Mattilsynet ble opprettet etter en sammenslåing av
de statlige og kommunale etatene innen næringsmiddeltilsyn og dyrehelse
i Budsjett-innst. S. nr. 8 Tillegg nr. 1 (2002–2003), jf. St.prp.
nr. 1 Tillegg nr. 8 (2002–2003). Mattilsynet fikk ansvaret for dyrehelse
og næringsmiddelkontroll for både den landbaserte og sjøbaserte
matproduksjonen. Formålet med sammenslåingen og opprettelsen av
et nytt mattilsyn var å sikre en bedre mattrygghet for norske forbrukere,
sikre god dyrevelferd, bedret konkurranseevne for norsk mat, unngå dobbeltfunksjoner
og således skape en mer fremtidsrettet og effektiv forvaltning på
matområdet. Forslagsstillerne mener at ordningen med et felles mattilsyn
for land- og sjøbasert matproduksjon er en riktig organisering,
men at det bør gjennomføres en evaluering av de erfaringer man har
fått gjennom de årene som nå har gått etter at Mattilsynet ble opprettet.
Forslagsstillerne får jevnlig en rekke henvendelser
fra næringsdrivende innen matproduksjon som hevder at Mattilsynet
ikke opptrer tilstrekkelig servicerettet overfor næringen. Dette gjelder
både den sjøbaserte og den landbaserte matvareproduksjonen.
Forslagsstillerne mener at Mattilsynet må utarbeide
en serviceerklæring som gjøres offentlig kjent, slik at det er mulig
for samfunnet å føre kontroll med om Mattilsynet følger viktige
servicestandarder som denne typen utadrettede offentlige etater
må følge. Folk og bedrifter som kommer i kontakt med Mattilsynet,
må oppleve at de blir tatt på alvor, får fremme sine synspunkter
og ikke blir overkjørt.
Aktører i næringslivet hevder at det er stor
forskjell på hvordan Mattilsynets forskjellige regionkontorer fungerer
på dette området. Mattilsynet må ha en felles forvaltningsstandard, og
hovedkontoret må sørge for at regionkontorene følger denne i sin
eksterne kontakt. Det er derfor god grunn til å stille spørsmål
ved om de som blir utsatt for kontroller og vedtak i regi av Mattilsynet,
har den tilstrekkelige rettssikkerhet som man må kunne kreve i et
moderne rettssamfunn.
Mattilsynet er en stor organisasjon som rår
over store ressurser. For slike organisasjoner er det viktig at
ressursene blir utnyttet på en samfunnsmessig god måte, og for Mattilsynet
er det viktig å sørge for at den utadrettede virksomheten blir tilført
mest ressurser. Det er derfor grunn til å stille spørsmål ved om
fordelingen av ressurser mellom tilsyn/informasjon og regelutforming/byråkrati
er riktig.
Det hevdes av mange aktører at Mattilsynet er svært
streng i sin fortolkning av internasjonalt regelverk, og da spesielt
EUs regelverk.
Mattilsynet har også blitt kritisert av EFTAs overvåkningsorgan
ESA for mangelfull kontrollvirksomhet.
Det er også viktig å se nærmere på om Mattilsynet
kunne ha håndtert de forskjellige uenighetene med russiske myndigheter
på en bedre måte.
I den senere tid har det vært flere dyretragedier. Det
må kunne stilles spørsmål ved om noen av disse kunne ha vært unngått
ved at Mattilsynet kunne ha hatt bedre kontrollordninger i forhold til
landbruket.
Endelig må en evaluering av ordningen med et felles
mattilsyn gjennomgå kriseberedskapen og de erfaringer som ble gjort
under E. coli-saken.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
"I
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat.
II
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering
av ordningen med et felles mattilsyn."
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan,
fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet,
lederen Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug,
viser til forslaget fra Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland Asmyhr
og Kåre Fostervold om utarbeidelse av en handlingsplan for å gjøre
Mattilsynet til en serviceetat. Komiteen viser til
at forslagsstillerne ber Stortinget anmode Regjeringen om å utarbeide
en handlingsplan med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat,
og gjennomføre en evaluering av ordningen med et felles mattilsyn.
Komiteen merker seg at bakgrunnen
for forslaget er at det bør gjennomføres en evaluering av de erfaringer
man har opparbeidet seg etter at ordningen med et felles mattilsyn
for land- og sjøbasert matproduksjon ble opprettet. Det gjelder
spesielt hvordan Mattilsynet opptrer overfor næringslivet innen
matproduksjon. Dette for at personer og næringsliv som har kontakt med
og fremmer sine synspunkter overfor Mattilsynet ikke skal bli overkjørt,
men føle at de blir tatt på alvor.
Komiteen mener i likhet med forslagsstillerne at
ordningen med et felles mattilsyn for land- og sjøbasert matproduksjon
er en riktig organisering. Slik vil sammensatte saker som berører
hele matproduksjonskjeden, håndteres mer effektivt og helhetlig.
Komiteen viser til brev fra landbruks-
og matminister Terje Riis-Johansen, mottatt 15. mai 2008 (vedlagt). Komiteen merker
seg at Regjeringen er enig med forslagsstillerne i at det er viktig
at Mattilsynet sørger for en god intern ressursfordeling som gir
mest mulig ressurser til det utadrettede arbeidet, noe det er lagt
vekt på i styringsdialogen med Mattilsynet, jf. St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Komiteen er enig med forslagsstillerne
i at det fortsatt gjenstår utfordringer med å få et mer helhetlig
tilsyn i Mattilsynet, som har mer enn 60 desentraliserte distriktskontor. Komiteen viser til
at regelverket på matområdet i økende grad gir målrettede krav i
motsetning til detaljstyring. Dette innebærer mer bruk av skjønn
hos virksomhetene og tilsynsmyndighetene. Et resultat av dette er
at man vil få noen variasjoner i utøvelsen av myndighet. Komiteen vil
også vise til at det er stor variasjon i de bedriftene Mattilsynet fører
tilsyn med, og da er det ofte til næringsdrivendes beste at det
kan øves skjønn.
Komiteen mener at klare sentrale
retningslinjer vil gi regionkontorene de føringene som skal til for
å kunne utføre et helhetlig tilsyn som sikrer trygg mat og ivaretakelse
av dyrs og menneskers velferd.
Komiteen viser til at det i svarbrevet
fra landbruks- og matministeren fremgår at det er satt i verk tiltak
for å forbedre Mattilsynet. Det er gjennomført to evalueringer av
E. coli-saken, og det er i Mattilsynets regi gjennomført en bred
organisasjonsgjennomgang og iverksatt generelle forbedringstiltak. Komiteen mener
det bør være et mål for Mattilsynet, og andre offentlige institusjoner,
å ha kontinuerlige interne evalueringer av organisasjonen. Dette
vil medvirke til at de er i stand til å utføre de oppgaver som de
er blitt pålagt.
Komiteen merker seg at Regjeringen
er klar over problemstillingen rundt det å fange opp dyretragedier
i tide. Dette er en problemstilling Regjeringen vil følge opp i
dialog med Mattilsynet og næringen.
Komiteen viser til at i svarbrevet
fra landbruks- og matministeren vil ministeren og de fagansvarlige
departementene være opptatt av å få grundig rapportering fra Mattilsynet
som grunnlag for videre drift.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at enhver
offentlig etat bør vurdere sin egen service, og ut fra dette ser
ikke flertallet at det er nødvendig med en egen handlingsplan
for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat. Videre mener flertallet at
en evaluering av felles mattilsyn vurderes løpende og rapporteres
årlig til Stortinget gjennom budsjettproposisjonen.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at alle offentlige etater bør utarbeide en serviceerklæring
som er lett tilgjengelig på etatens nettsider, på samme måte som
mange kommuner har overfor sine innbyggere. Disse medlemmer kan
ikke se at Mattilsynet har en slik erklæring på sine nettsider.
En serviceerklæring vil bidra til å synliggjøre at Mattilsynet er
en serviceetat for de næringsdrivende, i tillegg til den kontrollfunksjon
som etaten har. En serviceerklæring bør gi uttrykk for hvilke plikter
Mattilsynet har som etat overfor samfunnet og de virksomheter som
den skal tjene, men også hvilke rettigheter bedrifter og enkeltpersoner
har overfor Mattilsynet.
Disse medlemmer viser til brev
fra Sjømatbedriftenes Landsforening (NSL) til næringskomiteen, datert
7. april 2008, hvor det fremkommer mange svært nyttige opplysninger om
hvordan Mattilsynet fungerer og hvilket forbedringspotensial Mattilsynet
har på flere områder. Disse medlemmer mener det er
viktig at Mattilsynet går i dialog med næringslivet slik at områder
med forbedringspotensial kan forbedres. Det er viktig å merke seg
at mange mener at Mattilsynet opptrer med en forskjellig praksis
i de forskjellige regioner. Selv om det skal være muligheter for
utøvelse av skjønn i Mattilsynets virksomhet, mener disse
medlemmer at det er uheldig dersom det oppleves som om tilsynet
har uensartet praksis. Disse medlemmer mener derfor
at Mattilsynet må ta dette på alvor og legge mer ressurser inn på
å få en mer ensartet forvaltningspraksis.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat.
II
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering
av ordningen med et felles mattilsyn."
Komiteens medlemmer fra Høyre har
i likhet med forslagsstillerne mottatt henvendelser fra aktører
i næringslivet som påpeker at det er stor forskjell på hvordan Mattilsynets
forskjellige regionkontorer fungerer. Disse medlemmer er
enige i at det er uheldig dersom Mattilsynets opptreden og praksis
ikke oppleves som å være et enhetlig tilsyn i de forskjellige regionene. Disse
medlemmer mener at Mattilsynet må ha en felles forvaltningsstandard,
og at hovedkontoret må sørge for at regionkontorene følger denne
i sin eksterne kontakt. Disse medlemmer mener at
dette er nødvendig for at det ikke skal oppstå forskjellsbehandling
og uforutsigbarhet. Disse medlemmer ber Regjeringen
følge opp Mattilsynet slik at det utformes gode og utfyllende sentrale
retningslinjer, for å sikre en enhetlig praksis i organisasjonen.
Disse medlemmer viser videre
til at billedbruk er et effektivt kommunikasjonsmiddel og at upresis
bruk av billedmateriale kan skape et feilaktig og unødvendig negativt
inntrykk. For å sikre en forsvarlig bruk av bilder i forbindelse med
Mattilsynets aktiviteter, ber disse medlemmer Regjeringen
sørge for at det etableres interne prosedyrer for en profesjonell
håndtering av dette.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat.
Forslag 2
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering
av ordningen med et felles mattilsyn.
Komiteens tilråding fremmes av samtlige av komiteens
medlemmer, unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å fatte følgende
vedtak:
Dokument nr. 8:95 (2007–2008) – om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Øyvind Korsberg, Hans Frode Kielland
Asmyhr og Kåre Fostervold om utarbeidelse av en handlingsplan for
å gjøre Mattilsynet til en serviceetat – vedlegges protokollen.
I forslaget har representantene Korsberg, Asmyhr
og Fostervold omtalt en rekke enkelthendelser og henvendelser de
har mottatt om Mattilsynet. Representantene har konkludert med at
det er behov for at Stortinget ber Regjeringen utarbeide en handlingsplan
med tiltak for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat og for at
Stortinget ber Regjeringen gjennomføre en evaluering av ordningen
med et felles mattilsyn.
Før jeg gir departementets vurdering av de konkrete
forslagene fra representantene, vil jeg gi noen kommentarer til
de forholdene som trekkes fram som bakgrunn for representantforslaget.
Svaret er utarbeidet i samråd med Fiskeri- og kystministeren og
Helse- og omsorgsministeren.
Jeg er enig med representantene i at etableringen av
ett felles mattilsyn for land- og sjøbasert matproduksjon med tilsynsansvar
langs hele produksjonskjeden, var et riktig grep. Erfaring i det
løpende arbeidet og fra flere enkelthendelser har vist at det er
hensiktsmessig å ha et tilsynsorgan som har kunnskap om hele produksjonskjeden
og som kan fordele ressurser og sette inn tiltak der det er mest
effektivt for å nå de målene som er satt. Sammensatte saker som
berører hele matproduksjonskjeden, kan håndteres mer effektivt og
helhetlig.
Jeg er videre enig med representantene i at
Mattilsynet er gitt sterke virkemidler til bruk i arbeidet for å
bidra til at målene i lovgivningen blir nådd. Disse virkemidlene
var det bred politisk tilslutning til ved Stortingets behandling
av matloven.
Spørsmålet om Mattilsynet skal være en serviceetat
er mer sammensatt. Et avgjørende element i godt tilsynsarbeid er
å bidra til at de som det blir ført tilsyn med, har kunnskap om
hva regelverket krever. God veiledning om kravene i regelverket er
derfor et av virkemidlene tilsynet bruker for å få forbedringer,
i tillegg til å kontrollere at regelverket blir fulgt. I St.prp.
nr. 1 (2007-2008) fra Landbruks- og matdepartementet har de fagansvarlige
departementene uttrykt en forventning om økning i både veilednings-
og tilsynsaktiviteten i Mattilsynet.
Mattilsynet skal være en serviceetat i den forstand
at de skal gi god veiledning om samfunnets krav slik det er fastsatt
i regelverket. De fagansvarlige departementene forventer også at
Mattilsynet innenfor rammene av de målene som er satt, skal arbeide
på en måte som legger til rette for verdiskaping, jf St. prp. nr.
1 (2007-2008).
Den viktigste oppgaven for Mattilsynet er gjennom
veiledning og tilsyn å bidra til at målene i den lovgivningen tilsynet
forvalter, blir nådd. Disse målene omfatter blant annet trygg mat, god
plante-, dyre- og fiskehelse, god dyre- og fiskevelferd samt ivaretakelse
av forbrukerhensyn som kvalitet og redelighet. Mattilsynet skal primært
påse at næringslivet opptrer på en slik måte at de samfunnsmålene
som er satt i lovgivningen, blir ivaretatt. De tiltakene som er nødvendige
for å gjennomføre lovgivningens krav, vil kunne oppleves belastende
for den enkelte virksomheten.
Mattilsynets hovedoppgave er å sikre trygg mat og
ivareta andre viktige hensyn for befolkningen. Undersøkelser viser
at befolkningen har høy tillit til Mattilsynet. Representantenes
utsagn om at Mattilsynet er ment å tjene næringslivet innen matproduksjon
blir derfor ikke fyllestgjørende.
Mattilsynet arbeider fortsatt med den utfordringen
som ligger i å få et enhetlig tilsyn i en desentralisert organisasjon
med myndighet på mer enn 60 distriktskontorer. Opplæring, erfaringsutveksling
og utvikling av et felles elektronisk tilsynssystem er viktige virkemidler
for å få en enhetlig praktisering av regelverket i Mattilsynet. Regelverket
på matområdet gir i økende grad målrettede krav heller enn detaljerte
krav til fysisk utforming, som for eksempel hvor høyt opp på veggen
det må være flislagt. Dette innebærer større grad av skjønnsutøvelse
både i virksomhetene og hos tilsynsmyndigheten. Jeg ser det som
en stor fordel at den kompetansen Mattilsynet har, er nær virksomhetene
i en distriktsbasert organisasjon. Jeg vil fortsatt ha oppmerksomhet på
arbeidet for større grad av enhet i Mattilsynets tilsynsarbeid.
Målrettet regelverk kan imidlertid oppfylles på ulike måter. Dette
vil ofte være positivt for næringsutøverne fordi det åpner for
fleksibilitet. En konsekvens er at tilsynet kan akseptere ulike
løsninger for å fylle de målrettede kravene, noe som av enkeltaktører
kan oppleves som forskjellsbehandling.
Regjeringen er opptatt av en åpen, brukerrettet og
effektiv forvaltning. For en tilsynsetat som Mattilsynet, er det
derfor viktig at brukerne får god informasjon om sine rettigheter
og plikter etter det regelverket tilsynet forvalter. Denne informasjonen
har Mattilsynet gjort tilgjengelig på sine nettsider. Mattilsynet
opplyser at de legger ned betydelige ressurser i å gjøre denne informasjonen
tilgjengelig på en mest mulig brukervennlig måte. Mattilsynet orienterer
også om klageadgang og andre rettigheter i både tilsynsrapporter
og annen korrespondanse med virksomhetene.
Mattilsynet opplyser at de årlig gjennomfører
i størrelsesorden 50.000 tilsyn i enkeltvirksomheter, utover det
kontinuerlige tilsynet som skjer i kjøttkontrollen. Mattilsynet
er bevisst på at de skal utføre et profesjonelt tilsyn som oppleves som
forutsigbart, skikkelig og tydelig av dem de fører tilsyn med. Departementene
er også opptatt av at tilsynet oppleves konstruktivt og møter brukerne
med en positiv grunnholdning. Mattilsynet opplever at de har stor
oppmerksomhet mot å etterleve verdiene åpenhet, raushet, engasjement
og redelighet i møte med virksomhetene. I følge Mattilsynet får
de ikke mange tilbakemeldinger på at etaten oppleves som lite servicerettet.
Representantene trekker i sitt forslag fram
en del enkeltsaker som hevdes å være uheldig behandlet av Mattilsynet.
Når det gjelder vedtak om sanering av fisk smittet
med VHS-virus, er dette en sak der Fiskeri- og kystministeren som
er fagansvarlig, mener Mattilsynet har handlet i samsvar med lover
og forskrifter som gjelder på området, og i samsvar med våre forpliktelser
etter EØS-avtalen.
Jeg er enig med representantene i at det er
viktig at Mattilsynet sørger for en god intern ressursfordeling
som gir mest mulig ressurser til det utadrettede arbeidet. Dette
har også departementet lagt vekt på i styringsdialogen med Mattilsynet,
jf St. prp. nr. 1 (2007-2008).
Når det gjelder småskala slakting, er dette
også tillatt i Norge i samsvar med EØS-regelverket. Det finnes flere
eksempler på vellykkede småskalaslakterier. Mattilsynet har blant
annet gjennom et eget prosjekt hatt særlig oppmerksomhet på veiledningsarbeidet
overfor små virksomheter.
Departementene og Mattilsynet har lagt vekt
på oppfølging av de svakhetene ved Mattilsynets kontrollvirksomhet
som ESA har påpekt. ESAs inspeksjoner gir et viktig grunnlag for
forbedringsarbeidet i Mattilsynet.
Departementene mener at Mattilsynet har gjort en
omfattende og god innsats for å bidra til å tilrettelegge for fortsatt
eksport av norsk sjømat til Russland. I følge Mattilsynet er det
fra næringen gitt uttrykk for at Mattilsynets samarbeid med russiske
myndigheter har gitt Norge en konkurransefordel sammenliknet med
andre land i det russiske markedet.
Når det gjelder dyretragedier, er hovedutfordringen
å fange opp slike saker i tide ved å etablere og utnytte nettverk
i landbruket. Dette er en problemstilling jeg følger opp i dialog
med Mattilsynet og næringen.
Den alvorlige saken med smitte av E. coli fra spekemat har vært gjenstand
for flere evalueringer, både av et regjeringsoppnevnt utvalg og av
Det Norske Veritas på oppdrag fra Mattilsynet. Det er gjort tiltak
både i og utenfor Mattilsynet for å gjøre evnen til å håndtere lignende
saker bedre i fremtiden. Blant annet er samhandlingsrutinene med
Nasjonalt Folkehelseinstitutt og andre etater forbedret.
I 2006 fikk Mattilsynet på eget initiativ gjennomført
en ekstern gjennomgang av organisasjonen for å gjennomgå status
på sentrale områder. Det ble i denne gjennomgangen pekt på flere
utfordringer, særlig knyttet til organisering og styring/ledelse.
Som oppfølging av denne organisasjonsgjennomgangen, har Mattilsynet iverksatt
flere forbedringsprosjekter. Blant annet er ansvaret for hovedkontoroppgaver
og fellesfunksjoner for etaten, som utføres både ved hovedkontoret
og flere regionkontor, nå samlet under felles ledelse fra hovedkontoret.
Mattilsynet har også gjort enkelte endringer på distriktskontorene,
og tilsynet har arbeidet med ytterligere klargjøring av oppgaver
og ansvar mellom forvaltningsnivåene i etaten. Det er videre gjennomført
flere tiltak for å forbedre intern styring og ledelse.
Ut fra det som er anført ovenfor, mener jeg
at det ikke er nødvendig å utarbeide en handlingsplan med tiltak
for å sikre at Mattilsynet er en serviceetat. Mattilsynet skal primært
medvirke til å ivareta de samfunnsinteressene som er nedfelt i lovgivningen
på en god måte. Aktiv og god veiledning om regelverkets krav er
et av flere viktige virkemidler. Virkemiddelbruken må til enhver
tid samordnes og tilpasses forholdene.
Det synes å være bred enighet, også blant forslagsstillerne,
om at det var riktig å etablere et felles mattilsyn med ansvar for
hele produksjonskjeden fram til siste omsetningsledd av både landbasert
mat og sjømat. Det er som anført ovenfor, allerede gjennomført to
evalueringer av E. coli-saken. Disse
evalueringene har gitt godt grunnlag for forbedringsarbeid både
i Mattilsynet og i samarbeidende institusjoner. Det er også i Mattilsynets
regi gjennomført en bred organisasjonsgjennomgang og iverksatt forbedringstiltak. Min
oppfatning er at Mattilsynet har god oppmerksomhet mot læring, forbedring
og videreutvikling.
I styringsdialogen med Mattilsynet er jeg sammen
med de andre fagansvarlige departementene, opptatt av å få en grundig
rapportering fra Mattilsynet som grunnlag for læring og videre oppfølging.
Jeg vil fortsatt medvirke til at Mattilsynet utvikler seg videre
i tråd med de målene som ble satt ved etableringen, og at etaten
fortsetter forbedringsarbeidet i tråd med blant annet de styringssignalene
som er gitt i budsjettproposisjonen.
Oslo, i næringskomiteen, den 10. juni 2008
Ola Borten Moe |
Leif Helge Kongshaug |
leder |
ordfører |