Føremålet med denne proposisjonen er å be om Stortingets godkjenning av oppstart av nye investeringsprosjekt, samt å be om godkjenning av endringar av tidlegare godkjende prosjekt og å orientere Stortinget om framtidige, planlagde prosjekt og nokre andre aktivitetar.
Utgangspunktet for godkjenning av investeringsprosjekta i Forsvaret er budsjettproposisjonen. Denne proposisjonen er såleis eit tillegg til budsjettproposisjonen.
Proposisjonen har følgjande innhald:
– Godkjenning
av kostnadsramme for to nye eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt
(kap. 1710 post 47): Setermoen - fleirbrukshall fase 3 og Rena leir -
forlegningar for befal og verva.
– Godkjenning av kostnadsramme
for to nye materiellprosjekt (kap. 1760 post 45): Nye sjømålsmissil -
nyskaffing og Nye C-130J Hercules transportfly.
– Godkjenning av endring av omfang
og kostnadsramme for tidlegare vedtekne eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt
(kap. 1710 post 47): Nye lokale for redningshelikoptertenesta ved
Bodø hovudflystasjon.
– Godkjenning av endring av omfang
og kostnadsramme for tidlegare vedtekne materiellprosjekt (kap.
1760 post 45): Nye fregattar og Skjold-klasse missiltorpedobåtar.
– Informasjonssaker (kap. 1710
og kap. 1760): Samanbinding av Mauken-Blåtind skytefelt,
Heile landet - infrastruktur for bakke-til-luft-radioar, Sikker
tilgang til romsegment (satellitt), Gjennomgang av nedbemanninga
i Forsvaret og Gjennomgang av tidlegare bortsettingsprosessar.
Hærens lokalisering i framtida, i samsvar
med Stortingets vedtak og føringar i Innst. S. nr. 234
(2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004), vil vere sentrert rundt
Indre Troms i nord og i Østerdalen i sør. Setermoen
leir er difor eit av Forsvarets kjerneområde i Troms.
Stortinget vedtok i 2004 å starte opp
eit prosjekt for ein fleirbrukshall på Setermoen ved Stortingets
handsaming av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), jf. St.prp.
nr. 1 (2004-2005). Kostnadsramma var på 139 mill. kroner
og denne hallen er no ferdigstilt. Det vart definert eit behov for
enda ein hall på Setermoen, og fleirbrukshall fase 2 vart
godkjend av Forsvarsdepartementet i 2006. Denne hallen er no under
oppføring og har ei kostnadsramme på 84 mill.
kroner. Konseptet med oppdeling i fasar sikrar at behovet vert godt
vurdert før neste fase vert sett i gang.
Prosjektet for ytterlegare ein fleirbrukshall
på Setermoen (fase 3), er føreslått gjennomført
innanfor ei kostnadsramme på 243 mill. kroner, med planlagd
ferdigstilling i 2009. Denne hallen er vesentleg større
enn dei som allereie er bygd/er under bygging, og gjev blant
anna plass for stridsvogner av type Leopard 2.
Østerdalen garnison vert bygd ut i
samsvar med Stortingets vedtak og føringar i Innst. S.
nr. 234 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003-2004). Hærens
opptrappingsplan tilseier ein auke i talet på yrkesbefal,
avdelingsbefal og verva mannskap, innan utgangen av 2008 ved Østerdalen
garnison.
I 2006 vart det sett i verk eit prosjekt med
108 forlegningsplassar for å dekkje eit snarleg behov.
Dette prosjektet vert ferdigstilt i år. Oppbygginga av
Hæren fører til at det er behov for ekstra forlegningskapasitet, og
i fase 2 er det planlagd etablert 96 forlegningsplassar i Rena leir,
fordelt på hyblar, leilegheiter og kollektivleilegheiter.
Prosjektet er føreslått gjennomført innanfor
ei kostnadsramme på 118 mill. kroner, med planlagd ferdigstilling
i 2008.
Nye sjømålsmissil (NSM) er
utvikla av Kongsberg Defence & Aerospace (Kongsberg). NSM
vil vere Forsvarets hovudvåpen for overflatekrigføring
på Fridtjof Nansen-klasse fregattar og Skjold-klasse missiltorpedobåtar.
Utviklingsprosjektet Nye sjømålsmissil
vart godkjend ved Stortingets handsaming av Budsjett-innst. S. nr.
7 (1994-1995), jf. St.prp. nr. 1 (1994-1995). Prosjektet gjeld utvikling
av eit missilsystem for strid mot sjømål, og blir
samordna med nyskaffinga av Fridtjof Nansen-klasse fregattar og
nye missiltorpedobåtar av Skjold-klassen.
Stortinget vart i St.prp. nr. 1 (2005-2006)
informert om at Forsvarsdepartementet planlegg å etablere
eit prosjekt for nyskaffing av sjømålsmissil.
I St.prp. nr. 57 (2005-2006) vart det informert om at drøftingar
med leverandøren om kontrakt om serieleveranse ville verte sett
i gang parallelt med avslutninga av utviklingsfasen. På denne
måten kunne ein ha eit bindande tilbod frå leverandøren
før Stortinget gav sin eventuelle tilslutning.
Stortinget vart i St.prp. nr. 1 (2006-2007)
informert om at Forsvarsdepartementet hadde som mål å fremje prosjektet
for nyskaffing av sjømålsmissil for Stortinget
i år på grunnlag av resultata frå utviklingsprosjektet.
Det vart i 2004 inngått kontrakt med
leverandøren om ein overgangsfase for missilsystemet, for å sikre
at Forsvaret kunne fylle sitt ansvar i fregattprosjektet, jf. Innst.
S. nr. 220 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003-2004). Utgiftene
til overgangsfasen er lagt inn som ein del av kostnadene for nyskaffinga.
Formålet med det nye prosjektet er å skaffe
eit einskapleg missilsystem som skal vere Forsvarets hovudvåpen
for overflatekrigføring på ulike plattformer. NSM
er ikkje eit fartøyspesifikt missil, og prosjektet tilfører
Fridtjof Nansen-klassen og Skjold-klassen den anti-overflatekapasiteten
som desse fartøya er meint å ha. NSM vil òg
sikre norske arbeidsplassar og det kan vonleg verte eit høgteknologisk
eksportprodukt.
Prosjektet omfattar nyskaffing av sjølve
sjømålsmissilet samt anna naudsynt utstyr. Leveranse
av missila er planlagd å ta plass frå 2010 og
fram til 2014 og vil utgjere viktig materiell i Sjøforsvarets
operative beredskap.
Kongsberg har sidan 1996 hatt ein fastpriskontrakt for å utvikle
NSM. Dette har vore eit av dei største satsingsområda
til Kongsberg, og industrien har sjølv investert store
summar i utviklinga. Nasjonal nyskaffing av forsvarsprodukt er som
regel ein føresetnad for eventuell eksport. NSM vil føre
vidare den nasjonale industrisatsinga, og sikre at kompetanse innan
styrte våpensystem blir halde ved lag i Noreg.
Prosjektet si tilrådde kostnadsramme
for materiellinvesteringa er 3 360 mill. kroner. Av desse
kostnadene er 200 mill. kroner allereie nytta til overgangsfasen,
jf. Innst. S. nr. 220 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 54 (2003-2004).
I tillegg kjem Forsvarets kostnader for gjennomføring på 30
mill. kroner og kostnader til eigedom, bygg og anlegg (EBA) på 4
mill. kroner.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført i
samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet. Denne
kvalitetssikringa omfattar ein etterkontroll av grunnlaget for prosjektet,
ein analyse av kor trygge kostnadsutrekningane er, og ei vurdering
av utfordringane i prosjektet, under dette vilkår for kontrakt.
På grunnlag av tilrådinga frå ekstern
kvalitetssikrar er det utarbeidd ein initiell driftskontrakt mellom
Forsvaret og Kongsberg. Denne gjeld frå utløpet
av garantitida for missila og fram til 2015. Driftskontrakten vil
bli signert samstundes med eventuell inngåing av kontrakt for
nyskaffing av missila.
Resultata frå kvalitetssikringa ligg
til grunn for den tilrådde kostnadsramma.
Luftforsvaret vart tilført seks (6)
C-130H Hercules middelstunge, taktiske transportfly i 1969. Desse
transportflya har i lang tid hatt ein operativ status som ikkje har
vore tilfredsstillande, med altfor store driftskostnader. Flya har
ofte vore ute av drift på grunn av at vedlikehald har teke
lang tid.
Våren 2006 vart det starta ein prosess
som tok sikte på å utarbeide ei såkalla
"konseptuell løysing" (KL) for nye transportfly. Dette
dokumentet skulle vere ferdig i første kvartal 2007, og
deretter skulle det bli utarbeidd ei såkalla "framskaffingsløysing"
(FL), som i detalj skulle skildre korleis nyskaffinga var planlagt.
Målet var at denne saka skulle bli lagt fram for Stortinget
i samband med St.prp. nr. 1 (2008-2009). Neste trinn i prosessen
ville då bli innhenting av tilbod, forhandlingar med aktuelle
leverandørar og inngåing av kontrakt med den valde
leverandøren slik at dei nye flya kunne verte operative
i perioden 2014-2016, avhengig av vald flytype.
Forsvarsdepartementet har i analysen av behova,
i "konseptuell løysing" for lufttransportkapasitet, konkludert
med at Forsvaret har eit behov for både taktisk og strategisk
lufttransportkapasitet. Den taktiske delen av denne kapasiteten
bør vere under nasjonal kontroll og operasjon, medan den
strategiske delen gjerne kan vere ein del av fleirnasjonale løysingar,
der fleire nasjonar samarbeider i både nyskaffingsprosjekt
og i drift og operasjon.
Ein nasjonalt kontrollert taktisk transportflyflåte
vil i framtida ha ei sentral rolle i det norske forsvaret heime og
som bidrag til internasjonale operasjonar ved behov. Transportflya
vil også vere viktige for innsetting av FN-styrkar i ei
fredsopprettande eller fredsbevarande oppgåve, og til sivile
oppgåver som humanitær bistand og naudhjelp.
Det har i det siste tiåret vore gjennomført
ei rekkje utgreiingar knytte til våre transportfly, om
dei skal bli skifta ut eller om dei berre skal bli oppgraderte.
I 1996-1997 vart det starta eit prosjekt for å skaffe fly
av typen C-130J-30 (ein forlengd versjon av C-130J). Prosjektet vart
stoppa like før ein skulle underskrive kontrakta, grunna
manglande tilgjengelege investeringsmidlar. Andre nasjonar som i
dag opererer C-130J er USA, Australia, Danmark, Storbritannia og
Italia.
For å ha ein naudsynt nasjonal flykapasitet
i tida fram til Forsvaret ville få tilført nye
fly, vart det i mars 2006 vedteke å skifte ut yttervengene
på fire av våre seks fly. Føresetnaden
var då at det ikkje var aktuelt å kjøpe
inn nye transportfly dei nærmaste åra. I tillegg
var det planlagt for ei mindre oppdatering av avionikken (flyelektronikken).
Etter at Stortinget vart informert om prosjektet,
i St.prp. nr. 1 (2006-2007), har det kome fram opplysningar som
indikerer at tilgjenge til oppdaterte fly kan verte lågare
enn det som vart lagt til grunn ved vedtaket om vengebytte. Dette
har skapt stor uvisse om tilgjenge på fly, og det er difor
ikkje inngått avtale om avionikkoppdatering.
Det knyter seg stor uvisse om tilgjenge på gamle
fly, sjølv etter oppgraderingar. Basert på Luftforsvarets
og Forsvarets logistikkorganisasjons røynsler, er det jamvel
ikkje grunn til å vente eit tilgjenge på meir
enn om lag 50 pst., sjølv etter ei begrensa avionikkoppgradering.
Noreg har for tida ikkje ein reell taktisk lufttransportkapasitet,
som følgje av tilstanden på våre C-130H.
Transporter inn og ut av Afghanistan og internt
i landet vert i dag løyst med leigde sivile charterfly
og tilgjengeleg leilegheitstransport på andre nasjonars
militære transportfly som deltar i ISAFs lufttransport-system
(ITAS).
Problemet med dagens ordning er at den i stor
grad baserer seg på kommersielle, sivile fly som ikkje
kan operere dersom det skulle oppstå alvorlege trugsmål mot
lufttrafikken. I tillegg er det eit generelt underskot på militær
lufttransportkapasitet i Afghanistan. Noreg kan difor ikkje basere
seg einsidig på andre nasjonars kapasitet. Lufttransport
knytt til operasjonar er i prinsippet den einskilde nasjons ansvar.
For tida er trugsmålet mot lufttrafikken
i Kabul og Nord-Afghanistan vurdert å vere så vidt
avgrensa at det er forsvarleg å fly sivile fly. Denne situasjonen
kan imidlertid endre seg. På sikt må vi ta høgd
for at situasjonen i Afghanistan, også i dei nordlege områda,
kan endre seg. Vi må òg ta høgd for at
ein eventuell FN-operasjon i Afrika, eller framtidige operasjonar
andre stadar i verda, kan stå overfor trugsmål
mot lufttrafikken, som krev bruk av militære transportfly.
Med tanke på framtidige militære og humanitære
innsatsar vil det vere viktig for Noreg å ha ein operativ,
taktisk lufttransportkapasitet.
Taktiske transportfly er viktige for både
militære og sivilrelaterte oppdrag innanlands. Likevel
vert evna til å understøtte våre internasjonale
operasjonar det kritiske punktet når ulike alternativ skal
vurderast. I denne samanheng må det skiljast mellom ulike
ambisjonsnivå. For å understøtte operasjonar
over tid frå ein base i operasjonsområdet vert
det krevd høg tilgjenge på dei flya som skal operere
ute, og i tillegg kapasitet heime til vedlikehaldstrening av flymannskapa
og nasjonale transportoppdrag.
I lys av det vi no veit om tilgangen til C-130H
etter gjennomført vengeskift, samt ei vurdering av trugsmålsituasjonen
i Afghanistan, gjorde Regjeringa i desember 2006 vedtak om at Forsvarsdepartementet skulle
undersøkje om det var mogleg å nyskaffe på ein rask
måte inntil fire (4) transportfly av typen C-130J. Departementet
tok difor kontakt med nokre av våre allierte for å få oversikt
over sjansane for kjøp eller leige av C-130J transportfly.
Den mest realistiske løysinga for å få på plass
ein permanent kapasitet raskt var å nyskaffe fly som amerikanske
styresmakter alt hadde tinga og som dei var villige til å la
Noreg overta. Prosjektet omfattar altså nyskaffing av fire
C-130J-30 gjennom ein avtale ("Foreign Military Sales"-avtale) mellom
norske og amerikanske styresmakter. Første fly vil bli
levert i 2008, deretter levering av fly i 2009 og 2010. Nyskaffinga dekkjer
det norske operative behovet for ein tilfredsstillande beredskap.
Det er for tida ingen andre aktuelle kandidatar for ei rask nyskaffing
av transportfly enn C-130J.
Regjeringa avklarte i r-notat i desember 2006
at leige av kapasitet i form av C-130J skulle undersøkjast. Noreg
har vore i kontakt med dei tre største brukarane av C-130J
(USA, England og Italia). Med unntak av Italia er det ikkje tilgjengeleg
kapasitet for leige. Italia har gjeve signalar om at det kan vera
mogleg å leige ut eit fly for ein periode på 2-3 år.
Tilbodet omfattar også trening av mannskap og bakkepersonell.
Dette tilbodet har ikkje tilstrekkeleg omfang til å dekkje
vårt totale behov, og vil berre kunna fungere som eit supplement ved
eventuell nyskaffing av C-130J. Andre brukarar av C-130J er av reint
praktiske årsaker ikkje aktuelle for eit eventuelt samarbeid.
Det militære transportflymiljøet
i Noreg er så vidt avgrensa at det å operere to
eller fleire flytypar parallelt vil vera svært uhensiktsmessig.
Dette vil i praksis gje liten operativ evne. Det er berre leige
av flytype vi allereie er kjent med (C-130H) eller nyskaffar hurtig
som kan vera aktuelt. På bakgrunn av tidlegare utgreiingar, kjennskap
til utviklinga i marknaden, samt ny informasjon frå samarbeidspartnarar
i alliansen, har vi konkludert med at leige/lease av C-130H
ikkje er eit alternativ.
Ein ser det ikkje som realistisk å leige
taktiske transportfly for å dekkje Forsvarets behov, bortsett
ifrå eventuelt leige av ein maskin i ein kortare periode
som supplement til ei nyskaffing av C-130J.
Noreg vil vurdere å delta i eit europeisk/amerikansk samarbeidsprosjekt,
tilsvarande det samarbeidet som eksisterer på F-16, som
dagens europeiske brukarar av C-130J er i ferd med å etablere
saman med det amerikanske luftforsvaret. Dette inneber at Noreg
vurderer å kome med i eit multinasjonalt samarbeid for
oppdateringar av flykapasiteten i framtida. Dette vil dekkje behovet
for spesielle kapasitetar for taktiske operasjonar, meir generelle
oppdateringar som er naudsynte for mellom anna luftromkontroll,
samt, vonleg, felles løysingar for logistikk og trening.
I tråd med gjeldande retningslinjer
for innkjøp av forsvarsmateriell frå utanlandske
leverandørar, vil det bli kravd gjenkjøp for 100
pst. av verdien av kontrakten. Departementet har her ansvaret for å forhandle fram
ei avtale om gjenkjøp. Inngåing av kontrakt for nyskaffinga
vil bli gjort etter at avtala om gjenkjøp er på plass.
Den tilrådde kostnadsramma for materiellinvesteringa
er 3 660 mill. kroner. Drifts- og vedlikehaldskostnader
vil bli dekt over Forsvarets driftsbudsjett.
Ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomførd i
samsvar med retningslinene frå Finansdepartementet på ei
såkalla "forenkla framskaffingsløysing".
Resultata frå kvalitetssikringa ligg
til grunn for den tilrådde kostnadsramma. Forsvarsdepartementet
vil i sitt gjennomføringsoppdrag til Forsvaret følgje
opp dei usikkerheitsreduserande tiltaka som ekstern kvalitetssikrar
har tilrådd. Tiltaka omfattar mellom anna etablering av
ein heilskapleg prosjektorganisasjon samt eit konkret styringsdokument
med framdriftsplan for gjennomføringsfasen i samsvar med
normal standard for store statlege prosjekt.
Prosjekt for nye lokale for redningshelikoptertenesta ved
Bodø hovudflystasjon vart godkjend ved Stortingets handsaming
av Innst. S. nr. 121 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 37 (2006-2007).
Prosjektet vart godkjend med ei kostnadsramme på 108 mill.
kroner.
Etter å ha henta inn tilbod på prosjektet
finn ein at alle tilboda ligg høgt over kostnadsramma.
Berekna kostnadsramme basert på lågaste tilbod
er 130 mill. kroner. Den store aukinga i høve til godkjend
kostnadsramme er grunna i høg aktivitet og auka prisar
i byggjemarknaden.
På denne bakgrunn vert det foreslått å auke
kostnadsramma for prosjekt for nye lokale for redningshelikoptertenesta
ved Bodø hovudflystasjon frå 108 mill. kroner
til 130 mill. kroner. For at 330-skvadronen skal få lokale
som tilfredsstiller krav til helse, miljø og tryggleik,
vert prosjektet vidareført utan opphald.
Prosjektet vart vedteke ved Stortingets handsaming av
Innst. S. nr. 207 (1998-1999), jf. St.prp. nr. 65 (1998-1999). Hovudkontrakt
for utvikling, design og levering av fem fartøy med tilhøyrande
våpensystem og kommando- og kontrollsystem vart inngått
med Empresa Nacional Bazan (seinare Izar og no Navantia), og dei
første fartøya er nå overtekne.
Fregattprosjektet vart opphavleg vedteke med
ei kostnadsramme på 12 240 mill. kroner (1999-kroneverdi).
Ved Stortingets handsaming av Innst. S. nr. 192 (1999-2000), jf.
St.prp. nr. 48 (1999-2000), vart kostnadsramma auka til 14 066
mill. kroner (2000-kroneverdi) på grunn av årleg
prisstigning, endra valutakurser m.m. Innkjøp av Taktisk
datalink-16 (TDL-16) til dei nye fregattane, med tilhøyrande
omfangs- og rammeauke for fregattprosjektet, vart vedteke ved Stortingets
handsaming av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50
(2002-2003). Etter dette er den økonomiske ramma for prosjektet
justert for den årlege prisstiginga.
Utviklingsfasen for oppgraderinga av Evolved
Sea Sparrow-missiler (ESSM) vart vedteke i samband med Stortingets
handsaming av Budsjett-innst. S. nr. 7 (1994-1995), jf. St.prp.
nr. 1 (1994-1995). Det er lagt til grunn at dei nye fregattane skal
utrustast med ESSM som hovudvåpen mot lufttrugsmål.
I St.prp. nr. 1 (1996-1997) vart Stortinget informert om at missilet ev.
skulle kunne verte omfatta av kostnadsramma for prosjekt Nye fregattar.
Stortinget vart gjennom St.prp. nr. 50 (2002-2003) informert om
ein auke av stykkprisen for ESSM. I samband med handsaminga av Budsjett-innst.
S. nr. 1 (2006-2007), jf. St.prp. nr. 1 (2006-2007), vart det vedteke å auke
kostnadsramma for prosjektet (post 45) med 581 mill. kroner for
innkjøpet av ESSM. Etter den vedtekne rammeauken er kostnadsramma
for prosjektet (post 45) 16 878 mill. kroner, og kostnadene
for prosjektet for gjennomføring (post 1) er 703 mill.
kroner.
Navantia har med utgangspunkt i rapporten deira
for 2006 oppfylt 99,7 pst. av gjenkjøpsforpliktinga, sju år etter
at kontrakten vart inngått. Forsvarsdepartementet er generelt
sett godt nøgd med korleis Navantia har løyst
si gjenkjøpsforplikting.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) vart Stortinget
informert om usemja mellom norske verft og Navantia om bygging av
ytterlegare modular til fartøy nr. fire og fem, men verfta
har no kome til semje om vilkår for leveransar av modular
til begge fartøya.
Riksrevisjonen har sett i verk ein revisjon
av gjenkjøpet for dei nye fregattane.
Våre nye fregattar i Fridtjof Nansen-klassen
er høgteknologiske plattformer med avanserte sensorar,
samt våpen- og informasjonssystem. For at desse systema skal
fungere så godt som råd, er det naudsynt og viktig at
systema kan samverke og utveksle informasjon med andre system på andre
plattformer, inkludert store komplekse datamengder.
Dei gamle kommunikasjonsberarane, som i hovudsak
er berekna for samtale over radio, har ikkje stor nok kapasitet
for god datakommunikasjon. Det har difor vore naudsynt å sjå etter
andre former for kommunikasjon til Forsvarets plattformer. Forsvaret
har i noko tid nytta satellittkommunikasjon (SATCOM) i internasjonale
operasjonar med gode røynsler. SATCOM har synt seg som
ei god løysing både med omsyn til geografisk dekning
og overføringskapasitet.
Nansen-klassen fregattar har vidare eit utal
system som nyttar elektromagnetisk stråling (radio) som
berar. Det er difor viktig at nye system har funksjonar som hindrar
forstyrrande stråling mot andre system. Denne funksjonen
finst berre i satellittutstyr laga for militært bruk. Militært
satellittutstyr er dessutan mykje meir robust mot forstyrrande stråling
frå andre kjelder.
I St.prp. nr. 50 (2002-2003) vart Stortinget
informert om at innføringa av SATCOM på fregattane
ville bli foreslått finansiert ved ein auke av totalramma
for fregattprosjektet.
Det er difor ønskeleg at Nansen-klassen
fregattar skal utstyrast med SATCOM som hovudkommunikasjonsberar,
og det er laga ei framskaffingsløysning som definerer prosjektet.
Dette prosjektet er vurdert å dekkje Forsvaret sine behov
for satellittkommunikasjon på dei nye fregattane. Prosjektet
har ei kostnadsramme (post 45) på 511 mill. kroner.
Det har òg oppstått eit behov
for å kjøpe inn materiell for å betre
arbeidssituasjonen for besetninga om bord på fregattane,
knytt til biletoppbygging og situasjonsforståing. Kostnadsramma
for dette er 15 mill. kroner.
På bakgrunn av det som står
over vert det foreslått å auke kostnadsramma for
prosjekt Nye fregattar (post 45) med totalt 526 mill. kroner, frå 16 878
mill. kroner til 17 404 mill. kroner. Vidare er det venta
at kostnadene for gjennomføring (post 1) aukar med 24 mill. kroner.
Etter den føreslåtte rammeauken er kostnadsramma
(post 45) 17 404 mill. kroner, og gjennomføringskostnadene
(post 1) 727 mill. kroner.
Prosjektet vart vedteke ved Stortingets handsaming av
Innst. S. nr. 11 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 82 (2002-2003). Prosjektet
omfattar produksjon av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåtar
(MTB) til Sjøforsvaret, tilpassing av forseriefartøyet
KNM Skjold, våpensystem, logistikk og opplæring.
Kontrakten vart underteikna i november 2003,
og fartøya er planlagt leverte i perioden 2008-2009, med operativ
drift frå 2009. Første fartøy, KNM Skjold,
er planlagt levert medio 2007 etter ei skipsteknisk oppdatering.
Prosjektet for Skjold-klasse MTB-ar går etter planen, med
unntak av gassturbinane som er hefta med forseinkingar.
Målsettinga med prosjektet for å etablere
satellittkommunikasjon (SATCOM) for Skjold-klasse MTB-ane, er å tilføre
fartøya betre sambandskapasitet slik at dei blir i stand
til å operere i eit nettverksbasert forsvar (NbF) på ein
tilfredsstillande måte.
SATCOM vert òg i denne proposisjonen
omtalt i samband med både fregattprosjektet og i samband
med informasjonssaka om sikker tilgang til romsegment (satellitt)
for satellittkommunikasjon. SATCOM til MTB-ane har ikkje tidlegare
vore teke med fordi systemløysingane ikkje var godt nok
vurderte. Prosjektet for satellittkommunikasjon til MTB-ane er rekna
ut å koste 149 mill. kroner.
På bakgrunn av det ovannemnde vert
det føreslått å auke kostnadsramma for
MTB-prosjektet (post 45) med totalt 149 mill. kroner, frå 4 714
mill. kroner til 4 863 mill. kroner, for SATCOM. Vidare
er det venta at kostnadane for gjennomføring (post 1) aukar
med 2 mill. kroner, frå 125 mill. kroner til 127 mill.
kroner.
Norsk industri vil delta i prosjektet der det
er føremålstenleg. Dersom utanlandsk leverandør
blir vald, vil det bli kravd gjenkjøp.
Som følgje av tingingar med reindriftsnæringa,
inngjekk staten og Mauken reinbeitedistrikt ein avtale om ein ny
trasé for samanbinding av Mauken og Blåtind skytefelt.
Den nye traseen tek vare på Forsvarets behov for øving,
samstundes som den tek mindre beiteareal for rein. Ny trasé gjer
det naudsynt med nye vurderingar av dei topografiske tilhøva
og eit nytt forprosjekt.
Forsvarsdepartementet vil, så snart
det ligg føre eit revidert forprosjekt i saka, kome attende
til Stortinget på ein eigna måte. Det er òg
inngått ein avtale mellom staten og Mauken reinbeitedistrikt
om kjøp av beiterettane. Avtalen om kjøp av rettar
har eit omfang på 12 mill. kroner og vert finansiert innanfor
ramma på prosjektet.
Prosjektet for bakke-til-luft-radioar (prosjekt
7048) vart godkjent av Stortinget ved handsaminga av Innst. S. nr.
232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Prosjektet hadde
ei kostnadsramme på 217 mill. kroner for eigedoms-, bygg-
og anleggsdelen. Prosjektet omfatta oppgradering, tilbygg og nybygg
ved 50 radiostasjonar. I november 2004 vart prosjektet mellombels stansa. Årsaka
var at ei pårekna finansiering gjennom NATOs investeringsprogram
for tryggleik fall bort, samstundes som det var eit behov for å få innarbeidd ein
mobil kapasitet i prosjektet. På dette tidspunktet var det
ferdigstilt tiltak på ti plassar, og det var forbrukt 49,7
mill. kroner.
Det reviderte prosjektet omfattar såleis
totalt 33 radiostasjonar, inkludert dei ti fullførde stasjonane.
På nokre av dei ferdigstilte stasjonane er det behov for mindre
tiltak for utplassering av fleire radioar. Infrastrukturarbeidet
i prosjektet omfattar utviding og/eller ombygging av stasjonar,
sikring av eksisterande lokalitetar, elektro- og reservekraft, kjøling,
antennemaster, radomar og fornying av jordingsanlegg og lynavleiar. Det
reviderte prosjektet er kostnadsrekna til 127 mill. kroner for infrastrukturen
for ferdigstilling av det reviderte materiellprosjektet 7048 Bakke-til-luft-radioar.
Forsvaret har dei seinaste åra gjennomgått
store endringar, ein såkalla transformasjon mot eit nettverksbasert
operasjonskonsept. Dessutan har aukande internasjonale bidrag til
område med dårleg eller manglande kommunikasjonsinfrastruktur,
ført til aukande bruk av teknologi som krev stor bandbredde.
Røynsler frå internasjonale operasjonar syner
at satellittkommunikasjon er den einaste kommunikasjonsberaren som
kan levere den tilstrekkelege bandbredda til dei operasjonsområda
Forsvaret og NATO no opererer i.
Forsvarsdepartementet starta i februar 2006
forprosjekteringa i eit prosjekt kalla "Sikker tilgang til romsegment".
Den overordna målsettinga for prosjektet er å sikre
Forsvaret tilstrekkeleg tilgang til bandbredde over ein eigen satellitt.
Gjennom 2006 blei det utarbeidd grunnlagsdokumentasjon
for prosjektet, mellom anna i form av ei konseptuell løysing.
Dette var naudsynt for eit prosjekt av dette omfanget og innan eit
så ukjend fagområde for Forsvaret. Forsvarsdepartementet
vedtok i desember 2006 å gå vidare med planlegginga
av prosjektet, mellom anna å setje i verk ei ekstern kvalitetssikring
av konseptet, starte samtalar med aktuelle samarbeidspartnarar og
starte prosessen med å få reservert ein posisjon
i rommet. Parallelt går eit arbeid med å avklare
om det er grunnlag for eit materiellsamarbeid med andre nasjonar
for bygging av ein felles satellitt. Fleire europeiske nasjonar
har meldt si interesse for dette.
Norsk Romsenter vil vere ein viktig rådgjevar
i prosessen. Norsk industri vil vere viktige både i vidare utvikling
og som moglege leverandørar til prosjektet.
Prosjektet er i utgangspunktet planlagd å verte
gjennomførd i perioden 2009-2011, og har som målsetting å levere
operative tenester over satellitt frå 2012. Forsvarsdepartementet
planlegg å leggje prosjektet fram for Stortinget for godkjenning
i samband med framlegginga av St.prp. nr. 1 (2008-2009).
Med bakgrunn i Soria Moria-erklæringa
har Forsvarsdepartementet gjennomgått mellom anna røynslene
med nedbemanninga i Forsvaret og tidlegare bortsettingsprosessar.
I St.prp. nr. 1 (2006-2007) opplyste Regjeringa at ho våren
2007 ville informere Stortinget om røynslene med nedbemanninga
samt å informere om oppfølgingstiltak. I St.prp.
nr. 78 (2006-2007), pkt. 4.4 og pkt. 4.5 informerer Regjeringa nærare
om dei hovedkonklusjonar og oppfølgingstiltak som er gjort.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Ivar Hognestad og Per Ove Width, og fra Høyre, lederen Jan Petersen, viser til at proposisjonen omhandler mange forskjellige spørsmål hvorav det meget omfattende spørsmålet om hurtigkjøp av transportfly er forholdsvis summarisk beskrevet. Selv om forsvarskomiteen ved utvidelse av stortingssesjonen fikk noen dager ekstra til behandlingen, har det vært nødvendig å konsentrere komiteens arbeid om de foreslåtte investeringene og i særlig grad om anskaffelse av nye transportfly, som er det spørsmål som haster mest. Flertallet vil derfor ikke avgi innstilling om kapitlene 4.4 og 4.5 på det nåværende tidspunkt, men utsetter disse spørsmål til høsten. Flertallet er av den oppfatning at disse viktige spørsmålene krever en mer omfattende behandling enn det departementets tidsplan legger opp til.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen, viser til at formålet med proposisjonen er å få Stortingets godkjenning av to nye eiendoms-, bygge- og anleggsprosjekter. Dette er flerbrukshall ved Setermoen garnison og forlegninger i Rena leir. Videre godkjenning av to nye materiellprosjekter, henholdsvis Nye sjømålsmissiler og Nye C-130J transportfly. Disse medlemmer registrerer også at det foreslås endret kostnadsramme for prosjektet for nye lokaler for redningshelikoptertjenesten i Bodø, og for anskaffelse av satellittkommunikasjon til fregatt- og MTB-prosjektene. Endelig merker disse medlemmer seg at proposisjonen inneholder noen saker til informasjon. Dette er sammenbinding av Mauken-Blåtind, infrastruktur for bakke-til-luft-radioer, sikker tilgang til romsegment (dvs. satellitt) og gjennomgang av nedbemannings- og bortsettingsprosessene i Forsvaret. Disse medlemmer er for øvrig tilfreds med at gjennomgang av nedbemannings- og bortsettingsprosessene i Forsvaret vil bli behandlet grundig som egen sak på et senere tidspunkt.
Komiteen viser til proposisjonen
kapittel 2.1, "Setermoen - fleirbrukshall fase 3", og noterer at utbyggingen
vil medføre en forbedring og effektivisering av Setermoen
som en sentral del av Forsvarets basestruktur i indre Troms. Komiteen viser til at Hærens
lokalisering i framtida vil være sentrert rundt Indre Troms
i nord og i Østerdalen i sør, og at Hæren skal
styrkes i forhold til antall vervede og befal innen utgangen av
2008. Komiteen er derfor enig i at Setermoen leir
vil være sentral med tanke på den videre utvikling
av Hæren. Komiteen registrerer at flerbrukshallene
på Setermoen vil dekke behovet for garasjering, vedlikehold,
undervisning, troppskontor, lagring av troppsmateriell og personlig
utstyr, og at når Setermoen er ferdig modernisert, vil
leiren bli en effektiv og kompakt base for Forsvaret.
Komiteen støtter derfor
forslaget om å investere i en ny flerbrukshall på Setermoen
- (fase 3) til en kostnadsramme på 243 mill. kroner med
planlagt ferdigstilling i 2009.
Komiteen viser videre
til proposisjonens kapittel 2.2, "Rena leir - forlegningar for befal
og mannskap - fase 2" og ser at behovet for ekstra forlegningskapasitet ved
Rena leir nødvendiggjør den planlagte investeringen.
Komiteen viser til at Garnison Østerdalen
vil være ett av Hærens to tyngdepunkter i fremtiden.
Med tanke på at Hæren skal styrkes i forhold til
antall vervede og befal innen utgangen av 2008, registrerer komiteen at
det er behov for en utvidelse av forlegningskapasiteten i Rena leir.
Videre at prosjektet legger opp til å etablere
96 forlegningsplasser med en kombinasjonsløsning av hybler,
leiligheter og kollektivleiligheter, noe som etter komiteens syn
er positivt ut fra personellets forskjellige boligbehov på bakgrunn
av alder, sivil status og livssituasjon. Varierte forlegningstilbud er
et viktig element i prosessen med å ansette og beholde
kvalifisert personell.
Komiteen støtter derfor
forslaget om å investere i flere forlegningsplasser for
befal og vervede på Rena til en kostnadsramme på 118
mill. kroner med planlagt ferdigstilling i 2009.
I forhold til proposisjonens kapittel 2.3, "Nyanskaffing
av sjømålsmissil", noterer komiteen at
Forsvarsdepartementet beskriver prosjektet som "viktig materiell
i Sjøforsvaret sin operative beredskap." Komiteen viser
til at "Nye sjømålsmissil" (NSM) er utviklet for å være
Forsvarets hovedvåpen for overflatekrigføring
på Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse MTB-er. Komiteen viser
videre til at NSM vil være et effektivt våpensystem
med lang rekkevidde som fungerer både i åpent
farvann og i kystnære områder. Dette bidrar til
at Sjøforsvaret kan håndtere sine maritime oppgaver
i krise og krig, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.
Samtidig ser komiteen at anskaffelsen av NSM representerer
en viktig videreføring av den nasjonale industrisatsingen som
ble startet på slutten av 1980-tallet, noe som sikrer at
kompetansen innen styrte våpensystemer opprettholdes i
Norge. Anskaffelsen vil i tillegg til å sikre norske arbeidsplasser
også gi økte muligheter for eksport av missilsystemet
til andre land.
Komiteen støtter derfor
forslaget om å investere i "Nye sjømålsmissil"
(NSM) til en kostnadsramme på 3 360 mill. kroner
til våre Fridtjof Nansen-klasse fregatter og Skjold-klasse
MTB-er. I tillegg kommer Forsvarets kostnader for gjennomføring
av prosjektet på 30 mill. kroner og kostnader til eiendom,
bygg og anlegg på 4 mill. kroner.
Komiteen registrerer at utgiftene
til overgangsfasen er lagt inn som en del av kostnadene for nyanskaffelsen. Komiteen registrerer
at NSM ikke er et fartøyspesifikt missil og at det kan
benyttes på både Fridtjof Nansen-klasse og Skjold-klasse
fartøy. Komiteen vil i denne forbindelse
understreke at dette anskaffelsesprosjektet ikke har en direkte
tilknytning til andre prosjekter vedrørende tilpassing
av NSM til andre våpenplattformer enn de som er nevnt i
dette prosjektet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til proposisjonens
avsnitt 2.4, "Nye C-130J Hercules transportfly (kap. 1760)", og
vil peke på at Regjeringen begynte arbeidet med hurtiganskaffelse
av transportfly allerede i desember 2006 og har således
brukt henimot 6 måneder på saken. Ved statsrådbehandling
25. mai 2007 har Stortinget dermed fått for kort tid en
tilfredsstillende behandling av saken. Flertallet viser
også til at proposisjonen behandler dette meget viktige
spørsmålet på særdeles kortfattet
og lite tilfredsstillende vis, noe som har nødvendiggjort
omfattende skriftlige spørsmål til departementet
og høringer i komiteen. Til tross for denne omfattende
informasjonsinnhenting fra komiteens side, finner flertallet fortsatt
viktige sider ved saken utilfredsstillende belyst.
Flertallet viser til at komiteen
derfor i brev av 29. mai 2007 spurte Forsvarsdepartementet om konsekvensene
av om spørsmålet ble behandlet i høstsesjonen. Flertallet merker
seg med forbauselse at det ikke var mulig å få et
klart svar på dette, men at konsekvensen i henhold til
departementet "kan være" at hurtiganskaffelsen ikke lar
seg gjennomføre. Flertallet hadde forventet
et klart svar fra departementet all den tid det bevisst var planlagt å sende
Stortinget saken på et så sent tidspunkt at det
ikke ville være mulig for Stortinget å gjennomføre
en ordinær saksbehandling.
Flertallet viser til at spørsmålet
om taktisk flytransport har vært drøftet en rekke
ganger og at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2006-2007) meddeler at
fire av våre C-130H transportfly vil få skiftet
yttervinger og oppgradert enkelte av flyenes komponenter. Dette
vil gjøre at flyene "igjen kan utføre alle typer
oppdrag frem til ca. 2012-2015", altså det tidspunktet
det ville være realistisk å forvente at nye transportfly
innkjøpt etter ordinær anskaffelsesprosedyre vil
kunne være operative.
Flertallet legger til grunn at
dette også omfatter oppdrag i Afghanistan og forventer
at også den fornyede militære kapasitet Taliban
viste sommeren og høsten 2006, ble lagt til grunn for departementets
vurderinger av hvilke oppdrag flyene kunne tenkes å måtte gjennomføre. Flertallet vil
understreke at oppdraget i Afghanistan er særlig viktig
og Norges og NATOs førsteprioritet når det gjelder
internasjonale operasjoner.
Flertallet forstår det
slik at det relativt raskt etter budsjettfremleggelsen ble reist
spørsmål om dette målet var realistisk,
men kan ikke se at proposisjonen på noen fyllestgjørende
måte drøfter dette spørsmålet. Så langt flertallet kan
se, er følgende forhold nevnt i debatten:
– Korrosjon
på flyenes struktur. Dette synes ikke lenger å være
noe avgjørende problem som ikke kan finne en tilfredsstillende
løsning.
– Manglende avionikk. Ut fra beskrivelsen
i St.prp. nr. 1 (2006-2007) syntes det klart at den nødvendige
oppgradering ville bli foretatt. Departementet bestemte likevel
at en slik begrenset avionikkoppgradering ikke skulle gjennomføres. Flertallet forstår
høringen med statsråden slik at om dette var blitt
gjort, ville "hvert enkelt fly vurdert isolert" kunne være
"i stand til å utføre alle typer oppdrag, også i
Afghanistan". Når manglende oppgradert avionikk nå er
et viktig argument for hurtigkjøp, må det konstateres
at dette skyldes en beslutning i departementet som kunne vært
annerledes. Flertallet merker seg med forbauselse
at det under høringen med stor styrke ble understreket
at selv en begrenset avionikkoppgradering ville ta 45 måneder å gjennomføre,
men at dette tidsforbruket ikke var kjent ved fremleggelse av budsjettet.
Hvis dette var erkjent allerede da, ville det vært åpenbart
at Regjeringen ikke kunne hevde at flyene kunne gjennomføre
alle typer oppdrag. I alle fall er det intet ved beskrivelsen i
St.prp. nr. 1 (2006-2007) som tyder på at det ville ta
henimot 4 år å bringe dette på plass.
At det ikke var erkjent, er ikke egnet til å styrke tilliten
til saksbehandlingen.
– Manglende tilgjengelighet. Flertallet har
merket seg at en konferanse mellom brukere av C-130 høsten
2006 brakte frem den nye opplysning at selv oppgraderte C-130H neppe
ville få en tilgjengelighet på mer enn 50-55 pst. Flertallet merker
seg at høringen ikke gav noe svar på hvilken tilgjengelighet
man hadde forventet. Flertallet forstår det
imidlertid slik at dette ikke er noen eksakt vitenskap og at resultatet
kan bli annerledes i praksis. Flertallet legger imidlertid
til grunn at dette vil skape en økt usikkerhet om anvendeligheten
av de oppgraderte flyene.
Flertallet merker seg at Regjeringen
legger til grunn at sikkerhetssituasjonen i Afghanistan kan bli vanskeligere.
Det er å håpe at ISAF (International Security
Assistance Force) vil beherske situasjonen slik at dette ikke vil
bli tilfellet, men flertallet understreker at sikkerheten
for personellet må stå fremst og er derfor enig
i at en må ta høyde for den potensielle forverringen
som beskrives. Flertallet legger også merke
til at Regjeringen ser det som mulig at flyene skal operere i Sør-Afghanistan
og er enig også i dette.
Flertallet har merket seg at
Regjeringen hevder at Norge for tiden ikke har reell taktisk flytransportkapasitet. Flertallet forstår
det imidlertid slik at når de flyene vi i dag disponerer
kommer tilbake fra oppgradering i Canada, vil normal transport i
Norge og andre steder kunne gjennomføres, og at det reelle
problemet er begrenset til et ev. forverret stridsmiljø i
Afghanistan.
Flertallet forstår det
slik at de hurtiginnkjøpte flyene vil kunne være
operative i 2011, og fly anskaffet etter ordinær prosedyre
i 2014. Airbus Military opererer imidlertid med andre tider, og flertallet konstaterer
at departementet ikke har hatt slike drøftelser med Airbus
Military at det er entydig hvordan tidsfaktoren er å forstå.
Det kan imidlertid konstateres at den tid som vinnes er begrenset,
og at vi i den nærmeste tiden ikke har noen løsning.
Flertallet er enig i at situasjonen
er utilfredsstillende, og peker på at en viktig faktor,
avionikk, kunne vært håndtert annerledes, men
vil ikke på det foreliggende grunnlag kunne si om det er
mulig å få dette raskere på plass enn
det departementet hevder. Departementets anslag på 45 måneder
synes imidlertid som høyt, idet det neppe kan være
grunn til å kreve full anbudsrunde for bare avionikk når
departementet ikke vil foreslå det for hele flyet inkludert
avionikk. Flertallet vil ikke unnlate å bemerke
at det i den offentlige debatt og i partsinnlegg har vært
hevdet at dette kan gjøres vesentlig raskere.
Flertallet viser til at det finnes
flere alternativer på markedet og at flere studier har
pekt ut A400M som det beste alternativ. Det er derfor langt fra
sikkert at man ved et hurtigkjøp får det flyet
som best dekker Norges behov. Flertallet viser til
at det foreligger tilbud fra Airbus Military som Regjeringen mener
det knytter seg viktige uklarheter til, men konstaterer at komiteen
verken har hatt tid til eller er egnet til å bringe klarhet
i slike spørsmål. Det er uheldig at departementet
ikke har søkt å bringe større klarhet
i disse forhold gjennom grundige samtaler med Airbus Military.
Flertallet mener det skal sterke
grunner til for ikke å foreta anskaffelsen etter vanlige
anbudsregler. Flertallet vurderer det slik at det
fortsatt er mange spørsmål som det ikke er tilstrekkelig
klarhet i. Den tid som har vært til disposisjon, har ikke
vært tilstrekkelig.
Flertallet vil for øvrig
bemerke at det er en uheldig ordning at transport fortsatt ansees
som et nasjonalt ansvar i Afghanistan. Oppdraget er et felles NATO-ansvar,
og det er neppe rasjonelt at hvert enkelt land må ordne
dette selv - i vårt tilfelle med den konsekvens at vi må sette
til side normal innkjøpsprosedyre og la vårt langsiktige
transportbehov finne sin løsning på bakgrunn av
ett bestemt oppdrag. Flertallet mener derfor man
må finne frem til større grad av felles løsninger og
felles finansiering og dermed færre nasjonale særordninger,
og at Regjeringen må innta en mer proaktiv holdning i slike
spørsmål.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Sosialistisk Venstreparti mener at Norge og Forsvaret
har et behov for å disponere taktisk transportflykapasitet
i fremtiden. Disse medlemmer ser med bekymring på informasjonen
som har kommet frem fra Forsvarsdepartementet om at Norge i dag
i praksis står uten operativ tilgjengelig taktisk transportflykapasitet.
Disse medlemmer viser til at
våre eksisterende 6 fly av typen C-130H ble anskaffet i
1968-1969 og er snart 40 år gamle. Disse medlemmer viser
til at det opprinnelig ble igangsatt en anskaffelsesprosess tidlig
på 1990-tallet, men at denne senere ble avsluttet. På grunn
av flyenes tilstand har det vært nødvendig å oppgradere
våre gamle fly slik at vi har en viss operativ kapasitet
inntil en fremtidig løsning er på plass. Disse medlemmer registrerer
at planlagt anskaffelse av nye transportfly opprinnelig var tenkt
gjennomført i perioden 2012-2015. Videre merker disse
medlemmer seg de nye opplysningene fra Forsvarsdepartementet
om tilstanden på våre eksisterende C-130H, og
at en begrenset oppgradering vil bli mer omfattende og ta lengre
tid enn planlagt. På bakgrunn av at Norge står
uten operativ tilgjengelig taktisk transportflykapasitet, foreslås
det derfor å hurtiganskaffe fire C-130J for raskest mulig å avbøte
situasjonen.
Etter disse medlemmers mening
viser dessverre situasjonen vi nå er havnet i at tidligere
regjeringer og Forsvaret ikke har prioritert oppfølgingen
av vår nasjonale taktiske transportflyflåte.
Behovet for nye taktiske transportfly er uomtvistelig. Etter disse
medlemmers syn ville en normalanskaffelse som vil gi konkurranse
mellom aktuelle tilbydere av fly (C-130J eller A400M) i utgangspunktet være å foretrekke.
Dette må imidlertid veies opp imot det at Norge i dag står
uten en reell taktisk transportflykapasitet, samtidig som det er
et økende behov for å kunne ha slike fly tilgjengelig
for å ta vare på sikkerheten for våre
styrker ute i internasjonale operasjoner. Disse medlemmer viser
til at en hurtiganskaffelse av C-130J, kombinert med ev. innleie
av ett fly av samme type, er det som ifølge Forsvarsdepartementet raskest
vil gi Norge den nødvendige kapasiteten, dvs. en delvis
kapasitet fra 2009, og full kapasitet fra 2011.
Disse medlemmer viser videre
til at alternativet ville være en kombinasjon av begrenset
oppgradering av avionikk og egenbeskyttelse på våre
gamle fly, samtidig som man iverksetter en normalanskaffelse. Disse
medlemmer registrerer imidlertid at en slik løsning
ut fra opplysningene som er gitt fra Forsvarsdepartementet, først
vil gi oss en viss operativ kapasitet med gamle fly fra 2011, inntil
en ved normalanskaffelse med levering av nye fly (C-130J eller A400M)
vil være fullt ut operative fra 2015-2016. I tillegg merker disse
medlemmer seg at en slik løsning heller ikke vil
gi oss en evne til å stille et styrkebidrag i form av ett transportfly
ute i en internasjonal operasjon over tid, frem til vi får
de nye flyene i 2015-2016.
Hensynet til å ivareta sikkerheten
for norsk personell og dermed så raskt som mulig sikre
tilgjengelig taktisk transportflykapasitet for internasjonale oppdrag,
gjør at disse medlemmer støtter
forslaget om en hurtiganskaffelse av fire C-130J til en
kostnadsramme av 3 660 mill. kroner, som kombineres med
ev. leie av et fly fra Italia. Disse medlemmer ser
det også som prisverdig at denne regjeringen tar ansvar
med tanke på den manglende oppfølging som er avdekket
i forhold til Norges taktiske transportflykapasitet de siste ti år,
samt å sørge for å sette soldatenes sikkerhet i
fokus på dette området.
Disse medlemmer viser også til
at ekstern kvalitetssikring av prosjektet er gjennomført
i samsvar med retningslinjene fra Finansdepartementet på en såkalt
"forenkla framskaffingsløysing". Disse medlemmer er
tilfreds med at Forsvarsdepartementet i sitt gjennomføringsoppdrag
til Forsvaret vil følge opp de usikkerhetsreduserende tiltakene
som ekstern kvalitetssikrer har anbefalt. Tiltakene omfatter blant
annet etablering av en helhetlig prosjektorganisasjon samt et konkret
styringsdokument med framdriftsplan for gjennomføringsfasen
i samsvar med normal standard for store statlige prosjekter.
Disse medlemmer er også tilfreds
med at det i tråd med retningslinjene for innkjøp
av forsvarsmateriell fra utenlandske leverandører vil bli
krevd 100 pst. gjenkjøp av verdien av kontrakten i forbindelse
med hurtiganskaffelsen av fire C-130J.
Disse medlemmer vil videre vise
til merknader fra Fremskrittspartiet og Høyre om at de
er forbauset over at det ikke er gitt noe klart svar fra Forsvarsdepartementet
om det er mulighet for å utsette behandlingen av hurtiganskaffelsen
til høstsesjonen. Disse medlemmer vil henvise
til høringen med forsvarsministeren, der det klart og tydelig
blir referert til "letter of acceptance" fra USA som forutsetter
at kontrakten undertegnes innen utgangen av juni måned,
og at det er vanskelig å se at hurtiganskaffelsen kan gjennomføres om
behandlingen utsettes til høstsesjonen. Disse medlemmer er
derfor forundret over at komiteens flertall hevder at de ikke har
fått et klart svar på dette spørsmålet.
Disse medlemmer vil også vise
til merknad fra Høyre og Fremskrittpartiet der de hevder
ut fra henvisning til gjennomførte studier at det langt
fra er sikkert at man ved hurtigkjøp får det flyet
som best dekker Norges behov. Til dette vil disse medlemmer henvise
til Forsvarsdepartementets svar på spørsmål
1 som er vedlagt denne innstillingen, som viser at hovedkonklusjonene
fra tidligere utredninger er at både C-130J og A400M vurderes
som fullgode kandidater.
Endelig vil disse medlemmer vise
til merknad fra Fremskrittpartiet som er skeptisk til, og stiller spørsmål
om den juridiske plattformen for hurtiganskaffelsen er holdbar.
Til dette vil disse medlemmer anføre at
hurtiganskaffelsen ikke på noen måte bryter med
det eksisterende regelverket, verken i kraft av EØS-avtalen
eller Forsvarets eget regelverk. Kjøp av fly til militære
formål ligger entydig innenfor unntaksbestemmelsen i EØS-avtalen,
og kan derfor foretas i henhold til Forsvarets eget regelverk, som
gir anledning til å anskaffe direkte når dette
måtte være påkrevd. Hva gjelder forholdet
til våre handelspartnere, vil disse medlemmer påpeke
at Norge er et av Europas mest åpne og konkurranseutsatte
forsvarsmarkeder, og at enkelte tilfeller av direkteanskaffelser
ut fra operative og sikkerhetsmessige behov ikke vil endre dette
forhold.
For øvrig viser disse medlemmer til
de gjennomførte åpne høringer med interessenter
og forsvarsministeren, samt spørsmål fra komiteen
med svar fra statsråden, som er vedlagt denne innstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
i denne saken opptatt av å se anskaffelsen av nye transportfly
i et helhetlig perspektiv. Forsvaret har i mange år hatt
behov for en ny transportflykapasitet. Disse medlemmer ønsker
i denne forbindelse å vise til de forslag Fremskrittspartiet
tidligere har fremmet angående anskaffelse av en slik kapasitet. Under
behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), Innstilling fra forsvarskomiteen
om omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, hadde Høyre
og Fremskrittspartiet en fellesmerknad:
"Disse medlemmer vil peke på at tilstanden
for Forsvarets C-130 transportfly er preget av slitasje og høy alder
..."
Høyre og Fremskrittspartiet fremmet
da også følgende forslag:
"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte
anskaffes utenfor og som et tillegg til den ordinære budsjettramme
for Forsvaret."
Under behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), Innstilling
fra forsvarskomiteen om Gjennomføringsproposisjonen - utfyllende
rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, fremmet
Fremskrittspartiet forslag lydende:
"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte
anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme
for Forsvaret."
Under behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004), Innstilling
fra forsvarskomiteen om den videre moderniseringen av Forsvaret
i perioden 2005-2008, uttrykte Fremskrittspartiet den gang at:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er bekymret
over at Forsvarets transportfly er 30 til 35 år gamle.
Dersom ingenting gjøres, frykter vi at disse må settes
permanent på bakken i 2006."
Det ble også fra Fremskrittspartiet
fremmet to forslag:
"Nye transportfly til erstatning for dagens C-130-flåte
anskaffes utenfor og som tillegg til den ordinære budsjettramme
for Forsvaret."
"Stortinget ber Regjeringen sikre
norsk deltakelse i prosjekter om utviklingen av nye transportfly."
Videre viser disse medlemmer til
Budsjett-innst. S. nr. 7 (2003-2004), Innstilling fra forsvarskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2004 vedkommende
Forsvarsdepartementet mv. Her fremmet Fremskrittspartiet igjen forslag
om å løse transportflykapasitetsutfordringen,
gjennom følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen undersøke mulighetene for
norsk deltakelse i prosjektet om utviklingen av nye transportfly,
og at Regjeringen gir en redegjørelse om konsekvensene
av en eventuell tilknytning til prosjektet."
Videre viser disse medlemmer til
behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 7 (2004-2005), Innstilling
fra forsvarskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for
2005, kapitler under Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde
8), hvor Fremskrittspartiet på nytt hadde en merknad hvor
vi uttalte:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise
til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly.
Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere
forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet.
Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de
industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar
norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse."
Disse medlemmer viser videre
til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2005-2006), Innstilling fra forsvarskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under
Forsvarsdepartementet mv. (rammeområde 8), hvor Fremskrittspartiet
hadde følgende merknad:
"Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å vise
til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly.
Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere
forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet.
Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de
industrielle aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar
norsk industris interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse."
Disse medlemmer viser òg
til at følgende forslag ble fremmet:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport
på dagens transportfly. Stortinget ber Regjeringen fremlegge
for Stortinget en plan for nyanskaffelse av nye transportfly."
Sist i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst.
S. nr. 7 (2006-2007), Innstilling fra forsvarskomiteen om bevilgninger
på statsbudsjettet for 2007, kapitler under Forsvarsdepartementet
mv., var Fremskrittspartiet klare i forhold til de behov vi mente
Forsvaret hadde for transportflykapasitet. Dette gjenspeilet seg
i merknaden:
"Disse medlemmer ønsker å vise
til det behov Forsvaret har for å anskaffe nye transportfly.
Disse medlemmer vil i så måte vise til tidligere
forslag fra Fremskrittspartiet om å anskaffe denne kapasitet.
Disse medlemmer vil også i denne forbindelse vise til de industrielle
aspekter ved anskaffelse av nye transportfly. Disse medlemmer vil
understreke viktigheten av at Regjeringen ivaretar norsk industris
interesse i forbindelse med en slik kommende anskaffelse."
Og Fremskrittspartiet fremmet følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede en tilstandsrapport
på dagens transportfly og fremlegge for Stortinget en plan
for anskaffelse av nye transportfly."
Disse medlemmer merker seg at
Regjeringen viser til at det har vært gjennomført
en rekke utredninger knyttet til våre transportfly. Det
er derfor etter disse medlemmers oppfatning påfallende
at det ikke har tilfalt Stortinget mer informasjon om disse utredninger
og konklusjoner. Disse medlemmer vil òg
vise til at det under de gjennomførte høringer
om denne anskaffelse fremkom informasjoner om at det under enkelte
av disse utredningene, blant annet gjennomført av FFI,
fremkom statuser vedrørende ulike kapasitetsalternativer.
Liknende informasjon har òg blitt fremsatt i media. Det
er etter disse medlemmers mening uheldig at anskaffelser
av forsvarsmateriell fattes på en bakgrunn som kan synes
mangelfull, all den tid det ikke er slik at informasjon tilfalt
Regjeringen ikke tilfaller Stortinget. Disse medlemmer ser
store utfordringer i å innhente objektiv informasjon og
beslutningsgrunnlag i denne saken. Disse medlemmer ser òg
at tidsaspektet er kritisk og medfører unødig
usikkerhet rundt prosessen. Disse medlemmer ser behovet
for en hurtiganskaffelse slik Regjeringen beskriver den, som uansvarlig. Disse
medlemmer er opptatt av at det skal gjennomføres
en åpen anbudsprosess. Disse medlemmer mener
en slik åpen anbudsprosess bør kunne gjennomføres
i løpet av kort tid. En hurtig åpen anbudsprosess
vil medføre større muligheter for norsk industri
og et bredere og bedre beslutningsgrunnlag. Disse medlemmer oppfatter
det slik at en åpen anbudsrunde i løpet av kort
til med kort tidsfrist og med en anskaffelsestid tilsvarende leveranse
i 2010-2012, vil kunne bli imøtekommet av flere leverandører
enn Regjeringens aktuelle kandidat. Også i dag mener disse
medlemmer at det er svært viktig at norsk industri
får gode betingelser og teknologisk drivende oppdrag i
forbindelse med gjenkjøp som etableres i forbindelse med forsvarsanskaffelser.
Gjennom en åpen konkurranse vil det etter disse
medlemmers oppfatning være sannsynlig at industriens
muligheter blir bedre enn ved en lukket hurtiganskaffelse.
Disse medlemmer har vanskelig
for å forstå Regjeringens konklusjoner på en
rekke områder vedrørende anskaffelsesbehovet for
transportfly, og da også innbefattet kapasitetsbehovet
rent volummessig. Forsvaret og Regjeringen har konkludert med at
C-27J ikke er egnet som et taktisk transportfly for norske behov,
da det er for lite. Dette på tross av at Forsvaret ikke
mener det er behov for egen transportflykapasitet til avdelingsmateriell
som helikoptre og pansrede kjøretøy, da dette
er tenkt å sendes på annen måte enn med egen
transportflykapasitet. Disse medlemmer synes derfor
det er underlig at forsvaret i USA den 13. juni i år bestemte å anskaffe
nettopp C-27J som taktiske transportfly. Disse medlemmer antar
da at USA ikke har den samme typen materiell og personell som det
norske forsvar og at de derfor har andre behov for taktisk transportflykapasitet,
men at det da ikke er stort nok for norsk bruk, synes underlig. Disse
medlemmer vil her òg påpeke at C-130J
ikke er egnet til spesialoppdrag og er således lite egnet
til den moderne krigføring man ser mer av i nye konfliktområder,
hvor nettopp spesialoppdrag er essensielle.
Disse medlemmer er òg
skeptiske til Regjeringens fremgangsmåte når det
gjelder den juridiske plattform for den foreslåtte hurtiganskaffelse.
Slik disse medlemmer oppfatter de regler som omfatter offentlige
anskaffelser, anskaffelser for Forsvaret, EØS-avtalen og
EUs direktiver for forsvarsmateriellanskaffelser, synes
det for disse medlemmer å være
store usikkerheter rundt Regjeringens handlemåte. Det er
for disse medlemmer svært viktig at Regjeringens
juridiske grunnlag er akseptabelt i henhold til de regler og avtaler
som omfatter en slik type anskaffelse. Disse medlemmer erindrer
at Riksrevisjonen har vært klar på at Forsvaret
må ha klare kvalitetssikringsrutiner rundt anskaffelsesprosesser
og økonomi. Disse medlemmer ser det derfor
som en selvfølge at Regjeringen ønsker å vise
god forretningsskikk vedrørerende anskaffelser til Forsvaret,
og at Regjeringen derfor søker å forholde seg
til vedtatte retningslinjer og regler for anskaffelse av nye transportfly.
Disse medlemmer vil på denne
bakgrunn fremme følgende 2 forslag:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre
en åpen anbudsprosess for anskaffelse av nye transportfly,
og fremme en ny sak for Stortinget basert på en slik gjennomført
prosess."
"Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet
i 2007 kan
– starte
opp nye investeringsprosjekt, inkludert større eigedoms-,
byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 Nye
prosjekt for godkjenning i den framlagde proposisjonen, med
unntak av hurtigkjøp av C-130J transportfly, innanfor dei
oppgjevne kostnadsrammene.
– endre tidlegare vedtekne prosjekt,
omtala i kapittel 3 Tidlegare vedtekne prosjekt i
den framlagde proposisjonen, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene."
Komiteens medlem fra Høyre mener
primært at Stortinget nå ikke har tilstrekkelig
grunnlag for å vedta hurtigkjøp av C-130J. Dette
medlem mener videre at Regjeringen nå må benytte
de neste par måneder til en grundigere forberedelse og
fremme en ny sak som kan behandles umiddelbart etter at Stortinget
kommer sammen til høsten. Dette medlem vil
derfor fremme slikt forslag:
"Spørsmålet om
hurtiganskaffelse av taktiske transportfly sendes tilbake til Regjeringen."
Dette medlem viser til merknadene
fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti og er klar over
at disse partier kan fremtvinge en realitetsvotering. Dermed kan
det bli behov for å ta realitetsstandpunkt i saken. Dette
vil måtte skje på et utilfredsstillende grunnlag,
og det hefter usikkerheter ved alle alternativer. Dette medlem er
imidlertid kommet til under denne forutsetning å ville
støtte forslaget om hurtigkjøp av C-130J, idet
dette vil gi færrest usikkerheter.
Dette medlem vil legge vekt på at
vi går inn i en eksisterende kontrakt og er enig med statsråden
i at det er grunn til å anta at det amerikanske luftforsvaret
har fremforhandlet en god pris. Dette medlem har videre
merket seg at det ikke vil skape problemer å fase inn så vidt
store utgifter over kort tid og forholdsvis nær i tid.
Det må imidlertid bety at det er forholdsvis store udisponerte
beløp i investeringsbudsjettene de neste årene. Dette
medlem vil videre peke på at når kjøp
ikke har vært vedtatt de siste årene, skyldes
det en budsjettmessig begrensning som ikke er tilfellet nå.
Komiteen viser til
at byggeprosjektet for nye lokaler for redningshelikoptertjenesten
ved Bodø hovedflystasjon ble godkjent av Stortinget i februar
2007 med en kostnadsramme på 108 mill. kroner. Komiteen registrerer
at etter at prosjektet har vært ute på anbud, er
beregnet prosjektkostnad basert på laveste tilbud nå 130
mill. kroner. Vider merker komiteen seg at den økningen
i forhold til godkjent kostnadsramme må tilskrives høy
aktivitet og økte byggepriser i byggebransjen.
For at redningshelikoptertjenesten i Bodø skal
få lokaler som tilfredsstiller kravene til helse, miljø og sikkerhet,
er komiteen enig i at kostnadsrammen for prosjektet økes
til 130 mill. kroner.
Komiteen viser til
at anskaffelsen av 5 fregatter av Fridtjof Nansen-klassen er en
stor og viktig investering for Norge. Fregattvåpenet med
Fridtjof Nansen-klassen vil utgjøre ryggraden i det fremtidige
sjøforsvaret, og er med integrert helikopterkapasitet en
svært fleksibel enhet med stort potensial både
nasjonalt og internasjonalt.
Komiteen merker seg og ser positivt
på at produsenten Navantia har fulgt opp sine gjenkjøpsforpliktelser
overfor norsk industri, og i praksis er ferdig med sine forpliktelser
tre år før tida.
Komiteen registrerer videre at
det er ønskelig at de nye fregattene utstyres med satellittkommunikasjon (SATCOM),
og at dette systemet vil effektivisere fartøyenes evne
til kommunikasjon, kommando og kontroll i nasjonale operasjoner,
samt tilfredsstille våre alliertes krav for fullt ut å kunne
delta i internasjonale operasjoner. I tillegg merker komiteen seg at det er behov for å kjøpe
inn materiell for å bedre arbeidssituasjonen for besetningen
knyttet til bildeoppbygging og situasjonsforståelse. Komiteen støtter
derfor forslaget om å øke kostnadsrammen for prosjekt
Nye fregatter (post 45) med totalt 526 mill. kroner til 17 404
mill. kroner. Komiteen merker seg også at
gjennomføringskostnadene (post 1) øker med 24
mill. kroner til 727 mill. kroner.
Komiteen viser til
at prosjektet for anskaffelse av Skjold-klasse MTB-er går
etter planen, med unntak av gassturbinene som er heftet med forsinkelser.
Skjold-klassen MTB-er vil bli en betydelig kapasitet i utøvelse av
sjøkontroll på bakgrunn av fartøyenes
høye mobilitet, gode utholdenhet og allværs-kapasitet,
og kommer derfor til å bli et viktig element i det nasjonale
forsvaret og i internasjonale operasjoner.
Komiteen registrerer videre at
det i likhet med fregattene er ønskelig at også Skjold-klassen
utstyres med satellittkommunikasjon (SATCOM), noe som vil tilføre
fartøyene bedre sambandskapasitet slik at de blir i stand
til å operere i et nettverksbasert forsvar (NbF) på en
tilfredsstillende måte. Dette er viktig for å oppnå tilfredsstillende
kommando- og kontrollkapasitet både under nasjonale og
internasjonale operasjoner. Komiteen støtter
derfor forslaget om å øke kostnadsrammen for MTB-prosjektet
med totalt 149 mill. kroner til 4 863 mill. kroner. Komiteen merker
seg også at gjennomføringskostnadene (post 1) øker
med 2 mill. kroner til 127 mill. kroner.
Komiteen ser positivt
på at man gjennom avtaler med reindriftsnæringen
er i ferd med å få realisert prosjektet for sammenbinding
av Mauken og Blåtind skytefeltprosjektet. Dette vil gi
Hæren bedre øvingsmuligheter. Komiteen merker
seg at Forsvarsdeparte-mentet vil komme tilbake til Stortinget på egnet
måte om dette prosjektet så snart konsekvensene
av det reviderte forprosjektet er kjent.
Komiteen viser til
at Prosjektet for bakke-til-luftradioer som ble godkjent av Stortinget
våren 2003, omfattet oppgradering, tilbygg og nybygg ved
50 radiostasjoner, og hadde en kostnadsramme på 217 mill.
kroner for bygge- og anleggsdelen. I november 2004 ble prosjektet
stoppet midlertidig. Da var det forbrukt 49,7 mill. kroner på infrastrukturdelen
av prosjektet.
Komiteen merker seg at det reviderte
prosjektet nå omfatter 33 radiostasjoner, inkludert de
ti fullførte stasjonene, og er enig i at det reviderte
prosjektet for ferdigstilling av infrastrukturen sluttføres
ut fra kostnadsberegningen på 127 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Forsvaret i flere år har benyttet satellittkommunikasjon
til kommunikasjon med våre styrker i internasjonale operasjoner
og med ytre kystvakt, samtidig som det i denne proposisjonen foreslås å utstyre
våre fregatter og MTB-er med SATCOM. Komiteen viser
videre til at Forsvaret frem til i dag har leid slik kapasitet av
kommersielle leverandører, men at på grunn av
en sterk økning i bruk av SATCOM både i Forsvaret
og hos våre allierte, klarer ikke lenger markedet å levere
Forsvaret den kapasitet vi har behov for. Komiteen registrerer
at Forsvarsdepartementet i 2006 startet forprosjektering av prosjektet
"Sikker tilgang til romsegment", der den overordnede målsettingen
er å sikre Forsvaret tilstrekkelig tilgang til båndbredde
over egen satellitt.
Komiteen mener det vil være
av vesentlig nasjonal betydning at Norge besitter en sikker og nasjonal
kontrollert tilgang til satellitt, enten som et nasjonalt prosjekt
eller som et strategisk samarbeid med en av våre allierte. Komiteen ser
derfor frem til at Forsvarsdepartementet legger prosjektet frem
for Stortinget i forbindelse med budsjettet for 2009.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en åpen anbudsprosess for anskaffelse av nye transportfly, og fremme en ny sak for Stortinget basert på en slik gjennomført prosess.
Forslag 2
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan
-
1. starte opp nye investeringsprosjekt, inkludert større eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 Nye prosjekt for godkjenning i den framlagde proposisjonen, med unntak av hurtigkjøp av C-130J transportfly, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.
-
2. endre tidlegare vedtekne prosjekt, omtala i kapittel 3 Tidlegare vedtekne prosjekt i den framlagde proposisjonen, innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.
Forslag fra Høyre:
Forslag 3
Spørsmålet om hurtiganskaffelse av taktiske transportfly sendes tilbake til Regjeringen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i at Forsvarsdepartementet i 2007 kan
-
1. starte opp nye investeringsprosjekt, inkludert større eigedoms-, byggje- og anleggsprosjekt, omtala i kapittel 2 Nye prosjekt for godkjenning i St.prp. nr. 78 (2006-2007), innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.
-
2. endre tidlegare vedtekne prosjekt, omtala i kapittel 3 Tidlegare vedtekne prosjekt i St.prp. nr. 78 (2006-2007), innanfor dei oppgjevne kostnadsrammene.
Forsvarsdepartementet arbeidet gjennom hele
2006 med en konseptuell løsning for Forsvarets lufttransportkapasitet.
Dette arbeidet var en del av den helhetlige tilnærmingen
som Stortinget ble orientert om i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og som
skulle munne ut i en anskaffelse av nye transportfly i perioden
2012-15. En forutsetning for denne prosessen var at eksisterende flåte
av C-130 kunne dekke behovet i interimsperioden, det vil si fra
nå og frem til 2012-15. Forutsetningen for at behovet skulle
være tilfredstilt i interimsperioden var at yttervinger
ble skiftet og kritiske avionikk-komponenter oppgradert. I den konseptuelle løsningen
lå en helhetlig beskrivelse av behovet og de tilhørende
krav som løsningen/løsningene måtte
tilfredsstille. Konseptuell løsning beskrev behovet for taktisk
og strategisk kapasitet. Operative behov i forhold til taktiske
transportfly innebærer at flyene må være
på størrelse med C-130/A400M. Fly av
mindre størrelse er ikke operativt akseptable for de oppdrag som
skal løses.
Bakgrunnen for beslutningen om å se
mot en hurtiganskaffelse lå i den usikkerheten
som bare ble tydeligere og tydeligere gjennom 2006 på at
tilgjengeligheten av våre eksisterende C-130 ikke ville
tilfredsstille de behov som Forsvaret har for taktisk transportflykapasitet.
Samtidig løser våre transportfly en rekke viktige
oppgaver, militære så vel som sivil-relaterte. For å opprettholde
et tilfredsstillende nivå på styrkebeskyttelsen
i operasjonsområdene i internasjonale operasjoner, er det
etter Forsvarsdepartementets vurdering svært viktig at
Norge i årene fremover disponerer en militær,
taktisk transportflykapasitet. Oppgraderingen av flyene har vist
seg å bli mer omfattende og ta lengre tid enn planlagt,
samtidig som tilgjengeligheten ser ut til å bli lavere
enn forutsatt. Dette betyr i praksis at Norge i dag står
uten en operativt tilgjengelig taktisk transportflykapasitet og
ikke vil ha en erstatning på plass før tidligst
i 2014-2015 dersom ikke andre alternativer, herunder en hurtiganskaffelse
av C-130J, vurderes.
Samtidig tok regjeringen initiativ til at Norge
skulle engasjere seg i et multinasjonalt prosjekt som har som oppgave å fremskaffe
strategisk lufttransportkapasitet gjennom felles anskaffelse og
drift av et antall C-17 strategiske transportfly. Det strategiske
behovet vil dermed kunne bli ivaretatt på kort sikt, Strategic Airlift Interim Solution (SALIS)
og på lang sikt gjennom C-17 samarbeidet.
Hurtiganskaffelse av taktisk transportflykapasitet
ble derfor en del av løsningen for å dekke det
totale behovet for lufttransport. Forsvarsdepartementet la til grunn at
"hurtig" skulle innebære å dekke opp store deler
av det som tidligere var interimsperioden frem mot en ordinær
anskaffelse. På denne bakgrunn ble "hurtiganskaffelse"
definert som leveransestart fra så tidlig som mulig i interimsperioden.
Dette må sees i sammenheng med den ordinære leveranseplanen
som lå fra 2012-15. Det var altså et klart krav
fra regjeringen at hurtigleveranse ikke skulle være overlappende
med et ordinært anskaffelsesløp.
I St. prp. nr. 78 (2006-2007),
pkt 2.4.4.1 skriver Forsvarsdepartementet at:
"det er for tida ingen
andre aktuelle kandidatar for ein rask nyanskaffing av transportfly
enn C-130J."
Men allerede i 2004 ga
en annen kandidat, selskapet Airbus Military, tilbud til Norge om
kjøp av transportfly kombinert med en midlertidig vedlikeholdsløsning for
dagens norske transportfly. Dette tilbudet er omtalt av Finanskomiteen
i innstillingen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 (Innst. S.
nr. 240 (2004-2005), side 245).
Det er gjennomført en rekke utredninger,
hvor ulike forutsetninger og alternativer, herunder mulige interimsløsninger
frem til nye fly er på plass, har vært vurdert.
Hovedkonklusjonene fra tidligere utredningene viser at både
C-130J og A400M vurderes som fullgode kandidater til å erstatte
C-130H.
Med bakgrunn i ønsket om hurtiganskaffelse av taktisk
kapasitet, for raskt å kunne dekke Forsvarets operative
behov, er det kun en flytype som er aktuell, nemlig C-130. Vurderte
alternativer er kjøpt eller leiet C-130J, samt leiet C-130E/H.
Av sistnevnte finnes det i dag ikke fly med nødvendige
avionikkoppgraderinger tilgjengelig på markedet. Gitt behovet
for hurtiganskaffelse vil ikke A400M, som ikke er tilgjengelig før tidligst
fra 2010 og ikke leverer tilstrekkelig operativ kapasitet før tidligst 2014, være et alternativ.
Forsvarsdepartementet har mottatt et forslag
til løsning på vårt militære
transportflybehov fra Airbus Military datert 6. februar
2007, hvor de tilbyr fire A400M samt å drifte vår
eksisterende flåte av C-130 frem til A400M kan leveres.
Forslaget gir ikke en tilstrekkelig dekning av transportbehovet
sammenlignet med en hurtiganskaffelse, siden det ikke omfatter en avionikkoppdatering
av eksisterende C-130 og derfor ikke leverer tilstrekkelig operativ
kapasitet før nye fly er levert og innfaset, det vil si
tidligst i 2014.
Den foreslåtte løsningen i
St.prp. nr. 78 (2006-2007), vil gi Norge leveranser av fly fra 2008.
Initiell operativ kapasitet vil gjennom denne løsningen
være på plass allerede i 2009. Full operativ kapasitet
forventes fra 2011.
Som anført i svaret på spørsmål
nr. 1, finnes det ikke alternative leverandører som vil
kunne gi den samme kapasiteten så raskt.
En ordinær anskaffelsesprosess tar
normalt ca. 36 måneder fra bestilling til leveranse. I
tillegg kommer tiden det tar å utarbeide og sende ut forespørsel,
evaluering av tilbudsdokumentasjon, samt å etablere kontrakt.
I sum tar derfor en slik prosess inntil 5-6 år. Avhengig
av flytype, vil det i tillegg gå omlag 2 år før Forsvaret
har full operativ kapasitet, dvs. tidligst fra 2014-2015. Hovedårsaken
til dette er nødvendig utdanning og trening av besetninger
og støttepersonell.
Forslaget til løsning på vårt
militære transportflybehov fra Airbus Military forutsetter
at Norge, på samme måte som med hurtiganskaffelsen
av C-130J, bestiller nye transportfly av typen A400M uten konkurranse
nå. Airbus sier de kan levere fly så tidlig som
2010, men foreslår selv levering av fly fra 2011 og utover.
De indikerer en budsjettpris på ca ı97 millioner
(om lag 800 mill. kr) pr. fly. Dette anslaget kan ikke uten videre sammenlignes
med totalkostnadene for de fire C-130J som er foreslått
anskaffet i St.prp. nr. 78 (2006-2007) da det, så langt
Forsvarsdepartementet kan se ikke inkluderer trening, støtteutstyr,
reservedeler, dokumentasjon og lignende er inkludert. Videre forutsetter
tilbudet at Airbus vil drifte vår flåte av C-130
i interimsperioden frem til de leverer A400M.
Når det gjelder levetidskostnadene
er disse i forslaget anslått til ca ı35 mill.
pr. år. Av dette utgjør ı22 mill. driftskostnader.
Dette gir en timepris som er sammenlignbar med våre nåværende
C-130. Dette er i henhold til forventningene om at nye fly vil medføre
lavere driftkostnader på grunn av ny teknologi og redusert antall
besetningsmedlemmer.
Forslaget fra Airbus Military er ikke detaljert
nok eller forpliktende nok til at en sammenligning med et komplett
tilbud slik det er mottatt for C-130J kan gjennomføres.
Videre vil interimsløsningen, som innebærer fortsatt
drift av våre eksisterende fly måtte gjennomgå en
avionikkoppdatering for å kunne være tilfredsstillende
og dette vil det ta ca. tre år å gjennomføre.
Det vil si at Norge fortsatt vil stå uten relevant taktisk
kapasitet minst frem til ca. 2010/11. Gitt at forslaget
til løsning ikke gir en tilstrekkelig dekning av transportbehovet sammenlignet
med en hurtiganskaffelse, har Forsvarsdepartementet ikke realitetsbehandlet
forslaget.
Det er gjennomført en rekke utredninger,
hvor ulike forutsetninger og alternativer, herunder løsninger
som både dekker det taktiske og strategiske behovet, samt mulige
interimsløsninger frem til nye fly er på plass, har
vært vurdert. Hovedkonklusjonene fra disse tidligere utredningene
viser at både C-130J og A400M vurderes som fullgode kandidater
til å erstatte C-130H.
Dato | Utredning/Ansvar | Tema/Mandat | Konklusjon |
21.12.2001 | "Jacobsen-utvalget". Forsvarets fremtidige behov for transportflykapasitet. Utført av Forsvarets overkommando
etter oppdrag fra
Forsvarsdepartementet. | Gi
en vurdering av ulike alternativer for å dekke Forsvarets
fremtidige behov for transportflykapasitet. Beskrive dagens behov
og kapasitet, identifisere fremtidige NATO/nasjonale krav
og behov, og identifisere alternative måter å løse behovet
på. | Sju ulike
alternativer er vurdert. Alternativene kan ikke rangeres rent økonomisk
og de har ulik kapasitet. Ut fra en totalvurdering vurderes alternativ
2B - Leasing av to C-17 Globemaster og kjøp
av fire A400M som gunstigste alternativ. |
20.12.2002 | "Hannestad-utvalget". Fremtidig transport- og tankflykapasitet. Utført av Forsvarets overkommando
etter oppdrag fra
Forsvarsdepartementet. | Bidra
som grunnlag for videre beslutninger når det gjelder oppdatering, evt
fornyelse av transportflyflåten, videre drift av Gardermoen
flystasjon, samt beslutninger når det gjelder eventuell
etablering av tankflykapasitet. | Det anbefales
anskaffelse av minimum fem transportfly av typen
A400M som erstatning for de seks C-130H Forsvaret disponerer i dag.
Det anbefales videre at A400M også benyttes som tankfly.
Dersom man ønsker flyene i denne konfigurasjonen anbefales
antallet A400M økt til seks. Siste del av interimsperioden
frem til levering av A400M anbefales leie av et antall C130H. Egne
fly beholdes til de forfaller til
tyngre vedlikehold (i perioden 2005-08). |
31.10.2003 | "Karlsen-utvalget".
Fremtidig transportflykapasitet –
interimsløsning 2006-2012. Utført
av Forsvarsstaben etter oppdrag fra Forsvarsdepartementet. | Vurdering
av alternativer for valg av interimsløsning for sikker
tilgang på taktisk transportflykapasitet (etter at C-130E/H
er utfaset). | Det anbefales
at Forsvaret snarest gis i oppdrag å fremskaffe mer informasjon
om lease/leie alternativet (C-130H) gjennom en grundig
merkantil prosess og deretter ta en beslutning om valg
mellom videreføring av nåværende ordning
og lease/leie av C-130H som interimsløsning. |
20.01.2004 | "Lund-utvalget".
Utredning av C-130 som fremtidig transportflykapasitet. Utført av Forsvarsstaben etter oppdrag
fra Forsvarsdepartementet. | Hva
er den økonomisk mest lønnsomme løsningen
av følgende tre alternativer: 1) videreføring
av eksisterende løsning med C-130H med påfølgende kjøp
av et antall C-130J rundt 2020 2)Direkte kjøp av et antall
C-130J 3) "lease-to-buy"/"avbetalingskjøp" av
et antall
C-130J. | Arbeidsgruppen
anbefaler en snarlig utskifting av eksisterende seks C-130H og erstatning
av disse med fire-fem C130J evt C-130J-30. |
11.05.2004 | "Bjerkås-utvalget". Utredning angående interimsperiode. Utført av Forsvarsstaben etter oppdrag
fra Forsvarsdepartementet. | Gi
anbefaling om valg mellom to tidligere utredede løsninger,
videreføring av dagens løsning og lease/leie
av C-130 H. | Utvalget gikk
lenger enn mandatet tilsa, og kom frem til følgende anbefaling:
Dagens flåte av C-130H gis en minimumsoppgradering av avionikk
og flyets struktur for å sikre nødvendig tilgjengelighet
og operativitet inntil nye kan anskaffes i perioden 2009-2012. Både C-130J og A400M
anses som fullgode kandidater til å erstatte C-130H. |
04.11.2004 | Status på C-130
flåten og omfanget av en minimumsoppgradering. Utført
av Luftforsvarsstaben på oppdrag fra
Forsvarsdepartementet. | Grunnlag for
planlegging av en "minimumsoppdatering av C-130H for å gjøre disse
operative frem til omkring 2012 samtidig som vi fortsetter arbeidet med å identifisere
muligheter for hvordan vi skal løse vårt behov
for taktisk lufttransportkapasitet etter den perioden". | Minimumsoppdateringen vil koste
490,48 MNOK og omfatter utskifting av en rekke strukturkomponenter
og avionikk. Innholdet i oppdateringen anses å være
et absolutt minimum for å tilfredsstille operative krav. Forutsetter
leveranse av nye fly senest 2012. |
Både nasjonalt og ifm. deltakelse i
internasjonale operasjoner vil denne type materiell normalt bli
forflyttet via jernbane, sjøveien eller langs veinettet.
Dersom utstyret må forflyttes raskt, kan det gjøres
enten gjennom et utstrakt multinasjonalt strategisk lufttransportsamarbeid,
eller kjøp av flytid på spotmarkedet. Dette gjøres
daglig, og styres gjennom Forsvarets logistikkorganisasjon. Transport
av denne type materiell er ikke under noen omstendighet en oppgave
for noe taktisk transportfly.
Innkjøp av C-130J vil ikke gi oss nasjonal
luft-til-lufttankingskapasitet (AAR). Lufttanking er en meget krevende
og avansert operasjon. De land som har denne kapasiteten, har egne
fly og crew som er spesialtrenet på denne type operasjoner.
Med fire C-130J er det ikke tatt høyde for at Forsvaret
skal ha egen luft-til-luft tanking og samtidig gjennomføre
primæroppgavene med bl.a. støtte til våre
avdelinger i internasjonale operasjoner. Etterfylling av kampfly
vil bli gjennomført på samme måte som
i dag bl.a. gjennom European Air Command (EAC), der vi gjennom å levere
et antall transportfly- timer til andre nasjoner, får luft-til-luft tanking
tilbake. I tillegg vil det som regel være denne typer ressurser
tilstede i store multinasjonale operasjoner som for eksempel da
Norge deployerte F-16 til Balkan og under operasjoner i Afghanistan.
Dersom Forsvaret ved en senere anledning vil
prioritere luft-til-luft tanking, kan det anskaffes utstyr for dette
som kan tas ut og inn i C-130J etter behov. Eventuell luft-til-luft
tanking fra A-400M og C-130J er avhengig av hvilket kampfly vi velger.
I utgangspunktet kan de begge tanke JAS-39 Gripen og Eurofighter, men
foreløpig ikke alle planlagte versjoner av JSF.
For øvrig vil verken C-130J eller A-400M
kunne etterfylle våre F-16 i luften, da F-16 etterfylles
i luften via Boom-systemet, jf. svar 7 b.
Det er to forskjellige systemer for etterfylling
av drivstoff i luften, "Boom og Basket". C-130J og A-400M har samme
luft-til-luft-tankingssytsem. Fly med lasterampe ( C-130J/A-400M)
som leverer drivstoff i luften bruker Basket-systemet, med slanger
ut i fra vingene.
Et sentralt krav til taktiske transportfly er
at flyet har lasterampe bak, slik at man raskt og lett kan laste
av og på, samt droppe større enheter fra luften.
Pr. i dag eksisterer det ikke noen alternative transportflymodeller med
lasterampe som er sertifisert for etterfylling av drivstoff med
såkalt Boom-løsning. Av de tre kandidatene som
gjenstår i kampflyutredningen, har JAS-39 Gripen og Eurofighter
opplegg for å bruke Basket. Noen varianter av JSF vil benytte
Boom, mens andre også vil være klargjort for basketløsning.
C-130J er tenkt anskaffet for å ivareta
det taktiske transportbehovet. Det som her etterspørres
vil normalt ivaretas gjennom et strategisk lufttransportsamarbeid, der
større enheter som nevnt i spørsmålet
blir fløyet inn til logistikksentra innen operasjonsområdet,
eller like utenfor. Deretter blir materiellet og personell fraktet videre
med taktiske transportfly. C-130J kan bli brukt i operasjoner som
for eksempel å støtte nødhjelpsoperasjoner
etter Tsunamikatastrofen i sørøst Asia, eller
for eksempelvis ved etterforsyning av proviant til nødstedte
i utilgjengelige områder i Sudan.
Forsvarets oppgaver er i utgangspunktet dimensjonerende
for behovet for lufttransportflykapasitet. I tillegg til dette kan
flyene stilles til disposisjon for bruk av andre sivile aktører
når dette er i nasjonens interesse. Dette kan være
flygninger for å hjelpe/understøtte nordmenn
i utlandet eller ved flygninger for Røde Kors eller andre
NGOer. Disse behovene kanaliseres gjennom Utenriksdepartementet.
Det kan også være oppdrag for andre departementer
som Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), i forbindelse med transport-støtte
ved større ulykker eller mindre syketransport (f.eks. frakt
av ambulansekjøretøy).
For å kartlegge disse behovene, ble
det som en del av arbeidet med konseptuell løsning i 2006
sendt ut forespørsel til andre departementer.
I perioden 2001-2004 ble det gjennomført
fem utredninger knyttet til det fremtidige transportflybehovet,
jf. svar på spørsmål nr. 5. Ulike forutsetninger
og alternativer, herunder mulige interimsløsninger frem
til nye fly er på plass, har vært vurdert. Hovedkonklusjonene fra
disse tidligere utredningene viser at både C-130J og A400M
vurderes som fullgode kandidater til å erstatte C-130H.
Det har vært konkludert med at et mindre fly enn det vi
opererer i dag ville være uhensiktsmessig pga. lastekapasiteten.
d. Er det foretatt vurderinger av hvorvidt
flytypen C-130J er bedre egnet til operasjoner hvor det må benyttes
midlertidige landingsplasser, uten bakkestøtte, enn andre
alternative flytyper som for eksempel C-27J Spartan?
C-130J er et taktisk fly som kan operere til
og fra feltlandingsplasser av lav standard. Flyene vil, i den utgaven
de eventuelt blir levert til oss, tilfredsstille de behovene vi
har per i dag.
Den foreslåtte løsningen er
den samme som benyttes i dag blant annet av Danmark, Italia og USA
i forbindelse med operasjoner i Afghanistan. Fly av typen C-27J
Spartan er vurdert til å være for små til å dekke
vårt taktiske transportflybehov.
Regjeringens forslag i St.prp. nr 78 (2006-2007)
om anskaffelse av C-130J er basert på en fagmilitær
anbefaling fra forsvarssjefen. Transportflykapasitet anses å være
av stor betydning, også i fremtidens forsvar. En nasjonal
eid og kontrollert transportflystruktur er viktig for å understøtte
egne operasjoner, herunder spesialoperasjoner. Kapasiteten
er relevant innenfor alle Forsvarets oppgaver, og vil også være
en betydelig ressurs som støtte det sivile samfunn med
hurtig og langtrekkende transportflykapasitet.
Taktisk løft med et tilpasset transportfly
er en nødvendig kapasitet for effektive spesialoperasjoner.
Dette er operasjoner hvor det ofte er behov for hurtig innsats mot
raskt oppdukkende og uventede situasjoner. Taktisk transport for
spesialstyrkene må derfor være tilgjengelig i
henhold til gitte beredskapskrav, i et volum tilpasset operasjonskonseptet,
og under full nasjonal kontroll.
Gitt den svært usikre tilgjengeligheten
på den eksisterende transportflåten og usikkerheten
knyttet til operativ kapasitet og sikkerhet, er tilrådingen
om en hurtiganskaffelse av C-130J i tråd med
de fagmilitære råd som knytter seg behovet for
nasjonal taktisk transportflykapasitet.
Som en del av arbeidet med Konseptuell løsning
ble det av FFI foretatt en del beregninger av hvor mange fly som
var nødvendig for ha tilstrekkelig operativ tilgjengelighet
på taktiske transportfly. Kravet som er dimensjonerende
for transportflyflåten er beskrevet i Fremskaffelsesløsningen:
"Forsvarets transportflykapasitet skal være
dimensjonert for å kunne understøtte både
operasjoner fra hjemmebase og samtidig operasjon fra én
deployeringsbase."
Figuren under viser, basert på de krav
som er stilt og de forutsetninger som er skissert i grafen at for å ha
to fly tilgjengelig (ett til operasjoner hjemme og ett til deployering)
så må flåten bestå av fire fly.
(Sentervingen går ut til og med de
indre motorene.)
Det må bemerkes at Forsvaret ser for
seg et brukermønster som er noe mer krevende for flyets
struktur enn det SPAR forutsatte. Ut over dette er våre
eksperter i all hovedsak enig i SPARs vurderinger av den strukturelle tilstanden på flyene.
Forsvarets Logistikkorganisasjon påpeker imidlertid at
når man opererer nesten 40 år gamle fly er det økt
risiko for å avdekke strukturproblemer som kan medføre
begrensninger eller økt vedlikehold. Det var nettopp dette
som skjedde da vi måtte innføre operative restriksjoner
på våre fly i mars 2005.
I følge SPAR vil en oppdatering av
flyets avionikk og egenbeskyttelse være "fordelaktig".
Vurderingen fra det tekniske og operative miljøet i Forsvaret
er at en det er helt nødvendig å oppdatere
disse systemene for at flyene skal ha militær nytteverdi.
Enkelte komponenter i flyet er ikke lenger i produksjon, noe som
gjør at Forsvarets Logistikkorganisasjon ikke kan gi noen
garantier om tilgjengelighet før disse skiftes ut.
SPAR har gjentatt sitt syn på flyenes
tilstand i to ulike forslag om oppdatering som er mottatt i Forsvardepartementet
første halvår 2007.
De fire flyene som er under oppgradering i Canada forventes,
i henhold til opplysninger fra SPAR å være tilgjengelig
for 335 skvadronen henholdsvis fra 29. juni, 2. august,
11. september og 29. september 2007. Flyene vil
ha begrenset operativ kapasitet og kun nyttes til egentrening og
enkle nasjonale transportoppdrag, fortsatt med lav tilgjengelighet,
med andre ord ikke operasjoner i Afghanistan.
Vingeskift ble igangsatt for å fjerne
pålagte strukturmessige begrensninger på flyene.
Fra FLOs side ble ikke fremtidig tilgjengelighet vektlagt
i forbindelse med prosjektet med vingeskifte og strukturoppdatering
ettersom dette var eneste reelle alternativ for å oppheve
de strukturmessige begrensningene. Basert på erfaring med
egne C-130 hvor man tidligere har oppnådd ca. 50 % tilgjengelighet
ble det antatt at man ville kunne oppnå en høyere
tilgjengelighet etter en oppgradering av struktur og avionikk.
b. Hvilken tilgjengelighet legger man til grunn
basert på de nye opplysningene og hva baseres disse opplysningene
på? Hvilke eventuelle nye opplysninger har fremkommet som
endrer vurderingen av flyenes tilgjengelighetsgrad?
c. Allierte land
- f.eks Storbritannia opererer C-130 transportfly av samme modell
som Norge, i enkelte tilfeller også enda eldre fly. Hva
er tilgjengelighetsgraden på tilsvarende fly hos våre
allierte?
Tilgengeligheten på oppgraderte C-130
forventes å bli på ca. 50-55%. Dette
er basert på informasjon mottatt på Hercules brukerkonferanse
høsten 2006. På konferansen orienterte UK om at
de har 50-55% tilgjengelighet på sine oppgraderte
C-130, og at tilgjengelig-heten er tilnærmet den samme
som før oppgraderingen. Andre store operatører
av oppgraderte C-130 har også opplyst ovenfor Forsvarets
logistikkorganisasjon at de hadde tilsvarende erfaring. Det har
også framkommet at US Air Force ikke gjennomfører
Avionics Modernization Programme på sine eldre fly (oppdaterer
kun fly med færre enn 18 000 flytimer). De norske
flyene har til sammenligning i snitt fløyet om lag 22 500
timer.
Det må likevel presiseres at ulike
nasjoner bruker ulike kriterier for å måle tilgjengelighet.
I noen tilfeller ser vi for eksempel at maskiner som står
inne til større modifikasjoner eller tyngre vedlikehold
ikke regnes med i statistikken. Dette gjør at statistikk
fra ulike land ikke kan sammenlignes uten videre.
Her må det presiseres at "tilbudet"
fra SPAR for en minimums avionikk oppgradering i forbindelse med vingeskiftet,
kom etter en forespørsel fra Forsvarets logistikkorganisasjon
om en dokumentleveranse med for et forslag
til avionikkoppgradering. Denne dokumentleveransen ble iverksatt
for hurtigst mulig å kunne utarbeide en Fremskaffelsesløsning
for en avionikkoppgradering. Forsvarets logistikkorganisasjon søkte også etter
synergieffekt mellom vingeskift og en avionikkoppgradering, noe
som var foranledningen til at nettopp SPAR ble forespurt om nevnte
dokumentleveranse. Forslaget til avionikkoppgradering skulle dekke et
minimum av systemer for å gi mulighet til drift av C-130H
frem til 2012-2015.
Under kontraktsforhandlingene med SPAR kom det imidlertid
frem at selskapet ikke hadde en ferdig sertifisert løsning
for oppgradering av avionikk og egenbeskyttelse på C-130.
FLO vurderte at det ikke ville være forsvarlig å inngå kontrakt
om avionikkoppdatering før det var gjort mer omfattende
vurderinger av selskapets forslag til løsning. Det var
presserende å komme i gang med vingeskifte grunnet operative restriksjoner
og det ble derfor besluttet å gå videre kun med
strukturdelen.
Hensikten med minimums avionikkoppgraderingen var
kun å installere spesielt kritiske komponenter (innen egenbeskyttelse,
radar, satcom og navigasjon) for å kunne drifte flyene,
og få en viss operativ kapasitet frem til 2012-2015. Drift
ut over dette vil medføre at FLO må vurdere omfanget
av den planlagte minimums avionikk oppgraderingen på nytt.
Dersom den planlagte avionikkoppgraderingen
blir gjennomført, vil flyene få egenbeskyttelse
og navigasjonsutrustning, som i utgangspunktet gjør at
flyenes tekniske tilstand muliggjør også understøttelse
av internasjonale operasjoner. Det vil imidlertid fortsatt være
begrensninger knyttet til flyenes tilgjenglighet i forbindelse med
deployering (for få fly operative). Jf. svar på spørsmål
17 b og c. For tidsplan vises det til svar på spørsmål
nr. 19 a.
Den planlagte avionikkoppdateringen omfatter
derimot ikke utstyr for taktisk flyging under nattforhold, slik som
C-130J, noe som vil være en begrensning. Oppdateringen
vil heller ikke gi bedre motorytelse. Øket motorytelse,
slik som på C-130J, gjør at flyet kan klatre raskere
ut av et trusselområdet, og opp i sikker høyde.
Avionikkoppgradering har ikke blitt igangsatt
ut over utredning av mulige løsninger, pris og tidsplan.
Det har hele tiden vært klart at det må gjennomføres
en avionikkoppgradering på flyene dersom de skal driftes videre.
Det er derfor ikke mulig å snakke om noen innsparing. Kostnadene
for en avionikkoppgradering er beregnet til 273 mill. kr. Dette
forutsetter imidlertid kun drift fram til 2012-2015.
I praksis vil det ikke være mulig å oppgradere
et nesten 40 år gammelt fly til samme sikkerhetsstandard som
nye fly. Ved å gjennomføre en svært omfattende oppgraderingsprogram
av flyets avionikksystemer vil man komme langt, men skrog, motorer,
og ulike systemer vil fremdeles være gamle. Som et eksempel
kan det nevnes at det amerikanske forsvaret har besluttet at fly
tilsvarende de norske C-130 skal tas ut av deres avionikkoppdateringsprogram
(AMP).
a. Hvilke tilbud er innhentet for en eventuell
oppgradering av våre nåværende fly, og
hvor lang tid vil det ta å foreta en minimumsoppgradering
som setter dagens fly i stand til å operere i det stridsmiljøet man
i dag møter, og ser for seg ut fra de nye trusselvurderinger
i Afghanistan?
Utover de tilbud som SPAR har utarbeidet er
det ikke innhentet andre tilbud om minimumsoppgradering av avionikk
og egenbeskyttelse. Det har imidlertid vært sett på tilgjengelige
løsninger, med priser og antatte leveringstider fra forskjellige
leverandører (deriblant SPAR). Ut i fra denne informasjonen,
samt egen erfaring, vurderer Forsvarets logistikkorganisasjon at
det vil ta ca. 45 mnd. å gjennomføre en slik oppgradering dersom
normale anskaffelsesprosedyrer benyttes.
Følgende tidsplan er lagt til grunn:
Effekt
på tidsløp | Aktivitet |
15
mnd. | Merkantil
prosess (markedsundersøkelse, åpen konkurranse,
evaluering av tilbud og kontraktsinngåelse). |
9
mnd. | Leveringstid
på komponenter og utvikling av teknisk løsning/tilpasning
i norske
C-130. Varighet avhenger av løsningen som velges. Komponenter
kan leveres etter startdato gitt at tekniske data er tilgjengelig
for design. |
18
mnd. | Gjennomføring
av avionikkoppgradering, test og kvalifisering (sekvensielt for å ha
et minimum av fly i Norge til å opprettholde besetningenes
kunnskaper). |
3 mnd. | Opplæring av flybesetninger
og justering av prosedyrer. |
Ved å gå til en direkte anskaffelse,
dvs. uten konkurranse, antar Forsvarsdepartementet at det vil være mulig å spare
inntil 12 mnd. på den innledende merkantile prosessen.
Kostnadene for en begrenset avionikkoppgradering, inkludert
egenbeskyttelse, er estimert til 273 mill. kr for avionikkoppdatering.
Av dette beløpet utgjør egenbeskyttelse ca. 55
- 60 mill. kr. Det er imidlertid ikke mulig å se på egenbeskyttelse
isolert ettersom dette systemet skal integreres med andre systemer
i flyet.
Jf. svar på spørsmål
19 a.
Innføringen av en ny flytype (C-130J)
vil kreve mye både av Forsvarets logistikkorganisasjon
og det operative lufttransportmiljøet. Det vil derfor være
en fordel og ikke ha for mange C-130E/H som også vil
kreve ressurser. Det er likevel viktig for en skvadron at alt operativt
personell kan bedrive vedlikeholdsflyging og enklere nasjonale transportoppdrag.
Det er en målsetning at omtrent halvparten av de operative
og det tekniske personellet skal ha gjennomført grunnopplæringen
på C-130J før mottak av første fly i
oktober 2008. Resterende vil bli sendt på overføringskurs
når første gruppe returnerer til Norge. Når
den siste halvdelen av personellet reiser på overføringstrening,
vil det ikke være behov for de gamle flyene, og de kan
fases ut.
Den foreslåtte løsningen i
St.prp. nr. 78 (2006-2007), vil gi Norge leveranser av fly fra 2008.
Begrenset operativ kapasitet vil gjennom denne løsningen
være på plass allerede i 2009. Full operativ kapasitet
forventes fra 2011.
De C-130J som planlegges anskaffet kan møte
alle de operative krav i forhold til de operasjoner vi gjennomfører
i dag.
Flyene kan i utgangspunket settes inn i operasjoner
i Afghanistan fra den dag de ankommer Norge. Det vil derimot ta
litt lenger tid å få personellet trent opp til dette.
Forsvaret beregner at en kortere deployering til Afghanistan bør
kunne gjennomføres ultimo 2009.
Flyene som anskaffes kan møte alle
de operative krav i forhold de operasjoner vi gjennomfører
i dag. Dersom Norge i fremtiden skal gjennomføre oppgradering
vil dette skje i samarbeid med de andre nasjonene som har C-130J.
De fleste oppdateringer er i stor grad softwareoppgraderinger. Dette
gjør at liggetiden blir relativt kort. For denne type oppgraderinge
beregnes ca. 1-2 måned pr fly. Operative konsekvenser blir
derfor relativt små. Dette vil fortrinnsvis bli gjort i
samband med annet vedlikehold.
Forskjellen på en kvalitetssikring
av en full og en forenklet fremskaffelsesløsning er liten.
Innholdet i fremskaffelsesløsningen vil være litt
forskjellig da en forenklet fremskaffelsesløsning
i dette tilfellet vil bety at alternativene som behandles er begrenset
i utgangspunktet. Grunnen til denne begrensningen er at oppdraget
var å utrede muligheten for en hurtiganskaffelse av inntil
fire C-130J eller leie relevant kapasitet i en interimsperiode slik
at opprinnelig anskaffelsesplan kunne følges. Når
det så viste seg at leiemarkedet ikke kunne skaffe denne
type kapasitet hurtig nok, var anskaffelse av fire C-130J eneste
mulige løsning. Ekstern kvalitetssikring har vært
gjennomført i henhold til retningslinjer fra Finansdepartementet.
Som en del av denne kvalitetsskiringen inngår en usikkerhetsanalyse
som skal fastsette prosjektets økonomiske rammer. Rapport
fra ekstern kvalitetssikrer er avgitt til Finansdepartementet og
Forsvarsdepartementet og ligger til grunn for den kostnadsrammen
som er foreslått i stortingsproposisjonen.
Denne transportflyanskaffelsen anses å være
av så stor betydning at den ville blitt prioritert fra
Forsvarsdepartementets side uansett. Som vi har understreket tidligere
er det helt avgjørende å ivareta sikkerheten til vårt
personell i internasjonale operasjoner, noe vi ikke lenger er i
stand til med de gamle flyene. Forsvarsdepartementet har som en
del av sin langsiktige planlegging for anskaffelse av materiell
lagt til grunn at det i perioden 2011-2017 blir avsatt inntil 4
mrd. til nye transportfly. Det er mao. tatt høyde for utbetalinger
i denne størrelsesordenen til anskaffelse av nye transportfly
i neste periode. Erfaring har vist at flere prosjekter "glir" utover
i perioden, pga. forsinkelse med beslutningsdokumentasjon, kompleksiteten
og omfanget av de merkantile prosesser knyttet til selve anskaffelsen,
samt industrienes evne til å levere. Denne forventede glidningen
gir rom for å dekke kostnadene ved en hurtiganskaffelse
av transportfly i perioden 07-10 siden prosjekter med planlagt utbetaling
her forventes forskjøvet ut til neste planperiode. Av prosjekter
som forventes å få en forskyving i utbetalinger
kan blant annet nevnes fregatter og NH90. I tillegg vil senere igangsetting
av enkelte prosjektet innenfor landsystemer, gjøre det
mulig å forsere transportflyanskaffelsen. Nyanskaffelse
frigjør også midler som var planlagt benyttet
til oppgradering av avionikken på eksisterende C-130.
Jf. svar på spørsmål
nr. 22.
Metier A/S har gjennomført
kvalitetssikringen og rapporten er vedlagt (rapporten
er unntatt offentlighet).
Konklusjonen i rapporten er:
Prosjektet vurderes som gjennomførbart
under forutsetning av at anbefalingene til Prosjekteier og Prosjektleder
blir iverksatt.
Det anbefales videre at oppdragsgiverne ber
prosjektorganisasjonen om en redegjørelse for hvordan anbefalingene
i denne rapporten vil bli hensyntatt.
Det er ikke gjennomført noen egen Life-Cycle-Cost analyse
som del av arbeid med fremskaffelsesløsning Det er imidlertid
gjort en enkel kartlegging av de viktigste kostnadsmessige konsekvensene
av å drifte flyene i planlagt levetid som er satt til 35 år.
Disse kostnadene er splittet i materiellrelaterte og personellrelaterte kostnader.
Det anses som meget viktig at nyanskaffede C-130J følger
Block-oppgraderingene, som er rutinemessige oppgraderinger som gjennomføres
av brukerne for å kunne opprettholde en relevant kapasitet
i fremtiden. Tilstanden på dagens C-130 flåte
er et eksempel på konsekvensen av å ikke gjennomføre
systematiske oppdateringer av flåten. Block-oppgraderinger
vil nødvendigvis medføre kostnader, men vil gi store
fordeler ved at det tar vare på fremtidige luftromskrav,
problematikk knyttet til tilgang på reservedeler og likhet
med storbrukere. Videre antas det at dette igjen medfører
lavere driftskostnader og betydelig lavere kostnader ifm. fremtidige
oppgraderinger fordi kostnadene fordeles mellom C-130J brukerne
basert på antallet fly.
I løpet av flyenes antatte levetid,
ca. 35 år, vil det påløpe kostnader ifm.
oppgraderinger i størrelsesorden 30-50% av de
initielle investeringskostnadene. Det antas bl.a nødvendig å gjennomføre
oppdateringer gjennom C-130J User Group (planlegges gjennomført på de
aller fleste C-130J som er i drift).
Følgende driftsrelaterte kostnader
er identifisert:
Kostnadspost | |
Årlig vedlikehold av 4 fly: Basert på konsept der A og B-inspeksjoner
utføres i egen regi. Kostnad for ettersyn samt løpende
korrektivt vedlikehold. Ca 45 årsverk vil gå med
til denne virksomheten (tilsvarende som i dag). Det er tatt høyde
for at arbeidet med avionikk vil bli mer omfattende, og samtidig kompensert
for redusert omfang av strukturvedlikehold. | 50
MNOK (per år) |
Systemforvaltning/Fagmyndighetsutøvelse: Kostnader for FLO/S-årsverk
og reisevirksomhet. | 10
MNOK (per år) |
Kostnader for drivstoff: Kostnader
ved uttak av 3.000 timer per år. | 30
MNOK (per år) |
C-inspeksjon (hvert 5. år), : Inspeksjon som kjøpes fra ekstern
kilde | 8
MNOK (per fly) |
D-inspeksjon
(hvert 10. år): Inspeksjon
som kjøpes fra ekstern kilde | 30 MNOK (per fly) |
Flytrafikken er sterk økende og det
er allerede betydelige problemer med trafikkavviklingen flere steder, ikke
minst i sentraleuropa. Dette har vært en viktig medvirkende årsak
til nye utstyrskrav som gjør det mulig å operere
med mindre avstand mellom fly. I tillegg større mulighet
for å rute fly uavhengig av navigasjonshjelpemider på bakken.
Kravene det tenkes på er i første rekke såkalt
Presisjons Områdenavigasjon (P-RNAV).
De C-130J som planlegges anskaffet kan møte
alle de operative krav som stilles til de operasjoner vi gjennomfører
i dag.
Forsynings- og vedlikeholdskonseptet til C-130J
vil ikke medføre store forandringer sett opp mot dagens konsept,
og dermed kan dagens konsept i stor grad videreføres, inkludert
utnyttelse av eksisterende infrastruktur og i noen grad gjenbruk
av deler av reservedelsbeholdning. Vedlikeholdskonseptet vil være
to-nivå, noe som er vanlig på de aller fleste
nye militære luftfartøyer som for eksempel NH-90.
De land som deltar i den multinasjonale samarbeidsgruppen
er Danmark, Italia, Australia, Storbritannia og USA. Samarbeidsgruppen
har årlige møter, samt møter i undergrupper
for å ivareta fremdrift av vurderinger og prosjekter. Alle
oppdateringer er til vurdering i gruppen, som i felleskap avklarer
hvilket utstyr som er relevant å foreslå for oppgraderinger,
ut i fra behov og kostnader. Oppgraderingene gjøres i fellesskap,
noe som sikrer en lik konfigurasjon, med gode muligheter for samarbeid
også innen operasjoner, logistikk, trening og vedlikehold.
e. Eksisterer det, eller ser man for seg mulige
fremtidige multinasjonale samarbeidsgrupper for andre typer transportfly – mer
spesifikt for Airbus A400M? Hvilke land deltar, eller ligger i så tilfelle an
til å delta, i en multinasjonal samarbeidsgruppe for dette
flyet?
Kostnadene forbundet med å oppgradere
moderne militære fly er så store at samarbeidsgrupper
vil være naturlig. Forsvarsdepartementet har så langt
ikke kjennskap til hvilke avtaler fremtidige brukere av A400M har
eller planlegger å inngå.
C-130J og C-130E/H er bygd på samme
skrog, men har store forskjeller på besetning, avionikken,
motor og propeller. På grunn av bedre avionikkintegrasjon,
opereres C-130J uten maskinist og navigatør. Disse oppgavene
er ivaretatt av flyets operative systemer, som er designet for å gi
pilotene en bedre oversikt over flysystemene og navigasjonen.
Da C-130J opereres uten navigatør og
maskinist, vil rutiner for samarbeid for besetningen og interne
nødprosedyrer være veldig forskjellige. Det er
derfor ikke tilrådelig at en og samme besetning opererer
C-130J og C-130E/H om hverandre. En veksling mellom disse
to flyvariantene vil kunne representere en stor flysikkerhetsmessig
risiko.
Teknisk sett er ca. 50 % av flydelene
like for de to Hercules-variantene. Dette vil medføre en
enklere overgang rent vedlikeholdsmessig enn operativt. På teknisk
side er det mulig å drifte C-130E/H og -J parallelt,
men dette vil kreve en noe høyere bemanning enn ved drift
av kun en flytype.
Oslo, i forsvarskomiteen, den 15. juni 2007
Jan Petersen
leder og ordfører |