Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove
Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin
S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen
Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra
Venstre, Trine Skei Grande, støtter Kultur- og
kirkedepartementets gjennomgang av knutepunktenes status og er enig
i at det foretas en vurdering av kriterier for knutepunktoppdraget.
Vedtak om at enkelte institusjoner innen kulturlivet skal kunne
få knutepunktstatus, kom i forbindelse med St.meld. nr.
61 (1991-1992) Kultur i tiden, hvor det ble lagt opp til et delt
finansieringsansvar mellom statlige og regionale/lokale
tilskuddsparter for de institusjonene som ble valgt.
Komiteen viser til at knutepunktinstitusjonene ble
tiltenkt en viktig rolle både i det nasjonale, regionale
og lokale kulturlivet gjennom satsing på egenproduksjon,
formidling og nettverksbygging. Komiteen merker seg
at en rapport som ble lagt fram i 1995 om innholdet i knutepunktoppdraget,
peker på at viktige kriterier for knutepunktene i framtiden
blant annet må fokusere på en kvalitativt bedre
formidling, sterkere satsing på barn og unge, bredere geografisk
nedslagsfelt, styrking av personalets kompetanse og vektlegging
av nettverksbygging.
Komiteen noterer seg at det i
St.prp. nr. 1 (2007-2008) er gitt tilskudd til 12 knutepunktfestivaler;
10 innen musikk, 1 innen litteratur og 1 innen scenekunst. Komiteen merker
seg også at knutepunktinstitusjoner innen film og billedkunst
ikke tas med i denne meldingen, fordi disse omhandles i henholdsvis
St.meld. nr. 22 (2006-2007) Veiviseren, og St.meld. nr. 22 (1999-2000)
Om arkiv, bibliotek og museum.
Komiteen merker seg
departementets forslag til vurderinger av knutepunktoppdraget som
ble sendt ut i høringsbrev 22. juni 2007 til i
alt 30 høringsinstanser.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at forslag til kriterier for knutepunktene som er nedfelt
i høringsbrevet, trekker opp viktige mål for institusjoner
som har slik status. Det er etter flertallets mening
riktig at knutepunktinstitusjonene har fokus på de momenter
som er nevnt i notatet; kunstnerisk aktivitet og publikumsutvikling,
utvikling av kunstnerisk kvalitet og egenart og ressursutnyttelse. Flertallet merker
seg likeledes at høringsnotatet framholder andre forhold
som også skal kunne vektlegges for knutepunktene; å være
kunstnerisk ledende innen sin sjanger, være kompetansesenter
for regionalt kulturliv, ha regional og lokal tilknytning, internasjonalt
rettet virksomhet og synlighet ut fra egenart, samt ha publikumsrettede
tiltak gjennom året, eventuelt i samarbeid med andre. Et
nytt moment er at knutepunktoppdraget skal være langsiktig,
men at dette foreslås evaluert hvert femte år.
Komiteen noterer seg at høringsinstansene gjennomgående
er positive til en nærmere definering og klargjøring
av knutepunktoppdraget, og til de hovedtrekk for dette som er skissert
i høringsnotatet.
Komiteen merker seg
departementets kriterier for vurdering og evaluering av knutepunktene, hvor
følgende momenter er vektlagt:
forankring til sted
festivalaktivitet hvert år
kunstnerisk ledende
koordinering og samarbeid
nasjonal og internasjonal orientering
nyskapende og utviklingsorientert
publikumsutvikling
god ressursutnyttelse
regional medvirkning
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at dette er formålstjenlige kriterier, som samlet
sett gir et godt bilde av hvilke parametre som er viktige for å oppfylle
knutepunktenes oppdrag.
Komiteen viser til
noen momenter som kan kommenteres spesielt:
Komiteen vil, i likhet
med departementet, understreke betydningen av at de knutepunktfestivalene
som spesielt omhandles i meldingen, har vokst fram på bakgrunn
av et sterkt lokalt og regionalt initiativ. Dette er viktig for å lykkes
og for å forankre festivalen i stedlig eierskap og engasjement. Komiteen er
enig i at dette skal ha fokus også videre. En slik forankring
er en forutsetning for å ivareta geografisk spredning av knutepunktene,
rekruttere frivillige til festivalarbeidet og få til samarbeid
med næringsliv og samfunnsliv forøvrig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at tilknytning til sted for de fleste knutepunktenes del
vil dreie seg om forankring til ett spesifikt sted/lokalsamfunn.
I noen tilfeller kan det imidlertid være slik at festivaler
veksler mellom et antall steder. Dette er etter flertallets mening
ikke til hinder for å ivareta knutepunktets definerte forpliktelser,
dersom det legges vekt på å bygge frivillige medarbeiderkorps
på de aktuelle steder, initiere samarbeid med lokalsamfunnenes/regionenes aktører
innen samfunnsliv, kulturliv og næringsliv, og dersom knutepunktet
f.eks. utnytter eventuelt samarbeidspotensial mellom de aktuelle
stedene. Flertallet vil understreke at en slik praksis
forutsetter at regional finansiering sikres av de lokalsamfunn/regioner
som er vertskap for festivalen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at forankring til sted og identitet er lagt inn som en forutsetning
for å kunne oppfylle kravene til knutepunktsstatus. Disse
medlemmer mener dette kravet kan virke begrensende i forhold
til enkelte festivaler som ellers kan fylle rollen som knutepunkt
på en hensiktsmessig måte.
Komiteen mener eksempelvis
at arrangementer som Landskappleiken, by:Larm eller Folkelarm kan
utvikles til å være viktige kunstneriske knutepunkt
som naturlig ville tilfredsstille viktige målsettinger
som meldingen skisserer for knutepunktsinstitusjonene. Denne typen
arrangementer har god forankring og identitet gjennom sin tilknytning
til en eller flere organisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at så vel organisasjonstilknytningen som det at arrangementene
ambulerer, gir bedre muligheter for å få et nasjonalt
nedslagsfelt enn det festivaler med fast lokal forankring gjerne
oppnår.
Disse medlemmer mener man i denne
sammenheng også bør åpne for andre modeller
når det gjelder lokal og regional medfinansiering enn det
som følges i dag.
Disse medlemmer vil også påpeke
at kravet om lokal forankring kan virke overflødig fordi det
alt overveiende antall festivaler, av en viss størrelse,
er vokst frem fra lokale initiativer der betydelig frivillighet
og lokal støtte ligger til grunn for festivalens eksistens.
Disse medlemmer fremmer i lys
av dette følgende forslag:
"Forankring til sted legges ikke til grunn som kriterium
for knutepunktstatus."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at det er viktig med festivalaktivitet hvert år.
Det bidrar til kontinuitet, styrker knutepunktenes stedlige og kulturelle
tilhørighet, og gjør at institusjonene bedre kan
ivareta sine ulike forpliktelser som knutepunkt. I noen tilfeller
kan imidlertid biennaler eller triennaler ha en slik funksjon. En
slik organisering vil etter flertallets mening kunne være
aktuelt dersom festivalen har internasjonalt samarbeid og nedslagsfelt,
og derfor trenger noe lengre planleggingshorisont.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det
sentrale kriterium bør være krav til kontinuerlig
drift av noen størrelse. Eksempelvis krav til fast ansatt
ledelse på heltid. Poenget er ikke at festivalen avvikles årlig,
men hvilken faglig rolle virksomheten kan spille i forhold til utviklingen
på feltet. Hvorvidt festivalen bør gå hvert år,
eller om den kan være en biennale, eventuelt en triennale,
bør det derfor være rom for den enkelte arrangør å diskutere. Særlig
gjelder dette der spørsmålet om arrangementets
hyppighet er begrunnet på bakgrunn av kvalitative og kunstnerisk
relevante argumenter. Eksempelvis kan dette gjelde dersom man vil
utvikle festivaler innenfor smale genre, eksempelvis innenfor elektronisk
kunst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Kriteriet om festival hvert år erstattes
med krav til kontinuerlig drift i et omfang egnet til å fylle rollen
som faglig knutepunkt innenfor sin sjanger."
Komiteen merker seg
at departementet legger vekt på at knutepunktene skal ha
en ledende posisjon innen sin sjanger og hovedvirkeområde. Komiteen er
enig i at det må knyttes krav til kunstnerisk kvalitet
for knutepunktene, men understreker i likhet med enkelte av høringsuttalelsene
at man må unngå å vurdere kunstnerisk kvalitet
ut fra en hierarkisk modell, der noen alltid står øverst.
Også andre høringsinstanser bemerker at det kan
være problematisk å gi begrepet "kunstnerisk ledende"
et eksakt innhold. Komiteen legger til grunn at oppfatningen
av hva som er kunstnerisk ledende, vil måtte innebære
at man ser kvalitet i et helhetlig perspektiv hvor knutepunktenes
evne til nyskaping og utvikling, til satsing på særpreg
og egenart og på evne til profesjonalisering i alle ledd,
blir tatt med i vurderingen. Komiteen legger vekt
på at knutepunktinstitusjoner programmerer ut fra egne,
originale ideer og egenproduksjoner, og støtter departementets
vurdering av at dette er positivt. Det vil således etter komiteens mening
være riktig å vurdere kvalitetsmessig måloppnåelse
for knutepunktene i lys av flere forhold, og blant annet vurdere
dette ut fra hvilke økonomiske og personalmessige ressurser
den enkelte institusjon rår over.
Komiteen vil for øvrig
understreke at kvalitetsbegrepet i utgangspunktet må være
løsrevet fra om hvorvidt en institusjon defineres som lokal, regional
eller nasjonal. Ofte kan de mest særpregede lokale uttrykk
holde høy kunstnerisk kvalitet, og vise seg som interessante
for både et nasjonalt og et internasjonalt publikum.
Komiteen støtter
departementets syn på at knutepunktinstitusjonene må ha
et ansvar for koordinering og samarbeid mellom andre festivaler
eller festspill. Dette vil etter komiteens mening
gi styrke og legitimitet til knutepunktet i sin region, og bidra
til positiv kulturell vekst og kompetansebygging. Det er imidlertid
viktig at dette kan tilpasses den kapasitet og de ressurser det
enkelte knutepunkt har. Komiteen vil understreke
at slikt samarbeid særlig vil kunne gi god synergieffekt
dersom det fokuseres på arrangørkompetanse, frivillighetsrekruttering,
logistikk og andre tekniske/praktiske sider ved et arrangement.
Dette er områder som ikke direkte berører kunstneriske
eller programspesifikke forhold, og som derfor kan bidra til samarbeid
på tvers av sjangre og kunstformer - noe som etter komiteens mening
vil være positivt. Komiteen merker seg
at høringene i den forbindelse nevner paraplyorganisasjonen
"Norske Festivaler", og er enig i at denne kan være et
egnet forum for samarbeid.
Komiteen er enig i
at det å være nyskapende og utviklingsorientert
er viktige forpliktelser for knutepunktene. Dette er begreper som
kan omfatte både programmering, formidlingsstrategier og
teknisk/praktisk avvikling. Komiteen vil understreke
at dette er relevante begreper for knutepunktfestivaler innen alle
sjangere og kunstuttrykk, også der ulike former for tradisjonskultur
utgjør hoveddelen av programmet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at begrepet nyskapende som kriterium i enkelte tilskuddsordninger
virker ekskluderende i forhold til tradisjonsstoff og klassisk materiale. Disse
medlemmer legger til grunn at begrepet nyskapende i denne
sammenheng ikke er å forstå på en slik
måte.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at regional/lokal medvirkning av finansiering
er viktig med tanke på å styrke stedlig og regionalt
eierskap til knutepunktet. Flertallet støtter
meldingens resonnementer knyttet til dette. Flertallet vil understreke
at mange knutepunktinstitusjoner, uavhengig av beliggenhet, favner
bredt nasjonalt og internasjonalt, både når det
gjelder programinnhold og publikumsnedslag. Flertallet mener
at dette ikke står i motsetning til at knutepunktinstitusjoner
har en finansiering der stat, region og kommune deltar etter en
gitt fordeling, og understreker samtidig at institusjoner som er
definert som nasjonale har en helt annen finansieringsordning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det i gitte tilfeller også må være
rom for å vurdere andre modeller når det gjelder
lokal og regional medfinansiering enn hovedregelen om 60-40-fordelingen
som praktiseres i dag. Disse medlemmer mener dette
kan være aktuelt for ambulerende festivaler med sterk organisasjonstilknytning.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at dette
typisk kan være festivaler som har et bredere nedslagsfelt
og aktivitet enn en enkelt kommune eller region, herunder for eksempel festivaler
i forbindelse med folkemusikk og -dans.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil videre påpeke at det finnes en rekke
kulturinstitusjoner og -arrangementer i Oslo som har en nasjonal
funksjon, og at dette pålegger staten et særlig
ansvar for samarbeid med byen i forhold til finansiering. Staten
må påse at det ikke påligger Oslo kommune
en urimelig økonomisk belastning å være
vertskap for slike kulturinstitusjoner og -arrangementer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at meldingen legger opp til at de knutepunktfestivalene
som har lavest finansiering skal kunne gis et løft, og
at dette vil kunne bidra til at knutepunktene får tilstrekkelig
finansiering for sin virksomhet. Flertallet vil forøvrig
vise til at Løken-utvalget, som skal legge fram endelig innstilling
i juni i år, også vil se på finansieringskilder
og finansieringsmåter i kulturlivet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det å avskjære
festivaler med statlige tilskudd fra å kunne søke
prosjektstøtte fra Norsk kulturråd ikke er hensiktsmessig.
Oppbyggingen av et festivalprogram vil alltid måtte handle
om entrepenørskap der man finner optimale løsninger
mellom flere finansieringskilder. Norsk kulturråds støtteordninger
faller naturlig inn som en del av dette. Dersom Regjeringen likevel ønsker å gjennomføre
en slik regel, må dette i det minste gjøres samtidig
som man foretar en oppjustering av tilskuddsnivået for
institusjonene. Det å avskjære fra muligheten
til å søke prosjektstøtte fra Norsk kulturråd
er faktisk sett en premissendring i forhold til hva som ble lagt
til grunn da dagens tilskuddsnivå ble fastlagt. Det er
således svært ulikt i hvilken grad institusjonene
har økonomisk volum til å kompensere for bortfallet.
Disse medlemmer fremmer således
følgende forslag:
"Knutepunktfestivaler må stå fritt
til å søke andre offentlige tilskuddsordninger
til utvikling av sine prosjekter."
Komiteen er fornøyd
med at departementet vil se på de statlige tilskuddene
for knutepunktinstitusjonene, med tanke på å øke
bevilgningene til de som har lavest tilskudd i dag. Komiteen er enig
i at dette må sees i sammenheng med de mål som
meldingen legger til grunn, og på bakgrunn av det enkelte
knutepunkts søknader og resultater.
Komiteen legger til
grunn at man i evalueringen av det enkelte knutepunkt finner gode
og formålstjenlige evalueringsmåter, som ivaretar prinsippet
om armlengdes avstand og som tar utgangspunkt i knutepunktenes egne
definerte mål. Komiteen merker seg at departementet legger
opp til en bred evaluering, med mange parter involvert, hvor også institusjonene
selv og de regionale tilskuddsparter bidrar. Komiteen er
enig i en slik framgangsmåte. Det er etter komiteens mening
viktig at evalueringen har fokus på knutepunktenes forskjellighet,
og komiteen er tilfreds med at meldingen også understreker
dette. Komiteen merker seg at departementet foreslår
at knutepunktene skal evalueres hvert fjerde år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til
at meldingen legger opp til at det skal innhentes ekstern bistand
i forbindelse med evalueringen av knutepunktfestivalene. Disse
medlemmer støtter dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det også bør vurderes
om andre organer enn departementet selv kan gjennomføre evalueringen,
eksempelvis Norsk kulturråd som også administrerer
den generelle tilskuddsordningen for festivalene.
Komiteen støtter
departementet i at knutepunktene må ha gode og velfungerende styrer.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,
er enig i at man med referanse til St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale
fortrinn - regional framtid, etter hvert ser på hva som
er formålstjenlig praksis for oppnevning av styremedlemmer. Flertallet merker
seg at departementet legger til grunn at stiftelse vil bli den vanligste selskapsformen
for knutepunktene også i framtiden. Flertallet er
enig i dette. Departementet tilføyer at man kan vurdere
andre organisasjonsformer der dette er naturlig.
Komiteen er enig i
at statens styring med knutepunktinstitusjonene må ha fokus
på at forutsetningene for statstilskudd blir oppfylt, og
at tilskudd til knutepunktene blir brukt i samsvar med formålet. Komiteen vil
i den forbindelse legge til grunn at departementet spesielt vil fokusere
på at knutepunktfestivalenes generelle virksomhet, uavhengig
av organisasjons- og selskapsform, oppfyller de krav som er satt
for knutepunktoppdraget.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener staten
gjennom den rapportering, kontroll og evaluering som følger
de statlige bevilgningene og tildelingen av status som knutepunktsinstitusjon,
har tilstrekkelig makt over knutepunktsinstitusjonene. Disse
medlemmer mener således det ikke er ønskelig
med offentlig oppnevning av styremedlemmer til disse virksomhetene. Disse
medlemmer mener knutepunktsinstitusjonene gjennom sine vedtekter
må utarbeide ordninger for valg av nye styremedlemmer. Disse
medlemmer mener valg av styre er en viktig prosess som kan
virke vitaliserende på institusjonene.
Disse medlemmer vil i denne forbindelse
understreke at offentlig oppnevning av styremedlemmer kan gå på bekostning
av den enkelte knutepunktinstitusjons kunstneriske egenart
og veivalg, noe disse medlemmer oppfatter som svært
uheldig.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Knutepunktinstitusjonene forutsettes å tilpasse sine
vedtekter slik at valg av styremedlemmer kan skje uten offentlig
innblanding."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at departementet legger fram en melding om knutepunktinstitusjonene
og er enig i de hovedkonklusjoner og mål som blir trukket
opp i meldingen.
Komiteen støtter
departementets vektlegging av knutepunktinstitusjonene som "nav"
og motorer i det regionale og nasjonale kulturliv, og er av den
oppfatning at knutepunktene, med sin geografiske spredning og sitt
kunstneriske mangfold, er av stor betydning for kulturlivet i hele
landet.