2.1 Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, lederen May-Helen Molvær Grimstad, fra Senterpartiet, Trond Lode, og fra Venstre, Trine Skei Grande, er glad for at det legges fram en stortingsmelding om den rytmiske musikken. Utviklingen innen de rytmiske sjangrene har de siste årene bidratt til økt kvalitet og større bredde innen musikkfeltet, med skapende og utøvende kunstnere som holder et høyt nivå. Et betydelig antall arrangører over hele landet, som festivaler, klubber og andre spillesteder, samler et stort publikum og bidrar til kunstnerisk nyskaping, kompetanseheving og stedsutvikling. De rytmiske musikksjangrene genererer betydelig næringsvirksomhet, som også gir vekst til andre, samarbeidende næringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tar til etterretning at det er en delrapport fra Løken-utvalget som er grunnlaget for St.meld. nr. 21 (2007–2008). Disse medlemmer mener det ville vært en fordel om en samlet og helhetlig kunne gjennomgått tilskuddsordninger og strukturelle forhold. Disse medlemmer imøteser resultatene av Løken-utvalgets endelige utredning og peker på at det her kan være nødvendig å foreta andre avveininger enn hva som gjelder for det rytmiske feltet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er i likhet med resten av komiteen glad for at det legges frem en stortingsmelding om rytmisk musikk. Med rytmisk musikk mener vi pop/rock, elektronisk musikk, jazz, folkemusikk og verdensmusikk, i tillegg til de musikksjangere som faller under noen av disse kategoriene, slik som blues og viser.

Disse medlemmer vil peke på at i mange år har pop- og rock-delen av det rytmiske feltet, vært betraktet som noe som ikke passet inn i det etablerte musikkfeltet, men dette har de siste årene blitt betydelig bedre. Disse medlemmer setter pris på den utviklingen som har skjedd.

Disse medlemmer er enig i at sjangeren rytmisk musikk generer betydelig næringsvirksomhet, og bidrar til store ringvirkninger i næringsaktivitet, både på det lokale plan og på det nasjonale plan. Disse medlemmer er overbevist om at med den riktige satsingen innen feltet, ville man ha kunnet generert ytterligere næringsvirksomhet.

Disse medlemmer vil likevel påpeke at det i altfor liten grad i meldingen legges vekt på frivillige lag og organisasjoner og amatørvirksomhet. Det er her fundamentet legges for at Norge har en stor skare av rytmiske utøvere, og den innsatsen frivillige, organisasjoner og amatørtiltak gjør innenfor feltet er av svært viktig karakter.

2.1.1 Hovedmål

I meldingens innledende kapittel skisseres noen hovedmål for de rytmiske sjangrene, som etter komiteens mening dekker viktige områder for utvikling av dette musikkfeltet. Det er mål som ser de ulike leddene i verdikjeden i sammenheng:

• Et godt konserttilbud over hele landet.

• God tilgang på innspilt musikk av høy kvalitet.

• Styrke kompetanseutvikling og kvalitet.

• Utvikle næringspotensialet innenfor rytmisk musikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter seg til hovedmålene i meldingen. Men vil likevel kommentere et par av punktene:

• Et godt konserttilbud over hele landet er en forutsetning for at det rytmiske feltet skal utvikle seg. Samtidig som det også bidrar til rekruttering og gir alle et godt kulturtilbud.

• God tilgang til innspilt musikk av høy kvalitet er vel ikke lenger noen stor utfordring i Norge. De aller fleste har tilgang til Internett og der er muligheten til enten å laste ned eller å bestille musikk i CD-format lett tilgjengelig. Disse medlemmer vil likevel uttrykke en viss bekymring for at det stadig er færre uavhengige utsalgssteder for musikk, og at med kjededannelse mister man ofte tilgangen til musikk som ikke er Top-10 og listemusikk.

• Utvikle næringspotensialet innenfor rytmisk musikk ser disse medlemmer som en stor utfordring. Dette bør være det viktigste satsingsområdet for feltet i årene fremover.

2.2 Beskrivelse av det rytmiske feltet

Komiteen viser til at meldingen har en god sammenfatning av det rytmiske musikkfeltet, og at statistikker og annet tallmateriale gir oversikt over de ulike sjangrene og sammenhengen mellom dem. Meldingen gir også en samlet oversikt over aktører, organisasjoner, formidlingsarenaer, publikumstall og opplærings- og utdanningsmuligheter for de rytmiske sjangrene.

2.2.1 Definisjon

Komiteen viser til at begrepet "rytmisk musikk" ikke har et eksakt avgrenset innhold. Enkelte vil mene at begrepet kan være noe villedende, all den tid det kan hevdes at all musikk har rytme. Komiteen vil imidlertid framheve at i de sjangrene som omfattes i denne meldingen; pop/rock, jazz, folkemusikk, verdensmusikk, samt eksisterende undersjangere som viser og blues, er rytme et bærende og klart definerende element. Også innenfor mange hybride sjangere, som crossover- og fusjonsformer, er rytme viktig som musikalsk byggestein.

2.2.2 Utviklingstrekk

Det er etter komiteens mening mange sammenfallende årsaker til at det rytmiske musikkfeltet har vokst de siste årene, både i omfang og kvalitet. Meldingen peker på noen av de viktigste; flere arenaer for møter mellom utøvere og publikum, internasjonalisering av feltet, flere elektroniske og digitale formidlingsplattformer og god samhandling mellom amatører, semiprofesjonelle og profesjonelle.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også peke på betydningen av gode opplæringsarenaer for den rytmiske musikken; tradisjonsbaserte opplæringsmåter, kulturskolenes virksomhet og – etter hvert – utdanning gjennom akademiske institusjoner. Meldingen framholder at det er viktig å se helheten i det rytmiske musikkfeltet for å kunne gi gode rammebetingelser med tanke på å styrke de rytmiske sjangrene. Flertallet er enig i dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser også at det er mange sammenfallende årsaker til at det rytmiske feltet har vokst de siste årene. Møteplasser mellom utøvere og publikum er en av de viktigste. Disse medlemmer vil understreke at dette må gjelde alle grupper innenfor feltet. Slik at også de utøverne og det publikum som har et smalere behov, får dekket dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NOTAM) som er et tilbud og var et satsingsområde i 2001–2005, nå strever med å kunne tilby utøvere og publikum av elektronisk musikk en god møteplass. Dette skyldes at de ikke får den nødvendige økonomiske støtte de har behov for.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en annen grunn til at det rytmiske feltet har vokst de siste årene, er at dette feltet er blitt "tatt inn i varmen" av kulturlivet. Dette til tross for at ikke alle har akademisk utdannelse, og til tross for at man i mange år så på det rytmiske feltet som ren butikk.

2.3 Musikkfeltets økonomi

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at de offentlige bevilgningene til det rytmiske musikkfeltet har økt betydelig de siste tre årene, og at Regjeringens generelle løft på kulturområdet også har kommet rytmiske musikksjangere til gode. Flertallet har merket seg at det for 2008 er bevilget vel 176 mill. kroner totalt til det rytmiske musikkfeltet, i tillegg til tilskudd som bevilges fra Frifondsordningen og andre avsetninger. I 2005 var bevilgningene til rytmisk musikk 97 mill. kroner. Den nominelle økningen for tilskudd til det rytmiske feltet er dermed på over 80 pst. i løpet av tre år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et fritt og uavhengig kulturliv. Dette gjelder også innenfor dette feltet. Fremskrittspartiet bidro til at vederlagsordningen kom på plass i perioden 1997–2001 og dermed kunne man fordele midler uten at det ble påvirket av politiske synspunkter og styring. Disse medlemmer ser likevel at en del støtte til festivaler og turneer kan være hensiktsmessig, for å nå ut til mange i dette spredt bebodde landet.

2.3.1 Nåværende tilskuddsordninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener stortingsmeldingen gir god oversikt over de ulike tilskuddsordningene som forvaltes av ulike offentlige og andre tilskuddsparter. Budsjettavsetninger fra flere departementer og fra Sametinget, ulike fond og stipender, tilskudd gjennom studieforbundene og sjangerorganisasjonenes egne tilskudd er blant de viktigste tilskuddspartene til det rytmiske feltet. Flertallet er enig i at dette til sammen gir et godt grunnlag for både kvalitativ og kvantitativ vekst for de rytmiske sjangrene.

2.3.2 Kunstnernes levekår

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil peke på at de fleste aktørene innen det rytmiske feltet er frilansere. Til tross for sterk offentlig satsing på gode tilskuddsordninger for rytmisk musikk, sliter mange økonomisk. Flertallet merker seg at gjennomsnittlig inntekt for musikere innen det rytmiske feltet er lav, og at inntektsforskjellene mellom de ulike utøverne er store. Stortingsmeldingen viser at profesjonelle musikere innen jazz og folkemusikk henter kun om lag 60 pst. av sine inntekter fra kunstnerisk arbeid. Andre statistikker i meldingen viser inntektsforskjeller mellom de ulike rytmiske sjangrene. Flertallet ser med bekymring på at kvinnelige musikere jevnt over har lavere inntekter enn menn, til tross for at sjangrene har mange sterke og profilerte kvinnelige utøvere.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, legger til grunn at Regjeringen vil se på de økonomiske virkemidlene for det rytmiske musikkfeltet, med tanke på å unngå en praksis som slår urimelig ut.

Det vil etter komiteens flertalls, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mening også være interessant å få fram statistikk knyttet til andre parametere, som f.eks. geografi, når det gjelder inntektsnivået for de ulike utøverne innen rytmiske sjangere.

Flertallet vil for øvrig peke på at få musikere innen rytmiske sjangere er tilsatt i faste stillinger, til tross for at mange utøvere holder høyt nivå og har høyere utdanning. Enkelte jazz- og folkemusikkutøvere har vært ansatt i distriktsmusikerstillinger, og Landsdelsmusikerordningen i Nord-Norge har gode erfaringer med utøvere innen joik, jazz og folkemusikk. Flertallet mener det bør være et mål å få flere av de utøverne innen rytmiske sjangere som ønsker det, tilsatt i faste stillinger. For mange innen det rytmiske feltet vil det være aktuelt og ønskelig å kombinere frilansaktivitet med deltidsstilling. Flertallet mener man bør se på fleksible måter å organisere dette på for å oppnå god musikalsk variasjon i nåværende og eventuelle framtidige stillinger i musikklivet.

Komiteen har merket seg at kunstnerorganisasjonene ved flere anledninger har pekt på behovet for bedre kunnskap om kunstnernes levekår. Mange har spesielt holdt fram frilansernes situasjon. Komiteen legger til grunn at Regjeringen vil foreta en levekårsundersøkelse blant kunstnerne, med særlig fokus på frilanskunstnere innen ulike kunstformer og sjangre.

2.4 Fremtidige støtteordninger

Komiteen støtter hovedtrekkene i forslagene i St.meld. nr. 21 (2007–2008), som også er i samsvar med flere av Løken-utvalgets anbefalinger i delrapporten om det rytmiske musikkfeltet som ble lagt frem 1. februar i år. Komiteen merker seg at høringsuttalelsene fra organisasjoner og aktører innen det rytmiske feltet i all hovedsak støtter meldingens intensjoner og forslag til tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter departementets syn på at politiske føringer og særskilte prioriteringer må kunne ivaretas og håndteres også innenfor et justert system.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke departementets syn om at politiske føringer og særskilte prioriteringer må kunne finne sted innenfor feltet.

Disse medlemmer ønsker å holde armelengdes avstand og er sikker på at man ikke trenger byråkrater til å styre en bransje som omsatte CD-er og DVD-er for nesten 700 mill. kroner i 2007.

Disse medlemmer er av den oppfatning at skal staten inn med støtte til feltet, må dette i første rekke gå til det frivillige musikkliv, som omfatter en rekke barn og unge i Norge. Disse medlemmer vil understreke at det frivillige musikkliv gir et tilbud til alle de ungdommer som ikke finner sine fritidsaktiviteter i idretten.

2.4.1 Løken-utvalget

Komiteen viser til Løken-utvalget som ble nedsatt 10. oktober 2007 for å gjennomgå tilskuddsordningene innenfor kulturfeltet, deriblant det rytmiske musikkområdet. Utvalgets mandat har vært å fremme forslag som bidrar til følgende mål:

• legge til rette for nyskaping og utvikling

• redusere kostnadskrevende byråkrati og frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet

• gi større ansvar og frihet til de enkelte institusjonene på kulturfeltet

• desentralisere og spre beslutninger og skjønnsutøvelsene

• styrke prinsippet om armlengdes avstand mellom politikk og kunstfaglig skjønn

• bidra til større mulighet for innsyn i ulike beslutninger.

2.4.2 Hovedstruktur

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget om at tilskuddsordningene til det rytmiske musikkfeltet fordeles ut fra to hovedprinsipper; "sakte og grundig" og "raskt og nært". I den første kategorien ligger de største ordningene til profesjonell skapende og utøvende virksomhet som er foreslått omorganisert og fordelt gjennom Norsk kulturråd, som fortsatt vil få en sentral posisjon med forvaltning og tildeling. I andre kategorien ligger ulike tilskudd til det frivillige musikklivet, organisasjonene og andre mindre ordninger som særlig Norsk musikkråd får et utvidet ansvar for.

Komiteen er enig i forslaget til ny struktur for Norsk kulturråds tildelinger til det rytmiske feltet, som vil ha fire hovedretninger: fonogram-, arrangør-, musiker- og utstyrsordning. Den nye strukturen kan etter komiteens mening gi bedre oversikt over og samordning av det rytmiske feltet og dermed bedre samlet effekt av de ulike satsingene. Komiteen vil imidlertid understreke at definisjonen av rytmisk musikk forutsetter en grensedragning mot kunstmusikken/klassisk musikk. For enkelte festivaler og ensembler kan dette være problematisk fordi disse gjerne krysser grensene mellom kunstmusikken og rytmiske uttrykk. Dette vil f.eks. gjelde enkelte kor og vokalensembler. Komiteen legger til grunn at dette tas hensyn til gjennom innrettingen på tilskuddsordningene og definisjon av tiltak.

Fonogram

Komiteen støtter departementets syn på at tilskudd til innkjøp av fonogram og innspilling/produksjon er to ulike ordninger og bør ha selvstendige saksbehandlingsopplegg. Komiteen er glad for at ordningen blir foreslått styrket, og at den også vil innbefatte digitalisert musikk. En bedre samordning av søkerprosessene for tilskudd av innspilling/produksjon av fonogram synes etter komiteens mening fornuftig, og komiteen merker seg at det foreslås å samordne avsetningene under Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at at en god innkjøpsordning er viktig for en kunstnergruppe som musikere og komponister, som ofte blir utsatt for ulovlig kopiering og nedlasting.

Komiteen er glad for at stadig bedre tilgang på lovlig bruk/kjøp av musikk på Internett ser ut til å ha redusert omfanget av ulovlig nedlasting. Komiteen mener imidlertid at det fortsatt må arbeides både nasjonalt og internasjonalt med oppfølging av opphavsrettslovgivningen, knyttet til ulovlig bruk av musikk.

Arrangørordning

Komiteen merker seg at arrangørordningen får tre hoveddeler som vil omfatte festivalstøtteordningen, samt ulike støtteordninger til klubber og arrangører. Komiteen er tilfreds med at ordningen tar sikte på å gi mer forutsigbare rammer for utvikling av helårstilbud av konserter, og at man ser på dette som et særskilt satsingsområde.

Musikerordning

Komiteen viser til at musikerordningen i den nye strukturen vil innbefatte andel av ensemblestøtten, bestillingsverk og turné- og arrangørstøtten for pop og rock.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, merker seg at det vil bli gitt tilskudd til utenlandsturneer innenfor pop/rock fra den nye ordningen i påvente av en samordning av ulike statlige tilskudd. Ensemblestøtten omfatter hele musikkfeltet, og flertallet er enig i at denne inntil videre fordeles som før i påvente av Løken-utvalgets endelige rapport. Flertallet er tilfreds med at det innenfor musikerordningen tas sikte på å styrke talentutvikling innen pop og rock, i likhet med de tiltakene som foregår i regi av sjangerorganisasjonene for jazz og folkemusikk.

Utstyrsordning

Komiteen er tilfreds med at det blir en egen tilskuddsordning for utstyr og lokaler for øving og framføring av rytmisk musikk. Komiteen merker seg at tilskuddene til Norgesnettet og til Musikkverkstedordningen slås sammen til én ordning. Komiteen er enig i at man gjennom framtidig forvaltning av den nye ordningen tar i bruk den kompetanse som finnes i Norsk musikkråd og Norgesnettet.

2.4.3 Rikskonsertene

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at Rikskonsertene er en viktig institusjon for produksjon og formidling av kvalitetsmusikk innen mange sjangre til arrangører over hele landet. Rikskonsertene får sine bevilgninger fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett kap. 323 post 1. Flertallet merker seg at Rikskonsertene skal ha et spesielt ansvar for norske musikk- og utøvertradisjoner og stimulere til kunstneriske nyvinninger. Flertallet vil spesielt peke på Rikskonsertenes rolle i produksjon og formidling av landsomfattende skolekonserter og barnehagekonserter, og som nasjonal aktør for musikk i Den kulturelle skolesekken.

2.5 Innretting av tilskuddsordninger/saksbehandling

Komiteen er enig i at det kan være formålstjenlig å dele kriterier for tildeling inn i tre: inngangskriterier, tildelingskriterier og utmålingskriterier.

Komiteen merker seg at meldingen tar til orde for å redusere administrasjon og frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet. Komiteen er enig i at man i den forbindelse må søke å finne og synliggjøre objektive inngangskriterier som bringer klarhet i premissene for tilgang til ordningene, og som kan øke treffsikkerheten. Objektive inngangskriterier kan, som meldingen tar til orde for, være forutsetninger om annen finansiering, forenkling av søknads- og rapporteringsrutiner og tildeling for flere år. Komiteen er enig i dette, men mener også at man må sørge for at ordningene ikke blir utilsiktet eksklusive eller utilgjengelige.

Komiteen legger til grunn at søknadsbehandling for tildeling bygger på faglig kunstnerisk skjønn. Komiteen er enig i at det må legges krav til grunn for saksbehandlingen, som understreket i meldingen:

• forsvarlig saksbehandling

• avgjørelse foretatt av uhildede personer

• saken skal være godt opplyst

• søkerne skal beskyttes mot urimelighet, vilkårlighet og forskjellsbehandling

• partene gis innsyn i saksbehandling og søkerne gis klageadgang.

Komiteen vil peke på at et justert og godt tilskuddssystem som det her legges opp til også kan ha innebygde svakheter. Det er viktig at ordninger som gir bedre samordning og oversiktlighet kan kombineres med desentralisering og spredning av beslutninger og skjønnsutøvelse, som har vært et definert delmål for Løken-utvalgets arbeid.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke at det rytmiske musikkfeltet består av dyktige utøvere som er spredt over hele landet, i store og små miljøer. Skal disse ha lik mulighet i forhold til en stor, sentral tilskuddsordning, må de utvalgene som skal forvalte et skjønn ved tildeling bestå av personer med god kunnskap om hele dette feltet. Det er etter flertallets mening derfor viktig at man ved oppnevning av de utvalgene som skal forestå tildelingene gjennom Norsk kulturråd, sørger for å ivareta god geografisk spredning og for øvrig sikrer at utvalgene består av et mangfold av faglig kompetanse. God rullering av personer som skal forvalte skjønnsmessige tildelinger må etter flertallets mening også ivaretas.

Komiteen er enig i at tilmålingskriteriene kan forsøkes gjort mer objektive.

2.6 Kompetanse og nettverk

2.6.1 Regionale kompetansesentre

Komiteen er tilfreds med at meldingen understreker betydningen av regionale kompetansesentre innen de rytmiske uttrykkene. Komiteen deler departementets syn på at slike sentre bør vokse fram nedenfra og at statlig tilskudd til sentrene skal knyttes opp mot kompetanseutviklende tiltak. Komiteen støtter også meldingens intensjon om å styrke de regionale miljøene og bidra til at det utvikles gode samarbeidsrutiner mellom de ulike sjangrene. Erfaringene med fem regionale jazzsentre er gode, og komiteen er tilfreds med at støtte til disse videreføres. Komiteen merker seg at stortingsmeldingen har referanse til Løken-utvalgets innstilling om at det ikke må etableres konkurrerende kompetansesentra regionalt. Komiteen støtter dette, men understreker at det må være de regionale musikkmiljøenes kvalitet og robusthet som må ligge til grunn for oppbygging av et regionalt senter. I den forbindelse kan det etter komiteens mening være formålstjenlig å definere hva som i denne sammenheng utgjør en region, med tanke på hvor mange regionale sentre det kan være naturlig å satse på.

2.6.2 Samspill nasjonale/regionale sentre

Komiteen vil understreke at det i Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) om å opprette det nasjonale opplevelsessenteret for rock og pop i Trondheim/Namsos, Nasjonal Jazzscene og Riksscena for folkemusikk og folkedans i Oslo, forutsatte utvikling av de regionale miljøene, og en la til grunn at de nasjonale sentrene innen rytmisk musikk skal spille en viktig rolle for utvikling av og samspill med de regionale kompetansesentrene. Komiteen legger til grunn at dette vil være et viktig perspektiv i arbeidet med både nasjonale og regionale kompetansesentra.

2.6.3 Knutepunkt og nettverk

Komiteen vil peke på at St.meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt la inn kriterier for knutepunktinstitusjonenes ansvar som motor i regionalt kulturliv. Festivalene skal bidra til videreutvikling og kompetansebygging for andre festivaler innen egen sjanger og har et ansvar for koordinering og samarbeid som kan bidra til økt profesjonalisering i alle ledd. Komiteen slutter seg til synet på knutepunktinstitusjonenes viktige rolle som nettverksaktører i regionalt og nasjonalt kulturliv.

2.6.4 Internasjonalisering

Komiteen er enig i Løken-utvalgets syn på internasjonalisering, hvor det legges vekt på langsiktig og samordnet innsats mellom aktørene på feltet. Utvalget understreker at norsk musikkbransje står svakt i internasjonal sammenheng, og at dette krever felles innsats. Komiteen vil imidlertid framholde at norsk musikkliv har mange skapende og utøvende kunstnere som holder høyt kunstnerisk nivå, og mange som også lykkes internasjonalt. Komiteen merker seg at både høringsinstanser og utvalget peker på at det særlig er nødvendig med bedre samordning mellom Mic Norsk Musikkinformasjon og Music Export Norway (MEN), og at meldingen framhever dette. Også Utenriksdepartementets tilskudd til internasjonalisering av norsk musikk i utlandet bør ifølge utvalgets forslag samordnes og ses i sammenheng med de andre ordningene på feltet. Komiteen støtter dette.

Komiteen er enig i at innsatsen for et felles nordisk samarbeid på musikkfeltet bør styrkes, og at man også bør ha en samordnet nordisk innsats mot land utenfor Norden.

2.7 Miljø og sikkerhet

Komiteen støtter meldingens intensjon om å fokusere på miljø og sikkerhet i forbindelse med festivaler og konserter. Utforming av arenaer, hensyn til natur og omgivelser, og sikkerhet for personell og publikum i forbindelse med arrangementer, blir en stadig viktigere oppgave.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, peker på at stortingsmeldingen spesielt omtaler problemene med høyt lydnivå på mange konsertarenaer.

Også svartebørshandel med billetter omtales, og et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at forbudet mot prispåslag ved videresalg av billetter allerede har vist seg å ha positiv effekt.

Dette flertallet vil særlig peke på betydningen av at Forbrukerombudet og nettsteder for salg av billetter, som f.eks. FINN.no, samarbeider for å hindre svartebørssalg, og at man har klart å stoppe enkelte bedrifter som tidligere drev med dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det hevdes at forbudet mot salg av billetter med prispåslag har en god effekt. Dette vil disse medlemmer sterkt imøtegå.

Disse medlemmer gjorde 29. mai 2008 et søk på norske Internett-sider og fikk tilbud om billetter til for eksempel Bruce Springsteen-, Def Lepard- og Metallica-konserter i Norge. Prispåslaget var mellom 50 og 200 pst., noe som vel betyr at dette forbudet ikke har hatt noen særlig virkning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre deler ikke flertallets bastante oppfatning av at forbudet mot salg av billetter med prispåslag viser seg å ha positiv effekt, og etterlyser en evaluering av forbudet i sin bredeste form, jf. merknader i Innst. O. nr. 64 (2006–2007). Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med dette på egnet måte.

Komiteen er enig i at meldingen framholder det ansvar konsert- og festivalarrangører har for å sikre at lover og forskrifter blir fulgt. Meldingen vektlegger krav om universell utforming, som skal sikre tilgjengelighet også for personer med nedsatt funksjonsevne. Komiteen støtter dette.