2.1 Sammendrag

Regjeringen vil bidra konstruktivt til å løse ut­ford­ringer hovedstadsregionen står overfor, og tar i hovedstadspolitikken utgangspunkt i at Oslo og Oslo-regionen har svært store muligheter.

En storby som Oslo er attraktiv når den har et godt miljø, gode levekår og arbeid til alle. Det skaper også attraktivitet i en internasjonal sammenheng. Hovedstaden er landets største storby og fungerer som kunnskapssenter og økonomisk og kulturelt tyngdepunkt. Befolkningens kompetanse og kreativitet er viktig for næringslivet. Et åpent sosialt klima, toleranse, trygghet og gode velferdsordninger er kvaliteter som også gir internasjonale fortrinn til en storby som Oslo. Regjeringen konstaterer også at hovedstaden står i et aktivt samspill med hele landet og vil ha mye å tjene på en god distrikts- og regionalpolitikk.

Regjeringen ønsker at hovedstaden skal fungere som en drivkraft i nasjonal og regional utvikling, og vil føre en offensiv politikk for å utvikle fortrinn, kvaliteter og muligheter i Oslo og hovedstadsregionen. Regjeringen ønsker et godt samarbeid med kommunen og legger stor vekt på at styringsutfordringene i Oslo-regionen blir løst på en framtidsrettet måte.

Hovedstadsfunksjonene gir Oslo tyngde. Rollen som beslutningssenter gjør Oslo attraktiv som lokaliseringssted. Byens befolkning er et stort aktivum, med mange innflyttere fra hele landet, mange unge voksne i arbeidsstyrken, mange studenter, en stor andel med høy utdanning, og en stor befolkning med innvandrerbakgrunn. En økende andel av landets barn vokser opp i Oslo og Akershus.

Hovedstadsregionen utvikler seg stadig mer som en funksjonelt integrert storbyregion. Med sterk vekst i befolkning og økonomi gir dette økte regionale utfordringer. Veksten skaper utfordringer, men den gir også de politiske myndighetene en stor mulighet til å styre hvilken retning utviklingen i regionen skal følge. Flere utfordringer har en regional karakter, og bør løses på tvers av dagens administrative grenser.

Opp mot 400 000 sysselsatte har arbeidsplass i Oslo. Rundt 150 000 av disse bor utenfor byen og pendler til Oslo. Mobiliteten i Oslo-regionen er stor - også for bytte av bolig. Befolkningsvekst og høy etterspørsel har gitt press og prisstigning i boligmarkedet - med de høyeste prisene inn mot kjernen i regionen.

Endringer i bolig- og arbeidsmarked og økt pendling legger press på infrastrukturen. Utbygging av transportnettet har redusert avstandene og styrket sammensmeltingen i et felles bolig- og arbeidsmarked.

Oslos særlige økonomiske styrke ligger i kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting, stor andel av landets forskning og høyere undervisning, og storbyregionen som et stort marked for varer og tjenester. Industrisektorene står sterkt i ytre deler av Oslo-regionen.

I meldingen gis det en orientering om kommuneøkonomien i Oslo og hovedstadsregionen. Det vises til at etter regjeringsskiftet har Oslo hatt en realvekst i de frie inntektene som vil gi Oslo svært gode muligheter for å tilby sine innbyggere kvalitetstjenester innenfor skole, barnehage, helse, omsorg og andre tunge velferdsoppgaver.

Regjeringen legger opp til å fremme forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene i kommuneproposisjonen for 2009. For hovedstadsregionen vil spørsmålet om kompensasjon i inntektssystemet for vekstkommuner være særlig relevant i denne sammenheng.

2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar meldingens orientering til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at hovedstadsmeldingen har et svært bredt perspektiv og drøfter i langt større grad en hovedstadsregion enn hovedstaden.

Hovedstadsmeldingen er lite konkret på statens eget ansvar i og for hovedstaden. Disse medlemmer etterlyser hva som er statens mål og strategi for hovedstaden og mer konkret hva staten ser på som sitt primære ansvar og sine særskilte oppgaver i hovedstaden. Staten er den dominerende aktøren for jernbane, politi og universitetsutdanning i hovedstaden. Innen disse sektorene er det vanskelig å få øye på statens målsettinger, strategier og tiltak for hovedstaden. Staten er også en stor eiendomsbesitter i hovedstaden og derfor en betydelig aktør innen planlegging og byutvikling. Heller ikke for denne virksomheten er det lett å få øye på statens ambisjoner og tiltak. Disse medlemmer vil oppfordre staten til å prioritere og konsentrere sine oppgaver i sterkere grad og for øvrig delegere mer til lokale myndigheter.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i hovedstadsmeldingen vises til at folketallet i Oslo har vokst med 100 000 de siste 20 årene. Den årlige veksten nå er imidlertid 10 000, hvilket vil bety at veksten de neste 20 årene kan bli 200 000. Flere forskere har beskrevet den siste tids store befolkningsvekst i Oslo og Oslo-regionen som noe nytt i norsk historie. Fram til nå har det vært en balansert vekst mellom sentrale strøk og distriktene i Norge. Nå er det imidlertid blitt en markant sentraliseringstendens, særlig i og rundt Oslo. Disse medlemmer vil peke på at dette krever en bevisst politikk fra statens side, både når det gjelder distriktspolitikk og hovedstadspolitikk. Det skal sterke virkemidler til for å snu sentraliseringstrenden vi nå ser, og det er derfor viktig at staten bidrar til å planlegge infrastruktur for en mulig vekst i Oslo og Oslo-regionen som gjør det mulig å håndtere dagens vekst i et generasjonsperspektiv. Særlig vil dette gjelde innen samferdsel, byutvikling og boligbygging samt integ­rering.