Tiltak mot ulovlig fiske

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at kontroll på ressursuttaket på felles fiskebestander krever et nært samarbeid mellom de landene som deler ressursene. Flertallet har merket seg at et slikt samarbeid er inngått med begge partene som Norge deler viktige fiskeressurser med, Russland og EU. Norge har også inngått avtaler om kontroll direkte med enkelte medlemsland i EU og flere andre stater.

Flertallet er tilfreds med at Regjeringen har innført en rekke tiltak for å hindre ulovlig, urapportert og uregulert fiske, bl.a. den såkalte "svartelisten" over fartøy som har drevet med uønsket aktivitet i områder utenfor norsk jurisdiksjon. Flertallet viser til at det avtale- og folkerettslige rammeverk Regjeringen er i ferd med å etablere, er avgjørende i kampen mot UUU-fiske, og etter flertallets synspunkter vil forslaget fra mindretallet/Høyre om å bryte etablerte samarbeidsavtaler, undergrave dette arbeidet. Flertallet viser i denne sammenheng til at forholdet til EU, Russland og Island er av avgjørende betydning i kampen mot IUU-fiske.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en omfattende del av norsk fiske (målt i vekt) skjer på bestander vi deler med andre land. To- eller flersidige avtaler om forvaltning av felles fiskeressurser er avgjørende for å sikre bærekraftige fiskebestander. Våre avtalepartnere ser også ut til å ta problemstillingene med ulovlig, urapportert og uregulert fiske (UUU-fiske) på alvor. Økt fokus fra politiske myndigheter over tid og bedre kontrollregimer har synliggjort et omfattende overfiske spesielt i Barentshavet. Fokuset på UUU-fiske har vært sterkt den siste tiden på grunn av enkeltsaker og at avtaler har kommet på plass som følge av arbeid over lang tid. Tiltakene som har blitt satt i verk har til en viss grad virket, men innsatsen mot UUU-fiske krever stor innsats i mange år fremover.

Disse medlemmer har med interesse registrert EU-kommisjonens tiltak mot UUU-fiske som ble presentert 30. oktober 2007 i Lisboa. Målet er å få bort alt ulovlig fiske. Det er en omfattende strategi med fire hovedpunkter. Det første de gjør, er å stenge EU-markedet mot illegale fiskeprodukter gjennom et havnekontrollsystem som krever forhåndsgodkjent sertifisering av havnestaten før fartøyene får anløpe EU-havner. Ved at EU stenger sine havner for ulovlig fiske, gjør det situasjonen for piratfiskerne enda vanskeligere. Det andre forslaget er å etablere en svarteliste av UUU-fartøy og stater som ikke tar problemet på alvor. En slik liste kan gjøre kontrollarbeidet enklere mellom de ulike landene. Det tredje er å styrke muligheten EUs medlemmer skal ha til å påføre sanksjoner på dem av deres egne som gjør seg skyldig i deltagelse eller støtte til UUU-fiske. Størrelsen på bøtene økes også, slik at ikke de økonomiske fordelene ved ulovlig fiske er større enn bøtenivået. Videre erkjenner EU at UUU-fiske ikke alene kan bekjempes innenfor EUs grenser, og tar derfor som et fjerde grep initiativ for å etablere samarbeid på regional basis og på internasjonalt nivå. Betydningen av at EU tar disse problemstillingene på alvor, er avgjørende for om vi skal lykkes i målet om å få bort ulovlig fiske. Disse medlemmer mener det er viktig at Norge jobber sammen med EU og andre land for å få slutt på det miljøskadelige overfisket som har pågått og pågår. Havforskningsinstituttet meldte ifølge NTB den 30. november 2007 at ulovlig fiske var i tilbakegang for 2007. Disse medlemmer mener det er et resultat av målrettede tiltak og arbeid over flere år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret over at UUU-fiske kan gi seg utslag i reduserte nasjonale kvoter og medføre et dårligere driftsgrunnlag for fiskeflåten. Disse medlemmer viser til at statsråden har anslått overfiske i Barentshavet til å ligge på om lag 117 000 tonn torsk og 28 600 tonn hyse for 2006 - jf. brev fra statsråden til komiteen av 26. november 2007 (vedlagt). Dette utgjør en førstehåndsverdi på mellom 1,3 og 1,8 mrd. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha et lovverk som fanger opp UUU-fiske. Disse medlemmer viser til at det nylig har falt dom i Høyesterett der en russisk tråler og et lastefartøy ble frifunnet for ulovlig omlastning ved Bjørnøya. Disse medlemmer mener det er viktig å ha et oppdatert og slagkraftig lovverk som tetter igjen alle smutthull for å stoppe UUU-fiske. Disse medlemmer registrerer at Regjeringens budsjettforslag for 2008 medfører at 3 av kystvaktas fartøy må gå ut av tjeneste. Disse medlemmer mener dette vil svekke muligheten for å bekjempe UUU-fiske, noe som er svært uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo å styrke Kystvakten med 300 mill. kroner for 2008.

Medlemene i komiteen frå Kristeleg Folkeparti og Venstrestrekar under at EU sin felles fiskeripolitikk diverre har vore lite berekraftig. Politikken har vore prega av svake reguleringar og mangelfull handheving og sanksjonering. Resultatet er sviktande bestandar i EU sine farvatn, og at EU inngår fiskeriavtalar mellom anna med fattige land på vilkår som er uheldige både i eit utviklings- og miljøperspektiv. Det er på høg tid at EU nå følgjer etter Noreg og innfører tiltak som stenging av hamner for fisk som har vore fanga på ulovleg vis, svartelisting av fartøy som har vore tekne for regelbrot og sterkare sanksjonering mot lovbrytarar.

Fiskeriavtalen med Russland

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et hovedfokus i samarbeidet mellom Norge og Russland om forvaltning og kontroll i Barentshavet i 2006, har vært arbeidet for å styrke kontroll med uttak og omlasting av fisk i Barentshavet. Flertallet har merket seg at det bilaterale fiskerisamarbeidet med Russland fremdeles er krevende og komplisert, men også at det er oppnådd reell fremgang i 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er positivt at norske myndigheter har engasjert seg aktivt i forhold til det russiske urapporterte fisket i Barentshavet, men vil understreke at det fortsatt er betydelig russisk overfiske. Russland viser liten vilje og evne til å følge opp de tiltak Norge og Russland er blitt enige om i kontrollsammenheng. Disse medlemmer mener det over tid ikke er akseptabelt at Russland ikke overholder den inngåtte fiskeriavtalen med Norge. Det er viktig å understreke at utviklingen har gått i riktig retning på noen områder.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Norge overholder egne kvoteregimer for å holde press mot Russland.

Fiskeriavtalen med EU

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Norge, EU og Færøyene vedtok forvaltningsplanen for makrell i Nordøst-Atlanteren første gang 19. november 1999. Denne har siden blitt videreført hvert eneste år. Forvaltningsplanen har frem til nå gitt et stabilt og bærekraftig utbytte i makrellfisket, og har således også bidratt til å gi makrellforvaltningen en stor grad av legitimitet i forhold til omverdenen.

Flertallet har merket seg at Norge og EU vil videreføre arbeidet med å effektivisere kontrollen av landinger av makrell og prioritere spørsmålet om hvordan man skal få bedre kontroll på havet, herunder tiltak mot utkast.

Flertallet er kjent med at Norge bruker betydelige ressurser på makrellforskning, og at utfordringen er å få andre land til å satse mer. Det vises i denne sammenheng til Havforskningsinstituttets rolle som en stor aktør internasjonalt innen marin forskning, og som utfører store oppgaver for at forvalterne skal kunne treffe beslutninger på best mulig grunnlag.

Flertallet har merket seg at det i samarbeidet mellom Norge og EU fortsatt er områder der det er behov for felles tiltak for å bedre fiskeriforvaltningen. Flertallet viser også til at bestandssituasjonen til tobis og øyepål bekymrer forskerne og må tas på alvor. Det er en målsetting å få til felles forvaltning og fordeling av disse bestandene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at EU over flere år har overfisket makrellkvoten. EUs økte fokus på overfiske og straffetiltak mot de nasjoner/fartøy som har fisket ulovlig, har virket positivt. Hovedproblemet i avtalen med EU er fordeling og forvaltning av makrellbestanden. Disse medlemmer mener det er viktig å få etablert et felles forskningsprosjekt for bedre å kartlegge makrellbestandens sonetilhørighet. Sonetilhørigheten er avgjørende for hvilke andeler de ulike kyststatene skal ha av totalkvoten på makrell. Et moment i denne debatten er at EU har fastsatt en sydlig makrellkvote som holdes utenfor fordelingen mellom kyststatene. Det er uenighet om hvorvidt det finnes en egen sydlig makrellbestand. Norge og Færøyene er uenige, men har akseptert det siden det har blitt inngått en kvoteavtale der den sydlige kvoten blir trukket fra den avtalte totalkvoten. Norges andel av makrellbestanden blir dermed ytterligere redusert. Disse medlemmer mener Norge må øke forskningsinnsatsen og være villig til å stå uten en makrellavtale for å forsøke å løse denne situasjonen. Det var ikke før de ble utsatt for betydelig press fra bl.a. tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen, at EU endret på vanntrekkbestemmelsen som ga mottaksanleggene i EU store konkurransefordeler, samt at det førte til en beskatning av makrellbestanden som var høyere enn kvotene.

Smutthullsavtalen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Høyre/opposisjonen har anbefalt at Smutthullavtalen reforhandles for å oppnå en bedre balanse til Norge. Etter flertallets oppfatning kan et brudd med etablerte avtaler sette forvaltningen av fiskeriene i dette området i fare. Flertallet viser til at spørsmålet om reforhandling av Smutthullavtalen har vært oppe til behandling hos utenriksministeren og fiskeri- og kystministeren i forbindelse med at fristen for oppsigelse av avtalen løp ut i juni 2002 og juni 2006.

Avtalen mellom Norges regjering, Islands regjering og Den russiske føderasjons regjering om "visse samarbeidsforhold på fiskeriområdet" (Smutthullavtalen) ble inngått i 1999. Flertallet viser til at avtalen kom i stand på bakgrunn av det betydelige islandske fisket i det internasjonale farvannet "Smutthullet" i Barentshavet fra 1993 av, og prinsipiell uenighet om forvaltning av fisket utenfor 200 nautiske mil.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at i forbindelse med inngåelsen av "Smutthullavtalen" i 1999 uttalte utenrikskomiteen i Innst. S. nr. 241 (1998-1999):

"Ved revisjon av protokollen bør det være et mål for Regjeringen å søke en utjevning av kvotefordelingen for å oppnå en bedret balanse mellom den kvote islandske fartøyer kan ta i norsk sone og den kvote norske fartøy kan ta i islandsk sone."

Disse medlemmer er kjent med at Fiskebåtredernes Forbund tok initiativ til reforhandling for å oppnå en mer balansert avtale i 2006 og i 2002. Regjeringen avslo å be om revisjon ut fra en helhetsvurdering. Det er tre år mellom hver mulighet til revisjon. Disse medlemmer mener Regjeringen bør ta initiativ til reforhandling ved neste revisjonsmulighet med sikte på å bedre balansen til Norges fordel, eventuelt orientere Stortinget om årsaken til ikke å be om en revisjon.

Rammebetingelser

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,ser det ikke som naturlig at Stortinget tar stilling til rammebetingelser i fremtidige fiskeriforhandlinger. Etter flertallets mening bør det være opp til den til enhver tid sittende regjering å vurdere hva som tjener Norges interesser best, innenfor de overordnede rammer som springer ut fra Stortingets mandat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at de nasjoner som beskatter felles ressurser, har mest mulig like tekniske reguleringsbestemmelser for å sikre konkurranseforholdene. Et eksempel er lik vanntrekkprosent. I mange år hadde EU høyere vanntrekkprosent i forbindelse med leveranser av sild og makrell. Det medførte at industrien i EU fikk gratis råstoff på grunn av reell overvekt og at flåten fisket mer enn tildelte kvoter. Tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen var sentral for å rydde opp i disse forholdene. Et annet eksempel er at flåten fra ulike land bruker ulike omregningsfaktorer, slik at kvotebelastningen blir ulik når produsert råstoff skal omgjøres til rundvekt som i sin tur belastes kvotene. Andre eksempler er ulik maskevidde, ulikt minstemål mv. Disse medlemmer mener det er viktig å få harmonisert disse rammebetingelsene. Videre er det viktig at rammebetingelser for øvrig er gode. Det gjelder skatte- og avgiftspolitikken, og struktur- og reguleringspolitikken. Norsk fiskeflåte - og norsk fiskeindustri - konkurrerer på en internasjonal arena og må ha like gode konkurransevilkår som de nasjoner vi konkurrerer med. Den nylig innførte NOx-avgiften er et eksempel der vi opplevde at den norske delen av flåten som fisket i internasjonalt farvann og leverte råstoffet i utlandet, slapp unna hele avgiften. Disse medlemmer mener Regjeringen må være seg bevisst forhold som virker konkurransevridende for den norske fiskeflåten.

Komiteen tar Regjeringens redegjørelse for fisket i 2005 og 2006, og avtalene for 2007, til orientering.