I dokumentet fremmes følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2008 fremme forslag om en nedtrappingsplan,
slik at funksjonshemmede som har biler gjennom bilordningen, kan
få skiftet til ny bil etter 8 år eller ved redusert kjørelengde."
Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse
for forslaget.
I forbindelse med komiteens behandling av representantforslaget
ble det 7. april 2008 avholdt åpen høring.
Følgende organisasjoner deltok:
Komiteen ba i brev av 22. februar 2008 om departementets
vurdering av forslaget. Statsrådens svarbrev av 14. mars 2008 følger
vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre
Myrli, fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti,
Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø, og fra
Venstre, André N. Skjelstad, viser til Representantforslag
nr. 56 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos,
Kenneth Svendsen og Robert Eriksson om redusert gjenanskaffelsestid
og kjørelengde for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede. Stønad
til bil er et viktig tiltak for at funksjonshemmede skal kunne delta
i samfunnet på lik linje med andre, der transportordningen for funksjonshemmede
ikke dekker den enkeltes transportbehov, spesielt siden kollektive
transportmidler foreløpig ikke er universelt utformet.
Komiteen viser til forslagene
om fremtidig utforming av kollektivtransporten, Ot.prp. nr. 44 (2007-2008)
Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne
(diskriminerings- og tilgjengelighetsloven), Ot.prp. nr. 32 (2007-2008)
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
(plandelen) og Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) Lov om planlegging og
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (byggesaksdelen) som
skal behandles av Stortinget i inneværende periode. Komiteen ser
positivt på en universell utforming av tilbudet som vil gi funksjonshemmede
bedre muligheter til å bevege seg i samfunnet på linje med funksjonsfriske.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet innser
imidlertid at det vil ta lang tid før de vedtak som eventuelt blir
fattet i Stortinget kan bli gjennomført i praksis over hele transportområdet.
Derfor anser disse medlemmer Dokument nr. 8:56 (2007-2008)
som et viktig innspill for å sikre funksjonshemmede bedre muligheter
til å være aktive i samfunnet, fungere i en arbeidssituasjon og
delta i vanlige fritidsaktiviteter på linje med befolkningen for
øvrig.
Komiteen viser til
gjeldende regelverk for stønad til bil i forskrift om stønad til
motorkjøretøy eller annet transportmiddel (FOR 2003-03-07) og statsrådens
svarbrev til komiteen av 14. mars 2008, der reglene gjennomgås.
Det kan etter nærmere behovsprøving gis tilskudd til anskaffelse
av bil i gruppe 1 (personbil) eller gruppe 2 (kassebil), avhengig
av brukerens funksjonsnivå. Det gjelder ulike regler avhengig av om
bilen er innvilget etter folketrygdlovens § 10-5, stønad til bedring
av funksjonsevnen i arbeidslivet, eller etter lovens § 10-6, stønad
til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet. Gjenanskaffelse av
trygdebil kan i det første tilfellet innvilges dersom bilen har
vært brukt i 8 år og gått mer enn 150 000 km, i sistnevnte tilfelle
dersom bilen har vært brukt i 11 år.
Komiteen gjennomførte høring av forslaget 7. april
2008. Norges Handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
deltok på høringen. Organisasjonene viser til at de får mange henvendelser
om bilstønadsordningen, blant annet på grunn av de ulike kravene
til brukstid og kjørelengde basert på formålet med bilbruken og
ikke det faktiske behovet for bruk av bilen. Noen brukere får etter
hvert store utgifter til reparasjoner og noen ser seg nødt til å
la bilen stå når utgiftene blir for store.
Komiteen understreker betydningen
av å ha en bilstønadsordning som sikrer drifts- og trafikksikre
biler for funksjonshemmede som er avhengig av bil for å delta i
arbeid og aktiviteter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser i den forbindelse
til rapport nr. 2007/02 fra Statens Havarikommisjon som peker på
at de tekniske løsningene i spesialtilpassede biler stiller føreren overfor
relativt store krav til ferdigheter, samtidig som dagens system
for tilrettelegging av spesialtilpassede kjøretøy for førere med
fysisk funksjonshemning ikke ivaretar trafikksikkerheten tilstrekkelig. Flertallet har
merket seg at tiltakene som foreslås, ikke først og fremst er knyttet
opp mot bilens alder og kjørelengde. Kommisjonen peker først og
fremst på tiltak som opplæring av førere, at det ombygde kjøretøyet gjennomgår
teknisk kontroll og godkjenning ved trafikkstasjon før utlevering,
samt oppfølging fra hjelpemiddelsentralene. Men kommisjonen peker
også på manglende krav til service og kontroll av spesialutstyret
i 11-årsperioden. Av statsrådens svarbrev framgår imidlertid at
det i 2007 ble innført en ordning med periodisk kontroll av kjøreteknisk
spesialutstyr, og at de fleste trygdebileiere mottar grunnstønad
som dekker deler av ekstrautgiftene til drift.
Flertallet viser også til at
Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:6 (2006-2007) har undersøkt Arbeids-
og velferdsetatens forvaltning av bilstønadsordningen og kommet
med noen anbefalinger til forbedringer, og at Stortinget i Innst. S.
nr. 213 (2006-20007) har sluttet seg til disse. Flertallet viser
videre til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2007-2008) har redegjort
for sin oppfølging av Riksrevisjonens rapport. Det er utarbeidet
en handlingsplan, gjennomført strakstiltak og nedsatt en arbeidsgruppe
som blant annet vurderer mulig endret organisering av bilordningen.
Flertallet understreker viktigheten
av at bilordningen skal fungere etter hensikten, og at Stortinget
i nevnte innstilling allerede har bedt om å bli orientert om framdriften
på en egnet måte. Flertallet har dessuten merket
seg beregningene i svarbrevet fra statsråden, som viser at kostnadene
ved en generell reduksjon av gjenanskaffelsestiden fra 11 år til
8 år for alle biler er svært høye, stipulert til et sted mellom
900 og 1 035 mill. kroner, og at statsråden etter en helhetsvurdering
ikke ser grunnlag for å følge opp et forslag om en nedtrappingsplan
som endrer vilkårene for gjenanskaffelse av trygdebiler.
Flertallet deler denne oppfatningen
og avventer utfallet av den iverksatte gjennomgangen av bilstønadsordningene.
Flertallet tilrår at Representantforslag
nr. 56 (2007-2008) vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til høringsnotat fra Norges Handikapforbund med merknader om de
strenge kravene som i utgangspunktet ligger til grunn for å få støtte
til bil, og at de som får innvilget dette, ikke har alternative
måter å komme seg fram på. Dagens strenge regelverk til gjenanskaffelse medfører
at mange blir sittende hjemme i månedsvis mens de venter på ny bil
eller fordi bilen stadig er inne til reparasjoner og service. Dette
gir store problemer for enkeltpersoner både når det gjelder dagliglivet
og i arbeid/skole.
Disse medlemmer viser videre
til brev av 11. mars 2008 fra Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
(FFO) hvor det blant annet står:
"Bilområdet er et område FFO får spesielt mange tilbakemeldinger
på. De siste årene har det særlig vært en økning i spørsmål knyttet
til lang brukstid og kostnader i forbindelse med reparasjoner og
vedlikehold. Brukstiden på 11 år medfører at bilholdet for mange
har blitt en stor økonomisk belastning."
og:
"Dersom det er slik at det anbefales et skifte av bil
etter 8 år/150 000 km for de som bruker bil i forbindelse med arbeid,
må dette innebære at man anser at det faktisk er behov for et skifte
av bil gitt bilens alder og kilometerstatus."
Disse medlemmer støtter dette
resonnementet. I svarbrevet fra statsråd Bjarne Håkon Hanssen av
14. mars 2008 vises det til at beregningene knyttet til konsekvensene
av redusert kjørelengde er heftet med usikkerhet og opererer med
tall helt opp til 1 035 mill. kroner. Imidlertid anslås kostnaden
til 200 mill. kroner dersom kravet til 8 år og 150 000 km kjørelengde
innføres, slik intensjonen i forslaget ligger. Disse medlemmer vil
peke på at statsråden selv i overnevnte brev sier at undersøkelser
viser at trygdebiler kjører normalt om lag 12 000–13 500 km årlig
og at en gjenanskaffelsestid på 11 år dermed ikke anses som urimelig.
Dersom undersøkelsen som statsråden viser til er korrekt, vil det
etter disse medlemmers syn være sannsynlig at kostnaden
ved innføring av gjenanskaffelsestid på 8 år og 150 000 km vil ligge
også under de antatte 200 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til representantforslaget
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert
nasjonalbudsjett for 2008 fremme forslag om innføring av gjenanskaffelsestid
på 8 år og 150 000 km for funksjonshemmede som har bil via bilordningen."
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener at det i de tilfeller hvor
anskaffelse eller utskiftning av trygdebil er en nødvendig forutsetning
for å opprettholde eller starte et arbeidsforhold, bør det gis åpning
for å avvike fra kriteriene.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2008 fremme forslag om innføring av
gjenanskaffelsestid på 8 år og 150 000 km for funksjonshemmede som
har bil via bilordningen.
Komiteen har for øvrig ingen
merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget til
å gjøre følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:56 (2007-2008) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen
og Robert Eriksson om redusert gjenanskaffelsestid og kjørelengde
for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 22.02.08 der Arbeids-
og sosialkomiteen ber meg vurdere representantforslag fra stortingsrepresentantene
Kari Kjønaas Kjos, Kenneth Svendsen og Robert Eriksson om redusert
gjenanskaffelsestid og kjørelengde for gjenkjøp av bil for funksjonshemmede
(Dokument nr. 8:56 (2007-2008)).
Etter en større gjennomgang av regelverket for stønad
til bil ble det i 2003 gitt en ny forskrift om stønad til motorkjøretøy
eller annet transportmiddel (FOR 2003-03-07 nr 290). Etter § 8 er det
et vilkår for gjenanskaffelse av trygdebil at den har vært brukt
i 11 år. Dersom stønad til bil er gitt i forbindelse med arbeid,
og en person med nedsatt funksjonsevne har hatt bil i minst 8 år
som har kjørt minst 150 000 km, kan det også søkes om gjenanskaffelse.
I representantforslaget bes det om at Regjeringen
fremmer forslag om en nedtrappingsplan slik at funksjonshemmede
som har biler gjennom bilordningen, kan få skiftet til ny bil etter
8 år eller ved redusert kjørelengde. Departementet har innhentet
beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet på hva forslaget
vil koste. Disse beregningene er beheftet med usikkerhet. Dette
gjelder særlig beregningene knyttet til konsekvensene av redusert
kjørelengde.
Kostnadene ved å redusere generell gjenanskaffelsestid
for trygdebiler med ett år vil være om lag 300-345 mill. kroner.
De totale kostnadene ved redusert gjenanskaffelsestid fra 11 til
8 år vil da bli om lag 900-1035 millioner kroner,
Dersom man setter som et vilkår at bilene i tillegg
må ha kjørt 150 000 km, vil kostnadene bli lavere. Da Arbeids- og
velferdsdirektoratet ikke har opplysninger om kjørelengde, er beregningene
basert svært usikre forutsetninger. Dersom en velger å redusere
gjenanskaffelsestid fra 11 år til 8 år samtidig med innføring av
en kjørelengde på 150 000 km, anslås kostnaden i sum å bli på rundt
200 mill. kroner.
Grunnet saksbehandlingstid, må man ta med i beregningen
at effekten innenfor det budsjettåret som tiltaket blir iverksatt
vil bli endret i forhold til helårseffekten. Arbeids- og velferdsdirektoratet
har anslått at ca 2/3 av helårseffekten vil komme innen det første
budsjettåret mens resten kommer på neste budsjettår.
Det vises i forslaget til at en reduksjon i
gjenanskaffelsestiden vil ha en positiv miljøeffekt da nyere biler
gir mindre utslipp av CO2 og giftlige gasser.
Jeg er svært opptatt av at vi ved utforming av velferdspolitikken
også skal ta miljøhensyn. Eventuelle reduserte utslipp av CO2 vil imidlertid i stor grad avhenge av
den nye trygdebilens kjøretøykategori, størrelse, drivstofftype og
spesifikke kvalifikasjoner. I det totale miljøregnskapet må man
også ta hensyn til hvorvidt trygdebilen etter 8 år fortsatt blir
værende på markedet eller om den kasseres. Dersom en ny bil introduseres
i bilparken, må man også se på utslipp i forbindelse med selve produksjonen. Tallene
er usikre, men Statens forurensingstilsyn regner omlag 5 tonn CO2 per produsert bil. Dette vil variere
alt etter effektiviteten i produksjonsprosessen og hvilke energikilde
som anvendes. Reduserte utslipp per kilometer skal likevel være ganske
høyt for å utligne utslippet ved produksjon over tre år, Statens
forurensingstilsyn opplyser videre at dagens dieselpersonbiler slipper
ut om lag 20 prosent mindre CO2 enn bensinpersonbiler,
men utslippene av lokalt forurensende stoff NOx (nitrogenoksid)
og partikler er høyere. Ved en økt overgang til for eksempel dieselbiler, må
det derfor regnes med noe økt luftforurensning i byer og tettsteder.
Ifølge Vegdirektoratet er gjennomsnittlig alder for
biler som kasseres i Norge i underkant av 20 år. Den gjennomsnittlige
alderen, dersom man trekker ut en tilfeldig bil i den norske bilparken, er
på 10 år. Undersøkelser viser at trygdebiler kjører som normalt
omlag 12 000 - 13 500 km årlig, og en gjenanskaffelsestid på 11
år synes derfor ikke urimelig. De fleste biler vil etter å ha gått
et visst antall kilometer måtte bytte en del slitedeler, men dette
er i seg selv ikke noe godt argument for å erstatte bilen.
Når det gjelder moderne teknologi og sikkerhet
i biler, er dette ikke noe som utvikles gradvis. Spørsmålet blir
da om det i den aktuelle perioden for redusert gjenanskaffelse,
i dette tilfellet tre år, har vært et aktuelt teknologisprang som
eksempelvis gjør bilen mye sikrere. For bilførere og passasjerer
er nye biler trafikksikre enn gamle hvis de blir innblandet i ulykker
eller uhell. Dette betyr likevel ikke at gamle biler er mer ulykkesutsatt.
Vegdirektoratet opplyser at det statistisk sett er like mange nye
biler som gamle som er innblandet i ulykker.
Det er like strenge krav til sikkerhet for trygdebiler
som andre biler. Erfaring tilsier imidlertid at biler som er tungt
ombygd kan være mer sårbare enn andre i forhold til sikker drift
og vedlikeholdskostnader. Regjeringen innførte derfor i 2007 en
egen ordning med tilskudd til dekning av periodisk kontroll på kjøreteknisk
spesialutstyr. Når det gjelder generelt vedlikehold, kan jeg opplyse
om at de fleste trygdebileiere mottar grunnstønad sats 3 til å dekke
ekstrautgifter til drift av bil. Dette utgjør 14 100 kr årlig. De
færreste ufaglærte har for øvrig i dag mulighet til å vedlikeholde
egne biler.
Etter en helhetlig vurdering ser jeg ikke grunnlag for
å følge opp et forslag om en nedtrappingsplan som endrer vilkårene
for gjenanskaffelse av trygdebiler.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 29. april 2008
Karin Andersen |
Lise Christoffersen |
leder |
ordfører |