Jeg viser til brev av 7. oktober d.å.
om ovennevnte representantforslag nr. 4, der det fremmes åtte
forslag.
Før jeg kommenterer de enkelte forslagene
i Dok. nr. 8:4, vil jeg kort peke på at det de senere årene
er iverksatt en rekke tiltak overfor målgruppen unge lovbrytere for
både å forebygge kriminalitet, heve kvaliteten
på etterforsking og iretteføring samt å styrke
kompetansen til politiet og andre instanser som skal bidra til å bekjempe
kriminalitet. Politirollen er i stadig utvikling for å møte
utfordringene. Dette skjer blant annet ved å styrke det
problemorienterte politiarbeidet og legge til rette for samarbeid
med de øvrige instansene med ansvar for tiltak overfor
denne målgruppen.
Aldri tidligere har vi i Norge brukt så store
ressurser på politiet. Aldri tidligere har vi hatt så mange
politikvinner- og menn i arbeid, aldri tidligere har vi hatt et så høyt
utdannet politikorps og aldri har vi hatt så mange studenter
på Politihøgskolen.
Jeg vil også framheve at lokale initiativ
er viktige i arbeidet for å styrke den forebyggende innsatsen.
Den som opplever hvor "skoen trykker" føler lettere "eierskap"
til problemløsningen. Samarbeidsstrukturene bidrar til
at vi mer effektivt kan ta i bruk arbeidsmetoder som politiet har
utviklet til bruk i det forebyggende arbeidet.
Lokal koordinering er derfor like viktig som
sentral koordinering.
Enkeltmenneskets verdi og integritet er grunnleggende
for Regjeringens kriminalpolitiske arbeid. Dette gjelder ikke minst
for unge lovbrytere. I tillegg vil jeg peke på de særlige
forpliktelser vi har etter FNs Barnekonvensjon når lovbryteren
er mindreårig.
Det er et overordnet mål å utvikle
metoder og strukturer slik at en ungdoms lovstridige atferd kan
stoppes i tide. Det er spesielt viktig å styrke den målrettede, forebyggende
innsatsen overfor mindreårige som befinner seg i en risikosone
for å utvikle slik atferd.
Handlingsplanen "Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet"
(2005-2008) legger vekt på å sikre rask, samordnet,
alderstilpasset og ansvarliggjørende oppfølging
av den enkelte unge lovbryter. Forvaltningssamarbeidet prøves
ut konkret gjennom tiltak 1 som består av fire prosjekter
i Oslo, Trondheim, Stavanger og Kristiansand. Politiet står
sentralt i prosjektene. Påtalemyndigheten og konfliktrådene
deltar i samarbeidet sammen med de relevante lokale hjelpeinstansene
og ungdommen selv med foreldre/foresatte. Seks departementer
har gitt støtte til planen og bidrar økonomisk
i tre år (2006-2008). Erfaringen skal gi kunnskap om nødvendige
elementer i en helhetlig oppfølging av den enkelte, unge
lovbryter og synliggjøre eventuelle behov for endringer.
Regjeringen har også valgt å sette
søkelyset på barnas situasjon i arbeidet mot vold
i nære relasjoner som et ledd i forebyggingen av en eventuell
voldelig utvikling hos de barna som vokser opp med vold og er vitner til
vold i sin familie.
Etter min oppfatning er det nettopp en slik
innsats mot ungdomskriminalitet, som forslagstillerne gir uttrykk
for, som gjenspeiles i Regjeringens brede satsning mot barne- og
ungdomskriminalitet.
Som en oppfølging av Stortingets behandling
av St. meld. nr. 20 om alternative straffereaksjoner for unge lovbrytere
i desember 2006, ble det i mai 2007 nedsatt et offentlig utvalg.
Utvalget skal ferdigstille sitt arbeid innen 1. oktober
2008. Den endelige konklusjonen til enkelte av forslagene som er
fremsatt i Dok. 8:4, hører naturlig med i behandlingen
av rapporten til nevnte utvalg. Den vil kunne gi et langt bedre
grunnlag for vurdering av en del av spørsmålene
som nå er reist enn det vi har i dag.
I utvalgets mandat ligger blant annet å beskrive dagens
behandlings- og reaksjonssystem og peke på styrker og svakheter.
Utvalget skal videre utrede alternativer til å la personer
mellom 15 og 18 år gjennomføre varetekt eller
fengselsstraff og utrede hvilke andre tiltak samfunnet bør
stille til rådighet for personer mellom 15 og 18 år
som begår alvorlig eller gjentatt kriminalitet. Dette kan
omfatte behandlings- og omsorgstiltak samt tiltak som motiverer
den unge til selv å ta ansvar for egen situasjon og egne
handlinger. Utvalget skal videre finne fram til reaksjoner og tiltak
som imøtekommer målgruppens behov, samtidig som
de sikrer hensynet til ofrene og samfunnets behov for beskyttelse
mot kriminalitet.
Utvalget skal bygge sitt arbeid på nasjonal
og internasjonal forskning, herunder forskning om arbeidsmåter
som legger vekt på gjenoppretting, forsoning, mestring
med fokus på fremtiden ("restorative justice"), og kunnskapsbaserte
metoder rettet mot unge med alvorlige atferdsproblemer.
Foruten de områdene som utvalget er
bedt om å utrede, inneholder St.meld. nr. 20 en rekke forslag
som det ligger til forvaltningen å følge opp.
I denne sammenheng ble det nedsatt en tverrdepartemental arbeidsgruppe
høsten 2006, med medlemmer fra Justisdepartementet, Helse
- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.
Arbeidsgruppen fikk i oppgave å drøfte hvordan
samfunnet skal eller bør møte barn under 18 år
som begår alvorlig kriminalitet og som plasseres i fengsel.
Rapporten var ferdig i april 2007.
Øvrige forslag i stortingsmeldingen
som forvaltningen skal følge opp er blant annet:
– Forslag
om at konfliktrådsordningen gjøres obligatorisk.
– Forslag om å endre
straffeloven, slik at domstolene i saker der ungdom mellom 15 og
18 år dømmes til betinget fengsel, blir pålagt å vurdere
om det bør settes vilkår som er særlig
egnet til å ha en rehabiliterende virkning.
– Prøve ut ordning med
oppfølgingsgrupper for å sikre god tverrfaglig
oppfølging etter løslatelse.
– Forslag om at samfunnstraff
som alternativ reaksjonsform skal økes spesielt for unge
lovbrytere. Forskning viser at bare 34 % prosent av unge
som får samfunnsstraff begår ny kriminalitet.
For unge lovbrytere som idømmes fengselsstraff, er tilbakefallsprosenten
hele 80 prosent.
– Etablere ansvarsgrupper så raskt
som mulig etter innsettelse for å legge til rette for gode
og varige tiltak etter løslatelse.
– Det foreslås å etablere
et pilotprosjekt i Årdal og Rogaland etter den svenske
KrAmi-modellen. KrAmi er et program som retter seg mot unge friomsorgsklienter
som trenger hjelp til å komme inn på arbeidsmarkedet.
Kostnadseffekt-studier av programmet viser stor samfunnsøkonomisk gevinst.
– Forslag om å vurdere
endringer i barnevernloven slik at barnevernet kan pålegges
en plikt til å oppnevne mentor.
– Personundersøkelse,
individuell plan og etablering av mentorordning skal være
sentrale elementer for å sikre en individuell og helhetlig
oppfølging av unge lovbrytere i fengsel. Det er viktig
at de planene som kriminalomsorgen selv har, blir samordnet med
den individuelle planen etter helse- og sosiallovgivningen, og er
operativ ved løslatelse.
Målrettet og helhetlig innsats, særlig
overfor barn og unge, understreker at Regjeringen ser alvorlig på situasjonen.
Det viser de prosjektene som Regjeringen har initiert, bidratt økonomisk
til og fulgt opp de senere årene.
Forslag 1:
Stortinget ber Regjeringen
sørge for at det utformes klare retningslinjer for hvordan
politiråd skal etableres i kommunene og at det er etablert
politiråd i alle landets kommuner innen utløpet
av 2008.
Med bakgrunn i Soria-Moria erklæringen
har Regjeringen tatt initiativ til et tettere samarbeid mellom politiet
og kommunene i form av politiråd. I det første
budsjettforslaget denne Regjeringen fremmet, i oktober i fjor, inneholdt
proposisjonen for Justisdepartementet forslag om å prøve
ut politiråd i alle landets politidistrikt. Forslaget fikk
bred tilslutning i Stortinget. Jeg er tilfreds med at representantene
bak Dok. 8-forslaget deler mitt positive inntrykk av politirådenes
arbeid dette første året.
Gode relasjoner mellom politi og kommune er
en viktig forutsetning for et lokalt forankret politi. Formålet
med politirådene er å utveksle informasjon, etablere felles
problemforståelse og iverksette lokale tiltak for å forebygge
og bekjempe kriminalitet. Gjennom dette samarbeidet kan en omsette
kunnskap om lokale problemer til samordnet innsats fra alle berørte.
Politiet kan bidra med sin kunnskap når kommunale utbyggings-
og trafikkplaner utformes og nye skjenkebevilgninger vurderes, samtidig
som kommunens representanter kan formidle sine ønsker om
hvordan politiet bør prioritere sin innsats i kommunen
og nærmiljøet.
Innføring av politiråd er
en videreutvikling av et på mange steder allerede velfungerende
samarbeid på lokalt nivå. Samarbeidet er basert
på lokale løsninger og med den felles målsetting å forebygge
kriminalitet og bidra til et trygt samfunn. Her er det viktig å bygge på de
gode erfaringene mange kommuner har med SLT-modellen.
Politidirektoratet sendte i mars i år
ut et rundskriv om etablering og organisering av politirådene.
Rundskrivet pålegger politimesteren ansvaret for å ta
initiativ til opprettelse av politiråd i de respektive
kommuner. Det er pr. august 2007 opprettet 49 politiråd.
Det understrekes her at etablering av politiråd er frivillig,
og at rådene bør ledes av kommunens toppledelse.
Det vil være i strid med prinsippene for det kommunale
selvstyret å pålegge den enkelte kommune deltakelse
i politiråd. Et slikt pålegg vil dessuten kunne
virke motsatt av det som er hovedhensikten med rådene;
nemlig å få den enkelte kommune til å ta
større del i det trygghetsskapende arbeidet.
Jeg kan imidlertid forsikre forslagsstillerne
om at jeg har et godt samarbeid med min kollega kommunal- og regionalministeren
i disse spørsmålene. Vi vil i fremtiden anstrenge
oss ytterligere for at fordelene med politirådsmodellen
blir så åpenbare at dette følges opp
så raskt som praktisk mulig.
Regjeringen er kjent med at det er et tema i
Kommunenes Sentralforbund (KS) om "trygghet" skal gjøres til
et prioritert oppgave i KS virksomhet i fremtiden. Vi bor alle i
en kommune og bør således ivre for at både lokalpolitikere
og administrasjon setter trygghet på dagsorden på vårt
hjemsted. Politiet er en selvsagt samarbeidspartner for kommunene
i dette arbeidet og politiråd er et egnet samarbeidsforum.
På den måten kan vi alle bidra til å spre
politirådsmodellen.
Forslag 2
Forpliktende SLT-sotnarbeid
i alle kommuner, herunder arbeidet med å avklare og avhjelpe
praktiseringen av reglene om taushetsplikt.
SLT-modellen ble etablert i Norge i begynnelsen
av 1990-tallet etter modell fra Danmark. Nå er samarbeidsmodellen
etablert i alle landets fylker og interessen er god, både
i form av nyetableringer og kvalitetsheving av allerede eksisterende
samarbeid. Pr. i dag har vi 180 SLT koordinatorer fordelt på 177
kommuner. Av det totale antallet er det ti SLT-koordinatorer som
leder regionsamarbeid med fra to til seks kommuner. Målgruppen
er barn- og unge opp til 23 år. Her skiller SLT-modellen
seg fra samarbeidet i politirådene, som jo ikke har noen
aldersbegrensning. Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD)
har hele tiden vært ansvarlig pådriver for spredning
av SLT-samarbeidet.
SLT-modellen har tre absolutter:
– Forankring
gjennom forpliktende vedtak i kommune og politi.
– En styringsgruppe med personer
på høyt nivå.
– Ansettelse av en særskilt
SLT-koordinator.
Erfaring har vist at det er avgjørende
for å oppnå et godt samarbeid at det opprettes
en formell avtale mellom lokal politimyndighet og kommunen som bør inneholde
en oversikt over felles utfordringer, prioriteringer og møtestruktur.
En fast møtestruktur, knyttet til sentrale milepæler
i plan- og budsjettarbeidet i kommunen og i politidistriktet er
også en viktig faktor i samarbeidet.
Justisdepartementet deler hvert år
ut stimuleringsmidler for oppstart og videreføring av SLT-samarbeidet.
Inneværende år er det satt av 5 mill kr til formålet. Det
er KRÅD som forestår søknadsbehandlingen
og utarbeider innstilling.
Tildeling av stimuleringsmidler forutsetter
en begrunnet søknad fra både kommunens og politiets ledelse.
Kommunene vil kunne komme i betraktning uavhengig om koordineringen
av samarbeidet skjer gjennom SLT- eller politiråd. Informasjon
om stimuleringstilskuddet sendes samtlige kommuner og politidistrikt,
herunder lensmannskontorene, tidlig på året. Spesielt
politietaten har vært gode på å markedsføre SLT
modellen, men også velfungerende SLT kommuner kan fremstå som
inspirerende eksempler for andre og derved bidra til utvikling.
KRÅD gjennomfører løpende
og omfattende informasjonsvirksomhet om modellen. I fjor ble ca
70 kommuner besøkt og tilsvarende antall kan vente besøk
i år, I tillegg arrangerer KRÅD årlige
samlinger for koordinatorene, I år er også deres
nærmeste samarbeidspartnere i det lokale politiet invitert,
Gjennom samarbeidet med KRÅD er jeg
gjort kjent med at mange kommuner og lokalt politi sliter i forhold til
etableringen av SLT modellen. Dette har ofte sammenheng med usikkerhet
og manglende forankring i lokal ledelse. Jeg er derfor tilfreds
med at det i årets kriterier for tildeling av stimuleringsmidlerer
lagt inn et krav om orienteringsmøte med ordfører,
rådmann, lensmann og KRÅD i forkant av overføring
av midlene. Dette har gitt mulighet til å komme tidligere
inn med råd og veileding, ikke minst har det gitt en bedre anledning
til å følge etableringsfasen på en tettere
måte
Jeg er utålmodig når det gjelder
etableringen av gode samarbeidsstrukturer i landets kommuner, utbredelsen av
SLT har tatt lenger tid enn det som er ønsket. Fortsatt
er det langt under halvparten av landets kommuner som har valgt å organisere
sitt forebyggende arbeid på denne måten. Det er
imidlertid et faktum at effekten av SLT-arbeidet ikke har vært
målt siden prøveperioden for mer enn ti år
siden.
Regjeringen vil ha en kunnskapsstyrt justispolitikk gjennom
bedre kunnskap om årsaker og sammenhenger i kriminalpolitikken,
herunder for å få en bedre oversikt over hvordan
lover og tiltak virker. 1 inneværende år er det
derfor bevilget særskilte midler til KRÅD for
en evaluering av SLT i Norge. Politihøyskolen fikk i år
oppdraget og skal ha en rapport ferdig våren 2008. Jeg
har store forventninger til dette arbeidet og ser frem både
til dokumentasjon for effekten og kunnskap som gir oss mulighet
til å gjøre eventuelle justeringer i arbeidet.
Min forventning er at også initiativet
fra KS, som nevnt under spørsmål 1, om å gjøre
"trygghet" til et satsingsområde, vil kunne gi verdifull
drahjelp i det videre arbeidet med å etablere SLT modellen
i kommunene. Arbeidet er i godt gjenge, og forutsetningene for ytterligere
etableringer er sannsynligvis bedre nå enn noen gang tidligere,
Etter min oppfatning virker opprettelsen av politiråd og
SLT gjensidig stimulerende. Jeg mener således at Regjeringen
legger forholdene til rette slik at SLT-modellen kan innføres
i de fleste av landets kommuner.
Når det gjelder de utfordringer taushetsplikten
reiser, møtes disse på mange nivåer.
Tiltak 8 i handlingsplanen "Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet"
slår fast at målrettet informasjonsutveksling
innenfor lovverket i samarbeidet om unge lovbrytere, er en forutsetning
for helhetlig oppfølging.
Et forslag til en felles veileder for alle instanser
som er aktuelle i oppfølgingen av risikoatferd fra barn
og unge er under arbeid i et samarbeid mellom Justisdepartementet,
KRÅD og ekspertise fra Politihøyskolen, Målsettingen
er, så langt som mulig, å sikre enhetlig forståelse
og praktisering av dagens regelverk.
En annen målsetting i dette arbeidet
er å vurdere om lovreglene er til hinder for nødvendig
samhandling til barnets beste, jfr. Artikkel 3 i FNs Barnekonvensjon.
Når forslaget foreligger, vil jeg drøfte
dette med de av regjeringskollegene som har et medansvar for oppfølging
av unge lovbrytere.
Forslag 3:
Stortinget ber Regjeringen
sørge for at det utredes egnede målekriterier
for forebyggende arbeid innenfor politi, kriminalomsorg mv.
Jeg deler oppfatningen om at justispolitikken
skal være kunnskapsstyrt, og jeg er enig i at en økt
satsning på evaluering og forskning vil være viktige
bidrag til dette. Dette gjelder både kunnskap om kriminalitetens årsaker,
utvikling og omfang samt kunnskap om effekten av iverksatte tiltak
som grunnlag for en målrettet og effektiv ressursinnsats.
Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen
til forskning med 3 mill kr i 2008. Det vil i 2008 som i 2007, i
tillegg bli satt av egne midler til evaluering og effektstudier.
I tilknytning til spørsmål
nr. 46 ("1 budsjettet omtales dagens måleparametre
av politiets forebyggende arbeid. Kan departementet konkretisere
hvilke måleparametre det her er snakk om?") fra Høyres
stortingsgruppe tidligere i høst redegjorde jeg for at
Politidirektoratet i 2006 tok i bruk verktøyet Politimesterens styringsverktøy
(PSV) Følgende måleparametere skal p.t. indikere
politiets forebyggende aktivitet:
– Trafikk:
Antall kontrollerte førere (kilde: TRAFSTAT).
– Vold: Antall saker registrert
innenfor statistikkgruppene Liv, legeme, helbred (kilde; STRASAK)
– Vinning: antall forbrytelser
registrert med kriminalitetstype Vinning (kilde: STRASAK)
– Narkotika: Antall saker registrert
med statistikkgruppene Narkotika § 162, 2. ledd
og Narkotika § 162, 3. ledd (kilde: STRASAK)
Ovennevnte indikatorer sier kun noe om politiets aktiviteter,
og ikke noe om effektene av politiets arbeid.
Følgende måleparametre omfattes
også av PSV-systemet og kan til en viss grad gi indikasjoner
på hvorvidt politiet lykkes i sitt forebyggende arbeid:
– Forbrytelser:
Totalt antall forbrytelser (unntatt narkotika § 162.1,
legemeiddelloven og undersøkelsessaker) i forhold til gjennomnittet
de tre siste driftsår
– Førstegangskriminelle:
Førstegangskriminelle mellom 15 og 18 år på gjerningstidspunktet
og som har en rolle som mistenkt, siktet eller domfelt (forbrytelser
og forseelser)
Som det fremgår av budsjettproposisjonen,
skal dagens måleparametre av politiets forebyggende arbeid videreutvikles.
Dette arbeidet er allerede igangsatt.
Politidirektoratet ble for øvrig i
tildelingsbrevet for 2007 gitt i oppdrag å komme med forslag
til målekriterier/styringsparametre som dekker
hele målstrukturen for politiets samlede arbeid (det totale
politiprodukt). En arbeidsgruppe, felles for departementet og direktoratet,
har nylig avgitt sin rapport. Gruppens rapport skal først
behandles av Politidirektoratet, som deretter oversender sin anbefaling
til departementet. Når det gjelder spørsmålet
om eventuelt å innføre måleparametre
innenfor kriminalomsorgens ansvarsområde, vil Regjeringen
komme nærmere tilbake til dette i en ny stortingsmelding
om straffegjennomføringsom planlegges lagt frem for Stortinget
innen sommeren 2008.
I tillegg til dette vil jeg nevne at det også vil
være formålstjenlig å se hen til det
tidligere nevnte offentlige utvalget som er satt ned for å utrede
sentrale spørsmål knyttet til ungdomskriminalitet
Gjennom utvalgets arbeid vil Regjeringen skaffe seg enda bedre innsikt
i hva som kan virke forebyggende.
Forslag 4
Stortinget ber regjeringen
legge til rette for at den enkelte skole har sin egen politikontakt
Skolen er den arena der alle barn og unge oppholder seg
en vesentlig del av sin oppvekst og som har ansvar for at den enkelte
elev får undervisning i henhold til sine individuelle behov.
Jeg deler forslagsstillernes bekymring for den høye andelen
av innsatte i norske fengsler som ikke har fullført videregående
opplæring. Derfor har regjeringen etablert et opplæringstilbud
ved alle fengsler der dette er hensiktsmessig, Målet er å medvirke
til at det bli gitt opplæring på grunnskolenivå og
videregående nivå til innsatte, domfelte og løslatte.
Politiets forebyggende innsats skal særlig
rettes mot barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet. Kontakt
mellom skole og det lokale politiet er et viktig element i det kriminalitetsforebyggende
arbeidet. Mange steder er samarbeidet organisert nettopp ved at skolen
har en egen politikontakt. Andre steder er det valgt andre løsninger
ut fra en lokal vurdering.
Politiinstruksens § 15 - 1
pålegger politiet å innlede et nært samarbeid
med skolen og sosialmyndighetene samt å underrette disse
om forhold av antatt interesse for deres virksomhet. God kontakt
mellom instansene gir også et godt grunnlag for å gi
denne bestemmelsen et innhold til beste for utsatte barn og unge.
Det vesentlige er at det foreligger en samarbeidsstruktur som gjør den
konkrete oppgaveløsningen praktisk mulig, det vises i denne
sammenheng til mine kommentarer til forslagene 1 og 2.
En egen politikontakt gir ingen garantier for
tilgjenglighet, volum og kvalitet i samarbeidet. Etter min oppfatning
ligger det imidlertid godt til rette for at de tjenestestedene som ønsker
en slik ordning kan velge dette.
Forslag 5
Stortinget ber Regjeringen øke
erstatningssatsene for foreldrenes ansvar for skade forvoldt av
barn i skadeerstatningsloven § 1 - 2, andre ledd,
fra 5 000 til 20 000 kroner.
Skadeserstatningsloven § 1-2
nr. 2 har regler om foreldres objektive ansvar for skade voldt forsettlig
eller uaktsomt av deres barn. Bestemmelsen inngår i en
mer omfattende regulering av ansvar for barns skadegjørende
handlinger. Etter skadeserstatningsloven § 1-1 har
barn et eget ansvar for sine skadegjørende handlinger.
Dette ansvaret suppleres av regler om foreldrenes ansvar, som etter
skadeserstatningsloven § 1-2 nr. 1 og 2 kan bygge
på henholdsvis uaktsomhet (manglende tilsyn) eller på objektivt
grunnlag. Regelen om foreldrenes objektive ansvar i skadeserstatningsloven § 1-2 nr,
2 er bl.a. begrunnet med preventive hensyn. Videre er regelen begrunnet
i dekningshensyn. At barnet har et personlig ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-1,
vil ofte være lite verd dersom barnet ikke har penger.
Ved å gjøre foreldrene ansvarlige, er dekningsutsikten
for skadelidte bedre.
Foreldrenes objektive ansvar etter skadeserstatningsloven § 1-2
nr. 2 er etter gjeldende rett oppad begrenset til kr 5000.
Da regelen ble innført i 1969 var beløpet kr 500.
Det ble hevet til kr 1000 i 1976 og til kr 5000
i 1995. Beløpet har siden stått uendret.
På grunn av den tid som har gått
siden beløpet for skadeserstatning sist ble endret vil
jeg ved anledning ta initiativ til å se nærmere
på om beløpsgrensen bør heves.
Dokument 8-forslaget gjelder tiltak for forebygging og
tydeligere reaksjon overfor barn og unge som er i risikosonen for å utvikle
en kriminell løpebane. Det er på dette området
særlig viktig at barnets eget ansvar ikke får
mindre realitet på grunn av en eventuell heving av beløpsgrensen
for foreldrenes ansvar. På den annen side er det viktig å markere
at foreldrene har en del av ansvaret for bekjempelse av barne- og
ungdomskriminalitet. Det bør sees hen til om en eventuell økning
i ansvarsbeløpet vil ha uheldige konsekvenser for familier
med lav inntekt.
Jeg kan ikke på det nåværende
tidspunkt uttale meg om beløpsgrensen bør økes,
og eventuelt hvilken økning som da kan være aktuell.
På denne bakgrunn kan jeg heller ikke slutte meg til punkt
5 i dokument 8-forslaget som innbærer en forhåndskonklusjon
på spørsmålet om grensen bør
heves samt til hvilket nivå. Jeg er imidlertid som nevnt åpen
for at spørsmålet ved anledning vurderes nærmere.
Forslag 6
Stortinget ber Regjeringen
fremlegge sak ovn etablering av obligatorisk tilbud om konfliktrådsbehandling i
alle saker med barn under 15 år.
Det er viktig for meg å legge til rette
for en forsterket innsats for å stoppe utviklingen av en
kriminell karriere hos unge mennesker på et så tidlig
tidspunkt som mulig. Barnevernloven er i dag eneste grunnlag for tvangsinngrep
overfor barn under kriminell lavalder, men en rekke frivillige tiltak
kan bidra til rehabilitering.
Regjeringen har i sin politiske plattform gitt
uttrykk for at den ønsker økt bruk av konfliktråd
for unge lovbrytere. Konfliktrådet har til oppgave å megle
i tvister som oppstår på grunn av at en eller
flere personer har påført andre en skade, et tap
eller en annen krenkelse. Megling i konfliktrådet er, og
bør være, frivillig for alle parter. Det følger
av konfliktrådsloven at det oppnevnes konfliktrådsmeglere
for hver kommune. Konfliktrådet er således allerede
et tilbud som er tilgjengelig for alle, inkludert barn under 15 år,
som har begått ellers straffbare handlinger, og deres foreldre
dersom det foreligger et ønske om å gjøre
opp for seg overfor fornærmede.
Regjeringen har imidlertid allerede i Stortingsmelding
nr. 20 (2005-2006) "Alternative straffereaksjonar overfor unge lovbrytarar"
tatt til orde for en ordning med obligatorisk overføring
til konfliktråd når gjerningspersonen er under
18 år. Regjeringen vil i første omgang vurdere
mulige utforminger av en slik ordning, men finner det mest hensiktsmessig å avvente resultatene
fra utvalget som utreder reaksjoner og tiltak overfor alvorlig ungdomskriminalitet,
før et eventuelt forslag utarbeides. En avventer en eventuell
budsjettendring til behandlingen av Innst. S. Nr, 4.
I tillegg er det ønskelig å se
disse problemstillingene i sammenheng med arbeidet med den nye Stortingsmeldingen
om kriminalomsorgen, som også vil behandle spørsmål
knyttet til konfliktråd og restorative justice. Etter min
mening er flere bestemmelser i konfliktrådsloven og andre
lovbestemmelser knyttet til bruk av konfliktråd modne for
en bred gjennomgang og revisjon. Regjeringen vil i denne sammenhengen komme
tilbake til Stortinget på egnet måte.
Forslag 7
Stortinget ber Regjeringen
legge til rette for mentorordning for kriminelle barn også under
den kriminelle lavalder
Mentorordinger av ulike slag og med ulikt omfang har
vært prøvet ut innenfor forskjellige deler av
hjelpeapparatet. Handlingsplanen "Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet"
- tiltak 20 - har resultert i en rapport fra et forsøk
i Kristiansand. Resultatene er gode, men rapporten viser til en
rekke vilkår eller kriterier som må oppfylles
for at ordningen skal fungere etter hensikten, blant annet personlige
forutsetninger hos mentor, tilgjenglighet og at ordningen varer
over tid.
Frivillighet er et viktig grunnlag for den kontakten som
skal etableres. Et av spørsmålene som vurderes
i oppfølgingen av St.meld. nr. 20, er om det skal gjøres obligatorisk å tilby
mentor til denne gruppen. Det offentlige utvalgets mandat er unge
mellom 15 og 18 år, men jeg vil tro at en rekke av de hensyn
som gjør seg gjeldende og den kunnskap som samles om denne gruppen,
også kan gi innspill til arbeidet for de yngre. Jeg ser
frem til utvalget rapport neste høst som et viktig grunnlag
for oppfølgingen av dette spørsmålet.
For øvrig er oppfølgingen
av barn som bryter loven mens de er under den kriminelle lavalder
et ansvar for barnevernet Jeg har som justisminister derfor et nært samarbeid
med Barne- og likestillingsministeren både om denne gruppen,
men også om de mellom 15 og 18 år.
Forslag 8
Stortinget ber Regjeringa
legge til rette for at det kan gjennomføres samtykkebasert
rustesting på skolene i regi av helsefaglig personell.
Å forebygge rusmiddelmisbruk er sentral
del av arbeidet for å skape gode oppvekstvilkår
for barn og unge. I samsvar med regjeringens øvrige satsing
på tiltak for barn og unge skal politiet vektlegge forebyggende
tiltak for å hindre eksperimentering og tidlig debut med
rusmidler og hindre nyrekruttering til rusmiddelmisbruk.
Samfunnets ulike institusjoner har sammen med
foreldrene plikt til å reagere overfor barn på atferd
som ellers ikke tolereres. Samarbeid mellom hjem, skole og politi
kan være helt avgjørende for å kunne
få til en levende og kraftfull forebyggingsinnsats.
Regjeringen er åpen for impulser og
innspill som kan gjøre arbeidet mot rusmiddelmisbruk bedre
og føre til at færre kommer ut i et uføre
som er tungt å komme ut av. Jeg er enig med forslagsstillerne
i at det fortsatt er mye å vinne på å styrke
samarbeidet mellom ulike etater og videreutvikle samordningen av
anti-narkotika-arbeidet for å kunne forebygge utvikling
av rusmiddelmisbruk.
Jeg er imidlertid ikke overbevist om at testing
for narkotikamisbruk av elever i skolen er veien å gå.
Det vil etter mitt skjønn være et stort inngrep
i den personlige integritet om man f eks. skulle åpne for
at skolene selv skulle få anledning til å ta urin-
eller blodprøve hvis det foreligger mistanke om narkotikamisbruk,
selv om dette skjer med bistand fra helsefaglig personell, og den
enkelte elev samtykker. Her må man etter min vurdering
veie de ulike hensynene mot hverandre, slik at vi ikke overreagerer,
men møter problemet med adekvate tiltak.
Jeg vil i denne sammenheng nevne at man også internasjonalt
har vurdert fordeler og ulemper ved testing av narkotikabruk blant
elever i skolen. Europarådets Pompidou-gruppe har utredet
spørsmålet. Selv om man kunne se mulige fordeler
ved slik testing, pekte man på flere ulemper som må vurderes
nøye om man eventuelt skal gjennomføre slike tester.
Samlet ble ikke slike tester tilrådd. Man pekte på at
tester kunne undergrave den nødvendige tillit man må ha
i skolen for god pedagogisk praksis og tillit mellom lærere,
elever og foreldre. Videre ble det pekt på at det for tiden
ikke er noe som taler for at narkotikatesting i skolen har noen
positiv effekt for å hindre misbruk.
Der det foreligger konkret mistanke mot bestemte personer,
vil man også i skolen ha anledning til å iverksette
tiltak, herunder aksjonere fra politiets side ved brudd på narkotikalovgivningen.
Skolen er i så måte ikke noen "lovløs
frisone", men den enkelte elev har like fullt krav på rettferdig
og forutsigbar behandling fra samfunnets side.
Fra regjeringens side vil det imidlertid være
aller viktigst å legge til rette for at vi kan forebygge
rusmiddelmisbruk, særlig blant unge. Etter min oppfatning
skal skolene være en sentral arena for forebyggende virksomhet
mot narkotika- og alkoholmisbruk i denne sammenheng. Politiet skal
engasjere seg i ungdomsskolen ved å ha informasjonsmøter
med elever, foreldre og lærere om rusmiddelmisbruk. I møtene
skal det tverretatlige samspillet mellom politiet, skolen,
barnevernet og foreldrene, samt frivillige organisasjoner framheves.
Til bruk for dette forebyggende arbeidet kan
politiet i større grad ta i bruk utarbeidede opplegg og
planer til bruk i skolen, overfor foreldre og gjerne i samarbeid med
frivillige organisasjoner, bl.a. kurset "Tegn og symptomer" ved
Politihøgskolen. Dette kurset kan gjøre politifolk,
lærere, pårørende og andre omsorgspersoner
selv i stand til å avdekke et eventuelt rusmiddelmisbruk
hos de unge.
Videre kan politiet ta i bruk det forebyggende
opplegget "Bry deg" som i vesentlig grad er rettet inn mot både
foreldre og elever. Dette kurset legger vekt på foreldres
engasjement og arbeid overfor barna med særlig sikte på å lære
dem å si nei til å prøve narkotika. Ikke minst
vil dette opplegget kunne bety støtte til foreldres og
læreres arbeid for å hindre såkalt fritidseksperimentering
med narkotika blant de unge.
For øvrig skal politiet prioritere
innsatsen for å avdekke og etterforske personer bak den
ulovlig narkotikaomsetningen, samt bekjempelsen av profittmotivert,
narkotikarelatert kriminalitet og i særlig grad rette innsatsen
mot store saker. I denne sammenheng skal heller ikke skolen være
noen frisone. Salg og ulovlig distribusjon av narkotiske stoffer
på eller i umiddelbar nærhet av skolene skal politiet
slå ned på. Det skal ikke gjelde noe unntak for
skolene i så måte.
Selv om man skulle kunne ivareta hensynet til
den enkeltes personvern, finner jeg det, på denne bakgrunn, ikke
formålstjenlig å innføre samtykkebasert
rustesting av elever, utført av helsepersonell.