Jeg viser til Familie- og kulturkomiteens brev
1. april 2007 hvor Barne- og likestillingsdepartementet bes om svar
på følgende spørsmål i forbindelse med behandlingen av Dokument
nr. 8:14 (2007-2008) om å bedre rammevilkårene for fosterforeldre,
øke rettssikkerheten for fosterbarn og lovfeste rett til ettervern
for unge med tiltak etter barnevernloven.
Hva vil provenyvirkningen
være av å gi alle fosterhjem som er ute av ordinært arbeid, både statlige
og kommunale, rett til sykepenger og tjenestepensjon?
I kommunale fosterhjem er en av fosterforeldrene
ofte ute av arbeidslivet for en periode, ofte ett år ved en ny plassering.
Det vil sjelden bli stilt som vilkår at en av fosterforeldrene skal
være permanent ute av arbeidslivet i
disse ordinære, kommunale fosterhjemmene, som utgjør hovedtyngden
av fosterhjemmene her i landet. BLD har ikke kunnskap om hvor mange
fosterforeldre som til enhver tid er ute av ordinært arbeid, og kan
derfor ikke anslå merutgifter av å gi disse rett til sykepenger
og tjenestepensjon.
Regjeringen har ikke konkludert i pensjonsspørsmålet.
Ulike løsninger for pensjonsordninger vurderes, og utgifter vil
avhenge av hvilken ordning som innføres.
Ved dagens ordning der hele familien er oppdragstakere,
er det vanlig at andre familiemedlemmer ivaretar oppgavene når hovedomsorgspersonen
er syk. Jf. folketrygdloven § 8-38 ytes det sykepenger med 100 prosent
av sykepengegrunnlaget til en frilanser fra og med den 17. dagen
etter sykdommen oppstod. Denne ordningen vil gjelde for familiehjem og
beredskapshjem. Sykepenger for de første 16 kalenderdagene må derfor
dekkes av oppdragsgiver ved Bufetat. Det legges til grunn at ca
1000 beredskapshjem og familiehjem vil være omfattet av ordningen
og at disse er avlønnet i statlig lønnstrinn 40.1 beregningen av
hva dette vil koste, er det forutsatt et sykefravær på 1-2 prosent. Statens
utgifter til sykepenger vil da beløpe seg til mellom 3-6 mill. kroner
per år.