Humanitære katastrofer vokser i antall og omfang
og blir mer komplekse. I perioden 1990-2005 ble den bilaterale humanitære
bistanden femdoblet - fra 1,4 til 7,1 mrd. USD, ifølge Organisasjonen
for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD/DAC). Den norske nødhjelpen har
steget kraftig i samme periode - fra rundt 1 mrd. kroner i 1990
til rundt 4 mrd. kroner i dag.
Problemet er etter Regjeringens oppfatning imidlertid
ikke store humanitære budsjetter, men at ressursene ikke står i
forhold til økningen i behov. Regjeringens konklusjon er at måten
norsk og internasjonal bistand organiseres på, må endres dersom
en skal kunne møte de nye utfordringene:
Klimaet endrer seg:
2007 kan bli det varmeste året som er målt siden systematiske temperaturmålinger
startet for rundt 150 år siden. Ifølge FNs klimapanel kan miljø-
og klimaendringer føre til ca. 150 millioner nye flyktninger innen 2050.
Bosettingsmønstre endrer seg: I løpet av
2007 vil det bo flere mennesker i byer og tettsteder enn på landsbygda.
Migrasjon, urbanisering og økt forslumming i allerede utsatte områder
skaper økt risiko for humanitære katastrofer.
Katastrofene endrer seg: Det er en økende
tendens til at komplekse kriser rammer land hvor myndighetene har
liten styringsevne og forvaltningskapasitet. Sammenhengene utgjør
en ond sirkel og bidrar trolig til å forklare økningen i antallet
sårbare stater.
Disse risikofaktorene ligger bak økningen i
antallet humanitære katastrofer og begrunner etter Regjeringens
oppfatning behovet for å tenke nytt, både i utenriks- og utviklingspolitikken. Langsiktige
tiltak for å redusere sårbarhet for humanitære katastrofer er primært
en oppgave for utviklingsarbeidet, men berører også sentrale deler
av utenrikspolitikken. Norsk utviklingssamarbeid må i større grad
bidra til forebygging av humanitære katastrofer, herunder styrke
lokale beredskapsordninger. Samtidig må en gjennom humanitære beredskapstiltak,
fleksible finansieringsordninger og hurtig respons bli dyktigere til
å dekke akutte humanitære behov. En må også bidra til mer effektiv
gjenoppbygging i den kritiske fasen etter humanitære katastrofer,
ved at en reduserer sårbarhet og unngår tilsvarende humanitære konsekvenser
i fremtiden. For mange lands vedkommende er det tale om tilbakevendende
og til dels kroniske humanitære behov, noe som understreker betydningen
av større og mer koordinert innsats på forebyggingsområdet.
Regjeringen mener at en trenger en helhetlig politikk
for hvordan Norge skal bidra til forebygging av humanitære katastrofer,
basert på en treleddet strategi:
En må bedre koordineringen
internt i Utenriksdepartementet mellom kort- og langsiktig bistand,
ikke minst på gjenoppbyggingssiden, på tvers av budsjettlinjer og
ansvarsområder. Norad vil ha en viktig rolle i dette arbeidet og
ha ansvar for å styrke norsk kompetanse på området, i nær dialog
med departementet og eksterne fagmiljøer.
En skal etablere et langsiktig og strategisk
samarbeid med nasjonale myndigheter, FN-systemet, internasjonale
finansinstitusjoner, frivillige organisasjoner og andre relevante
fagmiljøer om forebyggende tiltak i de mest sårbare landene, med
et klart siktemål om å styrke lokalsamfunns og sårbare gruppers
motstandsdyktighet for humanitære katastrofer.
En skal bidra til økt forståelse av og
kunnskap om behovet for å forebygge humanitære katastrofer, bl.a.
gjennom økt støtte til Sør-Sør-samarbeid og erfaringsutveksling
mellom land som har erfaringer på området, slik at denne kunnskapen
spres regionalt. Selv om utfordringene ofte er felles, ser en ulike
beredskapstiltak mv. i ulike land. Land som Kina, Bangladesh, Cuba
og Vietnam sitter på viktig kunnskap om forebygging av naturkatastrofer
som bør deles med andre.
Meldingen analyserer de globale utfordringene (kap.
2), drøfter hvordan Norge etter Regjeringens oppfatning best kan
bidra til å gjøre en forskjell gjennom bilateralt utviklingssamarbeid (kap.
3), multilaterale institusjoner (kap. 4) og Sør-Sør-samarbeid (kap.
5).
Støtte til lokal sårbarhetsreduksjon, lokal
kapasitetsoppbygging og aktiv, lokal deltakelse i arbeidet med forebygging
og beredskap vil være Regjeringens hovedprioritering i det videre
arbeidet.
Utenrikskomiteen avholdt åpen høring med inviterte
parter 25. februar 2008.