Olje- og energidepartementet foreslår
i proposisjonen at det skal gis løyve til plan for utbygging
og drift av Skarv og til anlegg og drift av røyret frå Skarv
til Åsgard transportsystem - i samsvar med planane operatøren
har lagt fram og på vilkår som det er gjort rede for
i denne proposisjonen.
Skarvfeltet er eit gass-, olje- og kondensatfelt
som ligg om lag 35 km sør for Norne og 45 km nord for Heidrun
i nordre del av Norskehavet. Rettshavarane i Skarv er BP Norge AS
(operatør), StatoilHydro ASA, E.ON Ruhrgas Norge AS og
PGNiG Norway AS.
Skarv er planlagt utbygd med rammer på havbotnen kopla
opp til eit produksjonsskip. Olja vil bli bøyelasta, medan
gassen vil bli eksportert gjennom eit nytt røyr frå Skarv
til Åsgard transportsystem. Plan for utbygging, anlegg
og drift av Skarv omfattar Skarvfunnet, som inneheld olje og gass,
og Idunfunnet, som inneheld gass. Plan for utbygging og drift (PUD)
gjeld for utbygging og drift av Skarvførekomstane. Plan
for anlegg og drift (PAD) gjeld for eksportrøyret for gass mellom
Skarv og Gassled sone B (Åsgard transportsystem). Utbyggingsløysinga
inkluderer eit flytande produksjons- og lagringsskip, installasjonar
på havbotnen og eksportrøyr for gass. Planlagt
oppstart for Skarv er 3. kvartal 2011.
Investeringane er estimert til 31 371
mill. kroner. Operatøren har anslått reservar
det er råd å utvinne til 48,3 milliardar Sm3 våtgass og 16,8 millionar Sm3 olje og kondensat. Med prisforutsetnadene
til departementet er forventa noverdi før skatt 4 669
mill. kroner ved 7 pst. diskonteringsrente. Utrekningar utført
av Oljedirektoratet stadfestar at utbygginga gjev god samfunnsøkonomisk
lønsemd, og at prosjektet er tilfredsstillande robust med
omsyn til endringar i kostnader, prisar og ressursar.
Det er utarbeidd konsekvensutgreiing (KU) for
plan for utbygging, anlegg og drift for Skarv, som gjev ei oversikt
over forventa verknader gjennomføringa får for
anna næringsverksemd og allmenne interesser som natur og
miljø. Utgreiinga viser mellom anna korleis omsyn til forhold
knytt til miljø og fiskeri er teke vare på gjennom
utforminga av tekniske løysingar. Utgreiinga peikar også på framlegg
frå rettshavarane om tiltak for å bøte
på eventuelle problem.
Operatøren har sendt konsekvensutgreiinga
på høyring til aktuelle høyringsinstansar.
Eit samandrag av høyringsfråsegnene og operatøren
sine kommentarar til desse er tatt inn som vedlegg til proposisjonen. Departementet
viser til at KU-prosessen ikkje har avdekka forhold som tilseier
at prosjektet ikkje bør bli gjennomført eller
at ytterlegare avbøtande tiltak må bli sett i
verk.
Departementet viser vidare til at utbygginga
av Skarv vil føre med seg utslepp til luft og sjø.
Ulike alternativ for handtering av produsert vatn har blitt vurdert,
mellom anna reinjeksjon. Mengdene produsert vatn på Skarv
vil vere låge, og prosjektet har eit lågt forbruk
av kjemikaliar. Miljøpåverknadene knytta til boring
av ein dedikert injeksjonsbrønn samt utslepp til luft på grunn av
kraftkrevjande reinjeksjonspumper er vurdert til å vere
større enn miljøpåverknadene frå utslepp
av låge volum reinsa produsert vatn. Den valde løysinga
er venta å redusere innhaldet av olje i det produserte
vatnet til nivå godt under dei krava regelverket stiller
for utslepp av olje til sjø, medan utsleppet av oppløyste komponentar
i det produserte vatnet ikkje vert redusert i same grad. Det er
likevel vurdert slik at den valde løysinga vil vere den
beste miljøløysinga.
Departementet viser til at kraftanlegget på Skarv
vil vere fire turbinar med låg-NOx-teknologi
og varmegjenvinning. Kraft frå land har vore vurdert. I
dag finnest det ikkje teknologi for å kunne nytte kraft
frå land til eit produksjonsskip med dreieskive, og prosjektet
er ikkje stort nok til å bere kostnadene og risikoen ved
ei slik teknologiutvikling.
Departementet meiner det er viktig å kome
vidare i utviklinga av teknologi for kraftoverføring til
havs, og at dette kan kome til nytte også på andre
felt. Departementet vil difor påleggje rettshavarane i
Skarv å gjennomføre eit program, som skal leggje
til rette for utvikling av teknologi for overføring av
store kraftmengder til produksjonsskip. Programmet skal bli førelagt
styresmaktene innan utgangen av 2008.
For gasstransportrøyret frå Skarv
er det i første omgang ikkje aktuelt å transportere
volum frå andre felt. Dette gjer at det i dag ikkje er
naudsynt å regulere tariffane i røyret, men dersom
det på eit seinare tidspunkt vil vere aktuelt å transportere
tredjepartsgass, vil departementet stille som vilkår at
ein på det tidspunktet kan regulere tariffane i røyret,
opprette eit eige interessentskap, utpeike ny operatør
og eventuelt innlemme røyret i Gassled.
Departementet viser til at operatøren
har føreslått å leggje ei driftsstøtteeining
med ansvar for logistikk, innkjøp, vedlikehald og modifikasjonar
i tilknyting til forsyningsbasen i Sandnessjøen. Dei resterande
funksjonane ved driftsorganisasjonen vil bli samlokalisert med BP
sine øvrige driftsorganisasjonar i Stavanger for å drage
nytte av synergiar mellom desse og vere nær eit breitt
lokalt fagmiljø for ekstern rekruttering. Helikopterbasen
i Brønnøysund vil bli nytta til personellfrakt. Dette
kan gje samordningsgevinstar med Statoil si personellfrakt til Nornefeltet
som allereie går frå Brønnøysund.
Vidare vil operatøren leggje ein del
funksjonar til Stavanger, men også ein god del til Helgeland.
Dette gjev ein god balanse mellom å nytte eigen organisasjon,
samtidig som det blir bygt opp ein organisasjon i tilknyting til
Skarv i nærleiken av feltet. Denne løysinga gjev
bod om interessante ringverknader og ei styrking av basemiljøet
i Sandnessjøen og industrimiljøet på Helgeland,
og departementet er positiv til løysinga som er foreslått
frå operatøren.
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Ann-Kristin Engstad, Svein Gjelseth, Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, frå Høgre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, frå Kristeleg Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, frå Senterpartiet, Erling Sande og frå Venstre, leiaren Gunnar Kvassheim, viser til innstillingen fra Olje- og energidepartementet om godkjenning av plan for utbygging og drift av Skarv, og plan for anlegg og drift av rør fra Skarv.
Rettighetshaverne i skarvutbyggingen er StatoilHydro, E.ON Ruhrgas, BP og PGNiG. BP er operatør for utbygging og drift av Skarvfeltet.
Komiteenviser
til at departementet mottok plan for utbygging, anlegg og drift
av Skarv den 29. juni 2007. Planen omfatter Skarvfunnet,
som inneholder olje og gass, og Idunfunnet som inneholder gass.
Plan for utbygging og drift (PUD) gjelder for utbygging og drift
av Skarv, og plan for anlegg og drift (PAD) gjelder for eksportrøret
for gass mellom Skarv og Gassled sone B (Åsgard transportsystem).
Utbyggingstillatelsen inkluderer et flytende produksjons- og lagringsskip, installasjoner
på havbunnen og eksportrør for gass. BP planlegger
oppstart av Skarv 3. kvartal 2011.
Komiteen er kjent med at Skarvfeltet
ligger i nordre del av Norskehavet, omtrent 200 km vest
for Sandnessjøen. Nærmeste felt er Norne 35 km
unna, og Heidrun som ligger 45 km unna. Skarvfunnet ble påvist i
1998 og Idunfunnet i 1999. Dybden i havet er mellom 350 og 450 meter.
Det er forventet å utvinne 48,3 milliarder Sm3 våtgass
og 16,8 millioner Sm3 olje og kondensat. Investeringene for Skarv
er estimert til 31 371 mill. kroner. Det er boret fem letebrønner
med påviste funn i Skarv, og tre letebrønner med
påviste funn i Idun.
Komiteen har merket seg at Skarv
er planlagt utbygd som et helt nytt produksjonsskip med dreieskive
og fem brønnrammer på havbotnen. Operatøren har
vurdert andre utbyggingsløsninger, men på grunn av
fleksibilitet og kostnader ble produksjonsskip med dreieskive valgt.
Det er til nå planlagt å bore 16 brønner.
Av disse er det både oljeprodusenter, gassprodusenter og
gassinjektorer. Gassinjektorene vil bli gjort om til gassprodusenter
i seinfasen på feltet. Oljen vil bli bøyelastet,
mens gassen blir eksportert i et nytt rør på 80
km som knyttes opp mot Åsgard transportsystem.
Rør og havinstallasjoner på havbunnen
vil kunne tråles over. Totalt sett vil prosjektet ha liten
innvirkning på fisket i området.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er skuffet over den utbyggingsløsningen
som Regjeringen legger til grunn og anbefaler på Skarvfeltet.
Løsningen med flytende produksjons- og lagringsskip med
dreieskive vanskeliggjør en løsning med utslippsfri
kraft fra land. Det legges derfor opp til at kraftforsyningen skal
bestå av fire gassturbiner. Skarvfeltet vil i driftsperioden
slippe ut 490 000 tonn CO2 årlig,
noe som medfører at de årlige nasjonale utslippene
vil øke med 1 pst. Disse utslippene vil gjøre
arbeidet med oppfyllelse av Norges forpliktelser til reduksjon av
klimagassutslipp enda vanskeligere, og må kompenseres med
andre utslippsreduserende tiltak.
Disse medlemmer er skeptisk til
at departementet har gitt samtykke til preinvesteringer i feltet
som gjør at prosjektet allerede er eksponert for kostnader
i størrelsesorden 4 mrd. kroner. Disse medlemmer mener
at Regjeringen bør vurdere endringer i prosedyrene knyttet
til behandling av fremtidige utbygginger på norsk sokkel,
hvor Stortinget får anledning til å behandle saken
uten at tilsvarende føringer er lagt.
Komiteen er kjent med at i forbindelse
med nye feltutbygginger skal elektrifisering fra land utredes. Dette
er også gjort i forbindelse med Skarv-utbyggingen.
Komiteen leser av proposisjonen
at operatøren BP mener det ikke finnes mulige tekniske
løsninger for å elektrifisere et produksjonsskip
med dreieskive på så dypt vann. Det er usikkerhet
med en strømkabel på 370 meter som må opp
fra bunnen og gjennom dreieskiva. Dette har man ikke sikker teknologi
for i dag, samtidig med at avstanden til land er 200 km.
Komiteener
innforstått med at elektrifisering fra land krever store
tekniske løsninger, og at dette på nåværende
tidspunkt ikke vil være mulig, også på grunn
av at mest aktuelle tilknytning for tilførsel av elektrisitet
måtte komme fra Midt-Norge.Komiteen mener,
i likhet med operatør og departement, at dette ville være
uheldig da region Midt-Norge har knappe ressurser på kraft.
Men komiteenvil allikevel beklage
at elektrifisering fra land ikke kan benyttes, da CO2-utslippene
i Norge vil øke med nesten 1 pst.
Komiteen mener det er positivt
at operatøren har lagt til rette ved at hele prosessanlegget
er elektrifisert. Dette vil i framtiden gi muligheter til å erstatte
gassturbinene med en konverterstasjon som muliggjør bruk
av andre strømkilder.
Komiteenhar
merket seg at Olje- og energidepartementet vil pålegge
rettshaverne i Skarv å gjennomføre et program,
gjerne i samarbeid med andre aktører, som skal legge til
rette for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip.
Programmet skal være ferdig allerede ved utgangen av 2008. Komiteen har store
forventninger til dette arbeidet, som på sikt kan gi teknologi
for elektrifisering av produksjonsskip.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at det for fremtiden i utgangspunktet ikke
skal godkjennes planer for utbygging og drift av petroleumsfelt,
som ikke i hovedsak baserer seg på kraft fra land eller
annen utslippsfri kraftforsyning, og at dette kravet også skal
innarbeides i utlysingsteksten i alle kommende konsesjonsrunder på norsk
kontinentalsokkel.
Disse medlemmer mener at nye
utbygginger på norsk sokkel i utgangspunktet skal baseres
på kraft fra land eller annen utslippsfri kraft. Disse
medlemmer påpeker at Petroleumssektoren er ansvarlig
for en fjerdedel av de nasjonale utslippene av klimagasser, og må i
fremtiden i større grad bidra til å oppfylle nasjonale
forpliktelser til utslippsreduksjoner etter Kyoto-protokollen og
nye bindende avtaler etter 2013.
Disse medlemmer viser til at
det i proposisjonen fremkommer at det aktuelle tilkoblingspunktet
til landbasert kraft ligger i Midt-Norge, en region med en utfordrende
kraftsituasjon de nærmeste årene. Disse medlemmer vil
understreke betydningen av at Regjeringen nå setter fart
i satsingen på ny fornybar energi spesielt i Midt-Norge.
Norge har et enorm naturgitt potensial for kraftproduksjon fra fornybare
energikilder som vind, vann og bølger. Regjeringen har
nå tatt initiativ til forhandlinger med Sverige om opprettelse
av et felles grønt sertifikatmarked. I påvente
av disse forhandlingene og en eventuell oppstart bør støtteordningene
for utbygging av ny fornybar energi styrkes betraktelig. Disse
medlemmer mener en storsatsing på utbygging av
fornybar energi vil legge til rette for at Skarvfeltet og andre
installasjoner på norsk sokkel kan elektrifiseres i fremtiden.
Disse medlemmerhar
merket seg at Regjeringen mener det er viktig å komme videre
i utviklingen av teknologi for kraftoverføring til havs
for produksjonsskip, og at dette kan komme til nytte også på andre felt. Disse
medlemmer vil vise til at Regjeringen foreslår å pålegge
rettshaverne i Skarv å gjennomføre et program
som skal legge til rette for utvikling av teknologi for overføring
av store kraftmengder til produksjonsskip. Regjeringen legger opp
til at programmet skal bli forelagt myndighetene innen utgangen
av 2008.
Disse medlemmer har også merket
seg at installasjonen er tilrettelagt for elektrifisering ved et
senere tidspunkt, og mener derfor Regjeringens opplegg for teknologiutvikling
bør bli mer forpliktende og mer ambisiøst i forhold
til å komme fram til en løsning for elektrifisering.
Disse medlemmer vil vise til
at planlagt oppstart for Skarv er 3. kvartal 2011, og mener på denne bakgrunn
at planen for et utviklingsprogram for en elektrifiseringsløsning
må forelegges myndighetene allerede innen 1. juli
2008, og ha som mål å utvikle en hensiktsmessig
og sikker løsning for kraftoverføring fra land.
Programmet må ferdigstilles senest innen utgangen av 2010.
Målet for dette utviklingsarbeidet må være
at installasjonen elektrifiseres så tidlig som mulig.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stille
krav om strømforsyning fra land når en sikker
og hensiktsmessig løsning for elektrifisering av installasjonen
er tilgjengelig."
Komiteener
kjent med at utbyggingen av Skarv også vil føre
med seg utslipp til sjø. Ulike alternativ for håndteringen
av produsert vann har vært vurdert. Mengdene produsert
vann på Skarv vil imidlertid være lave. Prosjektet
har også et lavt forbruk av kjemikalier. Totalt sett har
man vurdert det slik at de ulike løsningene som er valgt,
er de beste sett fra ett miljøståsted.
Komiteen vil bemerke at utbygger
har gjennomført miljørisikoanalyse etter gjeldende
retningslinjer. I denne analysen er både metode og resultat
grundig dokumentert. Denne analysen skal gjøres tilgjengelig.
Komiteenhar
lenge vært kjent med at operatøren i samsvar med
Olje- og energidepartementet har valgt å bruke de baseorganisasjonene
som er i Nordland. Det gjelder helikopterbase i Brønnøysund
i samarbeid med StatoilHydro for Norne, denne vil bli utvidet med
11 personer og forsyningsbase i Sandnessjøen, det samme som
for Norne.
Komiteen har i tillegg merket
seg at operatøren velger å dele driftsorganisasjonen
med en del i Stavanger og med en mindre driftsenhet lagt til Sandnessjøen. Denne
driftsstøtteenheten skal ha ansvar for logistikk, innkjøp,
vedlikehold og modifikasjoner. I Sandnessjøen vil 40 personer
være tilknyttet forsynings- og driftstøtteenheten,
av disse er 16 personer ansatt i BP.
Komiteen er opptatt av at utbygginger
av olje og gassfelt skal komme lokalmiljøet og de ulike
landsdeler til gode i form av arbeidsplasser og aktivitet. Dette gjelder
også framtidige utbygginger i Norskehavet og i Barentshavet.
Dette er en stor og viktig sak, og derfor vil komiteen be
Regjeringen i petroleumsmeldingen som ventes fremlagt i 2008 om å legge
stor vekt på framtidige forhold knyttet til baser og driftsorganisasjoner. Komiteen mener
dette spesielt gjelder forholdet til de mindre selskapene og deres
operatørvirksomhet.
Komiteen mener at utbyggingen
vil gi verdifulle sysselsettingseffekter i hele samfunnet. Det er
ventet at bortimot halvparten av varer og tjenesteleveranser er norske,
og av dette er det forventet leveranser regionalt til en verdi av
mer enn 400 mill. kroner, som en følge av samarbeidet med
LOG Nord.
Komiteenlegger
til grunn at Nordland er regional enhet for ringvirkninger siden
Skarv er et felt utenfor Nordland. Komiteen mener
videre det er viktig atnæringslivet
i Nordland/Helgeland vil få kontrakter på vedlikehold
og modifikasjoner i driftsfasen. Operatøren BP har allerede
inngått et samarbeid med ulike aktører bl.a. Elkem
i Vefsn, kommunen og videregående skole, og det samme skal
skje i Mo i Rana og Sandnessjøen for å få økt
kompetansen i regionen. BP støtter disse prosjektene med
100 000 kroner til hver.
Komiteen vil presisere viktigheten
av at regionen blir tilført minst det antall arbeidsplasser
som er omskrevet i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkepartivil understreke
viktigheten av at nye utbygginger av oljefelt nord for 62. breddegrad
må komme lokalmiljøet og landsdelene til gode
i form av arbeidsplasser og aktivitet. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at det må stilles krav til operatøren
av Skarvfeltet at driftsorganisasjonen skal lokaliseres nord for
62. breddegrad.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen stille
som vilkår for utbygging og drift av Skarvfeltet at driftsorganisasjonen
skal lokaliseres nord for 62. breddegrad."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstreforeslår:
"1. Rettshaverne
i Skarv skal gjennomføre et program, gjerne i samarbeid
med andre aktører, som skal legge til rette for å utvikle
teknologier for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Programmet
skal bli forelagt styresmaktene innen 1. juli 2008, og
ferdigstilles senest innen utgangen av 2010.
2. Stortinget forutsetter at teknologiprogrammet
som pålegges rettshaver, skal bidra som grunnlag for å avklare
bruk av FPSO-er i fremtidens norske olje- og gassutvinning.
3. Stortinget ber Regjeringen om at man
fra nå av i utgangspunktet baserer seg på kraft
fra land eller annen utslippsfri kraftforsyning ved nye utbygginger
på norsk sokkel. Dette bør også reflekteres
i utlysingsteksten ved kommende konsesjonsrunder. Vilkåret
må stilles i utlysingsteksten i 20. konsesjonsrunde og
alle senere konsesjonsrunder.
4. Stortinget ber Olje- og energidepartementet
i tildelingsbrevet til Oljedirektoratet presisere at direktoratet
har i oppgave å bidra til etablering av utslippsfrie utbyggingsløsninger
på norsk sokkel.
5. Stortinget ber Regjeringen vurdere endringer
i prosedyrene knyttet til behandling av fremtidige utbygginger på norsk
sokkel, hvor Stortinget får anledning til å behandle
saken før det gis samtykke til betydelige preinvesteringer."
Forslag fra Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen stille som vilkår
for utbygging og drift av Skarvfeltet at driftsorganisasjonen skal
lokaliseres nord for 62. breddegrad.
Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:
Forslag 2
1. Rettshaverne i Skarv
skal gjennomføre et program, gjerne i samarbeid med andre
aktører, som skal legge til rette for å utvikle
teknologier for overføring av store kraftmengder til produksjonsskip. Programmet
skal bli forelagt styresmaktene innen 1. juli 2008, og
ferdigstilles senest innen utgangen av 2010.
2. Stortinget forutsetter at teknologiprogrammet
som pålegges rettshaver, skal bidra som grunnlag for å avklare
bruk av FPSO-er i fremtidens norske olje- og gassutvinning.
3. Stortinget ber Regjeringen om at man
fra nå av i utgangspunktet baserer seg på kraft
fra land eller annen utslippsfri kraftforsyning ved nye utbygginger
på norsk sokkel. Dette bør også reflekteres
i utlysingsteksten ved kommende konsesjonsrunder. Vilkåret
må stilles i utlysingsteksten i 20. konsesjonsrunde og
alle senere konsesjonsrunder.
4. Stortinget ber Olje- og energidepartementet
i tildelingsbrevet til Oljedirektoratet presisere at direktoratet
har i oppgave å bidra til etablering av utslippsfrie utbyggingsløsninger
på norsk sokkel.
5. Stortinget ber Regjeringen vurdere endringer
i prosedyrene knyttet til behandling av fremtidige utbygginger på norsk
sokkel, hvor Stortinget får anledning til å behandle
saken før det gis samtykke til betydelige preinvesteringer.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen stille krav om strømforsyning
fra land når en sikker og hensiktsmessig løsning for
elektrifisering av installasjonen er tilgjengelig.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
I
Stortinget samtykkjer i at Olje- og energidepartementet godkjenner plan for utbygging og drift av Skarv, i samsvar med vilkår presentert i St.prp. nr. 5 (2007-2008).
II
Stortinget samtykkjer i at Olje- og energidepartementet gjev løyve til plan for anlegg og drift av røyr frå Skarv, i samsvar med vilkår presentert i St.prp. nr. 5 (2007-2008).
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. desember 2007
Gunnar Kvassheim
leiar |
Torny Pedersen
ordførar |