Bevilgningen på kap. 840 post 21 er 30,3 mill. kroner.
Bevilgningen går blant annet til handlingsplanen mot kjønnslemlestelse.
Barne- og likestillingsdepartementet koordinerer arbeidet
med handlingsplanen mot kjønnslemlestelse i samarbeid med seks andre
departementer. Barne- og likestillingsdepartementet foreslår at
4,9 mill. kroner flyttes fra kap. 840 post 21 til Helse- og omsorgsdepartementet,
Justis- og politidepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet
og Kultur- og kirkedepartementet. Forslaget til omdisponeringer
berører følgende kapitler/poster:
Kap. 840 Krisetiltak
post 21 Spesielle driftsutgifter med -4,9 mill. kroner.
Kap.719 Folkehelse post 21 Spesielle driftsutgifter
med 3,0 mill. kroner.
Kap.440 Politidirektoratet – politi og
lensmannsetaten post 1 Driftsutgifter med 1,0 mill. kroner.
Kap.651 Bosetting av flyktninger og tiltak
for innvandrere post 22 Faglig og pedagogisk utvikling i opplæring
i norsk og samfunnskunnskap med 0,8 mill. kroner.
Kap.310 Tilskudd til trossamfunn post 76
Tilskudd til råd for tro og livssyn med 0,1 mill. kroner.
På denne bakgrunn foreslås det å sette ned bevilgningen
på kap. 840 post 21 med 4,9 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at familievernet er en
liten og velfungerende tjeneste, som betjener et stort publikum.
Familievernet har fått nye lovpålagte oppgaver som mekling ved samlivsbrudd
for samboere med felles barn, uten å få tilført økte ressurser.
Det gjør den økonomiske situasjonen vanskelig. I tillegg opplever
familievernkontorene stor pågang. Disse medlemmer viser
til at ledere for familievernkontorer over hele landet uttrykker bekymring
for den økonomiske situasjonen som følge av budsjettet for inneværende
år. Familievernkontorene ønsker å jobbe forebyggende, men opplever
at forebyggende arbeid taper terreng mot akutte kriser, og at "alminnelige
samlivsproblemer" ikke blir prioritert høyt nok fra Regjeringens
side. Det fører til at ventelistene i familievernet stiger og at
par dermed opplever at konfliktnivået stiger mens de står i kø for
å få hjelp. For å avhjelpe situasjonen, foreslår disse medlemmer å
øke bevilgningen til familievernet med ytterligere 15 mill. kroner
slik at flere familier kan få hjelp.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
842 | | Familievern | |
| 70 | Tilskudd til kirkens
familievern mv., kan nyttes under post 1,
forhøyes med | 15 000 000 |
| | fra kr 113 562 000 til
kr 128 562 000" | |
Bevilgningen til kontantstøtte er 1 614,5 mill. kroner.
Utgiftene anslås nå til 1 670 mill. kroner.
Utgiftene til kontantstøtte oppjusteres som
følge av lavere barnehageutbygging i 2007 enn tidligere antatt.
I tillegg forventes det flere barn i aldersgruppen og en høyere
gjennomsnittlig ytelse per barn enn lagt til grunn for bevilgningen. Høyere
anslag på nye barnehageplasser for ett- og toåringer i 2008 enn
lagt til grunn i saldert budsjett trekker i motsatt retning. Samlet
sett øker anslagene for utgifter til kontantstøtte med 55,5 mill.
kroner i forhold til saldert budsjett.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 844 post 70 med 55,5 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti påpeker viktigheten av å ha
forutsigbare rammer også for foreldre som skal planlegge sin hverdag. Familien
er barnets viktigste fellesskap, og det er derfor foreldre må sikres
en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens
barna er små. Samtidig er det uheldig hvis barnehager skal oppfattes
som, eller faktisk bli, obligatoriske. Derfor er det viktig at det
fortsatt bevilges nødvendige midler til kontantstøtte.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til sitt forslag under kap. 231 om å prisjustere oppholdsbetalingen
i barnehager i tråd med forventet pris- og kostnadsvekst i kommunesektoren med
virkning fra 1. august 2008, og legger til grunn departementets
anslag om at etterspørselen etter barnehageplasser vil gå noe ned mens
flere vil velge kontantstøtte. Dette medlem foreslår
på denne bakgrunn å øke kap. 844 post 70 med 20 mill. kroner utover
Regjeringens forslag.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
844 | | Kontantstøtte | |
| 70 | Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 75 500 000 |
| | fra kr 1 614 500 000 til
kr 1 690 000 000" | |
Bevilgningen til barnetrygd er 14 400 mill.
kroner. Utgiftene anslås nå til 14 480 mill. kroner.
Det forventes å bli utbetalt om lag 84 mill.
kroner mer i ordinær barnetrygd inklusive utvidet stønad til enslige
forsørgere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Utbetalingene
av finnmarkstillegg, svalbardtillegg og ekstra småbarnstillegg for
enslige forsørgere med barn 0–3 år forventes imidlertid å bli om
lag 4 mill. kroner lavere enn forutsatt.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på kap. 845 post 70 med 80 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 846 post 79 er 4,9 mill. kroner.
For å finansiere merutgifter under kap. 849 post 50, foreslås det
å sette ned bevilgningen på kap. 846 post 79 med 0,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 849 post 50 er 30,3 mill. kroner.
På grunn av pliktlevering av materiale til Riksarkivet fra de tre
tidligere institusjonene Likestillingsombudet, Likestillingssenteret
og Senter mot etnisk diskriminering, er det behov for økt bevilgning
til Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2008.
På denne bakgrunn foreslås det å øke bevilgningen
på kap. 849 post 50 med 0,5 mill. kroner. Bevilgningen under kap.
846 post 79 reduseres tilsvarende.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at det er høye kostnader
knyttet til adopsjon fra utlandet. Disse medlemmer mener
det er riktig at familier med vanlig økonomi skal ha råd til å adoptere
hvis de ønsker det. Foreldre som velger å ta seg av barn som allerede
er satt til verden, må få like gode økonomiske vilkår som biologiske
foreldre. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til
Dokument nr. 8:93 (2006–2007) om tiltak for å gjøre adopsjonsprosessen
enklere.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti foreslo en økning
i adopsjonsstøtten på 10 000 kroner fra 1. januar 2008 i sitt alternative
statsbudsjett.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
å bevilge 9,8 mill. kroner, slik at adopsjonsstøtten kan fastsettes
til 1 G.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
852 | | Adopsjonsstøtte | |
| 70 | Tilskudd til foreldre
som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes
med | 9 800 000 |
| | fra kr 26 456 000 til
kr 36 256 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ungdom som
har vært under barnevernets omsorg ofte har et mindre og mer sårbart familienettverk
enn ungdommer flest. Behovet for planmessighet og forutsigbarhet
for denne gruppen er av den grunn særlig stort. Disse medlemmer mener
unge med tiltak etter barnevernloven bør ha en lovfestet rett til
ettervern fram til de fyller 23 år. Retten må innebære konkret hjelp
til større avgjørelser i livet, og veiledning fra en fast kontaktperson
i barnevernet. Denne kontaktpersonen kan for eksempel være en saksbehandler,
tilsynsfører, ansatt på institusjon eller en fosterforelder. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 5 mill. kroner for å stimulere
flere kommuner til å gi gode etterverntilbud.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne-
og ungdomsvernet | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under kap. 830 post 21, forhøyes
med | 5 000 000 |
| | fra kr 37 683 000 til
kr 42 683 000" | |
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at mange barn har behov for hjelp fra
det offentlige for å få en trygg oppvekst. Dette medlem foreslår
derfor å bevilge 2 mill. kroner utover Regjeringens forslag til
tiltak for utsatte barn og til oppfølging av barn i fosterhjem.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
854 | | Tiltak i barne-
og ungdomsvernet | |
| 71 | Utvikling og opplysningsarbeid
mv., kan nyttes under post 50, forhøyes med
| 2 000 000 |
| | fra kr 62 701 000 til
kr 64 701 000" | |
Som en forsøksordning har Trondheim kommune
hatt ansvaret for statlige barnevernsoppgaver (andrelinjetjenesten
i barnevernet) etter gjennomføring av barnevernsreformen i 2004. Trondheim
kommune har mottatt et årlig tilskudd over kap. 855 post 1 for å
dekke utgiftene til andrelinjetjenesten. Forsøksordningen vil bli avviklet
i andre halvår 2008, og Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
overtar dermed ansvaret for barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim
kommune.
Trondheim kommune har hatt større utgifter til sine
barneverntiltak enn hva tilskuddet fra staten har dekket. Hovedårsaken
til dette er at det er relativt flere barn med barneverntiltak og
en høyere andel på institusjon i Trondheim kommune enn gjennomsnittet
for resten av landet. Avviklingen av forsøket og overføring av ansvaret
til Bufetat vil dermed i utgangspunktet medføre økte utgifter for
staten.
Overføringen av ansvaret for andrelinjetjenesten i
barnevernet i Trondheim til staten vil medføre behov for bevilgningsendringer
på kap. 855 post 1, 22 og 60, kap. 858 post 1 og 22 og kap. 3855 post
3 og 60. Det vises til bevilgningsforslag under de enkelte postene.
Samlet sett vil overføringen medføre netto merutgifter
for det statlige barnevernet på om lag 22,3 mill. kroner i 2008.
Bevilgningen på kap. 855 post 1 er 2 737,8 mill. kroner.
Tilskuddet til Trondheim kommune har årlig blitt tildelt fra denne
posten. For første halvår mottok Trondheim kommune 60,8 mill. kroner
i tilskudd til driften. Tilsvarende beløp vil tildeles Bufetat for
andre halvår 2008. Det foreslås å redusere bevilgningen under kap.
855 post 1 med 22,3 mill. kroner. Forslaget til bevilgningsendringen
på denne posten må ses i sammenheng med forslagene under post 22
og post 60.
For å sikre nødvendig fleksibilitet i det statlige tiltaksapparatet,
foreslås at kap. 855 post 1 tilføyes stikkordet "kan nyttes under
post 22 og post 60".
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Høgre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at køene
for plassering i forsterket fosterhjem/familiehjem og i institusjon øker.
Flere barn venter også lenger før de kan flytte til sitt permanente
hjem og blir boende i inntil ett år i midlertidig omsorgstilbud
før de får endelig plassering. Det er ved flere anledninger signalisert
at plasseringer i institusjon ikke blir brukt fordi det er en kostbar
form for plassering. Det satses derfor i større grad på fosterhjem. Disse
medlemmer viser til at en dreining bort fra institusjon
og over til fosterhjem fordrer at tiltaksapparatet rundt fosterhjem/familiehjem
i langt større grad enn i dag må utvides og forsterkes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at i påvente av at dette tiltaksapparatet bygges ut, er det
viktig at barn og unge får et fullverdig tilbud i institusjon, og disse
medlemmer vil derfor i denne budsjettrunden øke bevilgningene
til plassering i institusjon. Disse medlemmer er opptatt
av at barn skal få et tilpasset omsorgstilbud ved omsorgsovertakelse,
at man skal begrense ventetid maksimalt, og at plassering av barn
og unge i egnet omsorgstilbud skal gis uavhengig av om det er en
offentlig eller privat aktør som driver tilbudet. Som et krisetiltak
vil disse medlemmer foreslå å bevilge 50 mill. kroner
som et strakstiltak for å få ned antall barn i kø og for å sikre
at ledig kapasitet i det private tiltaksapparatet blir tatt i bruk.
Midlene vil bli fordelt med henholdsvis 25 mill. kroner på kap. 855,
post 1 og 25 mill. kroner på kap. 855, post 22.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
855 | | Statlig forvaltning
av
barnevernet | |
| 1 | Driftsutgifter, kan nyttes under post 22, forhøyes med | 2 719 000 |
| | fra kr 2 737 842 000 til
kr 2 740 561 000" | |
Bevilgningen på kap. 855 post 22 er 1 329,1 mill.
kroner. Posten dekker kjøp av private barnevernstiltak. Overtakelsen
av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre
økte utgifter til kjøp av private barnevernstjenester. Det foreslås
å øke bevilgningen under kap. 855 post 22 med 52,6 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til merknad under kap. 855 post 21 over,
og fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
855 | | Statlig forvaltning
av barnevernet | |
| 22 | Kjøp av private
barnevernstjenester, kan nyttes under post
1, forhøyes med | 77 575 000 |
| | fra kr 1 329 080 000 til
kr 1 406 655 000" | |
Bevilgningen på kap. 855 post 60 er 130,1 mill. kroner.
Posten inneholder utgifter knyttet til refusjoner av utgifter som
overstiger satsen for kommunale egenandeler til forsterkede fosterhjem og
hjelpetiltak i hjemmet i kommunal regi med statlig støtte. Overtakelsen
av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune vil medføre
økte utgifter på posten. Det foreslås å øke bevilgningen under kap.
855 post 60 med 4,5 mill. kroner.
For å sikre nødvendig fleksibilitet i det statlige tiltaksapparatet
foreslås at kap. 855 post 60 tilføyes stikkordet "kan nyttes under
post 1".
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Regjeringen tar sikte på at en overføring av
ansvaret for enslige, mindreårige asylsøkere over 15 år kan foretas
i løpet av 2009.
I statsbudsjettet for 2008 er det satt av 5
mill. kroner til forberedelser av overføring av ansvaret for denne
gruppen fra utlendingsmyndighetene til det statlige barnevernet.
Barne- og likestillingsdepartementet vil i 2008 gå
i dialog med kommunene for å vurdere mulige alternative lokaliseringer
av omsorgssentrene. Statsbygg vil utarbeide forprosjektering av
sentrene i samarbeid med Barne- og likestillingsdepartementet.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Kristeleg Folkeparti og Venstre, tek omtalen
til orientering.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil understreke at omsorgssituasjonen for de
enslige mindreårige asylsøkerne over 15 år må følges nøye i påvente av
at ansvaret for denne gruppen overføres til barnevernet. Disse
medlemmer viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett
for 2008 der partiet foreslo å styrke det statlige barnevernet med
50 mill. kroner, blant annet for å få fortgang i overføringen av
denne gruppen fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. Disse medlemmer viser
til at Kristelig Folkeparti fremmet følgende forslag i forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2008:
"Stortinget ber Regjeringen komme med en sak til
Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2008
som innebærer at ansvaret for de enslige mindreårige asylsøkere
over 15 år overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet
fra 1. september 2008."
Disse medlemmer registrerer at
Regjeringen ikke vil overføre de enslige, mindreårige asylsøkerne
over 15 år til barnevernet før i løpet av 2009. Disse medlemmer mener
at på bakgrunn av den utilfredsstillende omsorgssituasjonen disse
ungdommene har i mottak, burde Regjeringen iverksette strakstiltak
for å bedre situasjonen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen iverksette strakstiltak
for å bedre omsorgssituasjonen for de enslige mindreårige asylsøkerne
mellom 15 og 18 år og rapportere tilbake til Stortinget i forbindelse
med budsjettproposisjonen for 2009."
Komiteens medlem fra Venstre er
bekymret for hvordan vi i Norge behandler enslige mindreårige asylsøkere.
Barna har spesielle behov og de krever spesiell oppfølging og god
omsorg. Dette medlem viser til at ansvaret for enslige mindreårige
under 15 år ble overført til barnevernet fra og med 3. desember
2007. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007–2008) stilte dette
medlem spørsmål til om barnevernet hadde den rette kompetansen
til å håndtere de utfordringene et slikt ansvar medfører, og om barnevernet
fikk tilført tilstrekkelig med ressurser for å utøve ansvaret på
en tilstrekkelig god måte. Dette medlem var fornøyd
med at Regjeringen lovte å stille strenge krav til kvaliteten ved
omsorgssenteret for enslige mindreårige, og at senteret skulle ha
tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å utrede og ivareta de mindreåriges
behov for omsorg, oppfølging, hjelp og støtte. Dette medlem viser
til at Eidsvoll omsorgssenter for barn er dimensjonert for 30 barn,
men at det bor betydelig flere på senteret grunnet høye ankomster. Dette
medlem viser videre til at det 21. februar var 39 barn som bodde
på Eidsvoll omsorgssenter og som gikk på skole i Eidsvoll. Elevene
er minoritetsspråklige, og noen av dem er traumatisert fra opplevelser
i hjemlandet. Eidsvoll kommune har fremsatt at uforutsigbarheten
i antall barn gjør det svært vanskelig å bemanne for riktig antall
elever og i media har vi kunnet lese om en hverdag preget av et
overfylt omsorgssenter som skaper uro, vold og hærverk. På denne
bakgrunn foreslår dette medlem en økt bevilgning
på 5 mill. kroner som skal brukes til økt kapasitet ved omsorgssenteret
og til økt bemanning i Eidsvoll kommune.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
856 | | Barnevernets omsorgssenter
for enslige mindreårige personer | |
| 21 | Spesielle driftsutgifter,
forhøyes med | 5 000 000 |
| | fra kr 5 000 000 til
kr 10 000 000" | |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn, kan
overføres, forhøyes med | 30 000 000 |
| | fra kr 48 336 000 til kr 78 336
000" | |
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sine merknader under kapittel 7.3 som omhandler disse
medlemmers målrettede fattigdomstiltak.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti ønsker å rette opp Regjeringens forslag til kutt
i statsbudsjettet for 2008, samt ytterligere styrke ordningen med
storbymidler som går til vanskeligstilte barn og unge. Dette
medlem foreslår derfor å bevilge ytterligere 3,5 mill. kroner
til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
857 | | Barne- og ungdomstiltak | |
| 73 | Barne- og ungdomstiltak
i større bysamfunn, kan overføres, forhøyes med | 3 500 000 |
| | fra kr 48 336 000 til
kr 51 836 000" | |
Bevilgningen på kap. 858 post 1 er 151,3 mill. kroner.
Overtakelsen av Trondheim kommunes andrelinjetjeneste i barnevernet
vil medføre behov for økte utgifter til gjennomføring av anskaffelsesprosesser.
I tillegg vil det være behov for ressurser til tilrettelegging,
analyse av aktivitets- og økonomidata og barnevernsfaglig arbeid
i Bufdir. Det foreslås derfor å øke bevilgningen under kap. 858
post 1 med 1,4 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Staten betaler reguleringspremie til KLP for
årlig regulering av rettigheter opptjent i KLP og som ikke dekkes
gjennom premien til Statens pensjonskasse. Merutgiftene til reguleringspremie
ved overtakelsen av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim
kommune er beregnet til 0,3 mill. kroner i 2008. Det foreslås derfor
å øke bevilgningen på posten med 0,3 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 865 post 21 er 19,3 mill. kroner.
Første versjon av finansportalen.no ble lansert 14. januar
2008. Prosjektet drives av Forbrukerrådet på oppdrag fra Barne-
og likestillingsdepartementet, og forutsetter et nært samarbeid med
finansnæringen.
Første fase av arbeidet fram til lanseringen
i januar medførte enkelte merkostnader. For å legge til rette for
mobilitet blant bankkundene, er det videre ønskelig å bygge inn
funksjonalitet i portalen som legger til rette for enklere bytte
av bank. Dette kommer i tillegg til de opprinnelige planene for
portalen, og har bakgrunn i at det våren 2008 er innført nye retningslinjer
for bankbytte.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på kap. 865 post 21 med 2,6 mill. kroner til videre utvikling av
finansportalen.no.
Det er også behov for økte ressurser til forbrukerinformasjon.
I Soria Moria-erklæringen framgår det at regjeringspartiene vil
legge til rette for en tettere sammenheng mellom forbruker- og miljøspørsmål
og gjøre det enklere for folk å være miljøvennlige i hverdagen.
Regjeringen vil prioritere styrket miljøinformasjon og arbeidet
med å gjøre miljømerket bedre kjent i offentligheten. Det er videre
behov for midler til å styrke informasjonsarbeidet knyttet til barn
og forbruk.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på kap. 865 post 21 med 1,0 mill. kroner til disse formålene. Merutgiftene
foreslås dekket inn ved en nedsettelse av bevilgningene under kap.
865 post 79 og kap. 867 post 1.
Totalt foreslås bevilgningen på kap. 865 post
21 økt med 3,6 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 865 post 79 er 4,1 mill. kroner.
Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,1 mill. kroner som
en delvis inndekning av økningen under kap. 865 post 21.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 867 post 1 er 7,1 mill.
kroner. Bevilgningen på posten foreslås redusert med 0,9 mill. kroner
som en delvis inndekning av økningen i bevilgningen under kap. 865
post 21. Reduksjonen av bevilgningen på kap. 867 post 1 vil ikke
få betydning for driften av sekretariatet.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen er på 10 764 mill. kroner. Det
forventes utbetalt foreldrepenger ved fødsel for flere barn i 2008
enn lagt til grunn i saldert budsjett, og det anslås også en økning
i gjennomsnittlig ytelse per barn. Utgiftene anslås nå til 11 044 mill.
kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen
på kap. 2530 post 70 med 280 mill. kroner.
Fleirtalet i komiteen,
alle unnateke medlemen frå Venstre, sluttar seg til forslaget frå Regjeringa.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
statsbudsjett foreslo å utvide fødselspermisjonen med en uke fra
1. juli 2008, forbeholdt far, og at fedre fra samme dato ble gitt selvstendig
opptjeningsrett.
Komiteens medlem fra Venstre mener
det er viktig at trygdesystemet kontinuerlig tilpasses virkeligheten.
Slik det nåværende systemet er utformet er fedrekvoten avhengig
av at barnets mor har vært yrkesaktiv i minst halv stilling i opptjeningstiden. Dette
medlem mener far bør gis selvstendig rett til fødselspenger,
inkludert fedrekvoten, og foreslår å innføre en rett til fødselspermisjon
for fedre med barn født etter 1. juli 2008 som omfattes av slike
tilfeller.
Dette medlem mener det er viktig
at fedre får tilbrakt like mye tid sammen med nyfødte barn som mødrene,
og foreslår derfor å øke fedrekvoten med en uke for fedre med barn
født etter 1. juli 2008. På sikt ønsker Venstre at den delen av
stønadsperioden som er forbeholdt far (fedrekvoten) skal være på
samme nivå som den delen av perioden som er forbeholdt mor (mødrekvoten).
Det er et mål for Venstre med reell likebehandling av mor og far
i regelverket om foreldrepenger. Samlet foreslår derfor Venstre
å styrke budsjettet med 14 mill. kroner for å iverksette disse tiltakene
med virkning fra 1. juli 2008.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"I statsbudsjettet for 2008 gjøres følgende
endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2530 | | Foreldrepenger | |
| 70 | Foreldrepenger
ved
fødsel, overslagsbevilgning, forhøyes med
| 294 000 000 |
| | fra kr 10 764 000 000 til kr
11 058 000 000" | |
Bevilgningen er på 420 mill. kroner. Det forventes
færre utbetalinger av engangsstønad enn lagt til grunn for årets
bevilgning. Utgiftene til engangsstønad ved fødsel og adopsjon anslås
nå til 380 mill. kroner.
Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen
på kap. 2530 post 71 med 40 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 3855 post 3 er 55,6 mill. kroner.
På denne posten inntektsføres refusjoner for enslige mindreårige
asylsøkere og flyktninger for kostnader utover den kommunale egenandelen
knyttet til bruk av statlige tiltak eller kjøp av private tiltak.
Statlig overtakelse av barnevernets andrelinjetjeneste fra Trondheim kommune
vil medføre økte inntekter på posten. Det foreslås på denne bakgrunn
å øke bevilgningen med 4,5 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Bevilgningen på kap. 3855 post 60 er 790,4 mill. kroner.
På denne posten regnskapsføres kommunale egenandeler i forbindelse
med opphold i barnevernsinstitusjoner, fosterhjem eller ved tiltak
i hjemmet. Statlig overtakelse av barnevernets andrelinjetjeneste
fra Trondheim kommune vil medføre økte inntekter på posten. Siden
refusjonsinntektene blir betalt av kommunene kvartalsvis på etterskudd,
vil det kun bli inntekter for tre måneder i 2008. Det foreslås å
øke bevilgningen med 9,7 mill. kroner.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Ifølge OECDs DAC Statistical Reporting Directives
linje I.A.1.13–1.34 kan kostnader knyttet til asylsøkeres opphold
i vertslandet under visse forutsetninger rapporteres som utviklingshjelp.
I forbindelse med overføring av ansvaret for
enslige, mindreårige asylsøkere under 15 år til barnevernet, er
deler av kostnadene ved Eidsvoll og Skiptvedt omsorgssentre godkjent
som ODA-godkjente utgifter, jf. kap. 167 Flyktningetiltak i Norge
godkjent som utviklingshjelp (ODA) post 21 Spesielle driftsutgifter,
på Utenriksdepartementets budsjett. Disse utgiftene utgjør 66,3 mill.
kroner for 2008. Det foreslås at refusjon av ODA-godkjente utgifter
knyttet til omsorgssenteret for enslige, mindreårige asylsøkere
føres på nytt inntektskapittel, kap. 3856 post 4 under Barne- og
likestillingsdepartementet.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa.
Kap. 3859 post 1 gjelder tilskudd fra Europakommisjonen
til drift av det nasjonale kontoret for gjennomføringen av EUs ungdomsprogram
og forvaltningen av Norges andel av det desentraliserte programbudsjettet.
For å sikre det nasjonale kontoret mulighet til å kunne drive effektiv planlegging
av virksomheten, foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 859 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3859
post 1, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen sluttar seg
til forslaget frå Regjeringa, jf. forslag til vedtak II. 2 under
kapittel 21 Tilråding frå komiteen.