendom.
Det er et mål at flest mulig eiendommer drives med basis
i en slik plan.
Utfordringene framover knytter seg bl.a. til å utløse potensialet
for økt avvirkning og verdiskaping i kystregionen. Det
er også nødvendig å legge til rette for økt bruk
av bioenergi, bl.a. i lys av miljø, klima og energigevinstene
dette kan gi. Satsingen på bioenergi vil derfor fortsatt
omfatte etablering av småskala varmeanlegg internt i landbruket
og for salg av ferdig varme, og tilrettelegging for omlegging av
energibruken i veksthus. Biogass vil bli et nytt satsingsområde.
Bevilgningen til skogbruk og bioenergi videreføres med
190 mill. kroner. Fordelingen mellom tiltak vil skje på bakgrunn
av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene,
som for 2007. Fordeling av en større andel tilskuddsmidler
til de fylkene hvor avvirkningspotensialet er størst, vil
bli vurdert i denne sammenheng.
Det er utarbeidet en egen Handlingsplan for
innlandsfiske i regi av Landbruks- og matdepartementet som har bred
forankring blant berørte aktører. I handlingsplanen
er det dokumentert at det er gode muligheter for å ta ut
et betydelig, uutnyttet potensial når det gjelder innlandsfiske
som tilleggsnæring i landbruket. En samlet, offentlig politikk
på området vil omfatte et 5-årig utviklingsarbeid
(2007-2011) med sikte på å få tre umodne
verdikjeder til å bli velfungerende næringer med
et større utbud av kvalitetssikrede produkter innenfor
næringsfiske, innlandsfiskeoppdrett og fisketurisme.
Det er allerede for 2007 vedtatt å øremerke
1,5 mill. kroner over de sentrale BU-midler til gjennomføring av
tiltak i handlingsplanen etter søknad og 0,5 mill. kroner
i driftsstøtte til Norsk Innlandsfiskelag. I tillegg er
det enighet om en satsing over 5 år på 4,0 mill.
kroner årlig, fordelt på et program for felles
tiltak og infrastruktur samt målrettet prosjektstøtte.
Det er enighet om en avsetning på 25
mill. kroner i 2008 til et utviklingsprogram for frukt, grønt
og bær. Programmet finansieres innenfor rammen av tilbakeførte
reguleringsmidler og skal bestå av følgende elementer:
– Satsing
på frukt og bær/reiseliv/kulturlandskap
på Vestlandet.
– Fruktpakkeri i Buskerud/Vestfold,
investeringstiltak ved Eliteplantestasjon i Sauherad og settepotetanlegg
i Overhalla.
– Utredning av produksjon av epler
til industriell foredling.
De ulike elementene er nærmere omtalt
i proposisjonen.
Avtalepartene er enige om å styrke
flere av virkemidlene i nasjonalt miljøprogram. Areal og
kulturlandskapstilskuddet økes med 134 mill. kroner, og
går til opprettholdelse av aktivt drevet jordbruksjord.
I tillegg innførte avtalepartene i fjorårets jordbruksoppgjør
et eget beitetilskudd som skal stimulere til økt bruk av beiteressursene.
For å forsterke denne satsingen ytterligere er partene
enige om å styrke beitetilskudd og utmarksbeitetilskuddet
med 52 mill. kroner i forhold til årets bevilgning.
Det iverksettes et nasjonalt pilotprosjekt for
miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Ordningen
skal innføres til vekstsesongen 2008, men får
ikke budsjettkonsekvenser før i 2009. Avtalepartene vedtar
ordning og satser i eget møte innen utgangen av 2007. Pilotprosjektet
har en økonomisk ramme på inntil 5 mill. kroner.
Avtalepartene er videre enige om å igangsette
et 5-årig utviklingsprogram for klimatiltak med 4 mill.
kroner i året. Utviklingsprogrammet skal bl.a. bidra til:
– Bedre
kunnskap om planlegging og drift av biogassanlegg gjennom enkelte
pilotanlegg.
– Kompetanseheving i jordbruket
som mottaker av matavfall og av biorest
– Bedre kunnskap om muligheten
for rensing av metan i husdyrrom
– Bedre driftskunnskap om nye
spredeteknikker av husdyrgjødsel i jordbruket
– Økt kunnskap for å redusere
jordbrukets behov for og bruk av fossile energikilder.
Regionale miljøprogram (RMP) ble innført
med virkning fra 2005 og gir, med tilliggende tilskuddsordninger,
en målretting av miljøinnsatsen i jordbruket som
ikke er mulig med nasjonale ordninger. Det er et program i hvert
fylke. Kulturlandskap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert
plantevernmiddelbruk og reduksjon av næringssaltavrenning
og erosjon er hovedområdene i programmene. Avtalepartene
er enige om å avsette 390 mill. kroner til RMP, og legger til
grunn samme fordeling av midler mellom fylker som i 2007.
Det er store forvaltningsutfordringer knyttet
til å få samsvar mellom de miljømessig
mest verdifulle arealene og de som faktisk skjøttes og
beites. Dette relaterer seg til at det er 180 000 jordbrukseiendommer
i Norge og ca. 50 000 aktive jordbruksforetak. Fylkesmannen
har derfor en oppgave i å informere kommuner, passive grunneiere
og aktive jordbruksforetak om hvor disse miljøverdiene
er, og hvordan de kan ivaretas.
Fylkesmannen har også utfordringer
i tilknytning til forurensede vassdrag, hvor alle som driver jordbruksforetak
må aktiveres for å gjøre de nødvendige
miljøtiltakene som skal til for å redusere forurensningen.
Videre har jordbruket behov for å sørge
for at forskning blant annet relatert til erosjon og næringssaltavrenning,
blir fulgt opp i informasjons- og utviklingstiltak, slik
at kunnskapen når fram til jordbruksforetakene. Det er
også behov for å styrke samfunnets kunnskap relatert
til miljøverdiene som jordbruket forvalter.
På bakgrunn av dette er avtalepartene
av prioriteringsmessige grunner enige om å avsette 10 mill.
kroner til informasjons- og utviklingstiltak.
Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og
matforbruket skal være økologisk innen 2015. Det har
i 2006 vært en betydelig vekst i markedet og økt etterspørsel
etter økologiske produkter. Veksten ser ut til å fortsette
i 2007. Samtidig har det vært lav omleggingstakt og begrenset
vekst på produksjonssiden.
Stabil etterspørsel er avgjørende
for at bønder, foredlings- og omsetningsledd skal se det
som økonomisk interessant å satse på økologiske
produkter. Pr. i dag utvikler markedet for økologisk mat
seg raskere enn produksjonssiden.
Partene legger til grunn at produsenter med økologisk
drift skal sikres et økonomisk utkomme som er minst på linje
med øvrig landbruksdrift. Det skal videre legges vekt på stabile
rammevilkår, tilbud om veiledning, målrettet forskning
og utvikling og et stimulerende utdanningstilbud. Det er funnet
grunnlag for å etablere et eget referansebruk for økologisk
melkeproduksjon og storfeslakt. Årets referansebruksberegninger
viser at det økologiske referansebruket kommer ut med et økonomisk
resultat som ligger 17 900 kroner høyere enn tilsvarende
konvensjonelle referansebruk.
Samlet avsetning til økologisk jordbruk
for 2008 er på 148,8 mill. kroner. Krav i produksjonsregelverket medfører
at det framover vil være et stort investeringsbehov, særlig
for økologiske melke- og storfekjøttprodusenter.
Målprisen for storfe økes
med 2,06 kroner pr. kg til 42,19 kroner pr. kg. Det gjennomføres
også en økning i driftstilskuddet til spesialisert
kjøttfeproduksjon for å styrke økonomien
i produksjonen. I tillegg vil bl.a. økningen i beitetilskuddet
og redusert bunnfradrag bidra til en bedring av økonomien
i storfekjøttproduksjonen. Dette gjelder innenfor både
melkepopulasjonen og det spesialiserte kjøttfeholdet.
Ifølge Prognoseutvalget for kjøtt
forventes det et underskudd på norsk sau/lam på 1 200
tonn i 2007. For å bidra til økt lønnsomhet
og økt produksjon heves målprisen for sau/lam
med 4 kroner pr. kg til 50 kroner pr. kg. Satsingen på bedrede økonomiske
rammebetingelser for sauenæringen omfatter også en
oppjustering av satsene for beitetilskuddet og økning av
satser og intervaller for tilskudd husdyr til sau over 1 år.
De ovennevnte tiltakene innebærer en viktig prioritering av
sauenæringen.
Med bakgrunn i St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold
og dyrevelferd ga Landbruks- og matdepartementet oppdrag til Mattilsynet
om å vurdere behovet for omlegging til løsdrift
for fjørfe. Mattilsynet har konkludert med at det ikke
kan anbefales å innføre krav om overgang fra innredede
bur til løsdrift for høner. Etter 2012 vil ikke
de tradisjonelle bursystemene være tillatt brukt. Det må skje
en løpende omlegging til innredede bursystemer fram mot
2012. Omstillingen omfatter om lag 70 pst. av eggproduksjonen i
Norge. Når det gjelder tildeling av investeringsstøtte
til denne omstillingen, viser partene til Landbruks- og matdepartementets
strategi for næringsutvikling 2007-2009 "Ta landet i bruk!".
Forskning og forskningsbasert innovasjon er
nødvendig for å øke konkurransekraften
og verdiskapingen i landbruks- og matsektoren, og er et virkemiddel
for å kunne sikre bosetting i distriktene og bidra til
en bærekraftig samfunnsutvikling.
Bevilgningen til forskning ligger i dag på post
77.13 som er en ordinær post i statsbudsjettet. Dette har
vært problematisk for forskningsarbeidet fordi det er vanskelig å styre
utbetalinger til kalenderår da prosjektene er flerårige.
Partene er derfor enige om å flytte midlene til forskning
over til Landbrukets utviklingsfond, slik at det blir lettere å forvalte
midlene uavhengig av kalenderår.
Komiteen er opptatt av at det
må leggjast til rette for at alle ressursar på garden
skal kunne takast i bruk i større grad enn i dag. Det mangfaldet
av kunnskap og kompetanse som finst på norske gardsbruk
må nyttast for å skape lønsam næringsaktivitet
med utgangspunkt i garden, både innan tradisjonelt landbruk
og i tilleggsnæringar.
Komiteen kjenner til at krav
til dyrevelferd og nye reglar om lausdriftsfjøs frå 2024
fører til store utfordringar og investeringsbehov
i jordbruket. Komiteen meiner difor at investeringsverkemidlane
bør prioriterast til ombyggingar eller nybygg som følgje
av nye krav til dyrevelferd i dei ulike produksjonane.
Komiteen kjenner til at det går
føre seg eit arbeid for forenkling av regelverk for småskala-
og mobile slakteri, slik at desse kan få framsynt planlegging
for den verksemda dei driv.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre
og Venstre, er derfor svært nøgd med at det i
avtala vert auka løyvingar til Landbrukets utviklingsfond
med 80 mill. kroner i 2008. Fleirtalet ser at dette
er rett og naudsynt for å sikre den finansielle stillinga
for Landbrukets Utviklingsfond på lengre sikt.
Fleirtalet har merka seg at det
under årets jordbruksforhandlingar vert innført
innfrakttilskudd for leieslakt og forenkling av kvalitetstilskotet
for sauekjøt, noko som vil ha positiv effekt for småskala-
og mobile slakteri.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringa følgjer opp Soria Moria-erklæringa
og vedtak i Stortinget frå 2005 med en satsing på skogbruk,
og er glad for at også årets jordbruksavtale er
med på å snu den negative utviklinga som var i
skogbruket under regjeringa Bondevik. Fleirtalet legg
vekt på skogens betydning for landbruket som ein fornybar
ressurs som det er viktig å utvikle vidare og vil streke
under betydninga av at det vert satsa på bioenergi, og
viser i denne samanhengen til at potensialet for auka avvirkning
i skogbruket er betydeleg og gjer grunnlag for auka råvaretilgang
til bioenergi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
bekymret over at forskningen på kastrering av smågris
så langt ikke har gitt de nødvendige resultater
slik som Stortinget regnet med da forbudet mot kastrering av smågriser
ble innført. Disse medlemmer mener derfor
at Regjeringen må følge denne utviklingen nøye
slik at Stortinget kan endre sin beslutning i god tid før
kastreringsforbudet iverksettes. Dersom en tilstrekkelig god løsning
ikke finnes, vil innføring av forbudet medføre
en økonomisk katastrofe for svinenæringen og reelt
sett en nedleggelse av næringen. Dette er ikke ønskelig. Disse
medlemmer viser til sitt forslag i forbindelse med behandlingen
av St.prp. nr. 69 (2006-2007).
Disse medlemmer ønsker
primært at produksjon og omsetning av melk skal foregå i
et marked med reell konkurranse uten offentlig fastsatte kvotebegrensninger. Disse
medlemmer vil likevel, som en subsidiær holdning
innenfor den eksisterende landbrukspolitikken, støtte ordningen
med omsettelige produksjonskvoter for melk. Det bør da
vektlegges at produksjonssystemet praktiseres på en måte
som fører til en ønsket strukturutvikling og kostnadssenkning
i norsk melkeproduksjon. En melkeproduksjon som overføres
til bruk der mulighetene for større og mer rasjonell drift
foreligger, vil kunne bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer vil
hevde at med en ordning med omsettelige produksjonskvoter for melk
som gjøres landsomfattende, bedres muligheten ytterligere for
en ønskelig strukturutvikling og kostnadseffektiv melkeproduksjon.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om en ordning med omsettelige produksjonskvoter for kumelk,
som ikke begrenses til fylkes- eller regionnivå, men gjøres
landsomfattende."
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det etter ein lang periode med overproduksjon no er
ei viss underdekning av norskproduserte egg. Fleirtalet har merka
seg og ser positivt på at økonomien i eggproduksjonen
no blir styrka gjennom ein prisauke, og at det gjennom investeringsverkemidla
blir lagt til rette for nyinvesteringar for å fylle dei
nye dyrevelferdskrava til hald av verpehøner frå 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til den store underproduksjonen
av egg og at Norge nå har blitt en importør av egg.
Dette burde være helt unødvendig. Økt
forbruk av eggrelaterte produkter er en av årsakene til
dette, men strenge konsesjonsgrenser for eggprodusentene er en annen
grunn. En bonde som ønsker å satse stort på egg og
etablere en virksomhet hvor han kan leve av denne produksjonen,
har ikke adgang til dette med dagens regelverk. Dette gjør
det ikke attraktivt nok å satse på egg som næring.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å oppheve
konsesjonsgrensene innen eggproduksjon."
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sine merknader under kapittel 1.2.