Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Eirin Faldet, Irene Johansen,
Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Høyre,
Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti,
Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet,
Jenny Klinge, og fra Venstre, Inge Hallgeir Solli, er enig
i at bedre tilrettelegging for syklister gir store samfunnsgevinster
når det gjelder trafikksikkerhet, miljø og trafikkavvikling i tillegg
til helsemessige gevinster.
Flertallet vil peke på at forholdene
for syklistene er nå alt for dårlige i det meste av landet. Ulykkesrisikoen
med å sykle er alt for stor. Manglende tilrettelegging, forvirring
om og manglende respekt for trafikkreglene fører til trafikkfarlige
situasjoner for alle trafikantene.
Det er ønskelig og mulig at mange av reisene som
i dag forgår med bil, kan gjennomføres med sykkel. Flertallet mener
derfor at stat og kommune må iverksette en rekke tiltak for legge
til rette for at flere velger sykkelen.
Flertallet mener at det trengs
økt satsing på fysisk tilrettelegging for syklister, bedre opplysning
og opplæring om trafikkreglene for syklister, holdningspåvirkning
både overfor syklister og andre trafikanter, og en rekke andre tiltak.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen vil legge fram forslag til Nasjonal transportplan
for 2010–2019 i løpet av dette året. Dette flertallet mener
at denne planen må inneholde en egen sykkelstrategi med klare tiltak. Representantforslag
nr. 121 omtaler flere gode ideer og tiltak som Regjeringen bør merke
seg og vurdere i arbeidet med transportplanen.
Dette flertallet foreslår derfor
at forslaget vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, peker
på at sykkel kan fungere som et utmerket supplement til andre transportmidler
særlig i byer og tettsteder, men kan for de store grupper reisende
på ingen måte fungere som et hensiktsmessig alternativ til motorisert
transport.
Disse medlemmer vil derfor advare
mot å tillegge sykkelen som transportmiddel en rolle den ikke vil
være i stand til å fylle.
Disse medlemmer vil vise til
at tilrettelegging for bruk av sykkel kan på ingen måte erstatte
behovet for effektive, sikre og miljøvennlige veier. Det er likevel
særlig viktig at moderne veier har skille mellom myke og harde trafikanter,
og at slikt skille er mest mulig gjennomgående. Disse medlemmer peker
også på at det er viktig å tilby muligheter for transport og rekreasjon
både for syklende og for gående på egne veinett.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å peke på de mange uhell som rapporteres i forbindelse
med bruk av sykkel, og den store andel skader som skyldes uhell
uten at andre trafikanter er direkte innblandet.
Disse medlemmer har merket seg
at sykkelrelaterte skader øker kraftig i månedene april og mai,
og at syklister har den høyeste skaderisiko av alle trafikantgrupper;
hele 40 ganger så høy som bilførere. Disse medlemmer har
videre merket seg tall fra Personskaderegisteret som viser at det
hvert år er 9 000 syklister som trenger behandling på sykehus eller
hos legevakt. Av dette totalantallet omfattes hele 3 000 av hodeskader
der halvparten av hodeskadene rammer barn i alderen 4 til 14 år.
Disse medlemmer viser til at
sykkelhjelm er en billig og effektiv livredder. Disse medlemmer mener
derfor at det er bekymringsfullt at bare én av tre bruker hjelm. Disse
medlemmer understreker et klart behov for holdningsendringer
hos voksne for å øke bruk av sykkelhjelm, særlig blant barn vesentlig.
Disse medlemmer har også merket
seg tall fra Oslo legevakt som viser et stort antall skader blant
syklister, og at både Vegvesen og Legevakt regner med at mørketallene
er store. Disse medlemmene har fra Legevaktens registrering merket
seg at et stort antall sykkelulykker skjer på vanlig vei, på tørr
vei og i dagslys. Disse medlemmer har videre merket
seg at mange av de syklistene som kommer til legevakten i Oslo for
å behandle skade, stort sett synes å være enige om at det sykles
for fort og at et øyeblikks uoppmerksomhet fort kan gi skade.
Disse medlemmer understreker
på denne bakgrunn at syklistene selvsagt må følge gjeldende trafikkregler,
og ikke minst opptre med alminnelig aktsomhet i trafikken enten
de sykler på vei med blandet trafikk eller på egen gang og sykkelvei.
Disse medlemmer peker på at gang-
og sykkelveier er et viktig trafikksikkerhetstiltak i hele landet
i forbindelse med ferdsel mellom hjem og hhv. skole, arbeidsplass
og fritidsaktivitet. Disse medlemmer peker på at
gang- og sykkelveier sammen med annen tilrettelegging for bruk av
sykkel, også kan legge til rette for bruk av sykkel som transportmessig
supplement og derved en viss transportmessig betydning i de største
byene. Disse medlemmer peker på at dette må gjenspeiles
i planer, investerings- og driftsbudsjetter.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene på ingen måte står i forhold til behovet når det gjelder
gang- og sykkelvei, i likhet med de øvrige bevilgningene til investeringer
og drift til effektive, sikre og miljøvennlige veier.
Disse medlemmer vil komme tilbake
til dette området i forbindelse med behandling av forslag til ny
NTP 2010–2019.
Disse medlemmer foreslår at forslaget vedlegges
protokollen.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at det allerede finnes en nasjonal
sykkelstrategi og at strategien ble revidert som grunnlag for transportetatens
forslag til Nasjonal transportplan 2010–2019. Likevel må man erkjenne
at det er manglende oppfølging av nasjonal sykkelstrategi, både
nasjonalt og lokalt. Problemet er ikke mangel på gode intensjoner
for bedre tilrettelegging for syklister, men manglende oppfølging gjennom
konkrete tiltak. Som det pekes på i Representantforslag nr. 121
er det fremdeles, fem år etter at nasjonal sykkelstrategi ble utarbeidet,
langt fram til delmålet om at åtte prosent av alle reiser i Norge
skal foretas med sykkel. For å nå delmålet må satsingen intensiveres.
Disse medlemmer mener bedre tilrettelegging
for sykkeltrafikk i Norge krever en differensiert politikk med målrettet
innsats på flere områder. Det er derfor nødvendig med en forpliktende
handlingsplan med konkrete tiltak på flere felt. Bedre tilrettelegging
for syklister krever tiltak som berører flere departement og sektorer,
herunder miljø og helse. De fleste av tiltakene som transportetatene
anbefaler i nasjonal sykkelstrategi, jf. etatenes forslag til NTP
2010–2019, ligger utenfor virkeområdet for Nasjonal transportplan.
Disse medlemmer mener derfor
en egen handlingsplan er det rette verktøyet for å følge opp en
tverrdepartemental innsats. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen handlingsplan
med forslag til tiltak for bedre tilrettelegging for syklister i
byer og tettsteder."
Disse medlemmer mener det allerede
fra og med budsjettåret 2009 kan etableres en statlig støtteordning
for kommuner og fylkeskommuner, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for kollektivtrafikk, med formål å stimulere til at flere reisende
kan velge sykkel som fremkomstmiddel. Disse medlemmer peker
på at dette er en ordning som kan ha svært positiv effekt, og at
dette tiltaket kan vedtas uavhengig av Nasjonal transportplan 2010–2019. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen etablere en statlig støtteordning
for kommuner og fylkeskommuner, etter modell fra den statlige belønningsordningen
for kollektivtrafikk, med formål å stimulere til at flere reisende
kan velge sykkel som fremkomstmiddel."
Disse medlemmer viser til at
transportetatene, i nasjonal sykkelstrategi fra juli 2007, anbefalte
at reglene for kjøregodtgjørelse for sykkel skulle utformes slik
at det ble mer lønnsomt å bruke sykkel. Disse medlemmer mener
det er uheldig at kjøregodtgjørelse for sykkel kun gjelder for reiser
over fem kilometer, da det er ønskelig å stimulere til økt bruk
av sykkel på kortere reiser. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre regelverket
i statens regler for kjøregodtgjørelse, slik at godtgjørelse for
bruk av sykkel i tjenestereiser blir gjeldende fra første kilometer
slik det gjelder for bruk av bil til tjenestereiser."
Disse medlemmer understreker
kommunenes ansvar for å sikre en sammenhengende grønnstruktur og
et sammenhengende gang- og sykkelveinett.
Disse medlemmer mener det trengs
tydeligere nasjonale retningslinjer som sikrer at kommunene iverksetter
tiltak som legger forholdene bedre tilrette for syklister.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) Om lov om
byggesaksbehandling (plan og bygningsloven, plandelen) der det i
kapittel 3-1-2 heter at:
"Arealplaner bør gi muligheter for å sikre traseer for
kollektivtransport, sykkel og gange, og fastlegge kollektivknutepunkter
med tilrettelegging for overgang mellom ruter og transportformer."
Dette medlem mener det kommunale
ansvaret for å legge til rette for syklister bør forsterkes og gis
en tydeligere lovforankring. Kommunene bør ha plikt til å utarbeide
arealplaner som sikrer et sammenhengende gang- og sykkelveinett.
Dette medlem viser til at § 11-7,
arealformål, i kommuneplanens arealdel blant annet omhandler grønnstruktur
med underformål "turdrag". Dette kan inkludere et sammenhengende
gang- og sykkelveinett.
Dette medlem peker på at hensyn
til gang- og sykkelveinett også kan spesifiseres i § 11-8, hensynssoner,
på linje med hensyn til grønnstruktur. § 12-5, arealformål i reguleringsplan,
kan på samme måte få en presisering om grønnstruktur og turdrag
inkludert gang- og sykkelveinett.
På denne bakgrunn fremmer dette medlem følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at kommunene
får et tydeligere lovforankret ansvar for bedre tilrettelegging
for syklister, blant annet gjennom spesifiserte krav til sammenhengende sykkelveier,
og å legge dette frem for Stortinget på egnet måte."
Komiteens medlem fra Venstre vil
peke på at den konkrete oppfølgingen av planer og strategier skjer
gjennom bevilgninger over de årlige budsjettene, og vil i den forbindelse
vise til Venstres alternative statsbudsjett for 2008 hvor Venstre
foreslo 50 mill. kroner i satsing på gang- og sykkelveger utover
Regjeringens forslag. Dette medlem vil også vise
til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2008 hvor Venstre
vil foreslå å øke satsingen på trafikksikkerhetstiltak og gang-
og sykkelveger med 40 mill. kroner.
Dette medlem støtter forslaget
om en egen handlingsplan for bedre tilrettelegging for syklister,
og forutsetter at denne blant annet innarbeides i NTP.