Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren
og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon
Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og
lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti,
Lena Jensen og Johanne Skjølberg, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun
Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar
Dørum, viser til representantforslaget.
Komiteen viser til at spørsmålene
om ulike tiltak for å bedre lærerkompetanse har vært omtalt og behandlet
ved flere anledninger i Stortinget den senere tid, bl.a. i forbindelse
med behandlingen av Dokument nr. 8:68 (2006-2007), jf. Innst. S.
nr. 239 (2006-2007), Dokument nr. 8:36 (2007-2008) som komiteen
har til behandling, samt Dokument nr. 8:81 (2005-2006), jf. Innst. S.
nr. 15 (2006-2007), - i tillegg til behandlingen av St.meld. nr.
16 (2006-2007), jf. Innst. S. nr. 164 (2006-2007), og statsbudsjettene
for 2007 og 2008. Komiteens, og også de enkelte partienes, ståsted
har blitt synliggjort gjennom behandlingen av disse representantforslagene.
Komiteen understreker viktigheten
av å se sammenhengen i de ulike representantforslagene som er fremmet,
noe forslagsstillerne i sin redegjørelse også påpeker.
Komiteen vil ytterligere understreke
hvor viktig læreren er for elevenes læringsutbytte. Komiteen understreker
samtidig viktigheten av å få gjennomført tiltak for de lærerne som
allerede er i skolen i dag, for at også dagens elever får nyte godt
av endringene.
Videre er det komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstres ønske
at Regjeringen ser viktigheten av å påbegynne de tiltak som vil
gi positive ringvirkninger for andre vedtak som er fattet. Å gjøre
ord til handling er et av de viktigste områdene der komiteen må
være seg sitt ansvar bevisst, utover det å kunne påvirke Regjeringen
til det samme.
Etter disse medlemmers syn er
forslaget først og fremst tenkt som et konkret verktøy som snarest
kan iverksettes, selv om forslagsstillerne understreker at innføringen
bør skje gradvis, både ut fra at dette er et tiltak som krever god
forberedelse for å virke etter hensikten, men også fordi man ikke
ønsker utilsiktede konsekvenser.
Disse medlemmer ser derfor på
forslaget som et ønske for å nå fremtidige mål, i tett samarbeid med
partene, hvor det allerede nå kan legges inn midler til dette i
kommende budsjettrevisjon for å igangsette arbeidet.
Komiteen mener at
når norske elever scorer svakt faglig, kan en medvirkende faktor
være at mange grunnskolelærere har mangelfull utdanning i de fag
de underviser i. Komiteen viser til at Regjeringen
på bakgrunn av dette har varslet endringer i kompetansekravene ved
tilsetting i ungdomsskolen, og at allmennlærerutdanningen vurderes
endret.
Komiteen vil også vise til at
over 1 500 skoleledere har deltatt i kompetansegivende videreutdanningstilbud
2005-2008.
Komiteen vil vurdere videre krav
til kompetanse for noen fag på noen trinn, slik det nå er gjort
med å stille krav ved nytilsettinger fra august 2008 om 60 studiepoeng
i norsk, matematikk og engelsk for å bli tilsatt i disse fagene
på ungdomstrinnet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til tiltakene som er igangsatt, og er fornøyd med at kompetanseutvikling
i skoler og lærebedrifter har fått bevilget om lag 1,5 mrd. kroner,
dette i forbindelse med kompetanseutviklingsstrategien for perioden 2005-2008.
Flertallet er tilfreds med Regjeringens
engasjement, som igjen har utløst tilsvarende innsats fra kommunenes
og fylkeskommunenes side.
Flertallet vil videre presisere
at av disse midlene er 10 pst. øremerket videreutdanning i naturfag
og 2. fremmedspråk, som tilsvarer 145 mill. kroner over fire år.
Midlene har vært brukt til kompetansegivende videreutdanning i disse
to fagene. Videre vil flertallet presisere at i 2007 deltok
over 1 400 lærere i videreutdanningstilbud som omfatter mer enn
10 studiepoeng i fagene naturfag og 2. fremmedspråk. I tillegg har
nesten 400 lærere deltatt i tilsvarende tilbud i matematikk og over
1 000 lærere i diverse andre fag.
Flertallet mener denne prioriteringen
har vært nødvendig i lys av realfagsstrategien og strategien "Språk
åpner dører".
Videre vil flertallet understreke
at det til tross for dette betydelige løftet er et stort behov for
å styrke lærernes kompetanse.
Flertallet er tilfreds med Regjeringens styrkede
innsats for nyutdannede lærere. Veiledningsprogrammet ble utvidet
til 15,5 mill. kroner i 2007, og omfatter nå alle fylker og alle 29
lærerutdanningsinstitusjoner. Programmet får gode tilbakemeldinger
og viser at systematisk veiledning demper "praksissjokket" og fører
til at de nyutdannede også ser mer positivt på sin egen grunnutdanning.
Flertallet viser til forslaget
om å innføre kompetansekrav for undervisning i fag, og mener dette
forslaget vil ha svært vidtgående konsekvenser og ikke vil være
mulig å gjennomføre på kort sikt. Krav om særskilt kompetanse for
å undervise i alle fag er en omfattende endring i forhold til dagens
situasjon. Ikke minst vil et slikt forslag være vanskelig å gjennomføre
innenfor dagens skolestruktur hvor det finnes over 1 000 grunnskoler
med færre enn 100 elever. Flertallet mener det er
vanskelig å formulere en regel som gjør det ulovlig å benytte tilsatte lærere
i andre undervisningssituasjoner enn der de har kompetanse, og det
vil bli vanskelig å legge til rette for fulle stillinger. Flertallet viser
videre til at mange forskere understreker at klasselærerfunksjonen
er viktig, særlig på barnetrinnet.
Flertallet viser til at nåværende
bestemmelser tar utgangspunkt i at krav om kompetanse ved tilsetting
skal sikre skolen den nødvendige kompetansen, og at skoleleder har
ansvaret for å fordele undervisningen ut ifra de lærerressurser skolen
har tilgang på.
Flertallet viser videre til at
allmennlærerutdanningen skal kvalifisere for tilsetting i hele grunnskolen,
og at Regjeringen vil legge fram endringer som vil styrke denne
i en egen stortingsmelding, men at kommunen er ansvarlig for å rekruttere
rett kompetanse til sine skoler.
Flertallet viser til at forslaget
også vil ha store økonomiske konsekvenser. På grunnlag av SSBs kompetansekartlegging,
fag- og timefordelingen for ungdomstrinnet og antall lærere som
underviser på ungdomstrinnet, kan kostnaden ved å stille krav om
60 studiepoengskompetanse for alle lærere for å kunne undervise
i norsk, matematikk og engelsk, kunne anslås til minst 2 mrd. kroner.
Dette er vikarutgifter og kostnader i universitets- og høgskolesektoren
til avvikling av kurs.
Flertallet viser til at Regjeringen
har varslet en stortingsmelding om kvalitet i grunnopplæringen våren
2008, samt en stortingsmelding om lærerutdanning mv. høsten 2009. Flertallet forutsetter
at Regjeringen i disse dokumentene vil legge fram en vurdering av
kompetansebehovene i skolen og hvordan disse kan møtes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader
nedenfor og fremmer dokumentets forslag II om forskriftsendringer
slik at kompetansekrav knyttes til undervisning i det enkelte fag,
og ikke bare til ansettelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer i tillegg dokumentets
forslag I om et lærerløft i form av en systematisk videreutdanning.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
og dets intensjon om å etablere helhetlige og systematiske strukturer
knyttet til etter- og videreutdanning for lærere, jf. det svenske
"Lärarlyftet" og forslaget om et kompetanseår for lærere, samt skjerpede kompetansekrav
for å undervise i skolen.
Disse medlemmer konstaterer at
flertallet - Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
- heller ikke denne gang er villig til å støtte et konkret forslag
for å styrke den systematiske kompetansehevingen for lærere - til tross
for at både kunnskapsministeren og statsministeren nylig har sagt
at man særlig vil satse på en god etter- og videreutdanning for denne
yrkesgruppen.
Kunnskapsministeren skriver endog følgende i en
artikkel i Samtiden 1/2008:
"Vi treng eit lærarløft i Noreg. Ei systematisk satsing
på kompetansen til lærarane, men også eit løft for det ansvaret
vi gir dei og den statusen vi tildeler dei i samfunnet. Dersom vi
meiner alvor med at lærarane er viktige, må vi gi høve til fagleg
påfyll og kompetanseheving."
Disse medlemmer merker seg videre
at flertallet heller ikke støtter forslaget om å endre forskrift
til opplæringsloven, slik at kompetansekrav knyttes til undervisning
i det enkelte fag og ikke bare til ansettelse. Disse medlemmer viser
til flertallets innstilling, og mener at flertallet med dette nok
en gang illustrerer en manglende evne og vilje til å ta utfordringene
i norsk skole tilstrekkelig på alvor.
Disse medlemmer merker seg at
flertallet ikke engang realitetsvurderer forslaget om et lærerløft,
men i stedet viser til hvilke kompetansehevingstiltak som er blitt
gjennomført i perioden 2005-2008, primært som en følge av Kunnskapsløftet
som ble vedtatt under regjeringen Bondevik II. Disse medlemmer hadde heller
ønsket at flertallet kunne slått fast at man vil styrke satsingen
på kompetanseheving blant lærerne fra og med den kommende budsjettrevisjonen. Disse
medlemmer vil understreke at det er fullt mulig å gradvis
innføre et lærerløft - slik det er skissert i representantforslaget
- innenfor ansvarlige økonomiske rammer, og at dette er et spørsmål
om hvordan man prioriterer kronene innenfor departementets budsjett.
Disse medlemmer mener at Regjeringen
må skjerpe fokuset på etterutdanning for lærere for å bidra til
å løfte kompetansenivået raskere. Disse medlemmer mener
derfor Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med en plan
for hvordan etterutdanningstilbudet for lærere kan systematiseres
slik at den enkelte lærer kan omfattes av en forpliktende etterutdanningsplan over
tid.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å systematisere etterutdanning på individnivå og tilpasse
etterutdanningstilbudet til den enkelte lærer. Disse medlemmer mener
det vil være et av flere tiltak for å gi et nødvendig lærerløft
i grunnopplæringen. Disse medlemmer viser til at
etterutdanning defineres som påfyll for å holde seg faglig oppdatert
innenfor eget saksfelt, mens en videreutdanningsplan fordrer krav
om utdanningsmessig progresjon innenfor eller utenfor fagfeltet,
ut over ordinær etterutdanning.
Disse medlemmer mener både etterutdanning og
videreutdanning er viktig for å gi lærere rom for et løft og støtter
forslagsstillerne, samtidig som disse medlemmer vil
vise til sitt forslag i Innst. S. nr. 15 (2006-2007):
"Stortinget ber Regjeringen om å fremme nødvendige
forslag for å sikre at den enkelte lærer gis rett til en forpliktende
og individuell etterutdanningsplan."
Disse medlemmer fremmer dette
forslaget.
Når det gjelder forslaget om å fremme
nødvendige endringer i forskrift til opplæringsloven, slik at kompetansekrav
knyttes til undervisning i det enkelte fag og ikke bare til ansettelse,
vil komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre understreke
at en slik endring vil sette en langsiktig ambisjon og angi en retning
for hvilke kvalifikasjoner som skal gjøres gjeldende for å undervise
i norsk skole i tiden som kommer. Man vil med et slikt grep på sikt
sikre at lærerne som underviser elevene i det enkelte fag, faktisk
har en faglig bakgrunn i faget de underviser i, noe disse
medlemmer ser på som avgjørende viktig. En slik forskriftsendring vil
følgelig også ha omfattende konsekvenser bl.a. med hensyn til
hvordan lærerutdanningen innrettes, systematisk etter- og videreutdanning mv.
Disse medlemmer mener at man
ved en slik endring vil måtte gi anledning til dispensasjoner til
en rekke skoler i en overgangsperiode. Dette vil særlig gjøre seg
gjeldende ved mange mindre skoler der elevtallet er lavt. Disse
medlemmer mener like fullt at en slik forskriftsendring er
nødvendig for på sikt å heve kvaliteten i norsk skole, og at man
fra lovgivers side har et ansvar for å bidra til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre er
enig med forslagsstillerne i at det er behov for forpliktende og
systematiske strukturer knyttet til kompetansegivende etter- og
videreutdanning for lærere. Disse medlemmer mener
at dette er en sentral utfordring i forhold til læreres motivasjon og
kompetanse, og viktig for å sikre at flere lærere vil bli lenger
i yrket. Derfor har Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre foreslått at det kompetanseløftet for lærerne som startet
med Kunnskapsløftet, skal forlenges med ytterligere tre år.
Disse medlemmer mener samtidig
at etter- og videreutdanning, og spesielt systematikken i dette,
er et arbeidsgiveransvar. Et statlig løft for etter- og videreutdanning
må skje i nært samarbeid med kommunene og fylkeskommunene som skoleeiere.
Det er den lokale skoleeier som må motiveres til, og bli opptatt
av, å utvikle sine lærere, og som må systematisere og kartlegge
det kompetansebehovet de har for sine ansatte og for å utvikle skolen.
Det aktive, lokale skoleeierskap må stimuleres til å finne løsninger
på dette som er tilpasset de lokale utfordringene. Disse medlemmer mener
derfor at et fortsatt etter- og videreutdanningsløft må styres av
den lokale skoleeier. Skoleeiere må stimuleres til å lage kompetanseplaner
for skolen, og et etter- og videreutdanningsløft må skje gjennom
et bevisst, lokalt skoleeierskap.
Disse medlemmer vil understreke
at det er usikkert hvilke strategier som er de mest effektive for
å sikre faglig oppdatering og etterutdanning hos lærerne. Forskning
viser at læringsutbyttet og resultatene av etterutdanningen ikke
nødvendigvis henger sammen med lengden på tilbudet. Systematiske
ordninger for kompetanseheving innebærer et betydelig økonomisk
investeringsbehov, og vil ha så store konsekvenser for personellsituasjonen
i skolen at en må ha stor grad av sikkerhet for at eventuelle tiltak
får den tilsiktede effekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener det er for stor usikkerhet knyttet til om de store investeringene
som forslagsstillernes reform innebærer, vil stå i forhold til de
resultatene som kan oppnås av tiltaket. For å kunne vurdere dette med
større grad av sikkerhet er det viktig at Regjeringen har en kontinuerlig
oppfølging og evaluering av kompetanseutviklingstiltakene som blir
gjennomført som en del av Kunnskapsløftet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Oslo
kommune har vedtatt at det skal gjennomføres et lærerløft for lærerne i
osloskolen i form av en systematisk videreutdanning basert på behov
som meldes inn fra skolene. I skoleåret 2008-2009 innfases lærerløftet
som en naturlig oppfølging av etterutdanningstiltakene i kompetanseløftet.
De målrettede kompetansetiltakene skal innrettes mot grupper av
lærere og mot enkelte fag hvor man har spesielle utfordringer. Studieprogrammet
integreres i lærernes arbeidshverdag, noe som medfører at kompetanseutviklingen
får umiddelbar effekt. Flere ulike modeller blir for tiden vurdert.
Tiltaket sees på som en permanent ordning som skal bygges videre
ut. Tiltaket i Oslo kommune er både initiert og skal gjennomføres
lokalt, noe som er viktig for å tilpasse opplegget til lokale forutsetninger
og behov.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener dette
er et godt eksempel på hvordan skoleeier kan legge opp et systematisk
etter- og videreutdanningstilbud for sine lærere.
Disse medlemmer deler forslagsstillernes
engasjement for å styrke lærerkompetansen, og har derfor fremmet
en rekke forslag for å styrke både lærerutdanningen, etter- og videreutdanningen for
lærerne, og også tiltak for styrket skoleledelse. Disse medlemmer har
foreslått at "Kompetanse for utvikling" - strategi for kompetanseutvikling
i grunnopplæringen - skal forlenges med tre år fra strategiperiodens
utløp i 2008. De foreløpige evalueringene som foreligger, viser
at det er behov for å endre deler av innretningen i bruken av kompetansemidlene,
men at dette er et viktig tiltak for å styrke lærerkompetansen.
I denne sammenheng har disse medlemmer foreslått
at Regjeringen må sørge for at strategien for kompetanseutvikling
i grunnopplæringen følges opp, og at det utvikles retningslinjer
for å bistå skoleeiere med å utvikle handlingsplaner for kompetanseutvikling
blant lærerne. Dette er viktige tiltak for å styrke lærerkompetansen,
men forslagene ble dessverre nedstemt av regjeringspartiene.
Disse medlemmer vil understreke
at det er en avgjørende forutsetning for å gjennomføre Kunnskapsløftet
at det legges til rette for en systematisk kompetanseutvikling av
lærerne. Staten skal være en viktig bidragsyter i dette arbeidet, men
det er helt avgjørende at kommunene og fylkeskommunene - i kraft
av å være skoleeiere - tar et ansvar for kompetanseutvikling av
sine lærere. Den lokale forankringen er en viktig forutsetning for
at kompetanseutviklingen skal få gjennomslag i skolen.
Disse medlemmer er også svært
opptatt av at lærere har kompetanse i de fag de faktisk underviser
i, og støtter derfor forslaget om at dette innarbeides i forskriften
til opplæringsloven. Det er likevel viktig at et slikt tiltak må
ha åpning for lokale tilpasninger i innføringsfasen, fordi det ellers
kan føre til at skolene vil få problemer med å fylle lærerstillingene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil fremholde at det er av avgjørende betydning
å få på plass en systematisk etter- og videreutdanning for lærere
i norsk skole, og at dette - i tillegg til at man sikrer tilstrekkelig
mange lærere - bør ha høyeste prioritet hos bevilgende myndigheter
i tiden som kommer. Etter disse medlemmers mening
er tilstrekkelig mange og enda mer kompetente lærere viktigere enn
tiltak som utvidet skoledag.
Disse medlemmer vil videre vise
til Innst. S. nr. 15 (2006-2007), hvor det fremgår at blant annet
Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen støtter forslaget om å
fremme en plan om å innføre et kompetanseår. Med andre ord deles
ønsket om et lærerløft av både elever og lærere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter forslaget om å innføre et lærerløft for
lærere i grunn- og videregående skole i form av en systematisk videreutdanning. Dette medlem viser
til sine merknader i Innst. S. nr. 15 (2006-2007):
"Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er et hovedmål for skolen å sette hver enkelt elev i sentrum
og sikre alle elever utfordringer ut fra hver enkelts egenskaper
og potensial. Dersom vi skal lykkes med dette, er dyktige og engasjert
lærere avgjørende. Dette medlem mener elevene i skolen har krav
på engasjerte, oppdaterte og kunnskapsrike lærere. Dette medlem
mener derfor at vi må sikre lærere det beste utgangspunktet for
å oppnå en skole som er bedre tilpasset den enkelte elev.
Dette
medlem viser til at det i en rapport fra Læringslaben påpekes at
skolen har utfordringer knyttet til ensformige undervisningsopplegg
og manglende evne til å tilpasse undervisningen til elevene. Med
forventninger om individuell tilrettelegging og til ny oppdatert
kunnskap i undervisningen ser dette medlem det som helt nødvendig
å kunne tilby lærerne tid til kompetanseheving.
Dette
medlem vil understreke at Kunnskapsløftet som nå er trådt i kraft
vil være viktig for kvaliteten i norsk skole. Dette medlem ser det
som avgjørende at satsingen også følges opp gjennom styrket lærerutdanning
og et kompetanseløft også på lærersiden.
Dette medlem
mener det på denne bakgrunn bør innføres et prøveprosjekt med kompetansetid
for lærere. Prøveprosjektet bør i første omgang gjennomføres i ett
fylke med 3-6 måneders varighet der endringer i skolen, ny pedagogikk
og mer fagkunnskap står i fokus. Dette medlem vil påpeke at en fornyelsestid
og kompetanseheving vil kunne gi inspirasjon, ny og oppdatert kunnskap,
nye undervisningsmetoder og dermed gi eleven et bedre utdanningstilbud."
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest mulig fremme
en plan for en begrenset prøveordning med 3-6 måneders kompetansetid
for lærere, der endringer i skolen, ny pedagogikk og mer fagkunnskap
står i fokus."
Dette medlem støtter forslaget
om at kompetansekrav skal knyttes til undervisning i det enkelte
fag, og ikke bare til ansettelse. Dette medlem mener
det er avgjørende at læreren har gode kunnskaper i det faget han/hun
skal undervise i. Dette bør også vektlegges ved ansettelse. Dette
medlem vil understreke behovet mange skoler, spesielt de
små, fortsatt har og vil ha for allmennlærere som kan undervise
i flere fag. Dette medlem ser ikke forslaget som
avskaffelse av allmennlæreren, men som en presisering av at gode
kunnskaper om faget det skal undervises i, også bør være tellende.