2.1 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til helse- og omsorgsministerens redegjørelse til Stortinget 26. februar 2008 om den økonomiske situasjonen ved landets helseforetak. Av redegjørelsen framgår det at sykehusene fikk styrket sin økonomi med 3,9 mrd. kroner eller 5 prosent i 2008 sammenlignet med saldert budsjett for 2007. I tillegg til dette har det vært en budsjettøkning på ca. 3,2 mrd. kroner som ledd i å dekke forventet pris- og lønnsvekst inneværende år. Samlet sett gir dette en budsjettøkning på ca. 9 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2007.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter statsrådens vurdering av at en vesentlig årsak til at det i enkeltforetak er behov for å kutte i kostnadene, er at disse over tid har brukt mer penger enn det Stortinget har bevilget. Statsråden påpekte i sin redegjørelse at dette er en utvikling som ikke kan fortsette, og at den i sitt vesen er grunnleggende udemokratisk fordi den innebærer manglende respekt for de rammer helseforetakene har å forholde seg til, og de politiske vedtakene som er fattet.

Disse medlemmer merker seg at utviklingen i flere av helseforetakene har gått i positiv retning slik at man nærmer seg en balanse i budsjettene. I denne situasjonen vil det etter disse medlemmers syn være helt ødeleggende for motivasjonen til å overholde budsjettene dersom Stortinget midt i et budsjettår og utenom de vanlige budsjettrundene relatert til revidert nasjonalbudsjett og statsbudsjettet skulle etterbevilge midler, slik forslagsstillerne legger opp til.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, vil påpeke at mens spesialisthelsetjenesten har hatt en betydelig kostnadsvekst i perioden 2002–2008, så har den tilsvarende kostnadsveksten innenfor primærhelsetjenesten, rusmiddelbehandlingen og innenfor det forebyggende helsearbeidet vært langt mer beskjeden. Det vil etter flertallets syn være urimelig at virksomheter som forholder seg lojalt til vedtatte budsjettrammer, skal bli budsjettapere fordi Stortinget hele tiden må etterbevilge midler til de deler av helsetjenesten som ikke gjør det. Også på denne bakgrunnen vil flertallet understreke det urimelige i å komme representantenes forslag i møte, slik det framkommer i Dokument nr. 8:83 (2007-2008).

Flertallet foreslår at representantforslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at antallet som venter i helsekø, steg med 20 000 i 2007, noe som førte til at det totale antallet var 220 000. Når man nå er vitne til kuttforslag og innsparingskrav som innebærer en nedbemanning av både personell og sengeposter, vil dette måtte medføre, slik disse medlemmer ser det, at ventelistene øker.

Innsparingskravene for inneværende år er svært betydelige, og disse medlemmer viser til Dagbladets artikkel fra 8. mars 2008 hvor det vises til de kutt som må foretas ved de 8 største sykehusene, fordelt på samtlige fire helseregioner. Det vises her til kutt som blant annet rammer barn, hjertepasienter, kreftbehandling og psykiatri. Det er, slik disse medlemmer ser det, liten tvil om at kuttene kommer til å ramme pasienter.

Disse medlemmer viser videre til St.prp. nr. 44 (2006–2007) hvor det ble gitt tilleggsbevilgninger til de regionale helseforetakene med nærmere 800 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke behovet for strukturendringer innenfor sykehussektoren. Slik disse medlemmer ser det, er det nødvendig at strukturendringene og de tiltak som er nødvendig på lengre sikt, gis fornuftige rammevilkår, både hva gjelder tid og økonomi. Disse medlemmer mener derfor man må arbeide langsiktig med å gjennomføre de fornuftige tiltak for omstrukturering i norsk sykehussektor, slik at endringene ikke rammer pasientbehandlingen. Disse medlemmer mener derfor det vil være behov for friske midler på nåværende tidspunkt, slik at pasienttilbudet ikke blir forverret som følge av manglende økonomi hos de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer viser videre til helseminister Sylvia Brustads redegjørelse for Stortinget den 26. februar 2008, hvor hun uttalte:

"Det kan nå se ut til at sjukehusa samlet sett vil gå med et underskudd på om lag 1,5 mrd. kroner i 2007 sett i forhold til resultatkravet, men her må jeg understreke at vi ikke har de endelige tallene ennå."

Det er også grunn til å påpeke at i tillegg til dette vil det også kunne påløpe til dels betydelige ekstrautgifter i forbindelse med det pågående lønnsoppgjøret for helsesektoren. Det er i budsjettet for 2008 lagt til grunn en lønnsvekst på 5 prosent. Når en ser hvilken retning andre oppgjør har tatt denne våren, er det grunn til å tro at lønnsveksten blir over det som er lagt til grunn i statsbudsjettet for inneværende år. Det er ikke lagt opp til en kompensasjon for en lønnsvekst utover 5 prosent.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det vil være nødvendig med en styrkning av de regionale helseforetakenes inneværende års budsjett med minst 1,5 mrd. kroner. Dette vil, etter disse medlemmers syn, sørge for at kutt i pasienttilbudene kan reverseres. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn varsle at Fremskrittspartiet i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2008 vil fremme forslag om en tilleggsbevilgning til de regionale helseforetakene for å kunne møte de økonomiske utfordringene disse nå har. Disse medlemmer fremmer forslag om at representantforslaget vedlegges protokollen.