Svar på henvendelse om Dokument nr. 8: 21 (2007-2008)
Jeg viser til brev av 29. november 2007 om representantforslag fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner og Lars Sponheim om betinget fritak for arveavgift ved arv av familieeiendommer.
Familieeiendommer utgjør en betydelig del av arveavgiftsgrunnlaget. Et betinget fritak for arveavgift ved overføring av familieeiendommer ville derfor innebære en kraftig reduksjon av arveavgiften, i størrelsesorden 870 mill. kroner påløpt i 2008.
Arveavgiftsutvalget påviste i sin utredning (NOU 2000: 8) at arveavgiften hadde en utjevnende effekt ved at det er de rikeste som arver mest, og at de som arver mest, også betaler mest i arveavgift.
En beslektet begrunnelse for arveavgiften ligger i prinsippet om skatt etter evne. Dette innebærer at skattebelastningen skal fordeles ut fra den evne skattyterne har til å bære sin del av skattebyrden. En som mottar større verdier gjennom arv, vil ha evne til å betale arveavgift.
Som de fleste skatter og avgifter er arveavgiften begrunnet med at den skaffer staten nødvendige inntekter til å finansiere fellesgodene. Uten denne avgiftsinntekten måtte andre skatter skjerpes tilsvarende for å opprettholde nivået på velferdsordningene.
Regjeringen er imidlertid oppmerksom på svakheter ved dagens utforming av arveavgiften. I budsjettet for 2008 er det varslet at Regjeringen ønsker å endre arveavgiften med sikte på å gjøre den mer rettferdig og for å øke oppslutningen om den. Dette vil det bli arbeidet med framover mot budsjettet for 2009. Da vil bl.a. reglene for verdsettelse av ulike arveobjekter, fribeløpene i arveavgiften og avgiftssatsene bli vurdert. Det vil ikke nå være hensiktsmessig å gå inn på endringer i enkeltelementer i arveavgiften løsrevet fra en slik bred gjennomgang.