Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"Stortinget ber Regjeringen senest
i vårsesjonen 2008 fremme en sak for Stortinget med en
strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner
med høy andel vern. En slik strategi bør bestå i:
1. Å kartlegge
hvilke kommuner som har stor båndlegging av areal til vern
eller andre fellesskapsformål.
2. Å utvikle en kategorisering
av kommuner etter båndleggings/vernegrad.
3. Å lage nasjonale retningslinjer
for alle etater med verne/arealbruksmyndighet, slik at
det tas hensyn til at kommuner med stort båndleggingsbehov
også skal ha rom for næringsmessig utvikling.
4. Å lage nasjonale strategier
for næringsutvikling i kombinasjon med vern.
5. Å vurdere om det bør
innføres en særskilt lokal kompensasjon til kommuner
som tar en svært stor del av belastningen med vern fra
storsamfunnet."
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen,
Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti,
Inga Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten
Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande og fra Venstre, lederen
Gunnar Kvassheim, viser til at Norge i likhet med EU har som
mål å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010.
En forutsetning for at vi skal nå dette målet
er at alle sektorer og offentlige myndighetsnivåer bidrar aktivt
innenfor egne ansvarsområder.
Flertallet mener vern er et viktig
virkemiddel for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige
miljøverdier. For å stanse tapet av biologisk
mangfold vil derfor ytterligere vern etter flertallets mening
fortsatt være et sentralt virkemiddel.
Flertallet mener at vern så langt
som mulig skal baseres på ordningen med frivillig vern,
men det er også slik at myndighetsstyrte verneprosesser
må kunne benyttes dersom det er nødvendig for å sikre
viktige verneverdier.
Flertallet viser til brev fra
statsråden datert 23. november 2007, som er vedlagt,
der det vises til at det i forslaget til ny plandel i plan- og bygningsloven, som
i nær framtid vil bli lagt fram for Stortinget, vil være
bestemmelser som skal sikre en ytterligere bedre samordning av lokale
og nasjonale interesser i denne sammenheng.
Flertallet viser også til
at Regjeringen allerede på flere områder arbeider
for å kombinere vern og lokal verdiskaping.
Komiteen mener at
selv om det fortsatt vil være behov for mer vern, så er
det viktig å kombinere vern med hensynet til lokal næringsutvikling
og levekår. Vi må sikre lokal forankring og støtte
til vernearbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, og
fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen,
viser til at det er nødvendig å gi lokale myndigheter
i kommuner med mye vern større mulighet til å påvirke
egen utvikling. Disse medlemmer viser til at mer
lokal forvaltning av verneområder ble gjennomført
i mange av de nye nasjonalparkene regjeringen Bondevik II opprettet.
Disse medlemmer viser til at
prosessene de siste 10 årene har flyttet råderett
over store arealer og verdier fra lokale myndigheter til statlige
myndigheter. Vi opplever at denne prosessen samtidig medfører
en form for tillitskrise mellom mange lokalsamfunn og sentrale styringsmyndigheter.
Etter årtier hvor naturområder er blitt forvaltet
gjennom stort sett varsom lokal bruk, oppleves vern/arealutnyttelse
som et konfliktområde mellom lokale myndigheter og sentrale myndigheter.
Dette gjelder i særlig grad kommuner med store vernede
områder, som samtidig preges av fraflytting og ønsker
om aktiv lokal næringsutvikling for å etablere
nye arbeidsplasser og å være attraktive for tilflytting.
Disse medlemmer har merket seg
at det er varslet flere saker fra Regjeringen den nærmeste
fremtid som ytterligere vil forsere vern og båndleggingsprosesser. Disse
medlemmer viser her blant annet til statsrådens
brev til energi- og miljøkomiteen, datert 23. november
2007, som er vedlagt innstillingen.
Disse medlemmer mener derfor
at det er viktig å gjenreise et tillitsforhold mellom lokalbefolkningen
i berørte kommuner og storsamfunnet, og bekjempe følelsen
av at enkelte områder betaler en uforholdsmessig stor regning
for storsamfunnets prioriteringer. Disse medlemmer mener
at det må etableres en ny nasjonal strategi, som skaper
rom for lokal utvikling i kommuner med store verneområder
og verdier for hele det norske samfunnet.
Disse medlemmer fremmer derfor
forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:10 (2007-2008).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietstøtter ambisjonen om å stoppe
tapet av artsmangfold innen 2010, men stiller seg sterkt tvilende
til om passivt arealvern er den riktige veien å gå for
fremtiden.
Disse medlemmer peker på at
de store verneområdene i høyfjellet i
henhold til nasjonalparkplanen nå er ferdigstilt, og at
nytt vern i stor grad vil måtte gjennomføres i
mer produktive områder, særlig skogsområder. Disse
medlemmer peker på at av de mange arter som har
sine biotoper tilknyttet skogen, er en stor del tilknyttet randsoneområder,
plantefelt og ungskog. Skog som blir skjøttet medfører
også mindre risiko for større og mer ødeleggende
skogbranner.
Disse medlemmer vil peke på at
en vernekvalitet ofte har oppstått på grunn av
aktiv forvaltning fra grunneiers side. Det er da ingen logikk i
at de grunneierne som ut fra et økologisk perspektiv har
tatt best vare på sin eiendom, skal straffes ved å bli
fratatt råderetten over denne. Det er grunn til å peke
på at det har vært drevet hogst til lokal industri
og eksport i Norge i århundrer, og at artsmangfoldet tilknyttet
norsk skog nærmest ikke er påvirket av dette.
Likeens er det grunn til å peke på at norsk skogbruk
har innført "Levende skog"-standard, og at endringene i
skogbruket for øvrig har medført at mengden nedfallsskog
og dødskog ikke har vært så stor som
i dag på århundrer. Samtidig vil Regjeringens
uttalte målsetting om vern av skogsområder i enkelte
deler av landet i de neste 20 til 30 årene kunne bidra
til svekket virkestilgang både for trelast-, prosess- og
bioenergiindustrien.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
statsrådens brev av 23. november 2007, der statsråden
uttaler at Regjeringen vil legge frem en handlingsplan for bærekraftig
bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder
i tråd med Soria Moria-erklæringen. Disse
medlemmer mener denne handlingsplanen bør fremmes
som en egen sak for Stortinget våren 2008, da den vil være
viktig for å bedre forvaltningen av disse områdene.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen våren
2008 fremme en sak for Stortinget med en strategi for næringsutvikling og
arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen senest i vårsesjonen 2008 fremme en sak for Stortinget med en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern. En slik strategi bør bestå i:
-
1. Å kartlegge hvilke kommuner som har stor båndlegging av areal til vern eller andre fellesskapsformål.
-
2. Å utvikle en kategorisering av kommuner etter båndleggings/vernegrad
-
3. Å lage nasjonale retningslinjer for alle etater med verne/arealbruksmyndighet slik at det tas hensyn til at kommuner med stort båndleggingsbehov også skal ha rom for næringsmessig utvikling.
-
4. Å lage nasjonale strategier for næringsutvikling i kombinasjon med vern.
-
5. Å vurdere om det bør innføres en særskilt lokal kompensasjon til kommuner som tar en svært stor del av belastningen med vern fra storsamfunnet.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen våren 2008 fremme en sak for Stortinget med en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument nr. 8:10 (2007-2008) - representantforslag
fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Elisabeth Aspaker,
Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Trond Helleland, Bent Høie
og Olemic Thommessen om en strategi for næringsutvikling
og arbeidsplasser i kommuner med høy andel vern - bifalles
ikke.
Jeg viser til brev fra Energi- og miljøkomiteen
av 23. oktober 2007, vedlagt Representantforslag nr. 8:10 (2007-2008)
om en strategi for næringsutvikling og arbeidsplasser i
kommuner med høy andel av vern.
Beslutningsprosesser knyttet til vern fordrer
avveiing av ulike nasjonale og regionale/lokale hensyn
og omfatter ofte både viktige fellesskapsinteresser og
private interesser. Det er et faktum at det i mange av verneprosessene
eksisterer ulike syn på vernet, herunder blant annet vernets
omfang og behovet for restriksjoner i det enkelte verneområde.
For Regjeringen er det særdeles viktig at verneprosessene
utformes og gjennomføres på en slik måte
at alle relevante hensyn og interesser belyses tilstrekkelig og
at de veies mot hverandre så godt det lar seg gjøre.
Videre at myndighetene innenfor rammen av eksisterende lovverk og
god faglig skjønnsutøvelse til slutt finner en
løsning som reflekterer en samfunnsmessig helhetlig og
god balanse mellom alle relevante hensyn og interesser. Det er nettopp i
disse brennpunktene at de riktige beslutningene materialiserer seg.
Dette er etter min mening et uttrykk for at demokratiet og forvaltningssystemet
fungerer, snarere enn et symptom på en tillitskrise mellom
sentrale myndigheter og lokalsamfunn.
Jeg viser i denne sammenheng også til
arbeidet med frivillig skogvern på privateid grunn. Dette
er en viktig arbeidsmåte for å øke skogvernet
i Norge og er et konkret eksempel på et direkte samarbeid
mellom vernemyndighetene og lokale interesser i vernearbeidet. Det er
imidlertid selvsagt slik at myndighetene også kan benytte
myndighetsstyrte verneprosesser når det er nødvendig
for å sikre viktige verneverdier i skog.
Virkemidler
som kompenserer kommuner som bidrar aktivt til å nå nasjonale
mål
Norge har i likhet med EU som mål å stanse
tapet av biologisk mangfold innen 2010. En forutsetning for at vi
skal nå dette målet er at alle sektorer og offentlige myndighetsnivåer
bidrar aktivt innenfor egne ansvarsområder.
Vern er et viktig virkemiddel for bevaring av
biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier. For å stanse
tapet av biologisk mangfold vil derfor ytterligere vern fortsatt
være et sentralt virkemiddel.
Kommuner som har eller får store deler
av sitt areal vernet, yter isolert sett en relativt større
innsats enn øvrige kommuner, for å oppfylle det
nasjonale målet om stans av tapet av biologisk mangfold.
Regjeringen er opptatt av at disse kommunene skal få bedre
rammebetingelser i denne viktige innsatsen. Jeg ser i denne sammenheng
behov for at vi må utvikle nye og mer aktive virkemidler.
Disse bør innrettes slik at kommuner som i stor grad omfattes
av vern gis gode muligheter til å ta vare på verneverdiene,
og samtidig har gode rammebetingelser for ny næringsutvikling.
Målet må være at relevante aktører
skal kunne ta ut næringspotensialet knyttet til investeringer
utenfor verneområdene, kombinert med bærekraftig
aktivitet inne i verneområdene.
En annen sentral forutsetning for å realisere
målet om stans av tap av biologisk mangfold er at viktige
miljøverdier også utenfor verneområdene
ivaretas bedre. Også i denne sammenheng er kommunene en
betydningsfull aktør først og fremst gjennom sin
rolle som beslutningstaker i arealplanleggingen. Det arbeides i denne
forbindelse på flere områder, blant annet med
en ny plan- og bygningslov og en ny naturmangfoldlov. Regjeringen
vil i denne sammenheng også vurdere virkemidler som større
grad kompenserer kommuner som bidrar aktivt til å nå viktige
nasjonale målsettinger.
Strategier
for næringsutvikling i kombinasjon med vern
Regjeringen mener at vern av natur er en god
investering som potensial for verdiskaping. Vi har som kjent i Soria
Moria-erklæringen uttalt at vi vil legge frem en handlingsplan
for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker
og andre verneområder. Dette for å sikre at økt
bruk i verneområdene skjer innenfor rammen av verneformålet
og for å sikre god standard og kvalitet på tilretteleggingen
for besøkende i verneområdene.
En arbeidsgruppe med representanter for de mest berørte
forvaltningsinstitusjonene leverte i desember 2006 innspill til
dette arbeidet. Arbeidsgruppen peker på en rekke tiltak
og arbeidsmåter som vil styrke verneområdenes
betydning for lokal verdiskaping, herunder blant annet et eget verdiskapingsprogram
for verneområdene. Rapporten har vært på bred
høring med høringsfrist 1. mars 2007.
Det er tidligere redegjort for dette i St.meld. nr. 26 (2006-2007)
Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand,
kap. 3 Miljø og verdiskaping. Arbeidet er også omtalt
i St.prp. nr. 1 (2007-2008) for Miljøverndepartementet,
og det er i denne sammenhengen redegjort for at Regjeringen arbeider
videre med saken.
Regjeringen er også er i sluttfasen
av arbeidet med en nasjonal reiselivsstrategi. Denne vil også omtale
norsk naturs store betydning som potensial for reiselivet.
Ovennevnte viser at Regjeringen allerede på flere områder
arbeider for å kombinere vern og lokal verdiskaping.
Nasjonale
retningslinjer for etater med verne-/
arealbruksmyndighet
Regjeringen ser det ikke som aktuelt å lage
nasjonale retningslinjer for etater med verne-/arealbruksmyndighet,
jf. forslagets punkt 3. Etter min mening sikrer lovverket og statlige
myndigheters forvaltningsansvar at ulike hensyn og behov både
lokalt og nasjonalt ivaretas på en god måte. Planleggingen
og gjennomføringen av verneprosessene sikrer også nødvendig
lokal og regional medvirkning på flere trinn i prosessen.
Jeg viser også til at det primære
formålet med vern av natur i Norge har vært og
vil fortsatt være å sikre viktige miljøkvaliteter.
Disse er ulikt geografisk fordelt og i den grad dette berører
enkeltkommuner i så stor grad at dette er en medvirkende
eller utløsende faktor for redusert næringsutvikling
og tap av arbeidsplasser lokalt, mener jeg dette må løses
ved bruk av andre virkemidler, jf. ovennevnte.
Jeg er på generelt grunnlag enig i
at staten har utfordringer hva gjelder bedre sektorsamordning både internt
og overfor regionalt og lokalt nivå. I denne sammenheng
ser jeg også at det også kan være et
uutnyttet samordningspotensial hva gjelder planlegging for bruk av
areal. I forslaget til ny plandel i plan og bygningsloven, som i
nær framtid vil bli lagt fram for Stortinget, vil det være
bestemmelser som skal sikre en ytterligere bedre samordning av lokale
og nasjonale interesser i denne sammenheng.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 6. desember 2007
Gunnar Kvassheim
leder |
Marianne Marthinsen
ordfører |