Departementet foreslår i meldingen ulike tiltak for å styrke forsknings- og formidlingsvirksomheten ved universitetsmuseene, bl.a. ved å etablere et digitalt universitetsmuseum. Fem museer sorterer i dag under departementets ansvarsområde:
-
Kulturhistorisk museum (KHM), Universitetet i Oslo
-
Naturhistorisk museum (NHM), Universitetet i Oslo
-
Bergen Museum (BM), Universitetet i Bergen
-
Vitenskapsmuseet (VM), Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet
-
Tromsø Museum, Universitetsmuseet (TMU), Universitetet i Tromsø
Universitetsmuseenes situasjon er tidligere omtalt i NOU 2000:14 (Mjøsutvalget), jf. Innst. S. nr. 110 (1999–2000) om St.meld. nr. 39 (1998–1999) Forskning ved et tidsskille, og i Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen og sikringen ved fem statlige museer, jf. Dokument nr. 3:9 (2003–2004).
Videre har et offentlig utvalg oppnevnt i 2004 utredet universitetsmuseenes rolle i den nasjonale museumspolitikken, jf. NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet. Utvalget anbefalte at de kritikkverdige bevaringsforholdene som ble avdekket av Riksrevisjonen, måtte bedres gjennom tydeligere styringssignaler og en oppgradering av bygningsmessige forhold, herunder konservering og magasiner. Utvalget mente at det burde vurderes å innføre en finansieringsmodell som synliggjorde samlingsforvaltning og formidling, med vekt på bevaring, basisutstillinger og digitalisering. Videre anbefalte utvalget en konsentrasjon om kjerneområder ved museenes virksomhet; slik som samlinger, taksonomi, konservering, formidling, kulturminne- og naturforvaltning. Et knapt flertall av utvalgets medlemmer mente at universitetsmuseene ut fra organisatoriske hensyn burde løsrives fra universitetene, idet man mente disse museenes oppgaver og ansvar som samfunnsinstitusjoner ikke var avhengig av fortsatt tilknytning til universitetene. Utvalgets mindretall mente derimot at universitetsmuseene bør fortsette som aktive deltakere i det brede, tverrfaglige kunnskapsnettverket mellom universitetene.
Departementet går inn for at universitetsmuseene fortsatt skal være tilknyttet universitetene ut fra disse museenes avgjørende rolle i dokumentasjon av og forskning på naturarv og kulturarv. Universitetsmuseene har ellers både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale oppgaver. Departementets forslag til tiltak i meldingen er ment å styrke universitetsmuseene slik at de kan bli bedre i stand til å oppfylle sitt samfunnsansvar.
Departementet viser til at forskning og utviklingsarbeid
(FoU) ligger til grunn for systematisk utvikling av de vitenskapelige
samlingene. Det samme gjelder for universitetsmuseenes rolle som
kunnskapsprodusenter og for den allmennrettede forskningsformidlingen.
Universitetsmuseene har en sentral rolle i forskningen på kultur-
og naturarv, og som kunnskapsleverandører til kulturminne- og naturforvaltningen.
Departementet understreker at oppdatert kunnskap er nødvendig for
å kunne utføre disse funksjonene.
Departementet ser at både universitetsmuseene og
landets øvrige museer har et stort behov for nyrekruttering av fagfolk
innenfor områdene forskning, forvaltning og formidling. For at museene
skal være i stand til å skjøtte sitt samfunnsansvar, er det en forutsetning
at høyskoler og universiteter, inklusiv universitetsmuseene, er
i forkant når det gjelder utdanningen av folk til faglige stillinger
og nøkkelposisjoner i disse institusjonene.
Departementet mener at universitetsmuseene i større
grad må inngå i universitetenes strategiske forskningsplaner. Universitetsmuseene
må på sin side utarbeide klare planer og faglige programmer for
sin forskning som kan inngå i universitetenes planer. Men universitetsmuseene må
også gi klarere retningslinjer for forvaltningsgenererte oppgaver.
Departementet mener styrket forskningsvirksomhet og forskningsledelse
ved universitetsmuseene vil være nødvendig for å lykkes med dette.
For å styrke forskningen vil departementet be Norges
forskningsråd om å utarbeide en nasjonal FoU-satsing rettet inn
mot universitetsmuseene og Arkeologisk museum i Stavanger. Departementet
vil stimulere til økt satsing på digitaliserte fellesløsninger.
Meldingen viser at universitetsmuseenes samlinger
danner utgangspunktet for tverrfaglig forsknings- og formidlingsvirksomhet.
Samlingene er under kontinuerlig utvikling og utgjør ingen statisk
kunnskapsbank. Departementet mener det må legges til rette for at
samlingene blir tilstrekkelig ivaretatt, dokumentert og gjort tilgjengelig
for både forsknings- og formidlingsformål.
Tilveksten til samlingene påvirkes av en rekke eksterne
forhold. Innlemming av stadig nye objekter i samlingene medfører
et langsiktig ansvar for konservering, sikring og tilgjengeliggjøring. Departementet
mener derfor at det må utvikles samlingsplaner ved universitetsmuseene.
Disse må ses i sammenheng med universitetsmuseenes prioriterte områder
for forskning, forvaltning og formidling.
Departementet viser til at Riksrevisjonen har
påpekt at samlingene må sikres bedre. Departementet har allerede
satt i gang tiltak for å bedre forholdene og vil følge opp gjennom
økt fokusering på sikring og bevaring. Det er fastslått at det er
et underskudd på konserveringskompetanse i Norge.
Departementet vil derfor vurdere å øke kapasiteten
ved konservatorstudiet og om det skal omfatte flere spesialiteter,
i så fall gjennom et samarbeid mellom nordiske og andre land.
Meldingen omtaler hvordan universitetsmuseenes
samlinger er primærkilder innenfor en rekke fagområder innen humaniora
og naturvitenskap og for natur- og kulturminneforvaltning. Samlingene
må derfor være lett tilgjengelige for forskningen og forvaltningen.
Departementet mener at universitetsmuseene,
i tillegg til forskning og støtte til forvaltningen, har en viktig
oppgave i formidling overfor barn og unge spesielt, og for allmennheten
generelt. Samlingene må derfor aktualiseres og gjøres tilgjengelige.
Departementet mener at universitetsmuseene må styrke sin formidlingskompetanse
og ta i bruk nye formidlingsformer, blant annet for å styrke formidlingen
inn mot skolen og å øke interessen for realfag. Samarbeid med Den
kulturelle skolesekken skal stimuleres. Departementet understreker
også betydningen av dialog og samarbeid med vitensentrene.
Departementet mener videre at universitetsmuseene
må fornye sine basisutstillinger og ha planer for en løpende oppdatering
av disse. Det skal legges til rette for støtte til vandreutstillinger.
Universitetene bør bruke museene mer i sin formidling av forskningsresultater
og som utstillingsvinduer for sin virksomhet. Departementet vil
innføre nye økonomiske virkemidler som fremmer formidling, spesielt
overfor skolen.
Departementet ser digitalisering av samlingene som
en del av universitetsmuseenes infrastruktur. Digitaliseringen skal
fremme forskning, forvaltning og formidling gjennom å gjøre samlingene
bedre tilgjengelige. Materialet må også bearbeides og tilrettelegges
for ulike målgrupper. Valg av databaser, tekniske løsninger og standarder
må derfor være tilpasset disse formålene. Dette gjelder både i et
regionalt, nasjonalt og internasjonalt perspektiv.
Departementet mener universitetsmuseene er kommet
langt med digitalisering av samlingene gjennom prosjekter som MusPro
(Museumsprosjektet) og videreføringen MUSIT (Universitetsmuseenes
IT-organisasjon). Departementet mener imidlertid at dette arbeidet
må forsterkes, og at det må settes i gang utviklingsarbeid for å øke
tilgangen til det digitaliserte materialet. Departementet mener
videre at materialet må legges bedre til rette for flere brukergrupper.
Departementet går derfor inn for å etablere
et nasjonalt digitalt universitetsmuseum (NDU), et internettbasert
museum med digitalt materiale fra museer underlagt universitetene
og Arkeologisk museum i Stavanger. Brukernes behov skal være styrende
i oppbyggingen og utviklingen av dette museet. Departementet vil
oppnevne et utvalg til å utrede hvordan NDU best kan utvikles.
Departementet legger til grunn at universitetsmuseenes
digitaliseringsarbeid vil være godt samordnet med det øvrige arbeidet
som tar sikte på å gi digital tilgang til omfattende og varierte samlinger
innenfor arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Det gjelder i første
rekke aktivitetene i de øvrige museene og kulturminneforvaltningen,
men også det arbeidet som Nasjonalbiblioteket og Arkivverket utfører.
Departementet understreker spesielt viktigheten av å etablere felles
standarder på et overordnet nivå for datainnhold, dataformat og
datautveksling.
Departementet viser for øvrig til at Regjeringen vil
legge fram en stortingsmelding om digitalisering av kulturarv i
løpet av 2008.
Departementet mener universitetsmuseene fortsatt
skal være tilknyttet universitetene. Universitetsmuseene gir grunnlag
for og utfører oppgaver for kultur- og naturvernforvaltningen. Universitetene
og universitetsmuseene har også forpliktelser overfor øvrige museer.
Etter departementets syn tilsier dette en tettere koordinering på
myndighetsnivå og mellom Kunnskapsdepartementet, universitetene
og universitetsmuseene.
Departementet vil derfor ta initiativ til årlige møter
med berørte departementer og myndigheter for et tettere og mer forpliktende
samarbeid. Departementet vil videre ha møter med universitetene
og universitetsmuseene for å få til et nærmere samarbeid og en bedre
arbeidsfordeling. Styrket forskningsledelse ved universitetsmuseene
er nødvendig. Departementet vil klargjøre samarbeid og arbeidsdeling
mellom universitetsmuseene i en egen forskrift til universitets-
og høyskoleloven. Universitetenes spesielle ansvar overfor sine
museer, og samarbeidet dem imellom, vil også bli tydeliggjort i
den løpende styringsdialogen.
Departementet mener at universitetsmuseene ut fra
sitt samfunnsansvar bør ha en bred ekstern representasjon i sine
styrer.
Departementet viser til at de fleste universitetsmuseene
holder til i bygninger som ble reist i annen halvdel av 1800-tallet
og tidlig på 1900-tallet, og som er lite egnet til å dekke de behovene
moderne museer har med hensyn til forskning, forvaltning og formidling.
Kvaliteten på lagringsforholdene er varierende. Mange av samlingene
lagres spredt. Det er gitt øremerkede bevilgninger til samlingsforvaltning
og sikring. Dette avhjelper situasjonen noe. Men departementet mener
det er nødvendig med nybygg og en større oppgradering av bygningsmassen
for at universitetsmuseene skal bli i stand til å ivareta sitt samfunnsansvar
på en fullgod måte.
Departementet har derfor tatt initiativ overfor universitetene
for å få fram planer for nybygg og oppgradering av eksisterende
bygninger.
Departementet mener de ulike tiltakene vil ha økonomiske
konsekvenser som må gjennomføres på en balansert måte over tid.
Departementet satser på å bruke etablerte strukturer for å gjennomføre
tiltakene. De administrative konsekvensene vurderes som små.
Departementet vil, sammen med Kultur- og kirkedepartementet,
komme tilbake til Stortinget dersom tilknytningsformen for Arkeologisk
museum i Stavanger skal endres.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senterpartiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, Odd Einar Dørum, viser til proposisjonen.
Komiteen viser til at universitetsmuseenes situasjon lenge har vært et aktuelt politisk tema, jf. bl.a. NOU 2000:14 Frihet med ansvar. Om høgre utdanning og forskning i Norge, Innst. S. nr. 110 (1999–2000) og Innst. S. nr. 46 (2000–2001). Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:9 (2003–2004) Riksrevisjonens undersøkelse av bevaringen og sikringen ved fem statlige museer pekte på at mange av samlingene ved universitetsmuseene ikke ble oppbevart under tilstrekkelig gode forhold, og at styringen av universitetsmuseene ikke var god nok. Blant annet som en følge av dette satte det daværende Utdannings- og forskningsdepartementet høsten 2004 ned et utvalg under ledelse av Bjarne Rogan som skulle utrede universitetsmuseenes rolle i den nasjonale museumspolitikken, noe som resulterte i en rekke konkrete anbefalinger i NOU 2006:8 Kunnskap for fellesskapet.
Komiteen er tilfreds med at departementet nå har lagt frem en stortingsmelding om universitetsmuseene og på denne måten følger opp Rogan-utvalgets arbeid etter at utredningen har vært på høring. Komiteen deler departementets syn mht. universitetsmuseenes samfunnsansvar, og vil understreke at universitetsmuseene er avgjørende viktig i et allmenndanningsperspektiv. Komiteen har videre merket seg at de bygningsmessige og magasinmessige forholdene ved museene er ett av flere viktige områder som omtales i meldingen, og etter komiteens mening er dette det mest kritiske i forbindelse med universitetsmuseenes nåværende situasjon.
Komiteen mener universitetsmuseene har et særskilt ansvar for å bidra til å sikre samfunnets behov for kunnskap om vår natur og kulturarv. Komiteen viser i den sammenheng til at de naturhistoriske samlingene spiller en avgjørende rolle i Regjeringens oppfølging av FN-konvensjonen om biologisk mangfold. Disse samlingene er ikke bare en viktig nasjonal kilde, men også en internasjonal kunnskapskilde om biodiversitet.
Komiteen har merket seg omtalen av Arkeologisk museum i Stavanger vedrørende nytt universitetsmuseum. For å få en god prosess for den framtidige utvikling av Arkeologisk museum i Stavanger, må Universitetet i Stavanger i samråd med museet avklare mål og ansvar.
Komiteen vil understreke
at forskning og utviklingsarbeid (FoU) er helt sentralt og grunnleggende
for universitetsmuseenes samfunnsansvar, virksomhet og funksjoner.
Komiteen mener det er viktig
å styrke samarbeidet mellom fagmiljøene ved museene og fagmiljøene
ved universitetene, og mener at museene i større grad må integreres
i universitetenes strategier og prioriteringer for forskning, samt
at museene selv må være bevisst på å utvikle egne faglige programmer
for sin forskning. Komiteen merker seg at det er
behov for en samlet styrking av forskningsaktiviteten ved museene,
herunder også mht. rekruttering, og mener det er viktig at Norges
forskningsråd utarbeider en nasjonal FoU-satsing rettet inn mot universitetsmuseene
og Arkeologisk museum i Stavanger. Komiteen støtter
også at det utarbeides fellesløsninger/databaser som gjør det mulig
å utnytte det samlede datatilfanget ved museene.
Komiteen mener at FoU-satsingen
rettet inn mot universitetsmuseene og Arkeologisk museum med fordel
kan sees i sammenheng med behovet for å styrke FoU-aktiviteter ved
museer tilknyttet andre departementer.
Komiteen vil understreke
at samlingene danner utgangspunktet for både formidling og forskning.
Det er derfor av avgjørende betydning at det enkelte museum utarbeider
retningslinjer og en helhetlig samlingspolitikk som er knyttet til museenes
prioriterte områder for formidling og forskning. Det understrekes
at slike retningslinjer ikke skal gjøres gjeldende i de tilfellene
hvor museene har plikt til å motta materiale.
Komiteen mener at det er svært
viktig med tilfredsstillende konserveringskompetanse når det gjelder
samlingsforvaltningen. Komiteen er positiv til økt
samarbeid med andre land – både i og utenfor Norden – for å dekke
flere spesialiteter, men mener også at den overordnede rekrutteringspolitikken
fra statlig hold må hensynta dette aspektet.
Komiteen vil understreke at det
er en avgjørende forutsetning for en god samlingsforvaltning at
bygnings- og magasinforholdene ved museene er tilfredsstillende.
Komiteen merker seg
at universitetsmuseene har et omfattende formidlingsansvar bl.a.
når det gjelder forskningen, forvaltningen, skolen og allmennheten.
Komiteen merker seg videre at
Rogan-utvalget har påpekt at utstillingene ved museene har for dårlige
besøkstall, og at formidlingsaspektet må forbedres bl.a. gjennom
en oppgradering av basisutstillingene. Komiteen mener
det er svært viktig at basisutstillingene ved museene er oppdaterte
og relevante for publikum.
I denne sammenheng mener komiteen at brukerundersøkelser
kan være et nyttig verktøy for å øke kunnskapen om de besøkendes
ønsker og behov.
Komiteen vil også understreke
viktigheten av tilfredsstillende publikums- og ansattefasiliteter ved
museene, da dette henger tett sammen med bl.a. formidlingsaspektet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kostnadene
knyttet til fornying av basisutstillingene ikke bare skal belastes det
interne finansieringssystemet, men at institusjonene må tilføres
en betydelig andel friske midler til dette formål.
Komiteen vil samtidig
understreke at det svært ofte er en avgjørende forutsetning for
attraktive basisutstillinger at bygnings- og magasinforholdene ved
museene er tilfredsstillende.
Komiteen viser videre til behandlingen
av St.meld. nr. 8 (2007–2008) om Den kulturelle skolesekken, og
vil understreke at det er viktig at samarbeidet mellom opplæringssektoren,
universitetsmuseene og Den kulturelle skolesekken videreutvikles.
Tilsvarende gjelder også samarbeidet mellom universitetsmuseene
og vitensentrene.
Når det gjelder formidlingskompetanse, viser komiteen til
at dette ikke bare er det enkelte museums ansvar, men at det også
har relevans for den overordnede rekrutteringspolitikken fra statlig
hold.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som meget positivt at det legges opp til
samarbeid mellom vitensentrene og universitetsmuseene om formidling
tilpasset læreplanene i skolen og mot allmennheten. Disse
medlemmer er imidlertid skeptiske til at det skal stilles
et absolutt krav til vitensentrene om å etablere et slikt samarbeid
som en forutsetning for tildeling. Vitensentrene har vesentlig betydning
når det gjelder rekruttering til realfag og teknologi, og mange
av dem er godt besøkt av skolene. Etter disse medlemmers oppfatning
bør et samarbeid initieres ut fra felles interesser og ikke gjennom
pålegg. Disse medlemmer ser det som positivt at det
innføres økonomiske virkemidler som fremmer formidling overfor skolen.
Komiteen viser til
at digitalisering av samlingene ved universitetsmuseene er en del
av museenes infrastruktur. Digitalisering av samlingene skal fremme
både forskning, forvaltning og formidling, og er en av de viktigste
oppgavene for museene i tiden som kommer. Komiteen merker
seg planene knyttet til Nasjonal digitalt universitetsmuseum (NDU)
og støtter at det nedsettes et utvalg som skal utrede dette prosjektet
ytterligere.
Komiteen er kjent med etableringen
av DigForsk AS, nasjonalt senter for digitalisering av vitenskapelige
og kulturhistoriske samlinger og arkiv med relevans for forskning,
utdanning, forvaltning og allmennheten. Virksomheten er et samarbeid
mellom universitetene, NAV, fylkeskommuner og åtte kommuner i Nordland og
Finnmark. Digforsk AS er heleid av Universitetet i Oslo og organisert
som et datterselskap under Unirand. Selve digitaliseringsarbeidet skjer
desentralisert på ulike steder i Nord-Norge, mens hovedkontoret
og den faglige ledelsen er i Oslo. Komiteen synes
dette er et interessant tiltak, og viser til at det i statsbudsjettet
for 2008 er vedtatt å bidra til finansieringen med kr 2 000 000.
Komiteen legger til grunn at
den videre utredningen av NDU sees i relasjon til eksisterende strukturer,
herunder arbeidet som utføres av for eksempel Artsdatabanken.
Komiteen er tilfreds
med at Regjeringen går inn for at universitetsmuseene fortsatt organiseres
som enheter under universitetene, og merker seg at det foreslås
flere tiltak som skal styrke styring, samarbeid og ledelse i tilknytning
til universitetsmuseene.
Komiteen vil i denne forbindelse
særlig understreke betydningen av interdepartemental samordning
av den nasjonale museums- og kulturminnepolitikken.
Komiteen vil ytterligere
understreke at de bygningsmessige og magasinmessige forholdene ved
museene er det mest kritiske i forbindelse med universitetsmuseenes
nåværende situasjon. Både Riksrevisjonens gjennomgang i Dokument
nr. 3:9 (2002–2003) og Rogan-utvalgets utredning i NOU 2006:8 vektlegger
behovet for en oppgradering av bygningsmassen. Komiteen tar
departementets gjennomgang av den bygningsmessige situasjonen ved
universitetsmuseene til etterretning, og vil fastslå at egnede bygg
er en vesentlig forutsetning for forskning, undervisning og formidling
ved museene. Det bør således være en svært høyt prioritert oppgave
for departementet å sørge for tilstrekkelige bevilgninger slik at
man kan oppgradere bygningsmassen til hensiktsmessig og tilfredsstillende
standard.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at departementet har gitt øremerkede bevilgninger til samlingsforvaltning
og sikring for å avhjelpe den bygningsmessige situasjonen. Flertallet vil
videre påpeke at departementet har tatt initiativ overfor universitetene
for å få frem planer for nybygg og oppgradering av eksisterende bygninger.
Komiteen er kjent
med planene om et veksthus/nybygg for levende materiale ved Naturhistorisk
museum ved Universitetet i Oslo – herunder også forelesnings- og
publikumsfasiliteter – og at det foreligger lovnader om betydelige
private donasjoner i tilknytning til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
det er viktig at planene blir realisert, og at departementet bidrar til
dette. Målet må være at bygget skal stå klart i forbindelse med
200-årsjubileet for opprettelsen av universitetet i 2011.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre har videre merket seg planene
om nytt bygg for Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo,
og vil understreke viktigheten av å få satt av tilstrekkelige tomtearealer
i Bjørvika til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg Universitetet i Oslo sine planer om nytt bygg for kulturhistorisk
museum. Disse medlemmer vil bemerke at organiseringen
av sektoren ikke må være til hinder for at kulturminner kan stilles
ut for publikum nær sitt funnsted. Disse medlemmer viser
til at det har vært planer om å flytte vikingskipene fra Bygdøy
til Bjørvika. Hvis en slik flytting er faglig forsvarlig, må det
være et likeverdig alternativ å vurdere flytting til de regioner
hvor skipene ble funnet.
Komiteen merker seg
departementets vektlegging av at tiltakene som skisseres i meldingen "vil
ha økonomiske konsekvenser og må gjennomføres på en balansert måte
over tid".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at Regjeringen
snarest mulig må komme tilbake til Stortinget med en konkret opptrappingsplan
når det gjelder styrkingen av universitetsmuseene. Disse
medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet
for 2009, med en konkret finansiell opptrappingsplan for styrking
av universitetsmuseene, med særlig henblikk på bygnings- og magasinmessige
forhold."
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:
Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til Stortinget snarest, og senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2009, med en konkret finansiell opptrappingsplan for styrking av universitetsmuseene, med særlig henblikk på bygnings- og magasinmessige forhold.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
St.meld. nr. 15 (2007–2008) – om Tingenes tale. Universitetsmuseene – vedlegges protokollen.
Oslo, i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, den 22. mai 2008
Ine Marie Eriksen Søreide |
Odd Einar Dørum |
leder |
ordfører |