Stortingsmeldingen om nordisk samarbeid fremlegges
av Regjeringens samarbeidsminister. Meldingen orienterer i kapittel
2 om aktuelle saker i det nordiske samarbeidet, hvor globalisering
og grensehinder er trukket frem. Kapittel 3 ser på samarbeidet med
Nordens naboer. Kapittel 4 er viet samarbeidet innenfor faglige
områder. Kapittel 5 orienterer om annet nordisk regjeringssamarbeid,
bl.a. utenriks- og forsvarspolitisk samarbeid.
Regjeringen fremholder at den prioriterer det nordiske
samarbeidet. Norden, nabo- og nordområdene danner et naturlig utgangspunkt
for hovedprioriteringer i norsk utenrikspolitikk. I Soria Moria-erklæringen
heter det at Regjeringen legger særlig vekt på dialog med de nordiske landene
og ønsker å utvikle potensialet i samarbeidet, også sett i forhold
til europeiske spørsmål. Norden som region, med sitt kultur- og
språkfellesskap, har gode forutsetninger for å forene krefter i
møte med fremtidens utfordringer.
Det fremgår av meldingen at det nordiske samarbeidet
er gjenstand for en ny dynamikk med stor bredde og nye initiativer.
Statsministrenes erklæring fra 2007 ga med sitt globaliseringsinitiativ
retning til et fordypet samarbeid om utfordringer landene står overfor.
De nordiske statsministrene la de overordnede føringene
for en fornyet, fellesnordisk innsats for å møte globaliseringen
på sitt sommermøte i Punkaharju i juni 2007. De politiske satsingene fremmer
forskning, innovasjon, klima, energi og miljø. 14 konkrete forslag
er til bearbeiding i de respektive fagkomiteer eller arbeidsgrupper.
I løpet av høsten 2008 vil det bli tatt beslutninger vedrørende
implementering og oppfølging. Globaliseringsaktivitetene skal i
hovedsak finansieres innenfor den gjeldende budsjettrammen i Nordisk
Ministerråd, men forventes å utløse tilleggsmidler fra andre kilder.
Det foreslåtte toppforskningsprogrammet skal ha fokus på klima,
energi og miljø med helse og velferd som neste steg. I tillegg til
nordiske og nasjonale midler vil dette programmet måtte finansieres gjennom
synergikoblinger til næringsliv, EU-programmer og andre kilder.
Et Globaliseringsforum samlet de nordiske statsministre, næringsliv
og forskningsmiljøer 8.–9. april 2008. Målsettingen med forumet
var å stimulere til bred diskusjon om nordisk tilnærming til globaliseringens
utfordringer og muligheter. Det neste Globaliseringsforum vil finne
sted på Island i slutten av februar 2009.
Innenfor rammen av Nordisk Ministerråd har det vært
gjennomført en lang rekke initiativer de senere år for å sikre at
nordiske innbyggere kan bevege seg mest mulig fritt og ubesværet
mellom landene. Arbeidet ledes nå av et Grensehinderforum under
ledelse av den finske ambassadøren Ole Norrback. Han rapporterer sammen
med Nordisk Ministerråds generalsekretær til de nordiske statsministrene. Tidligere
stortingsrepresentant, fiskeri- og samarbeidsminister, riksrevisor
Bjarne Mørk Eidem er norsk representant i Grensehinderforum. Dette
forumet skal også trekke på erfaringer fra det bilaterale grensehinderarbeidet.
Det er derfor etablert en norsk-svensk arbeidsgruppe under ledelse
av de to lands representanter i forumet. Målsettingen er å hente
frem eksempler på bilaterale hindre og bidra med konkrete løsningsforslag.
Arbeidsgruppen hadde sitt første møte i juni 2008. De nordiske finansministrene
hadde høsten 2007 en erfaringsutveksling omkring pendlingen i de
nordiske arbeidsmarkedene, og konstaterte at det fortsatt er gjenværende
grensehindre som svekker mobiliteten på arbeidsmarkedet.
Når det gjelder retten til uførepensjon, har
det vært foreslått å la vurderingen av uføregrad i ett land gjelde
også i et annet nordisk land, men Regjeringen sier i meldingen at
det neppe kan anses realistisk å få til en sammenfallende uførevurdering
i landene eller at landene i det minste skal godta hverandres vurderinger
på dette punktet. Det er derfor lagt vekt på å utvikle en samarbeidsmodell
for å styrke den administrative samhandlingen og få en mer samkjørt,
rask og effektiv behandling av disse sakene innen Norden. Videre
er det opprettet en nordisk internettbasert portal om trygdeytelser
i Norden (www.nordsoc.org).
Grensetjenesten – Morokulien er et grense- og myndighetsoverskridende
samarbeid for å lette økonomisk aktivitet og vekst på begge sider
av den svensk-norske grensen. Virksomheten blir fra norsk side finansiert
over de tre mest relevante departementene Arbeids- og inkluderings-,
Kommunal- og regional- og Nærings- og handelsdepartementet. Det
er også bidrag fra lokale og regionale myndigheter og aktører.
Statsministrene har det overordnede ansvar for det
nordiske regjeringssamarbeidet. Siden forrige stortingsmelding om
nordisk samarbeid har det vært tre møter mellom statsministrene.
De har gjentatt sitt engasjement for en samlet, nordisk innsats
i møte med en globalisert verden. Når det gjelder avvikling av grensehindringer
mellom de nordiske landene, har statsministrene besluttet at det
årlig skal legges frem en oversikt over aktuelle grensehindringer
og løsningsalternativer på statsministrenes møte ved sesjonen.
Samarbeidsministrene møtes fem ganger årlig,
i 2008 under det svenske formannskapet. Fornyings- og administrasjonsminister
Heidi Grande Røys har vært nordisk samarbeidsminister siden oktober
2005. Samarbeidsministrene koordinerer det nordiske regjeringssamarbeidet.
Et viktig ansvarsområde er ministerrådsbudsjettet og økonomistyring.
Som et resultat av statsministrenes globaliseringssatsning
ble det for 2008 avsatt 60 mill. danske kroner i en globaliseringspott.
I budsjettforslaget for 2009 foreslår man å opprettholde budsjettet
på samme nivå som i 2007 og 2008, i underkant av 860 mill. danske
kroner. Forslaget om at globaliseringsinitiativene videreføres i
2009 med 60 mill. danske kroner, innebærer reduksjoner innenfor
alle sektorområder i budsjettet på 2–10 pst.
Samarbeidsministrene vedtok på sitt møte på Åland
i september 2007 å styrke de selvstyrte områdenes deltakelse i det
nordiske samarbeidet innenfor rammen av Helsingfors-avtalen. Det
innebærer at de selvstyrte områdene på visse områder vil likestilles
med de nordiske landene når det gjelder arbeidet i Nordisk Ministerråd.
Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid omfatter
samarbeid med Nordvest-Russland, Estland, Latvia og Litauen og med
andre regionale råd, Barentsrådet, Østersjørådet og Arktisk råd. Samarbeidet
omfatter også innsatser overfor Hviterussland.
Nordisk Ministerråd har et eget Russlandsprogram
med fokus på nettverksbygging og kunnskapsoverføring. Det retter
seg mot organisasjoner og myndigheter i Norden og Russland. Ministerrådets
russlandssamarbeid er knyttet tett opp til EUs politikk og understøtter
Den nordlige dimensjon hvor Ministerrådet er deltaker. Fra norsk
side legges det stor vekt på å styrke Nordisk Ministerråds dialog
og samarbeid med Nordvest-Russland.
Nordisk Ministerråd samarbeider med EU om demokratistøtte
for Hviterussland gjennom støtte til eksiluniversitetet European
Humanities University (EHU) i Vilnius. Hittil har EHU vært støttet
fra Nordisk Ministerråd, Europakommisjonen og bilateralt fra enkelte
nordiske land, bl.a. Norge, og administrert av Ministerrådets kontor i
Vilnius.
De baltiske land og Polen er trukket direkte
med i det nordiske samarbeidet på arbeidslivsområdet gjennom deltakelse
i en såkalt EU-informasjonsgruppe under embetskomiteen for arbeidsliv.
Nordatlantsamarbeidet (NORA) vil i 2009 fortsatt
sette søkelyset på klimaendringenes betydning for samarbeidslandenes
havbaserte økonomi og næringsliv og slik bidra til den pågående
klimadebatten. Utviklingen av nabolandssamarbeidet med NORA-landenes
naboregioner i vest (Canada og Skottland) vil være blant de prioriterte
innsatsområdene i 2009.
I mai ble det avholdt et nordisk-baltisk kulturministermøte,
der hovedtemaet var etablering av et nordisk-baltisk mobilitets-
og residensprogram fra 2009. I mobilitets- og utvekslingsprogrammet
Nordplus (utdanning) for perioden 2008–2011 deltar nå Estland, Latvia
og Litauen på lik linje med de nordiske land.
I samspill med landene og andre regionale råd spiller
Nordisk Ministerråd en aktiv rolle i helse- og sosialsamarbeidet
i Nordens nærområder. Nordisk Ministerråd har særlig innrettet sine innsatser
mot menneskehandel og for utsatte barn og unge. En annen viktig
samarbeidsstruktur er Barentsrådets arbeidsgruppe for helse og sosiale
saker. Ved siden av koordinering av bilaterale innsatser gjennomfører
arbeidsgruppen et program mot hiv/aids, og utvikler en satsing mot
utsatte barn og unge.
Den nordlige dimensjon er en møteplass i utvikling.
Den kan styrke de integrasjonsprosessene som pågår mellom Russland
og Europa. EU, Russland, Island og Norge er likeverdige partnere,
og Nordisk Ministerråd og de andre regionale råd og internasjonale finansieringsinstitusjoner
(IFI) er deltakere.
De mest vellykkede og største prosjektene er gjennomført
i regi av miljøpartnerskapet (NDEP). Det er konkret drøftet å opprette
et nytt partnerskap for transport og logistikk. Det har også kommet
forslag om et partnerskap for kultur.
Danmark har formannskapet 2008–2009 og er sterkt
engasjert i å gjennomføre reformen av Østersjørådet som ble vedtatt
i juni 2008, med følgende prioriteringer: miljø, energi, utdanning, økonomisk
utvikling og samarbeid, samt sivil sikkerhet for borgerne i regionen.
Østersjørådet vil i økende grad bli utviklet til en mer prosjektbasert
organisasjon. Norge har sluttet opp om reformprosessen og har blant
annet pekt på hvor viktig det er å trekke med de mange aktører som arbeider
for utvikling av regionen, som det lokale og fylkeskommunale nivået
og parlamentarikersiden. Norge har også hilst velkommen EUs beslutning
om å utarbeide en egen Østersjøstrategi. En EU-strategi vil imidlertid ikke
omfatte Russland, Norge og Island, som alle er medlemmer av Østersjørådet.
Fra norsk side er det derfor lagt vekt på at de tre land, samt Østersjørådet
som organisasjon, blir trukket med i arbeidet med strategien. Den
nordlige dimensjon er en passende ramme for informasjon om fremgangen
i arbeidet med strategien og for eventuelle konkrete innspill i
prosessen.
Medlemmer i Barentsrådet er Danmark, Finland, Island,
Norge, Russland, Sverige og Europakommisjonen. Ni land har observatørstatus.
Tretten fylker eller tilsvarende regionale enheter utgjør Regionrådet
sammen med representanter for de tre urfolkene i regionen, samer,
nenetser og vepser. Lokale og regionale aktører spiller i dette samarbeidet
en viktig utenrikspolitisk rolle. For Norge er tilhøvet til Russland
en viktig utenrikspolitisk side ved Barentssamarbeidet.
Fra januar i år har et internasjonalt Barentssekretariat
vært i drift i Kirkenes. Det skal støtte arbeidet på alle nivåer.
I regi av Barentsrådet er det etablert en komité som behandler grenseoverskridende
redningsfaglige spørsmål i Barentsregionen. Det er blitt utarbeidet
en redningsavtale for Barentsregionen. Avtalen forventes undertegnet
i løpet av 2008. Øvelse Barents Rescue 2009 vil avholdes i Murmansk
høsten 2009.
Arktisk råd er det eneste regionale samarbeidsorganet
som omfatter alle de åtte arktiske landene; de fem nordiske, USA,
Canada og Russland. Rådet har i tillegg "permanente deltakere" som
representerer urfolkene i den arktiske regionen. Arktisk råd er
et forum der de nordiske landene møter sine store naboer i øst og
vest, og der de kan trekke disse med for å løse felles problemer.
Politikken til både Russland og USA i de nordlige områdene er svært
viktig for Norge. Det er i norsk interesse å utdype og videreutvikle samarbeidet
i Arktisk råd som et organ for sirkumpolart samarbeid.
Norge har nå formannskapet i Arktisk råd. Formannskapsprogrammet
er laget i samråd med Danmark og Sverige, som er de to neste formennene
etter Norge. Formannskapet i Arktisk råd vil være et viktig virkemiddel
for å dele erfaringene fra norsk ressursforvaltning i nord. Norge leder
et samarbeidsprosjekt for å samle erfaringene til medlemslanda i
økosystembasert ressursforvaltning innenfor det arktiske område.
På ministermøtet i Arktisk råd i Salekhard i oktober 2006 var man
enig om å fortsette arbeidet med innhenting av kunnskap om klimaendringene. Norge
har derfor satt i gang et prosjekt for vurdering av status og konsekvenser
av klimaendringene i de isfylte områdene i nord.
En viktig del av det norsk-dansk-svenske samarbeidet
i Arktisk råd er etableringen av et felles sekretariat i Tromsø
frem til 2013. Sekretariatet har tre internasjonalt ansatte og er
operativt fra høsten 2007.
Det nordiske samarbeidet gir en viktig ramme for
å koordinere nordisk europapolitikk, og europaspørsmål inngår derfor
som en fast del av dagsordenene for nordiske og nordisk-baltiske ministermøter.
Norge deltar også jevnlig på nordiske eller nordisk-baltiske formøter
før EUs rådsmøter. Dette gjelder særlig rådsmøter om miljø, energi
og samferdsel. Sett fra norsk side er det særlig viktig å sørge
for at europapolitiske saker med relevans for Norge blir diskutert
i nordisk krets på et tidlig tidspunkt. Det er derfor viktig at
norske myndigheter på alle nivåer fortsetter arbeidet med å utvide
og utdype kontaktnettverket i nordiske EU-kretser. For Norge er det
viktig at vi opprettholder de nordiske modellene på områder der
EU etablerer og videreutvikler tilsvarende samarbeid. Ved å sikre
at det nordiske samarbeidet er velfungerende og attraktivt, kan
vi bidra til at de nordiske EU-medlemslandene viderefører dette,
selv når lignende samarbeid forsterkes på EU-nivå. Når andre nordiske
land har formannskapet i EU blir det nære nordiske samarbeidet ekstra
viktig for Norge. Inngangsporten til sentrale EU-prosesser blir
ofte enklere med et nordisk naboland ved EU-roret.
De nordiske kulturministrene har igangsatt et
arbeid for å fremme kultur som selvstendig profileringsområde i
det nordiske globaliseringsprosjektet. De nordiske språkene utsettes
for stadig økende utfordringer i en globalisert verden og taper
gradvis terreng i forhold til engelsk. I stortingsmeldingen om ny
språkpolitikk nevnes en rekke mulige tiltak for å styrke den nordiske
språkforståelsen, bl.a. formidlingsprogrammer i folkebibliotekene
om nabolandslitteratur for barn og voksne; styrke formidling av
nordiske film- og tv-produksjoner i Norden og flere nordiske samproduksjoner
for film og fjernsyn; utvikling og formidling av dataspill på andre
nordiske språk og utvidet nordisk samarbeid om språkressurser.
Hovedfokus på kulturområdet i Nordisk Ministerråd
har vært konsolidering av den nye strukturen for kultursamarbeidet
som vil styrke kulturaktørene, og det legges opp til bred involvering
fra alle aktører i det nordiske kultursamarbeidet. Nordisk kulturfond
støtter et bredt felt av kulturprosjekter initiert og utført av
både profesjonelle og amatører. Ved siden av bidragsvirksomheten
har fondet som satsing "Årets nordiske utstilling", der fondet annethvert
år bevilger et tilskudd til et større utstillingsprosjekt. Fondets
styre har utpekt utstillingen "Impact – Art in the Age of Climate
Change" til årets nordiske utstilling 2009–2010. Åpning av utstillingen
vil finne sted under FNs globale klimatoppmøte i København i 2009.
Nordisk samarbeid om utdanning skjer i stor grad
innenfor rammen av Nordisk Ministerråds mobilitets- og nettverksprogram
Nordplus’ rammeprogram. Det nye programmet, utvidet til å omfatte
de tre baltiske land som fullverdige, betalende deltakere, startet
opp i 2008. Innenfor høyere utdanning er det nye Nordisk Master-programmet
et viktig element. Masterprogrammer ble utlyst i 2007 og dekker
så ulike områder som eldreforskning, computerteknologi, religionenes
røtter i Europa, energiforskning, plantesykdommer samt havmiljø
og klimaendringer.
En komparativ studie av nordisk lærerutdanning igangsettes
i 2008. En forstudie om leseferdighetene hos voksne ble lagt frem
i 2007 som grunnlag for en hovedstudie, som starter i 2008.
Norge støtter aktivt opp om den sterke vektleggingen
av forskning og innovasjon i det nordiske samarbeidet, bl.a. ved
etableringen av NordForsk og Nordisk Innovasjonssenter (NICe) som
de sentrale samarbeidsinstitusjonene på nordisk nivå. De nasjonale
forskningsrådene er de sentrale aktørene i NordForsk. Det nordiske
samarbeidet bygger på nasjonale prioriteringer på områder hvor nordisk
samarbeid utgjør en merverdi. Det er etablert 16 sentre for fremragende
forskning (Nordic Centres of Excellence, NCoE) innenfor områdene
helse, velferd, global change, molekylær medisin og humaniora/samfunnsfag.
Statsministrene anbefalte på sitt møte i Punkaharju
i 2007 å etablere et nordisk toppforskningsprogram innen klima,
energi og miljø. En arbeidsgruppe har fremmet forslag om et tettere forskningssamarbeid
om polarforskning i Arktis. Regjeringen støtter opp om disse initiativene. Samlet
gir de sterke føringer på det nordiske samarbeidet i årene som kommer,
og vil kreve samordning mellom de ulike områdene i Nordisk Ministerråd.
En egen nordisk arbeidsgruppe er opprettet for
å bistå i forberedelsene av klimakonferansen i København (COP 15)
i slutten av 2009. Konkret vil denne arbeidsgruppen gjennomføre
en rekke utredninger og prosjekter, samt avholde møter og konferanser
for å bidra til en best mulig forberedelse av klimakonferansen.
Da viktige premisser for forhandlingene på klimakonferansen i København
vil bli lagt på årets klimakonferanse (COP 14) i Polen i desember,
har de nordiske land også innledet et samarbeid med Polen på dette
området.
Under det svenske formannskapet i 2008 har fokus
vært på implementeringen av kjemikalieregelverket REACH som nå er
på plass, og at Norden fortsatt skal være en drivkraft i arbeidet
med å få på plass et globalt samarbeid om kvikksølv og andre tungmetaller.
Sverige har også gitt prioritet til arbeidet med havforurensning
hvor fokus særlig er satt på situasjonen i Østersjøen.
Det er utarbeidet et utkast til et nytt regionalpolitisk
samarbeidsprogram for perioden 2009–2012. Hovedbudskapet i programmet
er at det fortsatt vil bli lagt vekt på å se det nordiske samarbeidet
i sammenheng med det omfattende europeiske samarbeidet på regionalsektoren.
I forhold til de rammer for energipolitikken
som utvikles gjennom EU/EØS, er det behov for et nordisk samarbeid
i alle faser av utforming av politikk og regelverk. I 2007 og 2008
har det vært et samarbeid om forslaget til energimarkedspakke samt
forslaget til energi- og klimapakke.
En prioritering av det nordiske elektrisitetssamarbeidet
anses som spesielt viktig, og samarbeidet på kraftområdet har resultert
i en styrket forsyningssikkerhet og en bedre utnyttelse av de samlede
nordiske kraftressursene, samt økte investeringer i overføringsforbindelser
mellom landene og økt transparens i markedet.
Det er etablert et velfungerende nordisk samarbeid
om energiforskning. Nordisk Energiforskning (NEF) er en institusjon
under Nordisk Ministerråd lokalisert i Oslo. Nordisk Energiforskning
samfinansieres av de nordiske landene med ca. 29 mill. kroner årlig.
Arbeidet med oppfølging av Svolvær-erklæringen
fra 2006 om bekjempelse av UUU-fisket (ulovlig, urapportert og uregulert
fiske) har stor oppmerksomhet. Norge har, med støtte fra Nordisk
Ministerråd, finansiert en uavhengig, faglig utredning som grunnlag
for kommende FAO-forhandlinger om en global avtale om havnestatskontroll
for landing av fisk. Gjennom nordisk samarbeid har en bidratt til
utvikling av et fagmiljø og en faglig debatt som på sikt vil kunne
bli et konkurransefortrinn for nordisk fiskerinæring.
Klimaspørsmål er nå en viktig sak i fiskerisammenheng,
og det er etablert nordiske forskningsprosjekter på området som
vil kunne bidra til å sette marine problemstillinger på dagsorden
på klimatoppmøtet i København i 2009.
Som oppfølging av erklæringen om sel i Østersjøen
som de nordiske og de baltiske ministre vedtok i november 2006,
har man avholdt konferanser og fremmet en dialog om forvaltning
av sel og utvikling av et marked for selprodukter. For norsk selfangst
er det nyttig at flere land engasjerer seg aktivt i arbeidet med
å forsvare bærekraftig bruk av tilgjengelige marine ressurser.
Nordisk Genressurssenter (NordGen) ble etablert
1. januar 2008. Det nordiske genresurssamarbeidet, som tidligere
omfattet virksomhet i Nordisk Genbank for planter, Nordisk Genbank Husdyr
og i Nordiske skogbruks frø- og planteråd, er nå samordnet i NordGen.
Det nye sikkerhetslageret på Svalbard for frø (Svalbard
Global Seed Vault) ble åpnet 28. februar 2008 under bred deltakelse
fra verdenspressen og faginstitusjoner. Frøhvelvet er allerede en
stor suksess. Frøhvelvet er utformet for å oppbevare duplikatorer
av frøsamlinger i genbanker slik at tilsvarende frø kan hentes frem i
tilfelle katastrofer, ulykker etc. som fører til tap av de ordinære
samlinger. Svalbard Global Seed Vault er et sentralt og betydningsfullt
bidrag til sikring av biologisk mangfold i landbruket, spesielt
for utviklingsland, og imøteses med stor interesse i FAO. NordGen
har ansvaret for daglig drift og administrasjon.
Det treårige programmet for Ny Nordisk Mat 2007–2009
er blitt populært i de nordiske landene. Det gir nye muligheter
for utvikling av lokal og regional mat, matkultur, regional utvikling
og verdiskaping samt profilering av nordisk mat og matkultur både
nasjonalt og internasjonalt. Det bidrar til å profilere nordisk mat
og matkultur på den internasjonale arenaen. Det er etablert med
en egen nordisk styringsgruppe med norsk ledelse.
For å motvirke skatteflukt vedtok de nordiske
finansministrene i 2006 å samarbeide om å inngå avtaler med skatteparadis
om informasjonsutveksling. I oktober 2007 ble den første avtalen
undertegnet med Isle of Man. Avtalen ble godkjent av Stortinget
29. april 2008 og vil tre i kraft med det første. Det er ventet
at det vil bli undertegnet avtaler med Jersey og Guernsey i forbindelse
med finansministermøtet i oktober i 2008.
Som et ledd i moderniseringen av Nordisk Ministerråd,
besluttet de nordiske sosial- og helseministrene i juni 2008 å etablere
en ny institusjon på det sosiale området med styre i Stockholm, hvor
Nordisk samarbeidsorgan for handikapspørsmål, Nordisk utviklingssenter
for hjelpemidler og Nordisk utdanningssenter for utvikling av sosial
service inngår. Nordisk senter for alkohol- og narkotikaforskning
og Nordisk utdanningssenter for døvblinde omdannes til datterinstitusjoner
under den nye institusjonen. Nordisk høgskole for folkehelsevitenskap
i Göteborg består som institusjon på helseområdet.
En arbeidsgruppe om regulering av internordiske
trygdespørsmål ble opprettet i april 2008 og skal se på nødvendige
endringer i forbindelse med en ny EF-forordning som etter planen
kommer i 2010. Europarådet og Nordisk Ministerråd har startet et
samarbeid der målet er å bedre situasjonen for personer med nedsatt
funksjonsevne i nordområdene.
For å styrke samarbeidet mellom de nordiske landene
ved kriser og katastrofer i utlandet har en arbeidsgruppe anbefalt
et formalisert samarbeid innenfor områdene koordinering av forebyggende
tiltak, varslingsrutiner, gjennomføring av redningsarbeidet, etikk,
rapportering, evaluering, kommunikasjon og informasjonsutveksling,
samt internasjonalt samarbeid.
De nordiske sosial- og helseministrene ble i
januar 2008 enige om et tettere samarbeid om spørsmål som berører
den nasjonale beredskapen mot spredning av pandemisk influensa.
Felles nordisk produksjon av influensavaksine er på det nåværende
tidspunkt ikke aktuelt, fordi det i dagens situasjon er knyttet
for stor usikkerhet til de teknologiske forutsetningene for egen vaksineproduksjon.
Ministerrådet har vedtatt en erklæring om markedsføring
av og tilgang til mat for barn og ungdommer. Formålet er å utarbeide
felles, frivillige etiske regler for å avgrense markedsføringen
av usunne næringsmidler til barn og unge.
Det felles nordiske, veterinære beredskapssamarbeidet
har hatt høy prioritet siden strategiplanen ble vedtatt i 2006.
Målsettingen er å styrke forberedelsene de nordiske og baltiske landene
gjør på dyrehelseområdet, medregnet felles nedkjempingsstrategier,
felles opplæring og felles bruk av ressurser og utstyr. Prinsippene for
en avtale som skal sikre felles rammebetingelser ved rekvirering
av personell fra de andre nordiske og baltiske landene under kriser
på dyrehelseområdet, er utviklet, og en felles nordisk-baltisk beredskapsøvelse
på Bluetongue ble holdt i mai 2008.
Det nordiske politisamarbeidet er et velfungerende
og ubyråkratisk samarbeid, og karakteriseres ved at lokal politimyndighet
i utstrakt omfang kan forholde seg direkte til lokal politimyndighet
i et annet nordisk land. Politi og Toll i Norden (PTN) er et samarbeid
med utstasjonering av sambandsmenn på ulike steder i verden. På
anmodning bistår sambandsmennene både vertslandet og de nordiske
landenes myndigheter til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Som
et viktig virkemiddel for utvikling av samarbeidet er det etablert
faste årlige møter mellom de nordiske lands rikspolitisjefer.
De nordiske riksadvokater har etablert et nettverk
for samarbeid og utvikling innenfor påtalesamarbeid. Regionaliseringen
av samarbeidet til å omfatte øvrige østersjøland har bidratt til
at løsninger for bekjempelse av kriminalitet i et videre perspektiv.
Det rettslige samarbeidet mellom de nordiske landene
fungerer godt, med en enklere og mer uformell samarbeidsform enn
det vi har med andre land. Også når det gjelder utlevering av lovbrytere
er det et tett samarbeid mellom de nordiske landene.
Det nordiske redningstjenestesamarbeidet NORDRED
bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Sverige, Island
og Norge om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller
begrense skader på mennesker, eiendom eller miljø ved ulykkeshendelser.
Det er viktig at havområdene mellom Norge og Island
blir dekket av tilstrekkelig kapasitet som trygger aktivitetene
i dette ressursrike området, samt at de norske interessene i nordområdene blir
ivaretatt. Norge har derfor inngått en samarbeidsavtale med Island
for å finne ut om det vil være gunstig å gjøre en felles anskaffelse
av nye redningshelikoptre.
Samarbeid med den frivillige sektoren er viktig
i nordisk sammenheng. Det gjelder særlig Foreningen Norden som skaper
møteplasser og styrker den folkelige forankringen av det nordiske
samarbeidet. Foreningen Norden administrerer bl.a. Norden i Fokus,
Hallo Norden og Nordjobb. Regjeringen vil ta initiativ på nordisk nivå
for å se på mulighetene for å øke oppmerksomheten om frivillig sektors
betydning, utvikling og utfordringer.
Norge, Finland og Sverige utdyper nå samarbeidet
om spørsmål som berører våre felles utfordringer i nordområdene,
både med hensyn til nye utfordringer som klima, energi og miljø,
og med hensyn til vårt naboskap med Russland. Videre styrkes samarbeid
med Danmark og Island om spørsmål som berører det nordlige Atlanterhav
og Arktis. Det særlige sikkerhetspolitiske samarbeidet med Island videreutvikles,
og dette ses i sammenheng med Regjeringens ambisjon om å styrke
NATOs og de allierte lands oppmerksomhet om de særlige utfordringer
vi står overfor i nordområdene.
De nordiske utenriksministrene har igangsatt
en uavhengig studie som skal se på hvordan det nordiske utenriks-
og sikkerhetspolitiske samarbeidet kan utvikles og fordypes de neste
10–15 årene. Tidligere utenriks- og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg
er anmodet om å ta ansvar for utarbeidelsen av studien, som etter
planen skal foreligge innen årets utgang.
Nordisk sikkerhetspolitisk dialog og samarbeid er
betydelig styrket de siste årene. Tidligere sikkerhetspolitiske
skillelinjer i Norden er endret til et samarbeidsrom av muligheter.
Det er Regjeringens ambisjon å utvikle dette samarbeidet i dybden
og bredden i årene som kommer.
De nordiske landene deler et sterkt humanitært og
fredsskapende engasjement og et ønske om å medvirke til internasjonale
fredsoperasjoner. Regjeringen legger vekt på at de fem landene skal
kunne tale med én stemme når den videre utviklingen av det internasjonale
samfunnets engasjement i Afghanistan vurderes.
Regjeringen er opptatt av fortsatt deltakelse
innenfor EUs forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeid.
Det nordiske samarbeidet ved utenriksstasjonene
har flere former. Ved flere nordiske utenriksstasjoner er det, eller
har vært, innplassert utsendte tjenestemenn fra andre nordiske land. De
norske ambassadene samarbeider lokalt med de andre nordiske ambassadene
om krise- og beredskapsplanlegging og om kriseøvelser. På norsk
side blir det lagt stor vekt på det nordiske samarbeidet på dette
feltet, og samarbeidet vil bli videreført på flere nivå.
For Norge er det nordiske samarbeidet en viktig arena
som medvirker til å realisere en rekke forsvarspolitiske ambisjoner
og samordne en rekke sikkerhets- og forsvarspolitiske saker av felles interesse.
Den nordiske samarbeidsrammen gir gjensidig nytteverdi ved at den
for land som Norge og Island gir tilknytningspunkter til EU-samarbeidet,
mens den for land som Sverige og Finland gir innsyn og medvirkning
i NATO. Et Norden som samarbeider tettere i forsvars- og sikkerhetspolitikken,
vil gjøre oss i stand til å gi enda større bidrag til fredsskapende
og stabiliserende operasjoner. De nordiske landene arbeider også
for felles innsats til støtte for kapasitetsbygging i Afrika.
Sikkerhetssektorreform er et stadig viktigere virkemiddel
for å legge til rette for en demokratisk utvikling og etablere varig
fred i tidligere konfliktområder. I dag har de nordiske land fem felles
prosjekter på Vest-Balkan i henholdsvis Makedonia, Serbia, Albania,
Bosnia og Montenegro. I tillegg har de nordiske og baltiske land hatt
et samarbeidsprosjekt i Ukraina siden 2006. Tiltakene omfatter blant
annet omskolering av overflødig militært personell og hjelp til
å utøve demokratisk kontroll over militære styrker.
Den norske og svenske forsvarssjefen har fremlagt
en mulighetsstudie for et forsterket norsk-svensk forsvarssamarbeid.
Målsettingen er å sette landene i bedre stand til å opprettholde bredde
og kvalitet i forsvarsstrukturen, og som kan bidra til at en større
del av strukturen er tilgjengelig for operativ bruk. Finland har
også sluttet seg til dette samarbeidet gjennom bi- og trilaterale
mulighetsstudier.
Det nordiske utviklingsfondet (Nordic Development
Fund, NDF) er en samnordisk bistandsorganisasjon som blir finansiert
over bistandsbudsjettet til de nordiske landene. I 2005, etter mislykkede
påfyllingsforhandlinger, konkluderte de nordiske utviklingsministrene med
at det var enighet om å avvikle aktivitetene til NDF. Dersom Nordisk
Ministerråd skulle fatte et formelt vedtak om nedleggelse, vil det være
nødvendig å fatte en beslutning om hva som skal skje med ressursene
som genereres ved tilbakebetaling av lån over en periode på 35 år etter
nedleggelse. Styret har fått utarbeidet en rapport med tre ulike
alternative løsninger for hvordan midlene best kan kanaliseres til
klimatilpasningstiltak i u-land, enten gjennom et nordisk fond i
Verdensbanken, gjennom NIB/NEFCO eller en mellomløsning der NDF
består med et revidert mandat som reflekterer et nytt fokus på klimatilpassing.
Fra norsk side legges det avgjørende vekt på at det velges en løsning som
sikrer mest mulig effektiv og fattigdomsorientert utviklingsbistand
for anvendelse av NDFs kapital, samtidig som etablerte nordiske
institusjoner vil være å foretrekke.
Regjeringene i Finland, Sverige og Norge er
enige om å videreføre arbeidet med utkastet til en nordisk samekonvensjon.
Sameministrene og sametingspresidentene tar sikte på at landene
til høsten 2008 har avklart et eventuelt forhandlingsopplegg for
en nordisk samekonvensjon. Sametingene i Finland, Norge og Sverige
har organisert sitt arbeid gjennom Samisk parlamentarisk råd i saker
hvor det er naturlig å framstå med en samordnet politikk for å ivareta
det samiske folkets felles interesser i de nordiske land. Russiske
samer er observatører i rådets møter. Regjeringen anser Samisk parlamentarisk
råd som et viktig organ for det nordiske samarbeidet og et organ
som har betydning i internasjonale sammenhenger for et styrket samarbeid
urfolk imellom, og mellom urfolk og andre aktører.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Olav Akselsen, Vidar Bjørnstad, Marit Nybakk, Hill-Marta Solberg
og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Siv
Jensen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Siri A. Meling og Erna Solberg,
fra Sosialistisk Venstreparti, Ågot Valle, fra Kristelig Folkeparti,
Dagfinn Høybråten, fra Senterpartiet, Kari Mette Prestrud, og fra
Venstre, Anne Margrethe Larsen, viser til at Nordisk Råd
er et samarbeidsorgan for de nordiske landenes parlamenter og, for
Nordisk Ministerråds vedkommende, regjeringer, samt at samarbeidet
er basert på Helsingfors-avtalen av 1962 med senere endringer.
Komiteen viser til Nordisk Råds
og Ministerrådets betydning for kontakt og samarbeid mellom landene
i Norden. Felles språk, verdier og like samfunnsmodeller legger
et godt grunnlag for det nordiske samarbeidet, noe som avspeiles
i konkrete resultater som felles arbeidsmarked, passfrihet, opprettelse
av Nordisk Investeringsbank, av Kulturfondet og nedbygging av grensehindre
mellom landene, for å nevne noen.
Komiteen viser til at nordisk
samarbeid er blitt revitalisert langs flere akser i senere år, som
for eksempel samfunnssikkerhet, beredskap for sivil krisehåndtering,
miljøutfordringer, forsvarssamarbeid, globalisering, og tiltak mot
internasjonal kriminalitet og terror.
Komiteen vil trekke frem at det
nordiske samarbeidet vil bli stadig viktigere, blant annet som markering
av regiontilhørighet i et Europa av regioner. For Norge blir Norden
som region spesielt viktig fordi Norge ikke er medlem av EU. Norges
geopolitiske plassering gjør det viktig å trekke EUs oppmerksomhet
mot nord, noe det nordiske samarbeidet kan bidra til. Politisk oppmerksomhet
kan bidra til å sikre en helhetlig forvaltning av de store havområdene
i nord, samt å rette oppmerksomhet mot andre utfordringer som i
særlig grad berører nordområdene.
Komiteen stiller seg bak initiativet
til de nordiske statsministrene med sikte på en felles nordisk innsats
for å møte utfordringer og muligheter knyttet til globaliseringen.
De politiske satsingsområdene omfatter forskning, innovasjon, klima,
energi og miljø. Da globaliseringen skjer i et stadig økende tempo,
kreves økt innsats fra de nordiske landene for å kunne møte utfordringene dette
medfører. Det nordiske samarbeidet utgjør her et viktig og nyttig
samarbeidsforum.
Komiteen har merket seg at det
i kjølvannet av statsministrenes initiativ er blitt etablert et
Globaliseringsforum. Det skal samle de nordiske statsministre, næringsliv
og forskningsmiljøer for å stimulere til en bred diskusjon om en
nordisk tilnærming til globaliseringens utfordringer og muligheter. Komiteen anser
dette som et konkret og nyttig tiltak for å følge opp statsministrenes
globaliseringsinitiativ.
Komiteen har merket seg at det
for årene 2008 og 2009 er avsatt 60 mill. danske kroner årlig for å
følge opp initiativet. Oppfølgingsaktivitetene skal i all hovedsak
finansieres innenfor den gjeldende budsjettrammen til Nordisk Ministerråd. Den
er på i underkant av 860 mill. danske kroner i 2008. Dette innebærer
reduksjoner på 2–10 pst. innenfor alle sektorområder i budsjettet,
mens det på kultursiden kan bli ytterligere kutt. Initiativet forventes
å utløse finansiering fra andre nasjonale og nordiske kilder, samt
fra synergikoblinger til næringsliv og EU-programmer.
Komiteen stiller seg skeptisk
til at globaliseringsinitiativet skal gå på bekostning av annen virksomhet
innenfor Nordisk Ministerråds budsjett. Det omfatter en rekke aktiviteter
på mange viktige fagfelt, som det ikke uten videre bør kuttes i.
Komiteen hadde dessuten gjerne
sett at prosessen forut for en slik budsjettmessig prioritering
i større grad hadde vært preget av åpenhet og dialog mellom Nordisk
Ministerråd og Nordisk Råd. Prosessen har langt på vei vært preget
av at Nordisk Ministerråd allerede i utgangspunktet fastla beløpet
60 mill. danske kroner uten tilstrekkelig forutgående dialog og
konsultering med Nordisk Råd, og uten å ha lagt frem en tilstrekkelig
konkret plan for hva midlene skal brukes til. For å sikre det prisverdige
globaliseringsinitiativet en bærekraftig finansiering, mener komiteen det
er nødvendig med en ny gjennomgang av prioriteringene i budsjettet.
Komiteen har merket seg at det
i senere år er gjennomført en lang rekke initiativ innenfor rammen
av Nordisk Ministerråd for å sikre at nordiske innbyggere kan bevege
seg mest mulig fritt i Norden. Arbeidet ledes av et Grensehinderforum,
hvor tidligere stortingsrepresentant, fiskeri- og samarbeidsminister
og riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem er norsk representant. Forumet
skal kunne trekke på det bilaterale grensehinderarbeidet. Videre
har de nordiske statsministrene besluttet at det årlig skal legges frem
en oversikt over aktuelle grensehindringer og løsningsalternativ. Komiteen anser
dette som gode og målrettede tiltak på et område som er av stor
betydning for samarbeidet innen Norden, ikke minst knyttet til fremme
av mobilitet innen det felles nordiske arbeidsmarkedet.
Komiteen har merket seg at det
er opprettet en egen nordisk arbeidsgruppe for å bistå i forberedelsene
av klimakonferansen i København (COP 15) som finner sted i slutten
av 2009. Mer konkret vil denne arbeidsgruppen gjennomføre en rekke
utredninger og prosjekter, samt avholde møter og konferanser for
å bidra til en best mulig forberedelse av klimakonferansen.
Komiteen anser det som positivt
at Nordisk Ministerråd har satt klima høyt oppe på sin dagsorden
da dette er et tema av stor betydning for de nordiske landene. Dette
gjelder ikke minst for de av landene som har arktiske områder, som
har vist seg å være spesielt sårbare for klimaendringene som finner
sted.
Komiteen har videre merket seg
at det nordiske miljøsamarbeidet dekker et vidt spekter av saker. Det
svenske formannskapet i Nordisk Ministerråd har blant annet prioritert
arbeidet med kjemikalier og havforurensning, mens miljøsektoren har
satt i gang arbeidet med en miljøhandlingsplan for perioden 2009–2012. Komiteen støtter
disse initiativene. Videre har komiteen merket seg
det nordiske energipolitiske samarbeidet med vekt på elektrisitetssamarbeid. Komiteen støtter
dette arbeidet og er enig i at det må tilpasses det nye globale
klimaregimet som kommer etter 2012, og globaliseringsinitiativet.
Komiteen vil understreke betydningen
av Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid som omfatter Nordvest-Russland,
Estland, Latvia, Litauen og Hviterussland, samt regionale råd som
Arktisk Råd, Barentsrådet og Østersjørådet. Dette gjelder spesielt
etter Russlands invasjon i Georgia i august 2008, da Russland tilkjennega en
mer pågående nabolandspolitikk, spesielt overfor land i det tidligere
Sovjetsamveldet og land med russiske minoriteter. Sett i lys av
dette mener komiteen at Nordisk Ministerråds nabolandssamarbeid
bør videreføres og styrkes.
Komiteen har her merket seg at
Ministerrådets Russlandsprogram, med fokus på nettverksbygging og
kunnskapsoverføring, er knyttet tett opp til EUs politikk og Den
nordlige dimensjon, hvor Ministerrådet er deltaker. Komiteen er
enig i at det fra norsk side bør legges vekt på å styrke Nordisk
Ministerråds dialog og samarbeid med Nordvest-Russland.
Komiteen har merket seg at Nordisk
Ministerråd samarbeider med EU om demokratistøtte for Hviterussland
gjennom støtte til eksiluniversitetet European Humanities University
(EHU) i Vilnius. Videre har Nordisk Råd innledet en dialog mellom
parlamentet i Hviterussland og politiske partier som ikke er representert
i parlamentet. Komiteen slutter seg til vurderingen
at valget i Hviterussland i september 2009 ikke tilfredsstiller
standarder for frie, uavhengige og demokratiske valg. Presset mot
regimet til president Lukasjenko bør derfor opprettholdes, og hjelpen
til opposisjonen videreføres. Nordisk Ministerråd bør vurdere å opprette
et eget kontor i Minsk etter modell av kontorene som er etablert
i de baltiske landene.
Komiteen har merket seg programmet
til det norske formannskapet i Arktisk Råd. Det er utarbeidet i
samarbeid med Danmark og Sverige, de to neste formannskapslandene.
Programmet har tre hovedprioriteringer; helhetlig ressursforvaltning,
klimaendring og effektivisering av samarbeidet. En viktig oppgave
er etablering av et felles sekretariat i Tromsø frem til 2013.
Komiteen anser det som positivt
at Nordisk Ministerråd har satt fokus på behovet for et styrket
samarbeid mellom de nordiske land for å bekjempe trafficking og
prostitusjon. Komiteen mener det er nødvendig med
felles nordiske tiltak overfor land som er leverandører av prostituerte
i nordiske land, og med et nordisk samarbeid for å gi jenter som
greier å komme seg ut, beskyttelse, utdanning og jobbtrening. Komiteen viser
til behovet for tilnærmet like bestemmelser for å hindre at enkelte
land i Norden blir fristeder for mafia som står bak trafficking. Komiteen mener
at Nordisk Ministerråd bør støtte opprettelse av "safe houses" i
de nordiske land, Nordvest-Russland og Baltikum for å hjelpe ofre av
menneskehandel.
Komiteen viser til forsvarssamarbeidet
mellom Norge, Sverige og Finland, og Norges forsvars- og sikkerhetspolitisk
samarbeid med Island om assistanse og bistand i fredstid. Komiteen har merket
seg at det nordiske forsvarssamarbeidet er blitt mer omfattende,
og at det gis prioritet på både fagmilitært og politisk hold. Komiteen registrerer
videre at det er stort sammenfall i så vel sikkerhetspolitiske vurderinger
som interesser mellom landene i Norden, og at samarbeidet fungerer
godt til tross for ulik forankring til EU og NATO. Komiteen mener
derfor at det nordiske samarbeidet er en egnet arena for å samordne
en rekke sikkerhets- og forsvarspolitiske saker.
Komiteen vil samtidig understreke
at NATO forblir hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk, og at
økt nordisk forsvars- og sikkerhetspolitisk samarbeid må ses innenfor
en allianseramme.
Komiteen har merket seg at det,
etter et norsk initiativ, ble enighet mellom de nordiske utenriksministrene
om å sette i gang en uavhengig studie om hvordan det nordiske utenriks-
og sikkerhetspolitiske samarbeidet kan utvikles og utdypes de nærmeste
10–15 årene. Tidligere utenriks- og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg
har fått ansvaret for å utarbeide studien, som etter planen skal
legges frem innen utgangen av 2008. Komiteen støtter dette initiativet
og ser frem til å studere rapporten.
Komiteen har merket seg at regjeringene
i Finland, Sverige og Norge er enige om å videreføre arbeidet med
utkast til en nordisk samekonvensjon, i første omgang gjennom nasjonalt
arbeid med å ferdigstille analyser.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter dette initiativet
og håper det vil medføre fortgang i arbeidet med å etablere en samekonvensjon.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 36 (2007–2008) – om nordisk samarbeid
– vedlegges protokollen.
Oslo, i utenrikskomiteen, den 15. oktober 2008
Olav Akselsen |
Anne Margrethe Larsen |
leder |
ordfører |