Det vises til brev av 24. april 2008 fra Stortingets energi-
og miljøkomité vedrørende representantforslag 8:84 (2007-2008) fra
representantene Line Henriette Holten Hjemdal, Bjørg Tørresdal og
Ingebrigt S. Sørfonn om tiltak for energisparing i husholdninger
og næringsbygg.
Energieffektivisering er et viktig område som også
står høyt på dagsorden i departementet. Den mest miljøvennlige kilowattimen
er den som ikke blir brukt. Det er et stort potensial for energieffektivisering
i blant annet husholdninger, bygg og på transportområdet. Arbeidet
med energieffektivisering handler blant annet om forskning, utvikling
av nye produkter, informasjon til brukere, holdnings- og adferdsendring
og utvikling av lov- og regelverk. Vi jobber med alle disse områdene.
Energieffektiv belysning og lavt energiforbruk for
elektriske apparater i standbymodus er områder hvor det er potensial
for energisparing, derfor er dette områder vi har fokus på.
Energiforbrukende produkter er internasjonale handelsvarer
med sterk konkurranse. Det pågår omfattende prosesser internasjonalt
som leder mot stadig strengere krav til energieffektivitet og miljøvennlig
utforming av produkter. På europeisk nivå har dette stor fokus.
EU har en rekke direktiver om merking av energiforbrukende utstyr.
Det er også direktiver som setter standardkrav til elektriske apparater.
Når det gjelder fastsettelse av standarder er det gode grunner til å
være koordinert med utviklingen i andre land. Ved innføring av internasjonale
standarder vil leverandørindustrien tilpasse seg. Dette gir den rimeligste
overgangen til de nye teknologiene og god tilgang på produkter.
I de senere årene har Norge gjennomført en rekke direktiver som
har som formål å fremme energieffektivisering. Belysning og standbyforbruk
er nå prioriterte områder for EU. Norge jobber aktivt opp mot EU
for å få høyere standarder når det gjelder energibruk. I spesielle
tilfeller kan Norge, hvis vi innfører nasjonale standarder som går
lenger enn EU, kunne bli møtt med at dette er i strid med bestemmelsene
om fri bevegelighet for varer i henhold til EØS-avtalen.
Regjeringen har et omfattende arbeid for å fremme
energieffektivisering ut over de kravene som settes i EU-direktivene.
Regjeringens viktigste redskap er Enova SF. Enova arbeider for at energieffektive
og miljøriktige løsninger skal være tilgjengelige, og tas i bruk,
både av private og offentlige aktører. Alle Enovas programmer vil
kunne bidra til en langsiktig utvikling av markedet både for energieffektivisering
og fornybar energi. Programmene for informasjon, energibruk i bolig,
bygg og anlegg, og energibruk i industri har en sterk fokus på energieffektivitet.
I stor grad må Enova aktivt oppsøke aktuelle prosjekter både i kommuner,
industri og bygg. Den oppsøkende arbeidsformen bidrar i seg selv
til markedsutvikling.
Enovas svartjeneste, og målrettede holdningskampanjer
rettet mot barn og unge er viktig for å nå ut til et bredere publikum.
Det nylig lanserte merket Enova anbefaler,
skal gjøre det lettere å velge produkter med god energikvalitet.
I dag omfatter merket lavenergivinduer, men i fremtiden vil merket
kunne brukes for å anbefale de mest energieffektive produktene innenfor flere
kategorier.
Enova arbeider målrettet for økt bruk av energieffektiv
belysning. En kartlegging av utfordringene knyttet til utfasing
av glødepæren er en del av dette arbeidet.
Etter rammedirektivet om energimerking (92/75/EØF)
skal husholdningsapparater utstyres med et merke som gir opplysninger
om apparatets forbruk av energi, på en skala fra A-G. Formålet med
merkeordningen er at forbrukerne skal få større kjennskap til hvitevarers
energibruk, og dermed kunne etterspørre de mest energieffektive
husholdningsapparatene. Hvitevarer som er omfattet av energimerkeordningen
er kjøle- og fryseapparater, oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler, kombinerte
vask-/tørkemaskiner, lyskilder og stekeovner.
Erfaringene man har gjort seg i forbindelse
med energimerkedirektivene er svært positive. Merkeordningen har
bidratt til å fremme mer energieffektive hvitevarer på det europeiske markedet,
og apparater som er merket med lav energieffektivitet er sjelden
å se i dag. Merkeordningen har åpenbart bidratt til økt bevissthet
om husholdningsapparaters energibruk.
Norge har også gjennomført direktiver som setter
krav til enkelte produkters energieffektivitet. I medhold av produktkontrolloven
er det fastsatt forskrifter som setter krav til energieffektivitet for
kjøleskap, frysere og kombinasjoner av slike og strømbegrensere
for lysstoffrør.
EUs rammedirektiv om eco-design (2005/32/EF)
har som formål å sikre fri flyt av miljøvennlige og energieffektive
energiforbrukende produkter innen EU/EØS. Det vil dermed kun være
de energiforbrukende produktene som tilfredsstiller visse minimumskrav,
blant annet til energieffektivitet, som skal kunne omsettes i EU.
Eco-designdirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen ved EØS-komiteens
vedtak den 28. september 2007. Det arbeides nå med den konkrete
gjennomføringen av direktivet i norsk rett.
Rammedirektivet skal følges opp med gjennomføringsdirektiv
for utvalgte produktgrupper, herunder belysningsprodukter og elektriske
apparaters standbyforbruk. Andre produktgrupper som vil omfattes
av eco-designdirektivet er blant annet varmtvannsberedere, sentralvarmesystemer,
tv-apparater og vaskemaskiner. I gjennomføringsdirektivene vil det
bli fastsatt krav til blant annet produktenes energibruk, produksjon av
avfall, vannforbruk og levetid.
Reguleringen som følger av eco-designdirektivet
vil sikre en innfasing av mer miljøvennlige produkter i hele det
europeiske markedet. Dette vil være en dynamisk regulering der det
fastsettes krav til en produktgruppe, eksempelvis belysning, og
ikke til en type teknologi (glødepæren). På denne måte vil man kunne
sette høyere krav til energieffektivitet etter hvert som utviklingen
går mot bedre og mer energieffektive produkter.
Norge deltar i EUs arbeid med utforming av gjennomføringsdirektiver
for ulike produktgrupper. EU arbeider nå med direktiver med konkrete krav
til energieffektivitet for belysningsprodukter og for produkter
med standbyfunksjon. Vi kan vente oss direktiver med konkrete krav
til energieffektivitet for belysning og standbyforbruk i løpet av
de nærmeste årene.
I Norge bruker husholdninger årlig om lag 10
% av det totale energiforbruket til belysning. Sparepotensialet
for denne energibruken er betydelig. Innenfor belysning finnes det
i dag flere ulike teknologier, blant annet LED-pærer (lysemitterende
dioder), lysrør, halogenpærer, sparepærer og glødepærer. Energibruk,
levetid, pris, lyskvalitet og tilgjengelighet på markedet er forskjellig
for de ulike belysningsteknologiene. Potensialet for energisparing
ved en overgang til mer energisparende lyskilder vil variere avhengig
av hvilke belysningsteknologier som overtar for glødepæren.
Lysdioder er i dag antatt å være fremtidens lyskilde.
Teknologien er svært energieffektiv og produktene har lang levetid,
men utviklingen har ikke kommet langt nok til at lysdioder er et
fullgodt alternativ for alminnelig belysning. Teknologien er foreløpig
svært kostbar. Sparepærer er energieffektive og har lang levetid,
men har til nå ikke gitt like god lyskvalitet som en glødepære eller
en halogenpære. Sparepærer og lysrør inneholder miljøgiften kvikksølv.
Til tross for dagens obligatoriske returordning for lyskilder som
inneholder miljøgifter, blir bare halvparten av alle omsatte sparepærer
og lysrør returnert til gjenvinning etter bruk. Ett viktig punkt
i en strategi for utfasing av glødepærer er dermed å få på plass
gode returordninger.
I arbeidet med gjennomføringsdirektivet under eco-designdirektivet
vurderes ulike utfasingsscenarier for glødelampen. Vi deltar aktivt
i de fora hvor dette diskuteres. Dersom utfasingen skal bli vellykket
må det gjøres grundige vurderinger av de miljømessige, markedsmessige og
energimessige konsekvenser.
Glødepærer skal fases ut. Vi må vurdere utfasingsscenarioer
ut fra norske forhold. For å oppnå en energisparende effekt raskt,
er det nødvendig med et offensivt løp for utfasing av de minst energieffektive
pærene i Norge. EØS-avtalen legger i utgangspunktet noen begrensninger
på hva vi ensidig kan gjøre i Norge, men vårt utgangspunkt er at
vi skal jobbe for å utnytte handlingsrommet. En konkret utfasingsbane
vil vi komme tilbake til.
For standbyforbruk er forbruksmønsteret av stor betydning
og det kan fjernes helt dersom alle apparater blir slått helt av
når de ikke er i bruk. Ved å bruke en universalskinne, kan man for
eksempel enkelt slå av flere enheter tilknyttet pc samtidig. Informasjon
vil være et viktig virkemiddel her.
Antallet elektriske apparater med standbyforbruk
har i de siste årene økt betydelig. Det samlede standbyforbruket
i Norge er dermed ikke ubetydelig, selv om elektrisitetsforbruket
per produkt er begrenset. Med fortsatt vekst i omsetningen av elektriske
apparater, er standbyforbruk et av de områdene hvor elektrisitetsforbruket
forventes å øke mest i de kommende årene. Det er derfor nødvendig
med en gjennomtenkt og god regulering av dette energiforbruket.
En reduksjon i energiforbruket fra apparater med standbyfunksjon
vil kreve en målrettet innsats, ikke minst på europeisk nivå. Vi jobber
aktivt opp mot EU-systemet for å sikre at man får en europeisk standard
med strenge krav til energibruk i standbymodus, eventuelt krav om
at apparater ikke bruker strøm når de er avslått.
Som eget tiltak i Norge vil vi vurdere merking
av produkter, slik at forbrukerne enklere kan velge produkter med
lavt standbyforbruk.