8.1 Sammendrag

Samarbeidsalliansen Oslo-regionen har satt utvikling av en internasjonalt konkurransedyktig osloregion som et hovedmål. Regjeringen legger stor vekt på et slikt regionalt engasjement og vil bidra for å nå målet.

Meldingen viser til at potensialet for innovasjon i hovedstadsregionen er svært godt, og det er en utford­ring for aktørene i regionen å samarbeide målbevisst og skape bedre resultater. Staten skal forplikte seg til å støtte opp med sine virkemidler gjennom et klart, tydelig og langsiktig engasjement.

Oslo og Oslo-regionen for øvrig spiller en norsk hovedrolle i den nye kunnskapsøkonomien. Kompetansen både i privat og offentlig sektor i hovedstadsregionen er viktig for hele landet. Hovedkontorfunksjoner, FoU, universitet og sykehus er viktige for at landets næringsliv kan delta i global konkurranse. Også andre byer, som teknologihovedstaden Trondheim og oljehovedstaden Stavanger spiller viktige roller, men samlet sett er Oslo sterkest.

Det er en sentral oppgave å legge til rette for at FoU-sektoren og næringslivet i Oslo omsetter kunnskapene og ideene som skapes i regionen til framtidsrettet nyskaping og verdiskaping. Å utvikle det regionale innovasjonssystemet er en oppgave som de regionale aktørene må ta et tungt ansvar for.

For at Oslo skal bidra på en god måte til utviklingen i hele landet, er det samtidig vesentlig at Oslo og Oslo-regionen er en internasjonalt konkurransedyktig region.

Oslo-regionens næringsliv gjør det bra og økonomien er sterk, men Regjeringens innovasjonspolitikk er viktig også for hovedstadsregionen. Politikken overfor Oslo-regionen må også veies opp mot behovene i andre deler av landet. Oslo-bedriftene har en rekke fordeler som bedrifter i andre deler av landet gjerne ikke har, herunder hovedflyplass, en godt utbygd infrastruktur, gode kulturtilbud, nærhet til kunnskapsinstitusjoner, hovedkontorer og offentlige myndigheter mv.

Regjeringen tar sikte på å legge fram den første stortingsmeldingen om innovasjonspolitikk våren 2008. Meldingen skal følge opp målsettingen i Soria Moria-erklæringen om at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomiene i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn, og at Norge skal være et godt land å drive næringsvirksomhet i.

Selv om etableringstakten er meget høy i Oslo spesielt og høy i Oslo-regionen generelt, skyldes dette særlig en næringslivsstruktur preget av tjenesteytende bedrifter. På sikt trenger regionen og landet også større bedrifter med mer substansielle investeringer i læring og innovasjon generelt, og forskning og utvikling spesielt. Dette er også av betydning for flyten av teknologi og kunnskap til de mindre bedriftene gjennom kunde-, leverandør- og samarbeidsforhold.

Regjeringens mål er å få flere kvinnelige entreprenører, og da særlig innvandrerkvinner. Entreprenørskap er en viktig satsing for Regjeringens nærings- og regionalpolitikk framover. Den statlige satsingen på entreprenørskap i Oslo-regionen vil inngå i det nasjonale arbeidet, men vil bli tilpasset regionale forutsetninger. I den forbindelse vil det bli lagt opp til et nært samarbeid med kommunene, fylkeskommunene og de relevante organisasjonene i regionen.

Oslo kommune har utarbeidet en strategi for samarbeid med kunnskapsinstitusjoner og kunnskapsmiljøer i Oslo. Et av målene er at Oslo-regionen skal utnytte sitt potensial som landets ledende næringsområde og styrke posisjonen som internasjonal næringsregion. Regjeringen ser positivt på en slik linje fra kommunen og vil støtte aktivt opp under denne prosessen når det gjelder statlige institusjoner.

Fem viktige næringsklynger for Oslo-regionen er den maritime klyngen, energi-klyngen, IKT-klyngen, livsvitenskapsklyngen og kulturklyngen (design, media og arkitektur).

KRD har besluttet å videreføre Storbyprosjektet hvor Hovedstadsprosjektet inngår. Dette innebærer at en fra statens side vil bidra til å styrke arbeidet med å støtte regionens næringsklynger. Det er viktig å se dette arbeidet også som en del av en videre utvikling av samarbeidet mellom myndigheter, forskning og næringsliv i Oslo-regionen.

Oslo er den viktigste innfallsporten for uten­lands­ke turister til Norge. Hovedstadsregionen kan gjennom å utvide sitt samarbeid med Innovasjon Norge bidra både til å forsterke de overordnede aktivitetene som Innovasjon Norge gjennomfører, og til å utnytte den muligheten som ligger i å skape fokus på egen destinasjon i tilknytning til den overordnede markedsføringen.

Innovasjon Norge har en viktig rolle når det gjelder å utvikle strategier for omdømme og for å fremme regionale næringsklynger. Norges Forsk­ningsråd har regionale innovasjonsprogrammer som understøtter disse satsingene. Innovasjon Norge har også som formål å fremme innovasjon, internasjonalisering og profilering, og er sammen med Oslo Teknopol den sterkeste pådriveren i dette arbeidet i regionen.

Regjeringen vil samarbeide med Oslo-regionen om bedre internasjonal profilering av hovedstadsregionen. Å markedsføre hovedstaden Oslo er viktig for markedsføringen av Norge og omvendt. Regjeringen ønsker derfor at samarbeidet mellom Oslo-regionen og Innovasjon Norge skal utvikles videre.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at hovedstadsmeldingen på en utmerket måte beskriver Oslo-regionen som en region for entreprenørskap, innovasjon og kunnskapsbedrifter. Komiteen er enig med meldingen i at næringslivet har et godt grunnlag for å gjøre det godt i Oslo-regionen, og at regionen har et stort nyskapingspotensial. Komiteen vil her særlig trekke frem at Oslo-regionen skiller seg ut fra resten av Norge når det gjelder høyt utdannelsesnivå, innovasjon, entreprenørskap og FoU.

Komiteen viser til at Oslo og Oslo-regionen spiller en hovedrolle i den nye kunnskapsøkonomien. Viktige utdannings- og forskningsinstitusjoner samt store og kunnskapsintensive bedrifter er lokalisert i regionen. Det er en viktig politisk oppgave å legge til rette for at FoU-sektoren og den kunnskapsintensive delen av næringslivet klarer å omsette kunnskap og ideer til nyskaping og verdiskaping. Komiteen vil dessuten understreke det viktige i at de sentrale utdannings- og forskningsmiljøene inngår tett samarbeid som kan styrke forskningsmiljøene. I Oslo vil miljøene i trekanten Universitetet i Oslo, Høgskolen i Oslo og BI utgjøre de mest sentrale kunnskapsmiljøene i landet på sine områder. I denne trekanten bør samarbeidet omfatte nye utdanningstilbud og store og ressurskrevende forskningsprosjekter. Komiteen mener et slikt samarbeid lettere kan imøtekomme næringslivets behov for kompetanseoppbygging, og ikke minst med hensyn til å få utført viktige forskningsoppgaver.

Komiteen viser til at det i hovedstadsregionen, nærmere bestemt på Kjeller og Ås, dessuten ligger noen av landets viktigste forskningsmiljøer innenfor energi, miljø og natur. Komiteen mener at disse miljøene sammen med forskningsmiljøene i Oslo representerer et viktig kompetansemiljø for framtidig innovasjon.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil understreke hovedstadsområdets sentrale rolle i forbindelse med Norges samlede forskningsinnsats. Forskningen som utføres ved universitet(er), høyskoler, i næringslivet og i instituttsektoren, er svært viktige som innovative drivkrefter. Flertallet viser i denne forbindelse bl.a. til konsentrasjonen av Sentre for fremragende forskning (SFF) og lignende strukturer i hovedstadsområdet. Flertallet vil understreke at kunnskapsintensive virksomheter forutsetter forutsigbare og tilstrekkelige rammevilkår. Gitt den sterke konsentrasjonen av denne type virksomheter i hovedstadsområdet, er det av avgjørende betydning at staten er seg dette bevisst og erkjenner at en slik konsentrasjon forutsetter et særskilt fokus.

Flertallet viser til at det i regionen er etablert flere næringsklynger. Flertallet vil understreke at arbeidet med å styrke klyngene er viktig. Spesielt viktig er det å inkludere og ansvarliggjøre forsk­nings- og utdanningsmiljøene i arbeidet. Gjennom klyngesamarbeidet knyttes det bånd mellom tradisjonelle forskningsmiljøer og bedrifter. For forskningsmiljøene vil et slikt samarbeid skape en mer bevisst holdning til kommersialisering og innovasjon, og for bedriftene vil det være nødvendig for å få kontakt med den internasjonale forskningsfronten.

Flertallet viser til at klyngen innenfor fornybar energi og miljø har registrert over 500 bedrifter og miljøer på området i regionen. Dette viser at det er stor aktivitet på området. Både internasjonalt og nasjonalt vil miljø og fornybar energi bli viktige satsingsområder. Med det store antall bedrifter som er etablert og den kompetansen som finnes i forskningsmiljøene, burde dette være et område regionen har komparative fortrinn på. Flertallet mener derfor at det er viktig at statlige, regionale og kommunale myndigheter både som tilrettelegger av infrastruktur og som ansvarlig for utdanning og forskning, tar sin del av ansvaret for at klyngesamarbeidene utvikles.

Flertallet vil peke på at etablering av arbeidsplasser i de ytre bydelene der mange bor, vil være gunstig også i et bosettings-, mangfolds-, transport- og miljøperspektiv. Utflytting av arbeidsplasser fra sentrum bør også stimuleres for at flere kan arbeide nærmere der de bor.

Komiteens medlem fra Venstre er enig med NHO i at Regjeringen ikke synes å komme med nye initiativer for å utnytte regionens fortrinn på en enda bedre måte. Regjeringen lar etter dette medlems syn mange spørsmål stå ubesvart. Hvordan vil eksempelvis Regjeringen bidra til at næringsklyngene får tilgang til innovasjonskapital på en langt mer effektiv måte enn i dag? Hvordan vil Regjeringen bidra til at Oslo utvikles som finanssenter, bortsett fra de kjente faktorene som at Oslo er et naturlig midtpunkt i Norge? Hva skal til for at enkeltnæringer får rekruttert innenlandsk og utenlandsk kompetansepersonale? Hvordan skal Regjeringen utvikle sterkere nasjonal storbybevissthet?

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det kan synes som Regjeringen utelukkende legger opp til en politikk hvor dagens virkemidler og rammebetingelser fremskrives, og at det gjøres lite endringer i allerede utviklede løsningsmodeller. Spørsmålet er om denne strategien er tilstrekkelig for å løse de utfordringer Oslo står overfor som region i konkurranse med mange andre europeiske regioner.