Sammendrag

I representantforslag nr. 8:143 (2007–2008) fremmes følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen umiddelbart prioritere fysiske tiltak, herunder ulike typer midtdelere, som kan forebygge alvorlige trafikkulykker på de mest ulykkesutsatte veistrekningene.

II

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen ungdomsstrategi for å redusere antallet trafikkulykker som involverer ungdom.

III

Stortinget ber Regjeringen sørge for at det snarest mulig blir mer politi på veiene på de mest ulykkesutsatte veistrekningene.

IV

Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en belønningsordning for tryggere skoleveier der kommuner og fylker som er flinke til å bevilge penger til sikring av skoleveier, premieres for dette."

I representantforslag nr. 8:145 (2007–2008) fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og ‑strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko.

Stortinget bevilger 400 mill. kroner til igangsetting og gjennomføring av slike nye tiltak ut året, og det forutsettes at tiltakene ikke forskyver andre prosjekter som pågår."

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Karita Bekkemellem, Thor Erik Forsberg, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm, Tone Merete Sønsterud og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagte uttalelser datert 21. oktober 2008 og 22. oktober 2008 fra Samferdselsdepartementet ved statsråden i saken.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2009 øker den statlige innsatsen til trafikksikkerhet med 450 mill. kroner. Totalt vil Regjeringen i 2009 bruke over en milliard kroner på særskilte investeringstiltak for trafikksikkerhet langs eksisterende veger. Tiltak mot de mest alvorlige ulykkene skal prioriteres, blant annet gjennom bygging av midtrekkverk, oppsetting av siderekkverk, bruk av sperreområde og annen midtmarkering, veglys og utbedring av kurver og kryss.

Flertallet støtter Regjeringens forslag om å doble bevilgningene til trafikksikkerhet i 2009. I tillegg til disse tiltaka kommer den trygghetsgevinsten man får ved bygging av nye veger og gang- og sykkelveger. Økningen til gang- og sykkelveger er på om lag 70 mill. kroner. I 2009 vil det bli ferdig i alt 21 større nye vegstrekninger som skal åpnes for trafikk. Disse nye vegstrekningene omfatter blant annet 69 kilometer med firefelts veger med fysisk skille mellom kjøreretningene. Tiltakene vil til sammen føre til at det blir nye 100 kilometer med fysisk skille mellom kjøreretningene på riksvegnettet.

Flertallet vil også vise til at veksten i vegtrafikk bidrar til flere ulykker. Flertallet er derfor glad for at Regjeringen foreslår en økt satsing på jernbanen i 2009 til et investeringsnivå som er mer enn dobbelt så høyt som under den forrige regjeringen. Den økte satsingen bidrar til at flere kan velge tog i stedet for bil. I tillegg vil nye kryssingsspor og andre kapasitetsøkende tiltak for gods bidra til å overføre mye tungtrafikk fra vegene til jernbanen. Flere passasjerer og mer gods på toget vil redusere biltrafikken og øke trafikksikkerheten langs våre veger.

Flertallet vil peke på at en stor andel av de alvorlige ulykkene i trafikken skyldes høy fart, bruk av rusmidler eller annen uaktsom adferd. Flertallet viser til at Regjeringens trafikksikkerhetspakke også omfatter økt satsing på automatisk trafikkontroll (ATK) for måling av gjennomsnittlig fart over en viss avstand, samt en skjerping av ordningen med prikkbelastning, der 6 prikker mot 8 i dag vil gi inndragning av førerkort. Det settes også i verk tiltak for å sikre at tunge kjøretøyer er godt nok utrustet for norsk vinterføre. Regjeringen vil videre øke bevilgningene til Trygg Trafikk og styrke det holdningsskapende arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er bekymret for utviklingen med en økning i antallet drepte og hardt skadde i trafikken. Etter mange år med en positiv utvikling opplever vi nå en økning av ulykker med alvorlige konsekvenser.

Disse medlemmer viser til at trafikkveksten har vært sterkere enn prognosene Nasjonal transportplan 2006–2015 var basert på. Dette krever strakstiltak innen trafikksikkerhetsarbeidet.

Disse medlemmer vil peke på at i tillegg til de store menneskelige lidelsene som trafikkofre og pårørende utsettes for, er samfunnets kostnader knyttet til trafikkulykker også svært høye. Disse medlemmer vil vise til behandlingen av Nasjonal transportplan 2006–2015, jf. Innst. S. nr. 240 (2003–2004), hvor Stortinget sluttet seg til nullvisjonen om antallet drepte og livsvarig skadde i trafikken. Visjonen innebærer at transportsystemet må innrettes slik at det fremmer trafikksikker atferd, beskytter mot at menneskelige feilhandlinger får fatale konsekvenser og begrenser skadene når uhellet først er ute. Disse medlemmer vil peke på at nullvisjonen må veie tungt i prioriteringen av tiltak på vegnettet, og at visjonen skal være en rettesnor i trafikksikkerhetsarbeidet.

Disse medlemmer vil peke på at økt trafikksikkerhet krever målrettet innsats innen opprusting og utbedring av infrastrukturen, påvirkning av trafikantene gjennom holdningskampanjer og økt kunnskap, om konsekvensene ved risikofylt adferd og økt innsats innen håndheving av trafikkreglene. Disse medlemmer vil peke på at det i dagens situasjon er behov for strakstiltak som både har kortsiktig avbøtende effekt og strakstiltak som kan gi positive effekter på lang sikt.

Disse medlemmer vil peke på at til tross for at nullvisjonen skal ligge fast som en av bærebjelkene i prioriteringene i Nasjonal transportplan, og at dette blir grundig omtalt i de årlige statsbudsjettene, ligger 2008 an til å få en økning i antallet drepte i trafikken. Disse medlemmer var derfor overrasket over at regjeringen Stoltenberg II i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2008 ikke foreslo en eneste krone ekstra til ordinære tiltak på veisektoren, og heller ikke en eneste krone ekstra til trafikksikkerhetstiltak for å stoppe den negative utviklingen i antallet drepte i trafikken.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen umiddelbart prioritere fysiske tiltak, herunder for eksempel ulike typer midtdelere, som kan forebygge alvorlige trafikkulykker på ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko."

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen ungdomsstrategi for å redusere antallet trafikkulykker som involverer ungdom."

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det snarest mulig blir mer synlig politi på veiene, spesielt på de mest ulykkesutsatte strekningene."

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en belønningsordning for tryggere skoleveier – herunder økt satsing på gang- og sykkelveger. Kommuner og fylker som er flinke til å bevilge penger til sikring av skoleveier, premieres for dette."

"Stortinget ber Regjeringen evaluere føreropplæringen og snarest øke satsingen på tilsyn med føreropplæringen for å øke kvaliteten."

"Stortinget ber Regjeringen opprette et frittstående vegtilsyn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet."

"Stortinget ber Regjeringen intensivere satsingen på holdningskampanjer med mål om økt trafikksikker adferd."

"Stortinget ber Regjeringen øke satsingen på kollektivtransport og på godstransport på jernbane for å redusere trafikkbelastningen på veiene."

"Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet vil videre peke på at det ikke finnes noen andre grunner enn rent økonomiske til ikke å iverksette en rekke strakstiltak. Disse medlemmer vil peke på at det på en rekke av landets veistrekninger, som bl.a. E18 i Vestfold/Telemark/Agder, E6 i Gudbrandsdalen, E39 i Rogaland og Agder, i år har vært flere ulykker som kunne vært forhindret dersom det hadde vært utført trafikksikkerhetstiltak på de mest ulykkesutsatte strekningene. Disse medlemmer er også kjent med at både på disse og en rekke andre strekninger er planene ferdige, og tiltak kunne raskt vært satt ut i live og blitt utbedret. Disse medlemmer vil imidlertid vise til at det er de økonomiske rammene til Vegvesenet som har hindret dette. Disse medlemmer vil også peke på at det nå er/blir mye ledig kapasitet innen anleggsbransjen, noe som gjør det mulig raskt å starte opp med utbygging/utbedring av trafikksikkerhetstiltak.

Disse medlemmer vil også peke på at Regjeringens såkalte "satsing" på trafikksikkerhetstiltak i 2008 ikke innebærer mer enn 10 km nye midtdelere på de 530 km mest ulykkesutsatte strekningene. I tillegg til dette skal det bygges 51 km ny motorvei. Disse medlemmer vil peke på at dette ikke kan kalles verken for satsing eller historisk, slik Regjeringen kalte statsbudsjettet for 2008.

Disse medlemmer vil videre peke på at de 3 foregående budsjettforslagene fra den rød-grønne regjeringen er langt unna måloppnåelsen som lå i Nasjonal transportplan for årene 2006, 2007 og 2008. Disse årene skulle hatt en oppnåelse på 75 pst. for å oppfylle transportplanen. På en rekke områder er man langt unna målene som er satt:

• Antall km ulykkesbelastede riksveg med ulykkesreduserende tiltak: 61 pst.

• Antall km midtrekkverk/midtdeler på eksisterende to-/trefeltsvei: 58 pst.

• Antall km firefelts veg: 63 pst.

• Antall km veg tilrettelagt for gående og syklende: 48 pst.

• Antall rasutsatte strekninger som skal utbedres: 20 pst.

• Antall rasutsatte punkter som skal utbedres: 32 pst.

Disse medlemmer mener derfor at Regjeringens egne dokumenter klart dokumenterer at NTP ikke er oppfylt når det gjelder tiltak som kan bidra til å redusere antallet hardt skadde og drepte i trafikken. Disse medlemmer mener derfor at det umiddelbart haster med å iverksette tiltak som kan være med å redusere antallet hardt skadde og drepte i trafikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at prioriteringen av midler foregår gjennom budsjettbehandlingen i Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Det bevilges 400 mill. kroner til igangsetting og gjennomføring av nye tiltak for sikring av ulykkespunkter og -strekninger ut året. Det forutsettes at tiltakene ikke forskyver andre prosjekter som pågår. Midlene gjøres overførbare til 2009. "

Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 1

Stortinget ber Regjeringen umiddelbart prioritere fysiske tiltak, herunder for eksempel ulike typer midtdelere, som kan forebygge alvorlige trafikkulykker på ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko.

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en egen ungdomsstrategi for å redusere antallet trafikkulykker som involverer ungdom.

Forslag 3

Stortinget ber Regjeringen sørge for at det snarest mulig blir mer synlig politi på veiene, spesielt på de mest ulykkesutsatte strekningene.

Forslag 4

Stortinget ber Regjeringen fremme sak om en belønningsordning for tryggere skoleveier - herunder økt satsing på gang- og sykkelveger. Kommuner og fylker som er flinke til å bevilge penger til sikring av skoleveier, premieres for dette.

Forslag 5

Stortinget ber Regjeringen evaluere føreropplæringen og snarest øke satsingen på tilsyn med føreropplæringen for å øke kvaliteten.

Forslag 6

Stortinget ber Regjeringen opprette et frittstående vegtilsyn for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet.

Forslag 7

Stortinget ber Regjeringen intensivere satsingen på holdningskampanjer med mål om økt trafikksikker adferd.

Forslag 8

Stortinget ber Regjeringen øke satsingen på kollektivtransport og på godstransport på jernbane for å redusere trafikkbelastningen på veiene.

Forslag 9

Stortinget ber Regjeringen sette inn avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og -strekninger hvor det er kartlagt høy ulykkesrisiko.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 10

Det bevilges 400 mill. kroner til igangsetting og gjennomføring av nye tiltak for sikring av ulykkespunkter og -strekninger ut året. Det forutsettes at tiltakene ikke forskyver andre prosjekter som pågår. Midlene gjøres overførbare til 2009.

Komiteens tilråding

Komiteens tilråding fremmes av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til representantforslagene og rår Stortinget til å gjøre slike

vedtak:

I

Dokument nr. 8:143 (2007–2008) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Trond Helleland, Svein Flåtten og Øyvind Halleraker om strakstiltak for å forebygge alvorlige trafikkulykker – vedlegges protokollen.

II

Dokument nr. 8:145 (2007–2008) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Arne Sortevik, Anders Anundsen og Bård Hoksrud om avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på veinettet – vedlegges protokollen.

Vedlegg 1

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 22. oktober 2008

Dokument nr. 8:143 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene E. Solberg, T. Helleland, S. Flåtten og Ø. Halleraker om strakstiltak for å forebygge alvorlige trafikkulykker

Jeg viser til Transport- og kommunikasjonskomiteens brev datert 8. oktober 2008 vedlagt ovennevnte dokument.

Representantforslaget viser til den alvorlige økningen i antall drepte i trafikken så langt i 2008 og etterlyser en rekke hastetiltak for å avbøte situasjonen. Representantene fremmer forslag om bruk av fysiske tiltak som kan forebygge alvorlige trafikkulykker på de mest ulykkesutsatte vegene, etablering av en egen ungdomsstrategi for å redusere antallet ungdomsulykker, økt politi på utsatte vegstrekninger, samt at regjeringen skal fremme sak om en belønningsordning for tryggere skoleveger.

Prioritering av fysiske tiltak mot trafikkulykker

Regjeringen prioriterer et effektivt trafikksikkerhetsarbeid meget høyt og har gitt trafikksikkerhetstiltak særlig høy prioritet i forslaget til statsbudsjett for 2009. Dette for å snu den alvorlige ulykkesutviklingen så langt i 2008 og legge til rette for videre nedgang i tallet på drepte og hardt skadde. I samsvar med nullvisjonen vil tiltak mot ulykkestyper med gjennomgående høy alvorlighetsgrad, som møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med påkjørsel av gående og syklende blir særlig prioritert. Regjeringen legger vekt på en bred og helhetlig tilnærming i trafikksikkerhetsarbeidet gjennom sammensatte og målrettede tiltak. Tiltakene omfatter alle innsatsområder, dvs. investeringer i infrastruktur, trafikant- og kjøretøyområdet og drift og vedlikehold.

Regjeringen har i forslaget til prioriteringer innenfor investeringsrammen i statsbudsjettet for 2009 foreslått en nær dobling av satsingen på målrettede trafikksikkerhetstiltak sammenlignet med 2008. Til sammen skal det i 2009 benyttes om lag 1 030 mill. kr til særskilte investeringstiltak for trafikksikkerhet langs eksisterende veger. Gjennom denne kraftige økningen prioriteres strakstiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner, bygging av midtrekkverk på to- og trefelts veger, økt bruk av permanente og midlertidige midtseparerende tiltak for å skape større avstand mellom kjøreretningene på en rekke ulykkesutsatte strekninger (merket sperreområde og annen midtmarkering), oppsetting og utbedring av siderekkverk, fjerning av sidehindre, utbedring av kryss, tiltak i kurver, utplassering av fleksible master og stolper, veglys, m.v. I 2009 er det planlagt utført ulykkesreduserende tiltak på om lag 700 km ulykkesbelastet riksveg.

Ungdomsstrategi

Jeg ser med særlig stor bekymring på de mange alvorlige vegtrafikkulykkene som rammer ungdom. Ungdom og særlig unge mannlige bilførere er derfor en særskilt målgruppe i regjeringens trafikksikkerhetsarbeid. Blant annet pågår det et omfattende forskningsprosjekt i regi av Statens vegvesen om høyrisikogrupper der tiltak overfor ungdom står sentralt. Resultatet fra dette arbeidet vil ventelig legge viktige premisser for det videre forebyggende arbeidet overfor ungdom. Vegmyndighetene samarbeider også med politiet og Trygg Trafikk om en rekke tiltak overfor denne gruppen. Regjeringens samlede trafikksikkerhetsstrategi legges fram for Stortinget i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) 2010–2019.

Politiets trafikksikkerhetsarbeid

Forslagsstillerne fremmer forslag om at regjeringen sørger for at det snarest mulig blir mer politi på vegene på de mest ulykkesutsatte vegstrekningene. Justisministeren har meddelt meg at for at politiets trafikksikkerhetsarbeid skal gi best mulig effekt, må den være basert på gjennomtenkte analyser og vurderinger. Det er ikke slik at et økt kontrollvolum alene medfører økt trafikksikkerhet. Erfaringer viser at målrettet arbeid gir best resultater. Trafikksikkerhetsarbeidet skal derfor i enda større grad rettes mot vegstrekninger eller områder hvor politiet har kunnskap om trafikkfarlig atferd. Med utgangspunkt i Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2006–2009 og Strategiplan for politiets trafikktjeneste 2008–2011, skal politiets innsats rettes mot aggressiv og farlig trafikkatferd med særlig fokus på høy hastighet, ruspåvirket kjøring og manglende bruk av verneutstyr. Politiet foretar i samarbeid med vegmyndighetene en kontinuerlig evaluering av de mest ulykkesbelastede vegstrekningene i landet, og disse strekningene vies særlig oppmerksomhet. I tillegg skal politiet rette sin virksomhet inn på områder hvor det er kunnskap om at sikkerhetsutfordringene er store grunnet høy konsentrasjon av personer med en trafikkfarlig atferd.

I tillegg til dette skal politiet legge vekt på synlighet og tilgjengelighet som virkemidler for å bedre trafikantenes aktsomhet og øke den subjektive oppdagelsesrisiko. Kontrollvolumet skal være minst 1,8 millioner kontrollerte førere og det skal legges vekt på høy kvalitet ved gjennomføring av kontrollene.

Belønningsordning for tryggere skoleveger

Jeg vil vise til at det i 2009 vil bli gjennomført en rekke tiltak som vil være med på å gjøre skoleveger tryggere. Fra St. prp. nr. 1 (2008–2009) vil jeg nevne følgende:

Det skal brukes 500 mill. kr til tiltak for gående og syklende langs eksisterende veger, hvorav om lag 400 mill. kr i statlige midler. I tillegg vil det bli gjennomført strekningsvise tiltak som medfører bedre forhold for gående og syklende. Utbygging av sammenhengende hovednett for sykkeltrafikken i byer og tettsteder, skoleveger og andre strekninger der det ferdes mange mindreårige prioriteres.

Arbeidet med å ta i bruk gjeldende kriterier for fartsgrenser innenfor tettbygd strøk vil bli intensivert. Dette innebærer at flere veger vil få fartsgrense 30 og 40 km/t, og da særlig i sentrumsområder og boligområder. Dette vil ventelig dekke en god del skoleveger.

Arbeidet med sikring av krysningspunkter for gående og syklende vil bli intensivert.

Det er for kort tid siden innført nye kriterier for gangfelt. Statens vegvesen vil i 2009 gjennomgå alle eksisterende gangfelt på riksveger med fartsgrense 50 km/t eller høyere, og sikringstiltak vil bli utført.

En eventuell etablering av en belønningsordning for tryggere skoleveger vil være naturlig å vurdere i forbindelse med kommende NTP.

Vedlegg 2

Brev fra Samferdselsdepartementet v/statsråden til transport- og kommunikasjonskomiteen, datert 21. oktober 2008

Dokument nr. 8:145 (2007–2008) Representantforslag fra stortingsrepr. P. Sandberg, A. Sortevik, A. Anundsen og B. Hoksrud om avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på vegnettet

Jeg viser til Transport- og kommunikasjonskomiteens brev datert 8. oktober 2008 vedlagt ovennevnte dokument.

I representantforslaget blir Regjeringen bedt om å sette inn avbøtende strakstiltak mot økningen i dødsulykker på vegnettet ved å gjennomføre sikring av ulykkespunkter og – strekninger med dokumentert høy ulykkesrisiko. I tillegg foreslås det å bevilge 400 mill. kr til igangsetting og gjennomføring av nye trafikksikkerhetstiltak i 2008.

Jeg viser til at oppstart av slike tiltak nødvendigvis vil kreve en viss forberedelse. I tillegg må arbeidene konkurranseutlyses. Dette innbærer at det vil ta minimum tre måneder fra eventuelt bevilgningsvedtak til anleggsarbeidene kan starte opp. Det vil derfor ikke være praktisk mulig å nyttiggjøre seg en eventuell ekstrabevilgning før i 2009. Forslag om økt satsing på trafikksikkerhetstiltak bør således vurderes i tilknytning til statsbudsjettet for 2009 og i Nasjonal transportplan for perioden 2010–2019.

Regjeringen har gitt trafikksikkerhetstiltak særlig høy prioritet i forslaget til statsbudsjett for 2009. Dette for å snu den alvorlige ulykkesutviklingen så langt i 2008 og legge til rette for videre nedgang i tallet på drepte og hardt skadde i tråd med nullvisjonen. Blant annet innebærer forslaget til prioriteringer innenfor investeringsrammen at satsingen på målrettede trafikksikkerhetstiltak blir nær doblet sammenliknet med 2008. Til sammen skal det i 2009 benyttes om lag 1 030 mill. kr til særskilte investeringstiltak for trafikksikkerhet langs eksisterende veger. Tiltak mot de mest alvorlige ulykkene skal prioriteres, bl.a. gjennom tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner, bygging av midtrekkverk, bruk av merket sperreområde og annen midtmarkering, oppsetting av siderekkverk, fjerning av sidehindre, utbedring av kryss, tiltak i kurver, veglys m.v.

Statens vegvesen gjennomfører hvert år et betydelig antall trafikksikkerhetsinspeksjoner. Dette innebærer at det blir foretatt en systematisk gjennomgang av vegen og vegens sidearealer for å identifisere farlige punkter og definere forebyggende og ulykkesreduserende tiltak. I 2009 er det planlagt utført ulykkesreduserende tiltak på om lag 700 km ulykkesbelastet riksveg.