Det vises til brev av 6. februar d.å, fra Stortingets Energi-
og miljøkomité vedrørende representantforslag nr 8:41 (2007-2008)
fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Tord Lien, Per Sandberg
og Ketil Solvik-Olsen om tiltak for å hindre langvarig kraftkrise
i Midt-Norge.
Regjeringen har initiert og iverksatt omfattende tiltak
for å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Regjeringens plan for
å styrke kraftsituasjonen i regionen er basert på tiltak for økt
overføringskapasitet, økt satsing på energiomlegging og ny produksjon,
samt andre tiltak som skal sikre forsyningssikkerheten.
Statnett har en viktig rolle i Midt-Norge, både fordi
de har oppgaven som systemansvarlig og fordi de har ansvar å bygge
ut det sentrale overføringsnettet. Regjeringen har etter sin tiltredelse
aktivt støttet opp under de omfattende tiltakene Statnett har gjennomført
og holder på å gjennomføre for å bedre kraftsituasjonen i regionen.
Dette omfatter blant annet investeringer i spenningstøtte i overføringsnettet,
som bedrer overføringsmulighetene inn i og i Midt-Norge. Videre
har Statnett besluttet å investere i og startet byggingen av økt
overføringskapasitet mellom Midt-Norge og Sverige. Denne forbindelse
skal være på plass høsten 2009. Statnett har oversendt konsesjonssøknad
for en ny overføringsforbindelse mellom Sogn og Møre til NVE.
Videre er Regjeringens økte satsing på energiomlegging
et hovedelement i Regjeringens strategi for bedring av kraftsituasjonen
i Midt-Norge. Det er mange aktuelle energiomleggingsprosjekter i
regionen. Enovas ramme for 2008 er på om lag 1 450 mill. kroner,
bortimot en dobling av rammene i forhold til 2007. Den økte økonomiske
rammen gir grunnlag for å styrke satsingen på alle områdene innenfor
fornybar energi.
Regjeringen har et ambisiøst mål om 30 TWh ny fornybar
energiproduksjon og energieffektivisering innen 2016. For å nå dette
målet må gode ordninger som stimulerer til produksjon av fornybar
energi på plass. Regjeringen har derfor startet nye samtaler med
Sverige om grønne sertifikater. Partene bak avtalen om klimameldingen
er også enige om dette.
For å få fart på utbyggingen av vindkraft, og
i påvente av sertifikatmarkedet, legger jeg opp til å utlyse ny
runde med investeringsstøtte til vindkraft gjennom Enova. Utlysningen
finansieres gjennom midler Enova disponerer gjennom Energifondet.
Det er aktuelt å bruke minimum en halv milliard kroner på denne
utlysningsrunden. Det finnes gode kandidater som kan søke om støtte.
Målet er å bygge ut 3 TWh vindkraft i løpet av 2010.
Jeg mener det er viktig å få rask framdrift
i nye vindkraftutbygginger. Dagens støttenivå er ikke høyt nok,
og vi vil derfor øke støttenivået frem til vi får på plass sertifikatmarkedet.
Vi har Europas beste vindressurser og jeg er opptatt av å bruke de
for å sikre mer fornybar energi i tråd med regjeringens mål.
Det arbeides også med prosjekter for utbygging av
kraft basert på andre energikilder. Det har blitt presentert planer
for flere gasskraftprosjekter i Midt-Norge. Etter at StatoilHydro
bestemte å stoppe videre utredningsarbeid vedrørende et gasskraftverk
på Tjeldbergodden er det per i dag to prosjekter som er særlig aktuelle
i regionen. Det er Industrikraft Midt-Norges prosjekt på Skogn og
Industrikraft Møres prosjekt på Elnesvågen. Når det gjelder gasskraftverket
på Skogn så har Industrikraft Midt-Norge både utslippstillatelse
og energikonsesjon, og står derfor fritt til å fatte en investeringsbeslutning.
Det er IMN og ikke myndighetene som avgjør om gasskraftverket skal
bygges. Regjeringen er innstilt på å bidra til en realisering av
gasskraftverk i Midt-Norge, men i forhold til bygging av gasskraftverk
på Skogn er det nå viktig at selskapet legger fram et nytt kostnadseffektivt
forslag som kan realiseres innenfor EØS-regelverket.
Jeg har tatt kontakt med Shell, som er operatør på
Ormen Lange, for å utrede om det er grunnlag for kraftproduksjon
tilknyttet Aukra. Dialogen med Shell har nylig startet. Det er derfor
for tidlig å si om kraftproduksjon i tilknytning til Ormen Lange-anlegget
er en ønskelig løsning.
For svært anstrengte kraftsituasjoner har Statnett ervervet
reservekraftanlegg og andre tiltak (energiopsjoner). Disse tiltakene
er etablert for å ha en ekstra sikkerhet i det norske kraftmarkedet når
faren for rasjonering anses som høy. Statnett fikk 18. januar anleggskonsesjon
og utslippstillatelser for reservekraftverket på Tjeldbergodden.
Søknadene knyttet til reservekraftverk på Nyhamna ble sendt noe
senere og er fortsatt til behandling i MD og OED. Reservekraftanleggene,
eller energiopsjonene, er ikke en del av løsningen for Midt-Norge,
men "forsikringsordninger". Det er satt meget restriktive vilkår
for bruk av virkemidler i svært anstrengte kraftsituasjoner. Regjeringen
har forutsatt at Statnett skal benytte alle andre aktuelle virkemidler
for å håndtere en eventuell svært anstrengt kraftsituasjon før reservekraftverkene
skal settes i drift. Høy kraftpris skal ikke være kriteriet for
idriftsettelse, men høy risiko for rasjonering.
Statnett og NVE lagde høsten 2006 en analyse
av kraftsituasjonen i Midt-Norge. Analysen viser at med et normalår
i 2008 vil importbehovet til regionen være på om lag 8-9 TWh, mens
importkapasiteten vil være på opp mot 10 TWh. I et tørrår vil importbehovet
imidlertid være på 12-13 TWh, og en kan derfor få en krevende situasjon.
Økt overføringskapasitet skal etter planen være på plass høsten
2009 mellom Midt-Norge og Sverige (Nea-Järpströmmen), og da økes
importkapasiteten til opp mot 12 TWh. Dette bedrer kraftsituasjonen
i Midt-Norge, men en vil fortsatt kunne få en krevende situasjon
i et tørrår.
Regjeringen er svært opptatt av vilkårene for kraftforedlende
industri, og har et mål om fortsatt å ha en sterk kraftforedlende
industri i Norge. I den forbindelse er tre forhold viktige: kraftpriser,
gode generelle rammevilkår og langsiktighet i disse rammevilkårene.
Vårt mål er at Norge skal bedre kraftbalansen betydelig, og dette
er absolutt viktigst for å sikre levedyktig kraftindustri i Norge.
Et viktig fundament for industrien er langsiktige kommersielle kraftavtaler med
individuell tilpasning. Regjeringen ser svært positivt på at det
er inngått et stort omfang av kommersielle kraftavtaler. Selv om
tiden har gått fra myndighetsbestemte kraftkontrakter med priser
under markedsnivå, legger Regjeringen opp til flere tiltak, alle
innenfor rammen av EØS-avtalen, som til sammen vil gi gode vilkår for
industrien. Tiltakene består i å søke å påvirke eventuelle prosesser
i EU slik at det kan skapes handlingsrom for nye tiltak for kraftforedlende industri
generelt i EU, vurdere å styrke støtteordningene for energieffektivisering,
vurdere å gjennomgå avskrivingssatsene, nettleie, vurdere å gi målrettet
støtte til små og mellomstore bedrifter, oppfordre industrien til
samarbeid om utbygging og kjøp og å stimulere til økt kraftproduksjon.
Formålet med prisområdet i Midt-Norge er å bedre
krafttilgangen og forsyningssikkerheten i området. Inndeling i prisområder
er ikke noe nytt, tidligere var Norge delt inn i to prisområder, ett
sør og ett nord for Dovre. Midt- Norge er et strukturelt underskuddsområde.
At forbrukere og produsenter på kort og lang sikt blir stilt ovenfor
priser som reflekterer knappheten i markedet er derfor nødvendig.
Det betydelige underskuddet i et normalår tilsier også at det bør gis
signal om fortsatt sparing av vann i regionen. La meg imidlertid
understreke mitt klare mål om at det særskilte prisområdet i Midt-Norge
blir opphevet så raskt som mulig.
Samlet sett gjøres det altså en omfattende innsats for
å bedre kraftsituasjonen i Midt-Norge. Det iverksettes et bredt
spekter av tiltak, som økt overføringskapasitet, økt satsing på
energiomlegging og ulike typer ny produksjon, samt andre tiltak
som skal sikre forsyningssikkerheten i regionen. Jeg legger opp
til raske og løpende beslutninger, og vil derfor ikke avvente en
samlet handlingsplan eller en stortingsmelding før beslutninger
fattes.