I proposisjonen ber Regjeringen om Stortingets
samtykke til ratifikasjon av Europarådets sivilrettslige
konvensjon om korrupsjon av 4. november 1999. Konvensjonen
ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 9. september
1999. Norge undertegnet konvensjonen 4. november 1999.
Konvensjonen trådte i kraft 1. november 2003.
Den sivilrettslige konvensjonen inngår
- sammen med Europarådets strafferettslige konvensjon om
korrupsjon - i det felles arbeidet for å bekjempe korrupsjon.
Kampen mot korrupsjon er høyt prioritert
i Norge. Som ledd i dette har Norge ratifisert relevante internasjonale
regelverk som OECD-konvesjonen mot bestikkelser av utenlandske offentlige
tjenestemenn, Europarådets strafferettslige konvensjon
mot korrupsjon, og FN-konvensjonen mot korrupsjon. Med ratifikasjon
av Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon har
Norge sluttet seg til og gjennomført alle mulige og relevante
internasjonale regelverk på antikorrupsjonsområdet.
Spørsmålet om å ratifisere
Europarådets sivilrettslige konvensjon om korrupsjon har
vært på høring. Det var bred støtte
i høringen til Justisdepartementets forslag om å ratifisere
konvensjonen.
Konvensjonen har 23 artikler. Artiklene 1 til
12 inneholder de materielle bestemmelsene om korrupsjon og angir
hvilke tiltak konvensjonsstatene skal iverksette nasjonalt. Artiklene
13 og 14 har bestemmelser om samarbeid mellom konvensjonsstatene
og om overvåkning av gjennomføringen av konvensjonen.
Artiklene 15 til 23 inneholder standardbestemmelser om undertegning
og ratifikasjon av konvensjonen samt territoriell anvendelse m.m.
Det vises til proposisjonen for en nærmere gjennomgang
av de enkelte artiklene i konvensjonen.
Det har vært vurdert om det i forbindelse
med ratifikasjonen av den sivilrettslige konvensjonen om korrupsjon
er nødvendig å gjøre endringer i norsk
rett for å gjennomføre konvensjonens krav. Justisdepartementets
vurderinger av disse spørsmålene fremgår
av Ot.prp. nr. 73 (2006-2007) hvor det foreslås en ny erstatningsbestemmelse
om korrupsjon. Denne bestemmelsen vil tydeliggjøre gjennomføringen
av konvensjonens erstatningsbestemmelser. Videre er det foretatt
endringer i arbeidsmiljøloven med sikte på å styrke
vernet for varslere. Disse reglene vil også få anvendelse
på varsling om korrupsjon, og oppfyller konvensjonens krav.
Det fremgår ellers av den nevnte proposisjonen at lovendringer
for øvrig ikke er nødvendig.
De siste årene har det i internasjonale
fora vært gjort en økende innsats mot korrupsjon.
Korrupsjon synes å øke i omfang og har betydelige
skadevirkninger. Korrupsjon utgjør en stor trussel mot
rettsstaten, demokrati og menneskerettigheter og hindrer økonomisk
utvikling. Det er vesentlig at kampen mot korrupsjon skjer gjennom
et internasjonalt samarbeid. Norge har deltatt aktivt i dette arbeidet,
både innenfor Europarådet, OECD og FN. Det er
derfor naturlig at Norge slutter seg til internasjonale regelverk
om korrupsjon.
Europarådets sivilrettslige konvensjon
om korrupsjon er et viktig bidrag i kampen mot korrupsjon, særlig ved å gjøre
det mulig for personer som har lidd skade, å få rimelig
erstatning.
Justisdepartementet tilrår at Norge
ratifiserer Europarådets sivilrettslige konvensjon
om korrupsjon. Utenriksdepartementet slutter seg til dette.
Komiteens utkast til innstilling ble 20. november 2007 oversendt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen opplyste i brev av 21. november 2007 at komiteen ikke hadde merknader til utkastet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og
Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Solveig Horne og Morten Ørsal Johansen, fra Høyre, Elisabeth
Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, ser på korrupsjon som et utbredt
problem og en stor trussel mot rettsstaten, demokrati og menneskerettigheter,
og et hinder for økonomisk utvikling. Korrupsjon har negative økonomiske
konsekvenser for enkeltmennesker, bedrifter, stater og internasjonale organisasjoner. Komiteen mener
derfor at dette problemet skal tas på alvor. Komiteen ser
det som meget viktig med et internasjonalt samarbeid for å bekjempe
korrupsjon, og felles tilpassing av det enkelte lands lovgiving
er et godt virkemiddel. Komiteen mener det er viktig
at Norge deltar aktivt i dette arbeidet. Komiteen viser
i denne sammenheng til behandlingen av Ot.prp. nr. 73 (2006-2007) som
er under behandling, og som tar for seg eventuelle endringer som
er nødvendig i norsk lov for å gjennomføre
konvensjonen.
Komiteen vil bemerke viktigheten
av å benytte sivilretten som et bidrag i kampen mot korrupsjon,
og viser i den sammenheng blant annet til lov av 1. desember
2006 nr. 64 (i kraft 1. januar 2007) der det ble foretatt
endringer i arbeidsmiljøloven med sikte på å styrke
vernet for varslere. Komiteen ser også at disse
endringene vil oppfylle konvensjonens krav.
Komiteen viser videre til spørsmålene
om erstatning som blir omhandlet i konvensjonen, og som vil gi skadelidte
i korrupsjonssaker rett til rimelig erstatning. Komiteen mener
dette er et viktig område å få klarhet
i, og som vil rette opp skadevirkninger for skadelidte i slike saker.
Norge har tidligere ratifisert andre relevante regelverk mot denne
typen kriminalitet, og komiteen mener at denne konvensjonen
er et nytt, godt og relevant regelverk i bekjempelsen av korrupsjon.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av Europarådets sivilrettslige
konvensjon om korrupsjon av 4. november 1999.
Oslo, i justiskomiteen, den 27. november 2007
Anne Marit Bjørnflaten
leder |
Morten Ørsal Johansen
ordfører |